Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Jann - Ove]

Huff. Noe er galt når man bruker halve dagen på å orke å stå opp.

 

Våknet av vekkerklokken i 12-tiden. Kom meg opp av sengen litt før 7.

[Timeo]

Huff. Noe er galt når man bruker halve dagen på å orke å stå opp.

 

Våknet av vekkerklokken i 12-tiden. Kom meg opp av sengen litt før 7.

 

Høres ikke bra ut i det hele tatt. Har du kontaktet f.eks. fastlegen din og snakket med han om dette?

[Gjest Slettet+5132]

Anfall: Hatt en sikklig ræva dag?

Angsten har jeg ikke så mange gode råd utenom pust og slapp av så godt du kan.

Rart det med angsten, den er så jævla hard.

Ja, egentlig. Tung og lang skoledag, uansett hvor mye jeg sover er jeg trøtt og sløv, blir ikke uthvilt. Så får jeg telefon fra foreldre som maser og legger et lass med bekymreringer/forventninger, som om jeg ikke er sliten i hodet fra før av. Så begynner venninner å mase og bekymre meg, egentlig er det forståelig, hun vet ikke at jeg sliter så mye, tror jeg. Bare blir så sliten av å bekymre meg, hate meg selv, være redd for at ingen andre skal like meg heller; hvorfor skal de når jeg ikke klarer det selv? Er så redd for å miste de jeg er mest glad i pga. at jeg skal klare å fucke opp på en eller annen måte, det klarer jeg alltid. Og jeg får hele tiden beskjed om at "det er ikke noe alternativ å gi opp, man ma bare stå på", noe jeg også sier til meg selv, men for tiden frister det mer og mer å bare gi opp alt. Det eneste vi gjør er å finne tidsfordriv til vi dauer uansett.

[Kloever]

Ja, egentlig. Tung og lang skoledag, uansett hvor mye jeg sover er jeg trøtt og sløv, blir ikke uthvilt.

 

Hvordan er døgnrytmen og kostholdet da, og trener du?

[iqlizer]

Utrolig dårlig dag, med en lærer som er negativ til alt du gjør..

[Gjest Slettet+5132]

Ja, egentlig. Tung og lang skoledag, uansett hvor mye jeg sover er jeg trøtt og sløv, blir ikke uthvilt.

 

Hvordan er døgnrytmen og kostholdet da, og trener du?

Er vel ikke mye å skryte av, og nei, jeg trener ikke.

Men hele greia med mat og trening og slikt blir egentlig bare en ond sirkel med depresjonen. F. eks. man mister matlyst, ikke har motvasjon til noen ting, osv.

[SpecialForce]

Anfall: Hatt en sikklig ræva dag?

Angsten har jeg ikke så mange gode råd utenom pust og slapp av så godt du kan.

Rart det med angsten, den er så jævla hard.

Jeg har ikke store angsterfaringen, men det å puste og slappe av er det eneste å gjøre.

[Cortinarius rubellus]

Angsanfall forsvinner ikke på den måten med trening, kosthold osv.( man kan bedre det, men det forsvinner ikke) Har prøvd det meste.

Angstamfallene kom faktisk når jeg trente 8-10ganger i uka.

Men...søvn-rytme, spise-rytme osv. er sykt viktig for det kan gjøre slik at man får mindre anfall.

 

 

Utenom terapi som jeg skal begynne på nytt med snart, så da blir det samtaler med psykolog og forhåpentligvis gruppe-terapi. Samt noen besøk til psykiater pga. jeg gjør ting verre med og drite i og gå på de medisinene jeg burde gå på.

 

 

Anfall: Hatt en sikklig ræva dag?

Angsten har jeg ikke så mange gode råd utenom pust og slapp av så godt du kan.

Rart det med angsten, den er så jævla hard.

Jeg har ikke store angsterfaringen, men det å puste og slappe av er det eneste å gjøre.

 

Ja, og ta piller hvis man har det siden det er stor påkjenning på kroppen når man har det 2-3 ganger om dagen.

Du får jo massiv stress når du har det og det sier litt at man kan besvime pga. hjertet og hjernen kolapser for og si det på en teit måte.

Endret 23. april 2009 av Fluesopp

[SpecialForce]

Jeg skjønner hva du mener, men det høres så uvirkelig at kroppen blir så stresset. Det holdt med min ene gang, heretter blir det mindre mengder.

[Cortinarius rubellus]

Hva tenker du på?

Kjenner du ikke hvor hardt hjertet slår, kroppen rister, problemer med og puste...det er ikke bra for kroppen.

Men jeg håper at hvis ikke jeg klarer og jobbe vekk angsten så kan jeg ihvertfall lære og leve med den. Medisiner må jeg gå på pga. mine andre lidelser...desverre.( ikke si den man kan klare seg uten medisiner, visse lidelser gjør at man må )

Man blir stresset, har fått mange stress-symptomer etter jeg begynte og få angstanfall.

Har hatt det nesten i 6år, begynte da bestekompisen min døde.

 

Farlig er det ikke, det verste som kan skje er at du besvimer.

Endret 23. april 2009 av Fluesopp

[SpecialForce]

Farlig er det nok ikke, men har man viten om at kroppen kan reagere sånn så blir man redd for å oppleve det igjen. Det jeg tenkte på var mindre mengder alkohol da den og min depresjon til sammen utløste reaksjonen. Jeg kommer ikke til å si at man kan klare seg uten medisiner, for jeg har en svak astma som gjør at jeg noen ganger må medisinere meg selv

 

(er du pålogget msn?)

Endret 23. april 2009 av SpecialForce

[Cortinarius rubellus]

Er der ja=)

Tenkte ikke på deg når jeg sa det SF, vi snakker sammen og du vet litt om meg:)

Ofte kan man gå uten medisiner, men jeg begynner og få følelsen av at den staheten min ovenfor og ikke gå på de medisinene jeg burde har straffet seg:(

[ArmenMinAU]

Vil man bli kvitt angsten må man bare komme seg ut blandt folk. Gjerne trening, da har man et motiv for å være tett blandt folk over lang tid. Men det handler generelt om å være blandt folk. Pushe grensene sine lengre og lengre. Ikke sett for høye mål og ta alt i et jafs, men steg for steg. Delta på ting. Vær sosial. Det er sinnsykt vanskelig helt i begynnelsen, men når man kommer over den verste fasen er resten en piece of cake i forhold. Tingene virker mye lysere. Men ikke bare gå ut for å være blandt folk uten å ha en dritt å gjøre, ha noe å gjøre og finne på. Alle vil føle seg dumme om de bare går rundt uten mål og mening, de uten angst også. Noen takler det fint, men det er jo kjedelig. Alle har sosial angst til en viss grad, men hos noen er den mer fremtredende og veldig kraftig. Kommer du deg over det verste, vil du ha et angstnivå som alle andre etter en stund.

 

Men husk at ting tar tid. Vær tålmodig.

 

Har lite tro på mirakelkurer, men vet om noen få ting som muligens kan være noe i nærheten. Neurofeedback er en ting som visstnok skal virke flott mot dette etter noen behandlinger, men man må som regel gjenta behandlingen med gjevne mellomrom. Det hele handler om å endre hjernefrekvensene til det riktige. En annen ting er å kjøre på med psykedeliske ala Ibogaine eller Ayahusca, med en dyktig og erfaren psykiater som vet hva han driver med tilstede. Enkelte har fått utrolige resultater av dette, men risken er tilstede. Å hallusinere i et døgn om det verste man kan tenke seg er skummelt, men etter det er det verdt det om det fungerer. Har alltid hatt lyst til å gjøre det, men er ikke det billigste man kommer over. Og man må til utlandet for å gjøre noe slikt. Ikke at neurofeedback er så billig heller.

Endret 23. april 2009 av ArmenMinAU

[Cortinarius rubellus]

Har ikke problem med og gå ut, har ikke sosial angst......Angst må man som oftest ha hjelp til og få vekk siden visse ting har blitt feilkoblet.( siste setning har flere psykologer sagt)

Jeg våkner om natten med anfall...bare for og si at det ligger ofte ikke grunn bak( ihvertfall ikke som jeg har funnet ut)

Men og bli kvitt det tar tid, men jeg har prøvd alt som har med og pushe seg osv.

Nå har jeg hatt det i noen år og jeg MÅ ha hjelp.

Angst er bare en del av mine problemer Armen, traumer, posttraumatisktress, bipolar...ja, det sier seg selv at jeg kan ikke gjøre dette alene.

Har tenkt på hypnose siden jeg har fortrengt alle de årene jeg ble mishandlet.

Den metoden du nevner hadde vært spennende, siden jeg er ikke redd for og hallusinere.

Har du noen link til og artikkler angående slikt?

 

Klarer man det alene så bra=)

Men det er ikke ofte.

Endret 23. april 2009 av Fluesopp

[ArmenMinAU]

Det samme gjelder her, Fluesopp Kommer man seg over den verste delen, er det bare barnematen som gjenstår. Jeg har hvertfall hatt stor fremgang med min angst i forhold til hva den var for 1 år siden. For å ikke nevne personligheten. Vet mer om hva som er viktig i livet, og hva man bør fokusere på.

Endret 23. april 2009 av ArmenMinAU

[Cortinarius rubellus]

Jeg sier ikke dette som et forsvar, men som en forklaring.

Når du har hatt livet mitt så tilsier det at det jeg sliter med kommer av ting jeg må bli ferdig med.

Har hatt angst i 6 år og ikke en DRITT BEDRING og jeg har prøvd mye.

Er ute hver dag og prater med folk, tar buss..kan ramse opp i hytt og gevær.

Derfor sier jeg, jeg klarer ikke det alene.

 

du må også huske på at hva som ligger bak psykiske lidelser har mye og si for hvordan man må håndtere den.

Endret 23. april 2009 av Fluesopp

[ArmenMinAU]

Hjelpen finnes hvertfall der ute. Er ikke bare psykologer man kan ha bruk for. Meditasjon, akupunktur...Er flere måter å angripe problemer på.

 

Men selvsagt, jeg skjønner at du har problemer som er vanskelige å løse.

[Cortinarius rubellus]

Du vet at jeg syns du skriver mye bra=)

Så ikke ment som angrep på deg, følte jeg måtte forsvare meg. Noe jeg vet jeg ikke behøver egentlig.

Ja, meditasjon er noe jeg skal prøve fremover faktisk pluss bonsai-tre O.o

Høres rart ut, men man vet ikke hva det gjør før man har prøvd det.

 

Det har du helt rett i, noe der ute fungerer for meg også. Og det er den tanken som gjør at jeg ikke gir meg.

Pluss og høre foreks. at du har kommet deg betraktlig fremover også gjør at man får håp.

[SpecialForce]

@armenminau

Du har for lettvinte forklaringer, det nytter ikke å finne opp hjulet på nytt når det allerede er her, men forbedringer kan legges til. Dine innlegg er ikke blant forbedringene jeg snakker om. Vennligst unnlat å legg deg inn i en diskusjon om dette emnet.

Endret 23. april 2009 av SpecialForce

[Gjest guestXI]

Helvetes jævla skit! Jeg VET det kommer til å gå til helvete. Jeg vet det, og jeg får ikke til en jævla ting! Ikke EN!