Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
ahhhh snart første møte på DPS, og er jeg har så noia for å gå inn på et sånt sted,

men denne jævla angsten må gjøres noe med...

Lykke til. Har noia for dps selv, men har godt der snart et år nå. :p

Ikke så lett å se midt oppi det, men etterpå så ser man plutselig at man har gjort fremskritt. Selv om de kanskje er små så teller de fortsatt.

Lenke til kommentar
Du har egentlig et fantastisk utgangspunkt for å begynne å trene. I så dårlig form som du er så tar det ikke lang tid før du blir sliten. Da er det mye værre å måtte jogge i en time før treninga begynner!

 

Om du blir andpusten av å gå så begynner du med det. Husk at trening ikke handler om å løpe fortest eller lengst, men om å bli mest sliten, og der ligger du godt ann ;)

 

Hyggelig at du prøver å oppmuntre andre, men disse uttalelsene er riv ruskende gale.

Lenke til kommentar
Hvafaen(...)

 

Om du føler du har nådd ett bunnivå nå, kan det bare gå oppover. En klisjé, men i de aller fleste tilfeller helt korrekt. Ikke sett deg noen store fremtidige mål, men bestem deg for at du vil ha det bedre med deg selv enn du har det nå.

Hvordan skal du få det til? Ved å erkjenne at du selv er din verste fiende. Eller heller: dine tanker og tankegang om deg selv og verden er din verste fiende.

 

Hva verden synes om deg er totalt irrelevant for hvem du vil være. Hva du synes om deg selv er det som spiller noen rolle. Det er der du må gjøre jobben. Hvordan kan du klare å lære dette, å bygge opp et selvbilde som kun DU skal dømme og ha meninger om? Vel, det er en lang prosess, men alle trinnene vil føre deg i rett retning.

 

Prøv å ta ett oppgjør med deg selv og din psyke. Fortell deg selv at du vil ha forandring. Du vil egentlig det selv om kanskje handler motsatt av det du egentlig ønsker. En ny psykolog kan hjelpe. Du har i allefall ingenting å tape! Det gjør godt å få ut all dritten man tanker på. Enten hos det hos en psykolog, på et forum eller om man gråter det ut for seg selv. Det er også viktig. Prøv det, snakk ut om det du føler.

 

Prøv å lær deg et instrument? Ta deg god tid, å bytt ut litt PC-tid på det. Tegning, maling, fotografering, matlaging... Det er så mye annet du kan gjøre som ikke krever så mye, men gir deg friske impulser og fjerner deg fra datamaskina.

 

Når det gjelder trening og kosthold må du ikke sette deg noen store mål. Det kan føre til større skuffelser og minusprosent i motivasjon. Istedet, hva med å sette seg små mål, som f. eks kutte ut brus, ta 10 armhevninger hver dag, jogge 200 meter eller noe i den duren? Små mål som du klarer! Deretter bygger du videre slik at du får en stigningskurve som går sakte i starten, men brattere og brattere etterhvert. Bare et forslag.

 

Du sitter på enorme ressurser selv om det ikke føles slik. Du er et eksepsjonelt menneske med fantastiske evner. Du må bare finne dem frem! Du blir nødt til å ta ett oppgjør med deg selv og tankene dine og si at du vil ha forbedring! Vit at tankene dine kun er et produkt av deg, og ikke noen sannhet eller retningslinjer. Lær deg at det du tenker ofte bryter deg ned mer enn det hjelper deg.

 

Snakk med noen vil jeg absolutt anbefale. Gjerne skriv mer her, og vit at du er en så fantastisk person at du ikke ville tro det om du hadde forstått det! :thumbup:

Lenke til kommentar
Gjest patetisk idiot

Jeg ødelegger bare alt for meg selv. En del av meg prøver å gjøre ting bedre og samler krafter for å klare å være positiv og klare enkle ting som å gå på skolen, men NEIDA! Satt bare g psyka meg selv ned på busen på vei til skolen og gråt og tok første buss hjem igjen. Orka det bare ikke. Føler meg så jævla patetisk. Godt jeg hadde noen å komme hjem til denne gangen som hadde sobril og en trøstende skulder.

Lenke til kommentar
Jeg ødelegger bare alt for meg selv. En del av meg prøver å gjøre ting bedre og samler krafter for å klare å være positiv og klare enkle ting som å gå på skolen, men NEIDA! Satt bare g psyka meg selv ned på busen på vei til skolen og gråt og tok første buss hjem igjen. Orka det bare ikke. Føler meg så jævla patetisk. Godt jeg hadde noen å komme hjem til denne gangen som hadde sobril og en trøstende skulder.

 

Har du noen å snakke med dine følelser og opplevelser om? Noen som du stoler på? I så fall snakk ut om du ikke gjør det allerede.

 

Det er vanskelig å forstå, men ens egen oppfattelse av verden og ens egen rolle i den er totalt en egen opplevelse og tanke. Om man ser på livet som noe dritt er det tanker som er konstruert av ditt eget sinn. Ergo de kan også fjernes fra ditt sinn. Om du går inn for det, har du all verdens muligheter til å forbedre livssituasjonen din. Du prøver også å samle deg selv sammen noe som er kjempebra! Fortsett med det. Om noe bryter deg ned en dag, og alt går lukt til helvete så hjelper det ubeskrivelig mye å kunne klare å erkjenne at fortiden har INGEN VERDENS TING med hva du vil akkurat nå og fremover. Legg gårsdagens tanker bak deg og ta morgendagens tanker først når du er der.

 

Du er IKKE patetisk, så det første du må gjøre er å slutte å kalle deg selv negative ting. Aldri gjør det. Det stemmer rett og slett ikke, da du er en kjempeperson! Du har så mye å gi! :yes:

Lenke til kommentar

Herre jemini jeg er sliten. Begynner faen meg å bli for gammal til dette. Tar så jævlig på noen ganger. Sitti på tog siden klokka 23 i går og kom akkurat inn døra. Knapt fått blund på øyet. Blir så sykt frynsete i nervene merker jeg.

Og btw: Avstandsforhold suger noen ganger.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Herre jemini jeg er sliten. Begynner faen meg å bli for gammal til dette. Tar så jævlig på noen ganger. Sitti på tog siden klokka 23 i går og kom akkurat inn døra. Knapt fått blund på øyet. Blir så sykt frynsete i nervene merker jeg.

Og btw: Avstandsforhold suger noen ganger.

Ja, det suger noe jævlig. Får håpe vi slipper avstanden nå snart da ;)

 

Har vært til psykolog i dag og skal til å begynne med kognitiv terapi, og jeg tror faktisk det kan hjelpe meg litt. Satt og prata med han og tenkte på hvor vanskelig det egentlig er å komme seg ut av depresjon. Man har det liksom så trygt og godt i depresjonen, for den kjenner man så godt. Men så skal man prøvve å forandre seg selv/tankemønster og ting blir annerledes, og alt virker så utrygt at det virker egentlig enklere å ligge nede enn å prøve å reise seg og komme seg opp av dritten.. (vanskelig å forklare, satser på at noen tar poenget mitt)

Lenke til kommentar

Ja, skjønner hva du mener Anfall. Erlend Loe har skrevet en morsom bok om en angstfull person og han tar opp dette teamet. Fakta om Finnland, read it.. : )

 

Men kunne du kommet med tilbakemelding på hvordan kognitiv terapi fungerer for deg etter å ha prøvd det en periode. Er interressert i denne behandlingsmetoden sjø.

Endret av Northern_Comfort
Lenke til kommentar
Anfall: Kognitiv terapi er veldig lurt, og noe jeg også får av min psykolog. Det er hardt å sette seg inn i tankegangen, men det funker etter en stund. Lykke til videre :)

Hei :) Jeg sitter her skjelven i kroppen og skal til psykologen når jeg får en innkalling snart. Kunne du i mellomtiden fortelle meg hva kognitiv terapi er og hvordan det fungerer?

Lenke til kommentar
Anfall: Kognitiv terapi er veldig lurt, og noe jeg også får av min psykolog. Det er hardt å sette seg inn i tankegangen, men det funker etter en stund. Lykke til videre :)

Hei :) Jeg sitter her skjelven i kroppen og skal til psykologen når jeg får en innkalling snart. Kunne du i mellomtiden fortelle meg hva kognitiv terapi er og hvordan det fungerer?

Kort forklart så går kognitiv terapi ut på å finne ut hvilke "automatiske" tankemønstre du har og utfordre disse slik at man kan endre dem. Ofte gjennom spørsmålsform fra behandleren. Regn med å bli svar skyldig et par ganger for å si det sånn. Ikke like "gøy" hele tida, men om det funker så who cares. Man møter seg selv i døra noen ganger.

Står litt her:

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...=69&id=1711

 

Viktig å ikke tro du er kurert etter et par timer eller gi opp fordi du ikke føler det fungerer.

Lenke til kommentar

Gah...snakker om å møte seg selv i døren...leser bok om spiseforstyrrelser fordi en veldig god vennine sliter med anoreksia av en eller annen form (Det er jo så enkelt å vite når personen vedgår vekt - fedme og selve fysiske vekten skaper et enormt hull, men hjelp vil en ikke ha...mer enn jeg kan gi)...Dog; hun har vært der for meg, så jeg hjelper så godt jeg kan...er jo interessant.

 

Dog; minnes jeg ble kalt narrsissist av en pyskolog en gang, som om det var noe negativt, og verdens undergang. Jeg sitter på toget til jobb og fikler med boken som er forfattet på tung engelsk...og det emnet dukker opp, men der er forklaringen på det som jeg med god grunn tror utløste at han kalte meg det....og; den var jo heller "no shit sherlock, det visste jeg jo hele tiden", men han presterte å kalle noe jeg trengte å lese en gang for å forstå, og sette i sammenheng som et massivt behov for hjelp til å fikse...offentlig hjelp..gosh!

 

ellers; alt supert :)

Lenke til kommentar
Anfall: Kognitiv terapi er veldig lurt, og noe jeg også får av min psykolog. Det er hardt å sette seg inn i tankegangen, men det funker etter en stund. Lykke til videre :)

Hei :) Jeg sitter her skjelven i kroppen og skal til psykologen når jeg får en innkalling snart. Kunne du i mellomtiden fortelle meg hva kognitiv terapi er og hvordan det fungerer?

Kort forklart så går kognitiv terapi ut på å finne ut hvilke "automatiske" tankemønstre du har og utfordre disse slik at man kan endre dem. Ofte gjennom spørsmålsform fra behandleren. Regn med å bli svar skyldig et par ganger for å si det sånn. Ikke like "gøy" hele tida, men om det funker så who cares. Man møter seg selv i døra noen ganger.

Står litt her:

http://www.helsenett.no/index.php?option=c...=69&id=1711

 

Viktig å ikke tro du er kurert etter et par timer eller gi opp fordi du ikke føler det fungerer.

Svar skyldig?

Bortsett fra det skjønte jeg nå hva kgonitiv terapi er.

 

Edit: Fluesopp saved the day

Endret av SpecialForce
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234

Noen som har erfaringer med "rosenmetoden" kombinert med psykologtimer?

 

Rosenmetoden er en kroppsbehandling som kan føre til dyp avspenning og bevisstgjøring.

 

Teorien bak Rosenmetoden er at opplevelser vi har hatt i livet setter spor i kroppen. Følelser vi ikke har kunnet romme eller gi uttrykk for blir holdt tilbake i form av spente muskler. Dette kan over tid føre til kroniske muskelspenninger.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...