Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Jeg er full og depressiv. Trenger noen å ringe. Tips ?

[Crazy Joe Davola]

Psykologen min (som desverre har sluttet i jobben etter at jeg hadde gått til ham 4 år) sa til meg, du kan aldri bli kvitt angsten din, men du kan lære deg å leve med den uten at den plager deg. Ble skuffet da han sa det, og det tok en stund før jeg faktisk klarte å innse det, men nå etter såpass mange år har jeg innsett at han hadde rett. Sliter ikke med humørsvingninger, men får av og til en veldig dyp depresjon (pleier å gå noen år mellom hver gang), så selvmord har jeg prøvd en gang for rundt 10 år siden, men det ble forhindret på en merkelig måte faktisk, og tanker kommer ofte når jeg har de dype depresjonene. Har egentlig aldri vært en sosial person, selv om jeg har hatt mange venner har jeg nesten aldri vært med på noe. Der har angsten hindret meg altfor mye gjennom livet. Så kjenner meg veldig igjen med at angsten har gjort meg til fange i egen kropp også. Ivertfall nå de siste 3-4 årene. Var bedre en periode ifjor da jeg kjøpte meg en valp og gikk turer og traff mennesker på den måten. Da ble angsten mindre, men så døde han for litt over 2 måneder siden, bare dagen før 10 månedersdagen sin etter at han ble akutt syk. Så nå er jeg tilbake med angst, depresjon, tristhet og oppgitthet over hvor urettferdig livet er

[lain]

Jeg er full og depressiv. Trenger noen å ringe. Tips ?

 

815 33 300 Kirkens SOS

Døgnåpen.

[Hrodebert]

Med henhold til §10 i retningslinjene forsvant "1" innlegg. Korte, unødvendige innlegg kun egnet til å øke brukerens antall poster regnes som spam, og kan straffes deretter. Hold dere til temaet i tråden.

 

Eventuelle reaksjoner på moderasjon skal gjøres via "Personlig Melding".

 

 

Husk du kan alltid ringe Kirkens SOS på 81533300 (det er ikke flaut å ringe).

 

Det viktigste Kirkens SOS kan tilby er et lyttende medmenneske, som gir støtte og trøst i møte med den smerte som formidles. Du kan ringe anonymt, krisetelefonen har ingen nummervisning. Alle medarbeidere ved Kirkens SOS har taushetsplikt. Medarbeiderne er også anonyme. De som kontakter Kirkens SOS kan være trygge på at vi er til å stole på. Alle våre telefonvakter er frivillige medarbeidere. Deres oppgave er ikke å forkynne eller gi råd, men å lytte til det du har på hjertet.

[rune89]

til helgen legges jeg inn på en eller annen ungdomsklinikk i drammen. skulle aldri tatt den overdosen med hasj. dummeste jeg noensinne har gjort.

 

 

Overdose av hasj? Hvordan i all verden fikk du til å ta en overdose på hasj?

Og hva skjedde siden du mener det var en overdose?

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Blir nada iforhold til postene over her men:

Som noen her leste på forrige side så var dama utro i fylla. Den svei,men måtte jo møte opp personlig å slå opp,samt å få bursdagsgaven min(1.april, dette var to uker etter)

men når jeg fikk gaven(møtte henne på et offentlig sted) så var det penger! herregud! hun hadde løyet om at hun hadde kjøpt gave. tre ganger. jeg kan ikke tolerere slikt,så da ble det ikke noe kjefting, jeg bare gikk.

 

men hadd egentlig ikke tenkt å ta hevn,fordi helle dritten va så lame og hu va så lei sæ så d va hevn nok. MEN så kom d da vettu,som et lyn fra himmelen!!

fikk en sms der det sto: en om jeg kjøpe gave i england da(hun drar ditt neste uke)

denne muligheten er for stor for å la passere.

 

skal bearbeide hun på et negativt nivå i noen dager til,få henne til å føle seg elendig,så gi henne en ny sjanse,men jeg rekker jo itj å møte henne før hun drar på turen. Så hun kjøper nå gaven da

 

så skal jeg treffe henne once,muligens ta en goodbye-lay. ta gaven, så gi hun the silent treatment(som Lars foreslo, den er jo alltid bra) i to-tre dager. Deretter slå opp via sms

 

Mulig jeg virker smålig nå,men man er ikke utro uten å få straff.

Endret 19. april 2009 av Slettet-D7I5Gr2

[Leonie]

Jeg har ikke lyst til å dra fra alle vennene mine her i statene! Kommer til å savne dem så utrolig mye! Memories that will last forever!

[Cortinarius rubellus]

Psykologen min (som desverre har sluttet i jobben etter at jeg hadde gått til ham 4 år) sa til meg, du kan aldri bli kvitt angsten din, men du kan lære deg å leve med den uten at den plager deg. Ble skuffet da han sa det, og det tok en stund før jeg faktisk klarte å innse det, men nå etter såpass mange år har jeg innsett at han hadde rett. Sliter ikke med humørsvingninger, men får av og til en veldig dyp depresjon (pleier å gå noen år mellom hver gang), så selvmord har jeg prøvd en gang for rundt 10 år siden, men det ble forhindret på en merkelig måte faktisk, og tanker kommer ofte når jeg har de dype depresjonene. Har egentlig aldri vært en sosial person, selv om jeg har hatt mange venner har jeg nesten aldri vært med på noe. Der har angsten hindret meg altfor mye gjennom livet. Så kjenner meg veldig igjen med at angsten har gjort meg til fange i egen kropp også. Ivertfall nå de siste 3-4 årene. Var bedre en periode ifjor da jeg kjøpte meg en valp og gikk turer og traff mennesker på den måten. Da ble angsten mindre, men så døde han for litt over 2 måneder siden, bare dagen før 10 månedersdagen sin etter at han ble akutt syk. Så nå er jeg tilbake med angst, depresjon, tristhet og oppgitthet over hvor urettferdig livet er

 

 

Har tenkt mye på hund ja, trist og høre at den ble syk:(

At man mister dyr er alltid trist.

Det er det jeg hørte av ene psykologen som jeg gikk til, men hørt og lest om flere som har klart og bli kvitt den etter mange år, så jeg gir ikke opp håpet.

Lære og leve med det er jo heller ikke ille syns jeg, man må bare prøve og få et best mulig liv.

 

 

til helgen legges jeg inn på en eller annen ungdomsklinikk i drammen. skulle aldri tatt den overdosen med hasj. dummeste jeg noensinne har gjort.

 

 

Overdose av hasj? Hvordan i all verden fikk du til å ta en overdose på hasj?

Og hva skjedde siden du mener det var en overdose?

 

Man kan bli meget dårlig av og røyke,spise for mye hasj. Så hvis feil personer finner deg da så.........

 

 

Danielzu: Det er vondt for deg, og da har det ikke noe og si hva det gjelder.

Trist at høre, utroskap er ondt. Og ja, man tar igjen.

[Gjest Slettet+9871234]

Man bør prøve og komme seg ditt som du er Mil, du sier noe veldig viktig som alle kan lære av.

Uh, tusen takk?

 

Kan dog alltids ha det bedre, men en kan vel strengt tatt ikke klage.

"Man er sin egen lykkes smed", er det ikke noe sånn det heter? Jeg har allikevel mine tvil noen ganger.

 

Når jeg er glad, som nå så NYTER jeg hvert sekund.

Mange tror faktisk jeg er ruset når jeg har det sånn som nå, det sier litt hvor glad man blir når man først er glad.

Så herlig!

[Cortinarius rubellus]

Mente det positivt ja;)

[Darthvulture]

"Why do we fall? So we might learn how to pick ourselves up again" -Alfred Pennyworth i Batman Begins, noe som er ett genialt ordtak, man ser bare lyset når man har kommet til enden av den mørke tunnellen, så det er jo bare å fortsette å gå til du finner det.

 

Har du ett problem, føler deg deppa, prøv å gjør noe nytt, lev livet, for livet er verdt å leve selv om man er helt nedfor!

[Cortinarius rubellus]

hadde det bare vært så enkelt og tenke slik så...........

[SpecialForce]

Kudos til Sir-Tojo/Erlend. Han ringte meg og ga meg en god prat på telefon. Det setter jeg virkelig pris på! Jeg var litt nedfor i går.

[Cortinarius rubellus]

Utrolig flott og høre at du fikk noen og prate med=)

Vil egentlig beklage at jeg ikke tilbydde meg og ringe, men var altfor sliten da:(

Godt og høre at noen gjorde det:)

Tråden her har begynt og bli virklig bra.

[Gjest bah...]

Hvafaen, nå har jeg sittet forran pcen i 3 år (10-14t daglig), forbanna drittliv, er møkka lei av alt. Gjør det samme hver eneste dag, ingenting av det gir meg noe som helst glede, faktisk så føler jeg ingenting om noe. Har aldri hadd noe planer for fremtiden, aldri hvert noe jeg hadde lyst å gjøre, er ikke intressert i en dritt, null motivasjon for å fortsette med skole eller begynne med en jobb.

 

Hadde egentlig planer om å skrive her for et par år siden og mange ganger etter det men, blir alltid til at jeg har slettet det, vel får prøve å denne gangen da. Har blitt litt mer åpen om meg selv i det siste så kanskje dette kan hjelpe meg å bli mer åpen for leger / psykologer framover...

 

Begynte å gå til psykolog rundt 2 år siden, han diagnoserte meg med sterk sosial angst og depresjon (kom ikke akkurat som et sjokk..), prøvde flere typer medisiner uten at det hjalp noe som helst, hvafaen skal det hjelpe?. For et år sida ble jeg lagt inn til et psykisk sykehjem, men ble bare til at jeg grein meg hjem igjen etter bare et par dager (ja faktisk! jeg grein i flere timer før pappa kom å kjørte meg hjem) klarte ikke å være der i det heletatt, det var noe av det værste jeg har vert med på, selvom de som jobba der virka grei. Etter det hørte jeg ikke fra psykologen lenger og det har bare gått nedover. For et halv år sida fikk jeg en ny fastlege og skulle prøve innleggelse en anna plass for noen uker sida, men da fikk jeg bare flashbacks fra forrige gang jeg var innlagt(som jeg glemte helt) å dro hjem allerede etter omvisninga.

 

Hvafaen da? forstår ikke noe av meg selv, aner ikke hvem jeg er lenger, ikke husker jeg noe fra da jeg gikk på skolen eller når jeg var liten heller nesten, alt er svart!. Var nr1 mobbeoffer gjennom hele barneskolen og ungdomskolen, pga dette klarte aldri å sosialisere meg med folk når jeg gikk på videregående å datt derfor helt ut når jeg var ferdig, begynte også å stryke i flere fag de to siste årene.

Har prøvd å starte med trening flere ganger, har egentlig veldig lyst til det men det er så sykt tungt å starte! Nå etter å ha sittet / ligget i 3 år er jeg veldig feit (120kg) å blir andpusten bare av å gå et par hundre meter som gjør det enda verre å starte opp.

Uansett hva jeg bestemmer meg for å gjøre så vil tankene som lever i sitt eget liv, bestemme seg for at jeg ikke skal gjøre det. Aner ikke hvor mange ganger jeg skulle bli med til den festen eller bare gå ut en tur for å ombestemme meg rett før det skjer, for så å få unktrollerbart grining i flere timer. Hvafaen skjer der oppe?

 

Burde vel prøve å snakke med en ny psykolog, men orker bare ikke (som er det korte svaret av det som skjer i hodet når jeg begynner å tenke på slik). jaja, får se om jeg skriver her igjen senere, nå er det flere timer med triste tanker før jeg endelig klarer å sovne i vente..

[Timeo]

Har ingen gode tips 'bah..'. Føler med deg. Kanskje du kan begynne i det små. Istedenfor å sitte plantet fremfor pc'en, så heller gjør noe annet, f.eks. se en film eller les en bok. Og istedenfor å begynne å trene i et helsestudie kan du gjøre noe symbolsk hver dag, f.eks. 10 armhevinger og gjøre det til en vane, og så bygge på med flere ting når du takler den vanen.

[Hamnli2]

Hvafaen, nå har jeg sittet forran pcen i 3 år (10-14t daglig), forbanna drittliv, er møkka lei av alt. Gjør det samme hver eneste dag, ingenting av det gir meg noe som helst glede, faktisk så føler jeg ingenting om noe. Har aldri hadd noe planer for fremtiden, aldri hvert noe jeg hadde lyst å gjøre, er ikke intressert i en dritt, null motivasjon for å fortsette med skole eller begynne med en jobb.

 

Hadde egentlig planer om å skrive her for et par år siden og mange ganger etter det men, blir alltid til at jeg har slettet det, vel får prøve å denne gangen da. Har blitt litt mer åpen om meg selv i det siste så kanskje dette kan hjelpe meg å bli mer åpen for leger / psykologer framover...

 

Begynte å gå til psykolog rundt 2 år siden, han diagnoserte meg med sterk sosial angst og depresjon (kom ikke akkurat som et sjokk..), prøvde flere typer medisiner uten at det hjalp noe som helst, hvafaen skal det hjelpe?. For et år sida ble jeg lagt inn til et psykisk sykehjem, men ble bare til at jeg grein meg hjem igjen etter bare et par dager (ja faktisk! jeg grein i flere timer før pappa kom å kjørte meg hjem) klarte ikke å være der i det heletatt, det var noe av det værste jeg har vert med på, selvom de som jobba der virka grei. Etter det hørte jeg ikke fra psykologen lenger og det har bare gått nedover. For et halv år sida fikk jeg en ny fastlege og skulle prøve innleggelse en anna plass for noen uker sida, men da fikk jeg bare flashbacks fra forrige gang jeg var innlagt(som jeg glemte helt) å dro hjem allerede etter omvisninga.

 

Hvafaen da? forstår ikke noe av meg selv, aner ikke hvem jeg er lenger, ikke husker jeg noe fra da jeg gikk på skolen eller når jeg var liten heller nesten, alt er svart!. Var nr1 mobbeoffer gjennom hele barneskolen og ungdomskolen, pga dette klarte aldri å sosialisere meg med folk når jeg gikk på videregående å datt derfor helt ut når jeg var ferdig, begynte også å stryke i flere fag de to siste årene.

Har prøvd å starte med trening flere ganger, har egentlig veldig lyst til det men det er så sykt tungt å starte! Nå etter å ha sittet / ligget i 3 år er jeg veldig feit (120kg) å blir andpusten bare av å gå et par hundre meter som gjør det enda verre å starte opp.

Uansett hva jeg bestemmer meg for å gjøre så vil tankene som lever i sitt eget liv, bestemme seg for at jeg ikke skal gjøre det. Aner ikke hvor mange ganger jeg skulle bli med til den festen eller bare gå ut en tur for å ombestemme meg rett før det skjer, for så å få unktrollerbart grining i flere timer. Hvafaen skjer der oppe?

 

Burde vel prøve å snakke med en ny psykolog, men orker bare ikke (som er det korte svaret av det som skjer i hodet når jeg begynner å tenke på slik). jaja, får se om jeg skriver her igjen senere, nå er det flere timer med triste tanker før jeg endelig klarer å sovne i vente..

 

Du har egentlig et fantastisk utgangspunkt for å begynne å trene. I så dårlig form som du er så tar det ikke lang tid før du blir sliten. Da er det mye værre å måtte jogge i en time før treninga begynner!

 

Om du blir andpusten av å gå så begynner du med det. Husk at trening ikke handler om å løpe fortest eller lengst, men om å bli mest sliten, og der ligger du godt ann

 

Og ja, få deg en ny psykolog. Eller enda bedre, en god venn som kan støtte deg.

[Timeo]

Internett er jo en grei plass å møte folk for de som har sosial angst. Har møtt veldig mange intressante mennesker som jeg vet jeg aldri ville truffet om jeg ikke hadde brukt internet i det hele tatt.

[Cortinarius rubellus]

En god venn erstatter IKKE psykolog, spørs hva man sliter med.

Begge delene er en fordel, men den greia med at god venn ser deg bedre er en sak...men man går til psykolog for og lære seg hvordan man skal håndtere ting.

Så og si den "enda bedre med en god venn" blir feilopplysning pga. en psykolog og en venn er ganske så forskjellig.

Endret 20. april 2009 av Fluesopp

[H3N]

 

Enig med de som sier "start i det små" kan kjenne meg igjen i en del av det du sier..

Om du har sosial angst kan du prøve å gjøre noe så enkelt som å gå en liten tur ut hver dag, og kanskje prøve å ta mer kontakt med gamle venner/treffe nye folk om du føler at du orker det.

og prøv og fokuser mer på det du klarer enn det du ikke klarer, ta ting skritt for skritt, ikke få panikk selvom du føler at du ikke får til noe.

 

Trening tror jeg også være lurt hvis får til det

 

håper dette ga litt mening hvertfall...