Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[SpecialForce]

Jeg vet ikke hva du har lest av mine skriblerier, men dette er en metode jeg har brukt for å klare meg, men nå renner det mer over. Jeg klarer ikke lenger å opprettholde de veggene uten å bli knust blant de.

[Gjest Guest_batteri_*]

Hei, jeg aner ikke hvor jeg skal gå for å få snakket egentlig. Jeg klarer ikke åpne meg selv følelsesmessig for noen, og da mener jeg noen. Synes til og med at det er vanskelig å skrive her, og blir flau av å gjøre det akkurat nå.

 

Problemet er at jeg er en meget stresset og deprimert gutt. Er ikke en tenåringsdepresjon, men er noe eldre (i tjue-årene). Har egentlig ikke vært klar over det selv, men etter mange ensomme kvelder går det opp for meg hvor ensom jeg egentlig er. Jeg har også kommet over en del artikler om depresjon, og jeg kjenner meg alt for godt igjen.

 

Jeg blir aldri fornøyd med meg selv, og hater strengt tatt både det og meg selv. Jeg har hele livet prøvd å leve opp til en slektning som jeg ser for meg som storebroren min, og han er meget suksessrik. Vi har kjent hverandre siden barndommen, og han er praktisk talt en storebror sånn sett selv om vi ikke treffer hverandre ofte på grunn av avstand. Siden jeg hele livet har prøvd å leve opp til han, har jeg ikke utviklet noen særegen personlighet og føler at jeg egentlig ikke aner hvem jeg er. Jeg er bare en dårlig kopi av ham.

 

Jeg har hele livet vært aktiv som følge av dette. Han er sterk og veltrent, og jeg pøser på for å bli det jeg også. Jeg har mye fremgang, kan mye om trening og jeg er blitt meget veltrent. Men jeg blir aldri fornøyd med meg selv, jeg må alltid være bedre enn alle andre, siden selvtillitten min blir så dårlig. Og å være både mer veltrent (slank og muskuløs) og sterkere enn alle andre sier seg selv er en umulig jobb.

 

Det at jeg er trener så sykt mye setter samtidig en stopp for min sosiale utfoldelse. Jeg er helt håpløs på damer, og de damene som faktisk er interessert i meg må kaste det ut i klartekst for meg. Men problemet er at jeg er skikkelig kresen og vil ha en dame som jeg er tiltrukket av og det er ikke lett for dem. Samtidig så er jeg så og si aldri er ute, gjør meg også helt håpløs og ensom på damefronten. Jeg trekker meg alltid i siste liten om jeg skal ut på byen, fordi jeg tenker at jeg ikke finner noen dame uansett og at det er for mye ork. Jeg føler også at jeg er såpass uerfaren at jeg ikke er god nok til å ha sex med noen lenger.

 

Jeg virker som en meget glad og livlig gutt, og jeg er det også når jeg er sammen med andre. Smilet kommer ofte, og jeg koser meg sammen med andre. Men med en gang skoledagen er over er det tilbake igjen til å være alene og jeg hater det. Jeg flykter fra alle problemene psykisk ved å distrahere meg selv med dataspill/tv-serier/bøker og alt mulig annet jeg kan gjøre for å ikke være alene med tankene mine. Når jeg leser hva jeg skriver her blir jeg helt skremt, og jeg ser at jeg åpenbart trenger hjelp selv om jeg aldri vil klare å snakke med noen om det med mindre jeg er fullstendig anonym og det ikke er mulig for folk å vite at dette er meg. Jeg hater å vise tegn på svakhet.

 

Skolearbeidet begynner også å gå i dukken. Jeg gidder ikke mer, fordi jeg alltid har skyhøye forventninger til meg selv. Dette er også et resultat av at jeg prøver å leve opp til "storebroren" min, som gjør det meget bra på skolen.

Jeg har alltid gjort det veldig bra på skolen, men i det siste så klarer jeg bare ikke å gjøre noe og vil bare sitte og "ikke gjøre noe". Det gir utslag på karakterene og da raser det lille selvbildet jeg har av å være smart sammen. En dårlig karakter på skolen og jeg blir helt fullstendig knust, og jeg ser andre som heller ikke får så bra karakter som takler det helt fint og driter i det. Det skulle jeg ønske at jeg kunne gjøre også. I stedet skammer jeg meg ihjel.

 

Jeg har ekstremt mange problemer, og jeg klarer å finne fram til problemene. Men jeg klarer ikke å løse dem selv, og jeg klarer ikke å finne svar på hva jeg skal gjøre med det.

 

Må innrømme at det hjelper litt å ha skrevet her, men i morgen kommer jeg til å hate meg selv for å ha åpnet meg selv på denne måten til tross for at jeg er fullstendig anonym. Det er også en kaotisk samling av tanker fra min side, som kanskje er vanskelig å forstå fra noen. Men jeg orker ikke å sette sammen flere av tankene om meg selv og mine problemer.

 

Ha en fin lørdagskveld, jeg skal stikke og få tankene mine bort så jeg får en pause fra de vonde tankene.

[Jann - Ove]

Øl

 

Selv bare 1 pils er nok til å sende humøret mitt oppover.

 

Hm. Tør jeg å bli innlagt da? Spekulerer på om jeg virkelig må ta det steget for å komme meg videre. Det høres liksom så skummelt ut.

[Kloever]

...

 

Du stiller urimelig høye krav til deg selv, men du innser heldigvis at å måle deg opp mot han er en svært dårlig idé. Du vet at du intelligent, og trolig tar du deg også godt ut. Jentene tar kontakt med deg, og om ikke annet så får du trening i å kommunisere med dem.

 

Prøv å fokusere på de kvalitetene du har, og slapp av. Du må ikke alltid være best. Når du drar på byen burde du heller ikke ha som mål å finne deg ei jente å ligge med. Da vil du bare bli skuffet de gangene du ikke lykkes. Jeg vet det er en klisjé, men hvis du bare har det gøy og ikke er besatt av tanken på å skaffe deg ei jente, så er også sjansene større for at du får napp.

[SpecialForce]

Øl

 

Selv bare 1 pils er nok til å sende humøret mitt oppover.

 

Hm. Tør jeg å bli innlagt da? Spekulerer på om jeg virkelig må ta det steget for å komme meg videre. Det høres liksom så skummelt ut.

Jann-Ove, jeg har ingen erfaringer med din sykdom, men det jeg vet er at det å bære på noe over lengre tid gir deg et helvete uten like, sett i gang. Lykke til.

[Kloever]

Øl

 

Selv bare 1 pils er nok til å sende humøret mitt oppover.

 

Hm. Tør jeg å bli innlagt da? Spekulerer på om jeg virkelig må ta det steget for å komme meg videre. Det høres liksom så skummelt ut.

 

Hva er det du tenker at det er skummelt med det da? Hvis det er anbefalt, så burde du jo bli lagt inn.

[Gjest Guest_batteri_*]

Du stiller urimelig høye krav til deg selv, men du innser heldigvis at å måle deg opp mot han er en svært dårlig idé. Du vet at du intelligent, og trolig tar du deg også godt ut. Jentene tar kontakt med deg, og om ikke annet så får du trening i å kommunisere med dem.

 

Prøv å fokusere på de kvalitetene du har, og slapp av. Du må ikke alltid være best. Når du drar på byen burde du heller ikke ha som mål å finne deg ei jente å ligge med. Da vil du bare bli skuffet de gangene du ikke lykkes. Jeg vet det er en klisjé, men hvis du bare har det gøy og ikke er besatt av tanken på å skaffe deg ei jente, så er også sjansene større for at du får napp.

 

Hei og takk for svar.

 

Føler det er litt teit å komme brasende inn her og kaste en "wall of text" på alle. Setter pris på hva du skrev og skal prøve å få det innarbeidet. Har sett at studentskipnaden som jeg er med i tilbyr gratis psykologtjeneste, så jeg tar kanskje turen innom etter påske. Så lenge personen er faglig og ikke kjenner meg så skal jeg nok klare å snakke ut, selv om jeg føler at det er egoistisk og tåpelig å snakke "meg meg meg" hele tiden.

 

Jann-Ove, tror ikke det er så mange andre alternativer du har med mindre du vil "vente ut" denne sykdommen. For meg høres det ut som at du burde drite i redselen for å bli innlagt; det er bedre å være der og få vite hva som er galt og hvordan du skal få fikset det.

[Snublefot]

Har man en spiseforstyrrelse så er det som oftest ikke noe man "går av seg" heller. Må rett behandling og riktig motivasjon til, ellers er det håpløst.

[Kloever]

Det er ikke teit å få alt ut, du skrev selv at det hjalp deg noe. Nesten rart at jeg skal komme her og gi deg råd når jeg lever rimelig isolert og har nok å stri med selv, men jeg tror jeg har rett i det jeg sier. Har også merket hvordan mine problemer kan gå utover ork og resultater på skolen.

 

Apropos depping så fyller jeg 25 om knapt to uker. Jeg vet allerede nå at det blir som hvilken som helst annen dag, og det blir heller ikke noen feiring i helga.

 

Men jeg markerer på min egen måte med fallskjermhopp så snart de starter opp for sesongen.

Endret 4. april 2009 av Kloever_2

[Jann - Ove]

Joda, fornuften sier at innleggelse kan fungere. Har satt igang prosessen, men det tar tid. Og siden det er snakk om frivillig innleggelse kan jeg når som helst gi faen og bli hjemme istedet. At det er skummelt - vel, jeg er litt skeptisk til alt.

 

Mat er en del av problemet mitt, men det største problemet er at jeg er deprimert. Har "bare" ett spiseproblem ifølge psykologen min.

 

Ting tar tid. Jeg liker å spekulere fram og tilbake helt fram til siste frist for å bestemme seg.

[Nie]

Joda, fornuften sier at innleggelse kan fungere. Har satt igang prosessen, men det tar tid. Og siden det er snakk om frivillig innleggelse kan jeg når som helst gi faen og bli hjemme istedet. At det er skummelt - vel, jeg er litt skeptisk til alt.

 

Mat er en del av problemet mitt, men det største problemet er at jeg er deprimert. Har "bare" ett spiseproblem ifølge psykologen min.

 

Ting tar tid. Jeg liker å spekulere fram og tilbake helt fram til siste frist for å bestemme seg.

Om du tenker at du kommer til å dra hjem om det blir for skummelt er vel kanskje frivillig tvang bedre? Altså, du går frivillig med på innleggelse, men frasier deg retten til å skrive deg ut selv på så og så lang tid?

[Jann - Ove]

Kommer ikke til å dra hjem om jeg bestemmer meg for å gå med på det. Men jeg kommer heller ikke til å bestemme meg før jeg virkelig må.

Endret 4. april 2009 av Jann - Ove

[SpecialForce]

Jeg beundrer deg for å vurdere innlegging. Det er et veldig vanskelig valg, såpass kan vi alle forstå. Jeg skulle ønske jeg kunne gi deg noen trøstende ord.

[Northern_Comfort]

Hei, jeg aner ikke hvor jeg skal gå for å få snakket egentlig. Jeg klarer ikke åpne meg selv følelsesmessig for noen, og da mener jeg noen. Synes til og med at det er vanskelig å skrive her, og blir flau av å gjøre det akkurat nå.

[...]

Høres ut som du sliter med et dårlig selvbilde.. Det kan være roten til uendelig mange problemer, men vit at hvis du sakte men sikkert får opp respekten for deg selv, så vil alt føles lettere for hver dag.

Det er en laang prossess, men hvis du setter opp små mål underveis, samt tar et par samtaler med en psykolog, så vil h*n kunne hjelpe deg med å hjelpe deg selv videre.

 

Halve problemet er å innse at man faktisk har problemer.. det nytter ikke å smile og late som man har det bra.

Dette kan bli en veldig krevende tid for deg framover, men hvis du holder motet oppe, selv på de gråeste dagene.. og prøver å se langsiktig, så er jeg overbevist om at du vil klare det.

 

Lykke til : )

[Ethernet]

Til deg som vurderer innleggelse:

 

Jeg har selv blitt tvangsinnlagt, og det var ingen hyggelig opplevelse. Men jeg velger å tro at frivillig er noe helt annet, da kan du også reise derfra når du ønsker

[Cortinarius rubellus]

Frivillig og tvang er veldig stor forskjell på.

Men så har man også "frivillig tvang" som jeg var på, som er tvang bare penere ord på det:P

 

Og at man kan reise om man er der på frivillig spørs alt etter hva man legger seg inn for, derfor nevner jeg "frivillig tvang".

 

Men innleggelse kan være positivt hvis man ser på hva man kan lære, men det er tungt og tøft uansett.

[Gjest Guest_matto_*]

hei... jeg sliter veldig for tiden jeg føler meg veldig aleine, og har ikke hatt en eneste kjæreste noen gang. og jeg begynner å nærme meg 17 år. overalt rundt meg ser jeg gutter og jenter som går hand i hand, og folk snakker hele tiden om den kjæresten som de hadde den gangen, eller at de skal til kjæresten sin. det føles ut som om jeg er den eneste single, i en verden av kjærester. og alle de jeg har spurt på, har bare gitt meg nei tilbake. jeg begynner å lure på om det er noen der ute som i det hele tatt vil ha meg!! jeg er veldig redd for å ende opp som en av de 60-70 års gamle alene folka som ikke har noen å dele tida med. men ihvertfall har de sikkert vært sammen med en person, en eller annen gang... jeg klarer ikke dette jævla deppehumøret lengre. og jeg aner ikke hva jeg skal gjøre for å få det til å gå bort. det begynner å bli hver eneste kveld at jeg sitter og er kjempelei meg.

[Nie]

Omg, å lese det siste innlegget (gjest_matto) var som å tråkke tilbake i tid. Jeg tenkte omtrent akkurat det når jeg var 17. Så 2,5 måneder før 18års dagen min ordnet det seg. Det var ca en måned etter at jeg bare forsonte meg med å bli gal kattedame som alle ungene i nabolaget frykter. Men så kom det en fyr innom livet mitt, falt for meg (jeg fikk sjokk, første gang det var toveis), og jeg er så lykkelig som jeg kan bli (på den delen av livet, i alle fall). Point being; sannsynligheten er liten for å bli en gal kattedame (eventuelt 60-70 år uten noen å dele tiden med), de fleste historier har en happy ending, akkurat i det man er helt forsont med en ensom ending.

[Kloever]

hei... jeg sliter veldig for tiden jeg føler meg veldig aleine, og har ikke hatt en eneste kjæreste noen gang. og jeg begynner å nærme meg 17 år

 

Da jeg var like gammel som deg var det de færreste som hadde hatt kjæreste, i hvert fall som det var verdt å nevne. Ikke "spør på" jenter du liker. Se i PUA-tråden på samliv og relasjoner, der er det mye du kan fange opp. Du er ikke den eneste som har misforstått akkurat den biten;)

 

Du kan heller ikke forvente at ei jente vil ha deg før du har godtatt deg selv og den du er. Er også noe som heter selvoppfyllende profeti. Hvis du tenker at livet er et helvete og ingen vil ha deg, så er det fort det du ender opp med. Husk at du fortsatt er veldig ung og har et hav av muligheter. Selv om det ikke ser lyst ut akkurat nå, så er det noe du kan jobbe med og få snudd på.

[Gjest Guest_matto_*]

okay.. ja takk for tipset kloever jeg kan vel prøve å se i samliv og relasjoner også. det andre du nevnte må jeg også jobbe med desverre. jeg sliter med å godta meg selv som den jeg er jeg har ofte dårlige tanker om meg selv. jeg får vel prøve å jobbe med det, men det er ikke lett.

 

det hjelper veldig det du sa også nie. det er vel ikke bare jeg som tenker sånn. håper at noe lignende kommer til å skje med meg også :/