Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Slettet+5132

Jeg har gjort det. Men verken legen eller noen andre kan være der og hjelpe meg hver gang jeg faller, og det gir meg egentlig panikk. Jeg klarer meg ikke alene, er mye av det angsten bunner i også.

Lenke til kommentar
Får vel prøve å lese den siden jeg har hørt mye bra om den. Flere som har lest den/har erfaringer?

 

Jepps. Anbefales varmt. Den er ganske tung, og man skjønner ikke alltid det som står der første gangen man leser det, men når man tar poengene og virkelig forstår stoffet, får men en virkelig aha-opplevelse. Oppimot nirvana når jeg noen ganger klarer å virkelig leve i nået. Skal man lese én selvhjelpsbok så er det denne. En fantastisk kilde å støtte seg på om man prøver å få det bedre med seg selv.

 

Boka er ingen magisk kur alene, man kan bare forbedre seg så mye som man selv tillater seg å gjøre det, men om man gir innholdet en sjanse og går aktiv inn for det du finner interessant i boka, så vil man merke forbedring og nye, gode følelser.

Endret av Partlow
Lenke til kommentar
Stikkordet er abundance mentality.

 

Drit i hva andre mener om deg. Bekymrer deg for mye. Vanskelig å gjøre det sånn pang, men prøv å les litt om det. Power of Now kan hjelpe.

 

Den tankegangen fungerer ikke spess. bra på angst....desverre.

Siden angst er litt "rar", når man har fått angst så er det veldig stor sansynlighet at man må til noen som kan hjelpe deg siden visse signaler bli feilkoblet i huet.

Men boka bør folk uansett lese tror jeg da=)

Sett flere anbefale den, jeg begynner på den når jeg har begynt hos psykiater for den forbanna angsten.

Lurer virklig på hvor høy prosent-andel som har blitt frisk fra angst\panikk-anfall. Nå har jeg gått sånn som dette i snart 5 år og er det noe jeg har lært av det. "Ikke la det gå så lenge før man oppsøker hjelp"

 

 

 

Anfall: Gjør du noe spess. når du får anfall?

med det mener jeg, prøver du og puste rolig osv.:)

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Jeg har litt problemer med å styre humøret, og jeg gir egentlig faen i om det går utover noen andre nå. Angrer sikkert senere men den tid den sorg.

Lenke til kommentar

Kjenner meg godt igjen der. For tiden er jeg mest opptatt av å komme meg gjennom hverdagen uten at det klikker helt for meg. Denne uken er det prestasjonsangsten som melder seg for fullt, og det er ikke bare litt angst, men den fyller fader meg alt jeg gjør, inkludert drømmene mine. Herregud, jeg vet jeg er patetisk som lar en prøve ( ja, for det er det som skal skje) gå ut over alt, men sannheten er at jeg tar alle sorger på forskudd, inkludert dem som kommer til å skje flere måneder frem i tid. Jeg er redd for hva andre skal synes om meg, og akkurat nå føler jeg meg som det femte hjulet på vognen. Det eneste jeg faktisk føler jeg har klart, er å trene. Av og til er jeg så forbanna lei av å leve dette livet at det er skummelt. Ser ut på fuglene og misunner dem at de slipper å tenke på hele forbanna fremtiden med eksamener og alt. Ja, nå var jeg ikke lite pessimistisk her. Uff. Som om ikke det er nok har jeg den teite drittsykdommen å forholde meg til. Må sikkert vente minst tre måneder før jeg blir manisk igjen. Tro det eller ei, jeg ser frem til det. Selv om det å være manisk er farlig, føler jeg meg så fri at det ikke kan beskrives når jeg er i den fasen.

Lenke til kommentar

Ble utrolig deppa etter at farmor ringte meg idag. Hun ringer meg annenhver uka ca, og jeg er den eneste av barna som alltid tar telefonen. Hun begynner å bli veldig gammel og skrøpelig. Det har vært på vei nedover i mange år nå, men det er først det siste halve året at man ser godt at hun begynner å bli gammel. Hun er over 75 år, og da er det vel bare naturlig, men det er uansett veldig trist. Hun lurer alltid på hvordan det går med meg, samboeren og er veldig interesert i hvordan dyrene har det. Hun er utrolig engasjert i alt jeg forteller, og det er hyggelig å snakke med en i familien som faktisk bryr seg om hva jeg har å si.

 

Hun skal legges inn på sykehuset for å ta noen tester snart, og har akkurat begynt på noen nye piller som gjør at hun får mye vann i beina og må ofte på do. Er bekymret for henne for doen er i kjelleren og hun er rimelig skrøpelig. Hva om hun faller ned trappen og brekker noe? Da kan hun jo bli liggende i flere døgn før hjemmehjelpen kommer...

Det var snakk om at hun skulle få seg en eldrebolig, nor jeg synes hørtes veldig fint ut. Håper det går seg til fort, så hun slipper å bo i det store huset alene.

 

Hun har også veldig lyst på ett oldebarn før hun dør, siden jeg er mest etablert er det vel meg det står på. Jeg skal ha barn, det er ikke det, men jeg er usikker på om vi rekker å bli klare før hun går vekk. Det er også noe som bekymrer meg veldig.

Jeg har bare opplevd ett dødsfall i familien før, det var min farfar og han døde når jeg var seks år, det husker jeg ikke mye av. Jeg veit ikke helt hva jeg kommer til å føle og tenke når hun dør, selv om det sikkert er noen år til.

 

Føler jeg er hos henne altfor sjelden og det må jeg gjøre noe med. Sist jeg så henne var i jula.

Tenkte å ta med meg søsteren min og bikkja og ta meg en tur opp dit på lørdagen, det tror jeg hun vil sette pris på. :) Det er utrolig slitsomt å snakke med henne i telefonen og være på besøk siden hun alltid har så mye og si, men det er bare noe jeg må leve med, og jeg føler jeg har blitt ganske flink til å lukke øra sånn halvveis, for hun har alltid vært sånn :p Sikkert derfra jeg har fått den skravlende kjæften min fra, for jeg har også alltid veldig mye å si :!:

 

Veit ikke om dette akkurat er depping, men det er noe jeg tenker ofte på og bekymrer meg over. Man vil vel aldriat noen skal dø.

Lenke til kommentar
Gjest gjesten

Til deg som sa at når alt gikk bra, så klarte du å ødelegge alt: Vel, sånn er det her i gården også. Hadde aldri hatt det så bra som jeg hadde det nå, helt til det var JEG som klarer å fucke opp alt, og vips så er jeg minst tre venninner fattigere. Når ting går til helvete, så går virkelig ALT til helvete!!

Lenke til kommentar
Nå når alt gikk så bra, så må jeg selvfølgelig ødelegge alt :( gratulerer til meg!

 

Hvorfor ødela du det?

 

Jeg liker en gutt, og så snakket vi på msn. Så sendte han link til en jente på nettby som var mørk i huden. Så sier han: haha, se på det stygge dyret der da. HATER utlenninger! de voldtar bare.

Så sa jeg at jeg liker dem, og at ikke alle voldtar. Vi voldtar også folk, men det blir for dumt å si at alle "hvite" voldtar fordet. Da klikket det for han, så sa han: dere jenter er så dumme, dere blir bare lurt hele tiden, og så blir dere voldtatt. Derfor dere blir voldtatt, for dere lar dere lure. faen så stygg du er!

 

Og senere sendte han en link til en jente som hadde kommentert et bilde av han. Han hadde skrevet på et bilde av hun " ahha, så tøff du er, du er en stygg fitte " så skrev hun: det er du som har den stygge fitten da. For jeg og han det er snakk om er " gift" på nettby =p haha, så sa han: det er deg hun mener altså :S :p så sier jeg: nei,det er jo ikke det da.... så sier han "JO?! " og jeg syns ikke han brydde seg så mye om at jeg ble såret, så jeg sier til han " du driter jo tydeligvis i at det sårer meg... " så ble han enda mer sur og sa " det var HUN ikke MEG, faen du er så dum. god natt din hore " -.-

 

Til deg som sa at når alt gikk bra, så klarte du å ødelegge alt: Vel, sånn er det her i gården også. Hadde aldri hatt det så bra som jeg hadde det nå, helt til det var JEG som klarer å fucke opp alt, og vips så er jeg minst tre venninner fattigere. Når ting går til helvete, så går virkelig ALT til helvete!!

 

Ja, det er typisk. Og det suger!

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...