Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Guest_matti_*]

hei... jeg har noen problemer som jeg føler at jeg ikke kan få løst på noen annen måte enn å legge det ut her. jeg har faktisk aldri følt meg mer som luft en noen gang før. de fleste jeg prøver å snakke med bare driter i meg, inkludert ei jeg faktisk har vært kjempegod venn med før, og som jeg har blitt ganske glad i. det skjer mest på msn. der gidder de ikke å svare, og sier bare hade og logger av med en gang jeg snakker til dem

 

Høres ut som at du trenger noen nye venner, som kan være enklere sagt enn gjort. De du har på msn tar aldri kontakt med deg?

 

Det kan jo være et hint, selv om det naturligvis også kan være en vane og like greit at det er du som tar kontakt.

 

Fremstår du som masete med massevis av spørsmål, veldig mye tekst av gangen eller purring på svar? Det gjelder riktignok bare msn.

 

Har selv en på msn som jeg fort kunne behandlet slik du blir behandlet, men har ikke hjerte til det. Han er masete, pøser på med linker jeg skal se på osv.

 

Men som sagt, du ville hatt godt av nye venner som er mer interessert i å ha kontakt med deg.

jeg maser ikke noe særlig på dem.. det hender at jeg faktisk har spurt dem om jeg er masete, og da har de sagt nei. du har vel rett. kanskje jeg trenger nye venner. det rare er at de jeg har på msn er veldig mange folk fra veldig forskjellige steder, og allikevell er det slik at veldig mange av dem driter i meg. jeg begynner å miste troen på at det er noen der ute som faktisk gidder å snakke noe særlig med meg :/

[Gjest Guest_matti_*]

Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk gidder å være venn med meg, for jeg er ikke akkurat mye til venn.

 

Jeg er dønn kjedelig.

Jeg eier ikke humor.

Jeg tar ting for seriøst.

Jeg er ikke særlig intressant, eller har et særlig intressant liv.

Jeg suger i å starte samtaler, eller å holde de gående (både i virkeligheten, og på internett).

Jeg stammer, så jeg har vanskeligheter med å holde en samtale uten at det blir direkte idiotisk å høre på.

Jeg overanalyserer alt mulig

 

Så hvorfor folk i det hele tatt gidder å bruke tid på med skjønner jeg ikke, spesielt når de helt fint hadde klart seg uten meg som venn.

Jeg føler meg rett og slett i veien for folk. Hvorfor skal de gidde å bruke tid på meg overhodet?

akkurat slik føler jeg at JEG er også!!!!!!

[Erlend85]

akkurat slik føler jeg at JEG er også!!!!!!

 

Jeg også!! shit

[Bango]

Mange som føler det slik, har selv noen venner som er helt utenkelige for andre å være venner med pga "småfeil". At du overanalyserer ting er vel det eneste gale her, pga du gjør det så tenker man på hver minste detalj av alt, hvertfall ting med betydning. Selv overanalyserte jeg ting før, veldig mye. Nå tenker jeg bare over det raskt, uten å bry meg om hva jeg kommer frem til.

Og det er de færreste som lever ett spennende liv, livet mitt er utrolig ensformig, selv med venner. Er de samme 4 folkene som jeg er med, helgene består av overnattinger og xbox. Ukedagene er tv-serier og xbox, hvertfall de dagene jeg er uten internett. Nesten skremmende å tenke på hvor avhengig jeg er av internett for å avtale ting nå etter vi flyttet, da ingen av de jeg er med sender mld/ringer i frykt for å virke innpåsliten om den personen de ringer har planer.

 

Men man får uansett ikke mer morro enn man lager selv. Og den siste måneden har jeg hatt store smerter i venstre arm og lår, noe som fører til krampe i låret med engang jeg setter meg ned. Som da selvfølgelig er en stor ulempe og det frister ikke vandre i byn til 12-02 som jeg vanligvis gjør når jeg er med venner, da blir det rett på bussen hjem etter skolen. Det jeg egentlig depper over er at med senebetendelsene så får jeg ikke trent, og det er så sinnsykt kjedelig å kjenne man blir slappere og slappere. Hadde hatt stor fremgang i det siste, men nå blir jeg satt 3-4 måneder tilbake, mer siden det vil ta tid for senene å bli friske igjen.

 

Beklager så tett skrift.

[Gjest Guest_matti_*]

At du overanalyserer ting er vel det eneste gale her, pga du gjør det så tenker man på hver minste detalj av alt, hvertfall ting med betydning.

det gjør jeg hele tiden. spesielt når jeg kommer på skolen, tenker jeg bare på hva jeg gjør feil. når jeg starter en samtale med noen, føles det som at det jeg sier bare er dumt og meningsløst. det er vel derfor det er mange på msn som ikke gidder å snakke med meg (som jeg sa tidligere)

[Partlow]

At du overanalyserer ting er vel det eneste gale her, pga du gjør det så tenker man på hver minste detalj av alt, hvertfall ting med betydning.

det gjør jeg hele tiden. spesielt når jeg kommer på skolen, tenker jeg bare på hva jeg gjør feil. når jeg starter en samtale med noen, føles det som at det jeg sier bare er dumt og meningsløst. det er vel derfor det er mange på msn som ikke gidder å snakke med meg (som jeg sa tidligere)

 

Å overanalysere og tenke på det du skal si og foreta deg er i de aller fleste tilfeller kun destruktivt. La oss ta et eksempel der man skal snakker med en populær person: du hører etter hva han/de snakker om og så tenker du ut noe smart du kan legge inn i samtalen. Man tenker hvordan dette vil bli mottat av de andre og tenker ut mulige reaksjoner eller oppfølginger på det en sier. Når man kommuniserer på denne måten blir ofte også det man sier falskt og altfor gjennomtenkt, og har ofte motsatt effekt av det man tror det vil ha.

 

Dette fører til at man blir mer innesluttet, redd for å ytre seg av frykt for at man tror det man sier er dumt, og kan føre til en generell skeptis til å sosialisere seg, i alle fall med mennesker man ikke kjenner noe særlig. Man føler det man sier selv er uinteressant og at man ikke har noe å bidra med.

 

Alt sitter i ens eget hode! Det at andre skal bry seg så mye om hva det du sier, stemmer ikke. Folk flest er har fokus på seg og sitt og bryr seg ikke om du sier noe du selv synes er dumt. Det tar tid og overbevise seg selv om dette, men det er helt sant.

 

Hør på Sir Tojo. Prøv å steng ute analyseringstankene. Snakk på impuls, la det du virkelig vil si komme ut selv om det er overfladisk. Tren på det i alle situasjoner du kan, om det er med familien, på skolen eller med kassadama. Jobb med deg selv, sett deg små mål og du vil garantert blir flinkere på de punktene du vil.

 

Og også legg fra deg tankene om at andre synes du er teit, for det første er du ikke det, du er gjennomført kul og interessant, og så lenge du selv synes du er dette, er det alt som spiller noen rolle!

 

@Pac-man: Du har listet opp en rekke ting du synes om deg selv, flott! Da vet du hva du skal jobbe med, hva du skal fjerne fra hodet ditt. Problemet er lokalisert, iverksett destruksjon! Selvfølgelig vil folk bruke tid på deg, du har bare ikke funnet frem til dine fantastiske kvaliteter som det finnes utrolig mange av under overflaten.

 

Negativitet avler kun negativitet, så hvorfor bære på det.

[Gjest Guest_matti_*]

Å overanalysere og tenke på det du skal si og foreta deg er i de aller fleste tilfeller kun destruktivt. La oss ta et eksempel der man skal snakker med en populær person: du hører etter hva han/de snakker om og så tenker du ut noe smart du kan legge inn i samtalen. Man tenker hvordan dette vil bli mottat av de andre og tenker ut mulige reaksjoner eller oppfølginger på det en sier. Når man kommuniserer på denne måten blir ofte også det man sier falskt og altfor gjennomtenkt, og har ofte motsatt effekt av det man tror det vil ha.

 

Dette fører til at man blir mer innesluttet, redd for å ytre seg av frykt for at man tror det man sier er dumt, og kan føre til en generell skeptis til å sosialisere seg, i alle fall med mennesker man ikke kjenner noe særlig. Man føler det man sier selv er uinteressant og at man ikke har noe å bidra med.

 

Alt sitter i ens eget hode! Det at andre skal bry seg så mye om hva det du sier, stemmer ikke. Folk flest er har fokus på seg og sitt og bryr seg ikke om du sier noe du selv synes er dumt. Det tar tid og overbevise seg selv om dette, men det er helt sant.

 

Hør på Sir Tojo. Prøv å steng ute analyseringstankene. Snakk på impuls, la det du virkelig vil si komme ut selv om det er overfladisk. Tren på det i alle situasjoner du kan, om det er med familien, på skolen eller med kassadama. Jobb med deg selv, sett deg små mål og du vil garantert blir flinkere på de punktene du vil.

 

Og også legg fra deg tankene om at andre synes du er teit, for det første er du ikke det, du er gjennomført kul og interessant, og så lenge du selv synes du er dette, er det alt som spiller noen rolle!

 

@Pac-man: Du har listet opp en rekke ting du synes om deg selv, flott! Da vet du hva du skal jobbe med, hva du skal fjerne fra hodet ditt. Problemet er lokalisert, iverksett destruksjon! Selvfølgelig vil folk bruke tid på deg, du har bare ikke funnet frem til dine fantastiske kvaliteter som det finnes utrolig mange av under overflaten.

 

Negativitet avler kun negativitet, så hvorfor bære på det.

helt enig!! og ja.. jeg skal begynne å jobbe med meg selv, og jeg begynner i dag!!! i morgen på skolen skal jeg prøve å være mer meg selv og ikke tenke over hva andre synes om meg, for det driter jeg i. tusen takk for støtten alle sammen ^^dette trengte jeg virkelig

[Northern_Comfort]

Cluet er, som Partlow så fint klarte å si det, at man må innse at det bare er du som tror du er mindreverdig. Jeg tror man blir behandlet ut ifra hvordan man behandler seg selv ovenfor omverden. Hvis du synes du er kul, så kanskje personene rundt deg også ser det. Dette gjelder desverre begge veier, og for oss med dårlig selvbilde kan det bli vanskelig å få respekt tilbake (når vi ikke en gang respekterer oss selv). Det eneste som hjelper er å overbevise seg selv om at man er verdt minst like mye som alle andre, og til slutt vil man klare å kreve den respekten man fortjener.

Selv føler jeg en liten framgang. Den er ikke så veldig stor enda, men nok til at jeg ser litt lysere på livet om dagen. : )

[Cortinarius rubellus]

Det som ALLE burde gjøre er og huske de gangene man er i virklig godt humør.

For alle opplever dager der man er sikkelig høyt oppe og selvtilliten stråler ( selv om det bare er noen skunder det varer )

Så bør man huske på det, for det er ditt man vil.

Er samme som og sitte og rope over hva man mangler istedenfor og tenke over hva man har.

Poenget mitt er at selv det minste skritt er fremgang, og mange små skritt blir til slutt ganske langt=)

[Northern_Comfort]

Godt sagt Fluesopp =)

[Petrvs Romanvs]

Kom til å tenke på Astaroth, en jævlig wall of text med beklagelse over hvorfor det ende slik, ser igjen noe av dette i ateistenes klagesang her på forumet, gud bedre meg

Endret 29. mars 2009 av Ba'al

[isaac elric]

hadde aldri trodd at jeg skulle få problemer, og faktisk skrive om det her, men nå sitter jeg plutselig midt oppe i det selv

 

på fredag fikk jeg for første gang oppleve "eksistensiell angst"... noe jeg aldri har opplevd før. alt ser fullstendig meningsløst ut, og jeg klarer ikke å slappe av. hodet spinner i 100 hele tiden. i det ene øyeblikket kan det være delvis ålreit, mens i det andre blir jeg plutselig dødskremt over at jeg eksisterer. det er så vanskelig å forklare, og jeg vet ikke om jeg tør å forsøke en gang i frykt for at ting skal bli enda verre. jeg er redd for at jeg har filosofert meg inn i et lite nett jeg ikke klarer å finne veien ut av det. man vel kalle det nihilisme... alt føles meningsløst ut. ikke en gang de verdier og den mening jeg skaper på egenhånd føles ekte - det føles falskt.

 

jeg ante ikke at det gikk an å føle seg så fortapt... jeg håper bare det går over.

[Erik den Raude]

Alt -er- meningsløst.

[Ethernet]

IsaachElric;

 

Angst er ikke gøy. Selv har jeg vært gjennom det meste i løpet av et år. Blant annet angst, samt depresjon og en hel del annet.

 

Om du vil prate om det eller slikt, kanskje på MSN, send meg en PM

 

Edit:

Til deg over her. Hva mente du med posten din?

Endret 29. mars 2009 av Ethernet

[Cortinarius rubellus]

En annen ting som gleder meg litt og se ( nei, jeg er ikke en spess. positiv fyr:P ), men det er ikke lenge siden tråden her bare var overfylt med "bare" problemer og ikke så mye "tips og råd"( satt på spissen )....det har plutselig snudd seg til at det har kommet flere og flere som har fornuftige og meget gode råd.

Det er ihvertfall en viktig del syns jeg, siden jeg vil gjerne høre råd når jeg skriver om ting som river i meg.

Og når man har fått til det man har i tråden her så skal de personene som er her hvere glad for at vi har denne tråden

[isaac elric]

Alt -er- meningsløst.

stemmer. men noen meningsløse kjemikaljer i hodet mitt vil ha meg til å tro at denne meningsløsheten er noe å frykte. skyldes nok cannabis bruk.

 

det går bedre nå. har nå hatt en lengre samtale med min utrolig gode søster... det hjelper å ha mennesker å snakke med.

 

til alle dere andre som opplevd eller opplever daglig angst og depresjon; vit at jeg virkelig føler med dere. jeg håper at alt ordner seg... er klar over at det er mange mennesker som har det langt verre enn meg. jeg har bare fått en liten smakebit på det nå de siste dagene, og det er så vidt jeg klarer å holde meg nogenlunde frisk til sinns.

 

lykke til. jeg ønsker alle sammen alt godt

[Erik den Raude]

Noen ganger glir følelsen av meningsløshet over i en absurd latterkrampe. Å tenke at man bryr seg om hvordan ens utseende, oppførsel og fyll inn her blir betraktet av andre er helt latterlig. Men så innser man at selv en slik åpenbaring ikke vil få en til å bry seg mindre om det.

[Northern_Comfort]

@ Isaach..

Hvordan går det med røykinga? Anbefaler deg å gjøre det samme som meg og prøve å ta det litt rolig med cannabisen framover.. Nå vet ikke jeg hvor ofte du røyker osv, men det jeg vet er at et hardt bruk går utover din psykiske helse i lengden. særlig hvis man allerede sliter litt med angst / deppresjon.

 

@ Fluesopp: Enig =)

 

Erik, alt det der blir nok mye lettere bare man kommer seg vekk fra skolen og tenårene.

[Ethernet]

Vi skal vel være litt forsiktige med å oppgi info som omhandler rusmisbruk av de andre brukerne her

 

edit: ah. Han skrev det selv, ja. Beklager, Northern

Endret 29. mars 2009 av Ethernet

[Northern_Comfort]

Intet problem Ethernet =)