Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Gjest]

Noen ganger tenker jeg at jeg trenger hjelp. Som i dag når jeg ender opp i krampegråt og pustevansker fordi jeg ikke vil på butikken, eller hjem i påsken. Angst for å ha angst, finnes det? Leste noen symptomer, og begynte bare å gråte da også. Føler meg så utrolig patetisk som knapt tør noe så dagligdags som å gå på butikken. Det er ikke bare hva jeg vet de tenker om meg, men oså å komme hjem til tomt hus uten noen som kan distrahere med andre tanker, eller komme med fysisk støtte i en klem eller et smil.

[Niqābninja]

Var og besøkte bestefar i dag. Er så utrolig vondt å se han sånn. Det som bare skulle vært en enkel kneoperasjon har plutselig blitt så mye mer. Jeg er så forferdelig redd for å miste han.

[Hrodebert]

Flere som føler det slik på innsiden? Nå skal det sies at ingenting er som en kraftig headbanger runde med Hatebreed nå man føler seg på bånn. Musikk har hjulpet undertegnede i de mørkeste stunder.

 

Se filmen hos Youtube

 

Og bazukh jeg er sikker på bestefar er i de beste hender og at alt går bra. Tenk hvor mange som blir operert hver dag.

Endret 26. mars 2009 av roberteh

[Niqābninja]

Det er ikke operasjonen - det er komplikasjonene som kom etterpå. Det er bare helt hjerteskjærende å se han sånn.

[Alastor]

Noen ganger tenker jeg at jeg trenger hjelp. Som i dag når jeg ender opp i krampegråt og pustevansker fordi jeg ikke vil på butikken, eller hjem i påsken. Angst for å ha angst, finnes det? Leste noen symptomer, og begynte bare å gråte da også. Føler meg så utrolig patetisk som knapt tør noe så dagligdags som å gå på butikken. Det er ikke bare hva jeg vet de tenker om meg, men oså å komme hjem til tomt hus uten noen som kan distrahere med andre tanker, eller komme med fysisk støtte i en klem eller et smil.

Skritt for skritt vet du... Tenk igjennom det du skriver ned her, snakk om det, og ikke vær redd om sånne tanker kommer igjen.

[Kromkakejern]

At jeg holder på å gå ned i orden første året på VGS :/

[Skugga]

Neppe helt ubegrunnet?

[Gjest Gjest]

Noen ganger tenker jeg at jeg trenger hjelp. Som i dag når jeg ender opp i krampegråt og pustevansker fordi jeg ikke vil på butikken, eller hjem i påsken. Angst for å ha angst, finnes det? Leste noen symptomer, og begynte bare å gråte da også. Føler meg så utrolig patetisk som knapt tør noe så dagligdags som å gå på butikken. Det er ikke bare hva jeg vet de tenker om meg, men oså å komme hjem til tomt hus uten noen som kan distrahere med andre tanker, eller komme med fysisk støtte i en klem eller et smil.

Skritt for skritt vet du... Tenk igjennom det du skriver ned her, snakk om det, og ikke vær redd om sånne tanker kommer igjen.

Hvordan kan jeg ikke være redd? Det skremmer meg så utrolig mye.

[chokke]

At jeg holder på å gå ned i orden første året på VGS :/

A: Det er pga mangel på orden og dårlig oppførsel fra din side, dermed hører det ikke hjemme i denne tråden.

B: Dette er et resultat av tunge tanker, altså ikke resultatet i seg selv er noe å deppe over, men den dypere årsaken.

 

Så du burde gå litt dypere inn i deg selv og lufte tankene dine om hvorfor du holder på å gå ned i orden, eller så kan du oppføre deg som et anstendig menneske og ikke gå ned i orden (antar da at det er pga glemte lekser og bøker osv).

[lain]

Noen ganger tenker jeg at jeg trenger hjelp. Som i dag når jeg ender opp i krampegråt og pustevansker fordi jeg ikke vil på butikken, eller hjem i påsken. Angst for å ha angst, finnes det? Leste noen symptomer, og begynte bare å gråte da også. Føler meg så utrolig patetisk som knapt tør noe så dagligdags som å gå på butikken. Det er ikke bare hva jeg vet de tenker om meg, men oså å komme hjem til tomt hus uten noen som kan distrahere med andre tanker, eller komme med fysisk støtte i en klem eller et smil.

Skritt for skritt vet du... Tenk igjennom det du skriver ned her, snakk om det, og ikke vær redd om sånne tanker kommer igjen.

Hvordan kan jeg ikke være redd? Det skremmer meg så utrolig mye.

 

Fordi hjelp, er akkurat det, hjelp til å takle ting bedre.

[Gjest Gjest]

Fordi hjelp, er akkurat det, hjelp til å takle ting bedre.

Men hva er liksom hjelp, da? Det nytter ikke å presse meg til ting jeg ikke liker. Jeg har gått på butikken mange ganger, og det blir ikke bedre, snarere værre. Mye værre.

[Northern_Comfort]

Presentasjon om særemne i engelsken i morgen. angst...... Leser gjennom power point-framføringa for en siste sjekk nå, og jeg bare glemmer hva jeg skal si.. og jeg kan ikke se for meg at jeg klarer å framføre ordene mine med noen som helst karisma eller følelse. det kommer bare til å bli flaut og jævelig for både meg og klassen..

sender min frustrasjon mot skolen og det smertehelvete de tvinger noen gjennom.........

[Astralnoise]

Dritt.

 

Pengeproblemer og skoleproblemer.

 

Åh, som jeg gleder meg til Forsvaret til høsten.

 

Samtidig har en av venninnene mine tatt livet av seg. Hvor skal alt dette stoppe? Fuck this, dette er den kjipeste vinteren jeg noen sinne har hatt. Jeg håper alt smelter vekk med snøen.

[Cortinarius rubellus]

Fordi hjelp, er akkurat det, hjelp til å takle ting bedre.

Men hva er liksom hjelp, da? Det nytter ikke å presse meg til ting jeg ikke liker. Jeg har gått på butikken mange ganger, og det blir ikke bedre, snarere værre. Mye værre.

 

Ja, ting blir verre siden du ikke vet hvordan du skal håndtere det. Og der kommer hjelp inn, du får hjelp til og finne ut hvordan du skal takle det.

Og ja, du må nok igjennom noen runder med helvete før det blir bedre.

Skal snart begynne hos psykiater pga. visse ting, og tro meg jeg gleder meg ikke.

Men visse ting må man gjøre for og få et bra liv.

Er det angst-anfall du sliter med?

For hvis det er det så hjelper det ikke og tvinge seg, kan ofte gjøre det verre ( føles sånn ihvertfall) Men etterhvert får man bedre kontroll.

 

Ja, man får angst av angsten til slutt for at man blir redd.

Kjenner meg igjen i mye av det du sier og får og bli kvitt angst så må man som oftest ha hjelp. Pga. angsten er litt "spesiell", den utvikler seg.

Som du sier selv, du føler det blir verre når du presser deg.

Har snart "jobbet" med angsten min i 4-5 år nå, og har innsett at for og bli kvitt den dritten her eller ihvertfall klare og leve uten og tenke på og ta overdose annenhver dag så må jeg ha hjelp.

Forstår at du blir redd av den tanken, ALLE blir det.

Men du fortjener et bra liv du også som alle andre=)

Og nei, jeg mener ikke psykolog er best til alt...men når det gjelder angst så gjelder regelen: jo fortere du komemr deg ditt jo bedre.

Angst kommer av at signalene fra kroppen blir feiltolket i hjernen.

Den frykten du kjenner skal komme når det er noe og være redd for, men hos deg og meg så kommer den når det passer angsten omtrent.

Og jo lengre man går med det jo verre blir det veldig ofte.

Og derfor trenger man hjelp, for og få "koplet" rett igjen=)

 

 

Astral: Kondolerer på det sterkeste Er vondt og miste venner på den måten.

Endret 27. mars 2009 av Fluesopp

[Gjest guest11]

....

Er det angst-anfall du sliter med?

....

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva det er jeg sliter med. I dag begynte jeg å gråte fordi en jobbannonse sa at hvis man var aktuelle så skulle de ta kontakt via telefon, for eksempel. I går var det butikken. Dagen før var det å dra hjem til påske. Elendig selvtillit, gråteanfall, til tider litt pustebesvær (som jeg kanskje faker??), osv. Jeg vet ikke hva det er med meg. Folk som kjenner meg sier depresjon og (sosial) angst. Jeg vet ikke. Og jeg tør ikke gå til noen med det. Jeg kommer meg ikke til legen med fysiske plager, og da er psykiske uaktuelle. Jeg kommer meg som sagt knapt på butikken alene. Du har nok lest ting jeg har skrevet. Fast gjest under nick som gjest11, gjest XI eller lignende. Jeg vet ikke hva som skjer.

[Cortinarius rubellus]

Har lest det du har skrevet=)

Men ikke si at du ikke klarer det, du er kanskje ikke klar for det nå....men en dag.

Viktigste er at du klarer og sette ord på det du syns er dritt, noe jeg syns du gjør veldig bra.

Tviler på at du faker, hvis du ikke vet at du gjør det da. Grunnen til at jeg sier det er at pustebesvær er veldig vanlig når man sliter. Hos oss mennesker har problemer en viss tedens til og sette seg i magen eller andre plasser.

Sliter selv med og gå til legen, og alle psykolog-opplegg har gått i vasken hittil ( har vel gått til 8-9 nå tilsammen )

Det som er sikkert er at slike problemer ikke bare forsvinner...veldig ofte:S

Uansett...det at du skriver her og får ut noe av dritten er bra:)

[Partlow]

....

Er det angst-anfall du sliter med?

....

Jeg vet ærlig talt ikke helt hva det er jeg sliter med. I dag begynte jeg å gråte fordi en jobbannonse sa at hvis man var aktuelle så skulle de ta kontakt via telefon, for eksempel. I går var det butikken. Dagen før var det å dra hjem til påske. Elendig selvtillit, gråteanfall, til tider litt pustebesvær (som jeg kanskje faker??), osv. Jeg vet ikke hva det er med meg. Folk som kjenner meg sier depresjon og (sosial) angst. Jeg vet ikke. Og jeg tør ikke gå til noen med det. Jeg kommer meg ikke til legen med fysiske plager, og da er psykiske uaktuelle. Jeg kommer meg som sagt knapt på butikken alene. Du har nok lest ting jeg har skrevet. Fast gjest under nick som gjest11, gjest XI eller lignende. Jeg vet ikke hva som skjer.

 

Godt at du får litt av tankene dine her. Det du skriver blir lest, stol på det. Det høres ut som du føler at du har nådd et absolutt bunnivå. Da kan det bare bli bedre og du har ingenting å tape på å prøve å forbedre din situasjon på en eller annen måte.

 

Alt det du nå føler inne i deg, er skapt av deg og kan dermed også fjernes av deg. Ingen andre kan skape det, og ingen andre kan fjerne det. Men, man må ha hjelp og støtte til selv å forbedre sin situasjon. Om du vil ha forandring MÅ du begynne å snakke om dine problemer. Da til noen du stoler på. Du må ta det første steget, som er det lengste du noensinne vil behøve å ta.

 

Hvis du tenker deg godt om, så vil du vel ha en tilværelse som er bedre enn den du føler nå? Finn motivasjon i dette til å ta det første steget. Selv om du føler deg totalt blottet for alt av selvfølelse for tiden, er du fullstendig kapabel til å gjøre det du ønsker. Det er kun mentale sperrer som må forseres. Dette er lettere sagt enn gjort, det tror jeg de fleste her i tråden kan underskrive på, men ett sted må du begynne.

 

Ikke gi opp. Selv om alt ser beksvart ut, er det alltid muligheter for å forbedre sin livssituasjon. Du er ikke noe mindre verdt eller mindre kapabel til å klare dette enn noen andre. Du er et flott menneske, få ut det flotte ved deg!

[Gjest Guest_matti_*]

hei... jeg har noen problemer som jeg føler at jeg ikke kan få løst på noen annen måte enn å legge det ut her. jeg har faktisk aldri følt meg mer som luft en noen gang før. de fleste jeg prøver å snakke med bare driter i meg, inkludert ei jeg faktisk har vært kjempegod venn med før, og som jeg har blitt ganske glad i. det skjer mest på msn. der gidder de ikke å svare, og sier bare hade og logger av med en gang jeg snakker til dem

[Kloever]

hei... jeg har noen problemer som jeg føler at jeg ikke kan få løst på noen annen måte enn å legge det ut her. jeg har faktisk aldri følt meg mer som luft en noen gang før. de fleste jeg prøver å snakke med bare driter i meg, inkludert ei jeg faktisk har vært kjempegod venn med før, og som jeg har blitt ganske glad i. det skjer mest på msn. der gidder de ikke å svare, og sier bare hade og logger av med en gang jeg snakker til dem

 

Høres ut som at du trenger noen nye venner, som kan være enklere sagt enn gjort. De du har på msn tar aldri kontakt med deg?

 

Det kan jo være et hint, selv om det naturligvis også kan være en vane og like greit at det er du som tar kontakt.

 

Fremstår du som masete med massevis av spørsmål, veldig mye tekst av gangen eller purring på svar? Det gjelder riktignok bare msn.

 

Har selv en på msn som jeg fort kunne behandlet slik du blir behandlet, men har ikke hjerte til det. Han er masete, pøser på med linker jeg skal se på osv.

 

Men som sagt, du ville hatt godt av nye venner som er mer interessert i å ha kontakt med deg.

[Gjest Slettet+6132]

Noen ganger lurer jeg på hvorfor folk gidder å være venn med meg, for jeg er ikke akkurat mye til venn.

 

Jeg er dønn kjedelig.

Jeg eier ikke humor.

Jeg tar ting for seriøst.

Jeg er ikke særlig intressant, eller har et særlig intressant liv.

Jeg suger i å starte samtaler, eller å holde de gående (både i virkeligheten, og på internett).

Jeg stammer, så jeg har vanskeligheter med å holde en samtale uten at det blir direkte idiotisk å høre på.

Jeg overanalyserer alt mulig

 

Så hvorfor folk i det hele tatt gidder å bruke tid på med skjønner jeg ikke, spesielt når de helt fint hadde klart seg uten meg som venn.

Jeg føler meg rett og slett i veien for folk. Hvorfor skal de gidde å bruke tid på meg overhodet?