Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

folkens jeg har funnet ut at jeg ikke bryr meg lengre.

[lain]

Join the club. Jeg ble onkel i går, og ungen må opereres pga hjertefeil, som i, kan dø, og jeg føler nada ene veien eller den andre.

[Gjest Slettet-ZQr2eN]

søsken barnet mitt kan kanskje dø av kreft og jeg bryr meg egentlig ikke , og jeg er bare 15 år.

[Alastor]

Kjapp rydding av personangrep er gjennomført.

[Niqābninja]

Nå er det vel strengt tatt sosialkontoret som du må søke hos om du trenger mer penger enn hva du får av nav.

Det høres litt ut som om det er de han får av. De ligger innunder NAV de óg.

 

 

---

 

Jeg er så forbanna redd for å miste bestefaren min.

[lain]

Godt mulig, jeg forbinder bare nav med nav arbeid, derfor det kan ha gått litt fort.

[Gjest Gjest]

Var på drømmejobb intervju........................ikke faen

Crazy forelsket i drømmedama.....................ikke faen

 

Life sux

[Gjest Gjest]

*mas*

er du redd for å dø? er det som er problemet, eller er du bare redd for at du ikke skal ha mennesker som bryr seg om deg?

Egentlig ikke. Jeg har tenkt på å ta livet mitt flere ganger, men jeg må være sta og holde ut. Kan ikke risikere å ikke se hva fremtiden bringer med kjæresten, eller se niesen min vokse opp.

Det jeg er redd for er at jeg skal såre/skuffe alle og bli forlatt for meg selv og bare ha meg selv og takke. For da har jeg i alle fall ingen grunn til å eksitere mer.

[Partlow]

*mas*

er du redd for å dø? er det som er problemet, eller er du bare redd for at du ikke skal ha mennesker som bryr seg om deg?

Egentlig ikke. Jeg har tenkt på å ta livet mitt flere ganger, men jeg må være sta og holde ut. Kan ikke risikere å ikke se hva fremtiden bringer med kjæresten, eller se niesen min vokse opp.

Det jeg er redd for er at jeg skal såre/skuffe alle og bli forlatt for meg selv og bare ha meg selv og takke. For da har jeg i alle fall ingen grunn til å eksitere mer.

 

Hm, har du noen gang i ditt liv forsøkt å søke noen form for støtte? I form av en forelder, kjæreste, søsken, psykolog eller venn du stoler fullt på? Om ikke, gjør det. Finn noen du stoler på og snakk med dem om dine problemer og tanker. Snakk med dem om angsten din om alt som går igjennom hodet ditt. Få ut skiten! Dette vil hjelpe deg enormt, og vil også gi deg en umiddelbar letthetsfølelse.

 

Du dømmer deg selv ut i fra hva du tror andre synes og mener om deg. Det er noe man må jobbe med for å fjerne. Som jeg har sagt mange ganger før: Det andre tror og mener om deg, skal ikke ha noen ting med hvem og hva du vil være og bli! Dette er så utrolig viktig å forstå, men det er dog vanskelig å forstå, spesielt om man tynges ned av angst og depresjoner. Men da desto viktigere!

 

Det at du ser på alle andre mennesker rundt deg som vellykkede, problemfrie folk, er en oppfatning som ikke gagner deg i det hele tatt. Visste du at man regner med at 4 av 10 nordmenn har psykiske lidelser i løpet av livet? Jeg skal love deg at de du ser rundt deg også har sine problemer, selv om det ikke vises. Uansett, om du tror andre mennesker ser ned på deg er dette en tanke du må få destruert. Det vil til slutt ødelegge deg og hindre deg i alt du har lyst til å foreta deg. Første steg er å snakke med noen. Snakk, snakk, snakk! Det er så viktig, da det å selvkurere seg for en psykisk lidelse er oppimot en umulig oppgave.

 

Den holdningen som du har der du sier at du er verdiløs skal du legge av deg tvert! Du er ikke verdiløs! Du er et menneske av kjøtt og blod født inn i denne verden som alle andre, hvorfor i all verden skulle du være mindre verdt? Det er KUN en oppfatning du har i hodet. Du sitter på egenskaper som du ikke kan drømme om i din nåværende sinnstemning. Du har et helt liv å fylle ut! Ett hvitt ark som du kan tegne hva du vil på! Du er så enormt mye verdt at du faktisk er verd litt mer enn alle andre! Tenk på den.

 

Du hater ikke deg selv, du hater den du er for øyeblikket. Du hater din egen holding til deg selv og dine omgivelser. Istedet for å fokusere på negative tanker, som kun er gode til å fostre nye negative tanker, fokuser på hva som faktisk er herlig med livet ditt! Du har en kjæreste? Er ikke det alene en super ting? Jeg har ingen, selv om jeg skal innrømme at jeg noen ganger i blant gjerne skulle hatt en, så der er du et steg foran meg! Du har en nevø, helt fantastisk! Bruk det positive i livet ditt til din fordel og bygg videre på det.

 

Visste du at absolutt alle mennesker oppfatter verden forskjellig? Det er ingen universell oppfattelse av verden, vi ser på den alle med våre egne øyne. Det som er så flott med dette, er at vi, og DU, kan forandre på hvordan du skal se på den. Det er hardt arbeid, ja og krever innsats fra deg, men du er 110% kapabel til å klare det!

 

Det du må gjøre er å få snakket med noen du stoler på og kan betro deg til, om det er noen bekjente av deg eller en profesjonell. Det er det første steget. Deretter har du alle de nødvendige redskapene til å konstant forbedre din tilværelse og fjerne både angst og depresjoner.

 

Stå på! ALDRI gi opp og fokuser på alt som er fantastisk her i verden, selv om du selv ofte har vansker med å se det.

[Jann - Ove]

Hjelp. Av en eller annen grunn har jeg plutselig kommet på at jeg overhodet ikke har noen ide om hva jeg har tenkt å gjøre etter endte studier. Jeg har bare funnet ut at bylivet ikke passer for meg. Hvordan skal man klare seg med en teoretisk universitetsgrad om man ønsker å bo ute på landet?

 

Fins det forøvrig noen jobb som innebærer både teoretisk fysikk, svevende filosofi og bilkjøring?

 

Idag har jeg hatt problemer med tankerekker som går konkret på det med fremtiden. Hva skal jeg gjøre med framtiden?

[Kloever]

Hjelp. Av en eller annen grunn har jeg plutselig kommet på at jeg overhodet ikke har noen ide om hva jeg har tenkt å gjøre etter endte studier. Jeg har bare funnet ut at bylivet ikke passer for meg. Hvordan skal man klare seg med en teoretisk universitetsgrad om man ønsker å bo ute på landet?

 

Fins det forøvrig noen jobb som innebærer både teoretisk fysikk, svevende filosofi og bilkjøring?

 

Idag har jeg hatt problemer med tankerekker som går konkret på det med fremtiden. Hva skal jeg gjøre med framtiden?

 

Er mange landlige steder man kan bo uten at det er langt inn til byen/tettstedet. Jeg tror ikke bosted vs jobb vil bli noe problem, akkurat

 

Ellers så kan du jo ta en prat med noen på studiestedet, hvis ikke det er for krevende for deg.

[isaac elric]

*mas*

er du redd for å dø? er det som er problemet, eller er du bare redd for at du ikke skal ha mennesker som bryr seg om deg?

Egentlig ikke. Jeg har tenkt på å ta livet mitt flere ganger, men jeg må være sta og holde ut. Kan ikke risikere å ikke se hva fremtiden bringer med kjæresten, eller se niesen min vokse opp.

Det jeg er redd for er at jeg skal såre/skuffe alle og bli forlatt for meg selv og bare ha meg selv og takke. For da har jeg i alle fall ingen grunn til å eksitere mer.

vel, jeg kan love deg at de hvertfall kommer til å bli skuffet hvis du tar selvmord. hvorfor er du redd for å såre dine nærmeste, og hvorfor føler du at du er tilbøyelig til å gjøre dette?

[Snublefot]

Nå med Internett osv så er alt mulig. Nå er "landet" relativt da. Men barndomshjemmet mitt er vel litt over 30 minutter med bil fra Bergen sentrum. For meg er dette landet. Lite sted ved sjøen, store gressmarker, hest og kuer osv. Jeg studerer jeg også, og jeg har ikke noe ønske om å bo midt i sentrum.

[Gjest Gjest]

Kan foreldre bestemme om man skal bli innlagt (på psykiatrisk) eller ei dersom man er under 18 år og føler man trenger det? Altså, om jeg føler jeg trenger det, og legen/psykologen mener jeg har godt av det, kan da foreldre forhindre det?

[Hrodebert]

Man skulle tro at når håpløsheten er total og man ikke lenger finner mening med hverdagen så skulle man bli sterkere å lettere klare å ta tak i de vanskelige tingene. I stedet mister man alle krefter og blir værende i en apatisk tilskuer tilværelse. Snodig. Man har lyst til å dø, men likevel har man akutt dødsangst i det man skal trekke av og man klarer ikke. Paradoksalt.

 

Endret 25. mars 2009 av roberteh

[Northern_Comfort]

Det er vel alltid noe i deg som vil holde deg i live.. Og det betyr vel bare at man forsatt har håp. Om man skulle ha mange regnværsdager er det fortsatt noen dager som gjør det hele verdt det.

Håper og regner med at du vil holde motet oppe.

[Jann - Ove]

Kansje var det ikke så lurt å prioritere studievalg ved å sette det mest krevende først? Jeg vet at om jeg spiser nok og får litt struktur så skal jeg klare det, og jeg tør ikke mislykkes.

 

Hm. Hva syns dere om det å sløve seg gjennom en tung bachelorgrad bare for å få tiden til å gå?

[Snublefot]

Mangler man totalt motivasjon og ikke får gjort noe så er det vel bare penger ned i vasken. Men for meg personlig som har slitt med angst i mange år nå, og går i behandling for det så har alltid studere vært både det naturlige valget av ønske, men også fordi i den situasjonen jeg er i nå så er studere det enkleste.

 

Jeg ser på det slik. Jeg har tre valg.

 

Jobbe heltid - Alt for mye stress og vil slite meg totalt ut i den helsesituasjonen jeg er i.

 

Sykemelde meg - Fører neppe til at jeg blir noe mirakuløst friskere, kommer ingen vei yrkesmessig.

 

Studere - Grei hverdag med daglige utfordringer som gir ønsket framtid.

[Shipwreck]

Synes alt er en eneste stor forvirrelse nå. Etter at jeg fikk diagnosen bipolar lidelse har jeg blitt rådet til å ta dette skoleåret over to år, og det gjør jeg nå, men det er akkurat som om noe ikke stemmer. At det er noe der som gjør at jeg ikke klarer å bli skikkelig glad. Håper jeg ikke er i ferd med å bli depressiv igjen. Jeg føler at alle andre klarer ting så forbannet mye bedre enn meg. En typisk tanke. Går rundt og fryser, og bekymrer meg stadig for et eller annet. Har angst. Søren heller altså, at jeg ikke klarer å glede meg over det som er!

[Nie]

Hm. Hva syns dere om det å sløve seg gjennom en tung bachelorgrad bare for å få tiden til å gå?

Det må være det mest fornuftige jeg noensinne har hørt noen vurdere bare for å få tiden til å gå.