Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest sur og sulten]

ja, jeg kunne vel droppet den byturen. men alt det andre de pengene gikk til var høyst nødvendig. handler småstort på rema 1000 når det er tomt. spiser mye egg og bacon, frossne rundstykker og kjøttdeig-mat, og noen ganger annet kjøtt med godt tilbehør. man må jo og ha hygieneprodukter, vaskemiddel og husholdningsting som dasspapir, aviser, klær og sengesaker.

 

jeg bor på en øy og transport koster for 100 kroner når jeg må fram og tilbake et sted.

 

jaja, planen er å komme seg ned dit imorra. hater virkelig dette livet. ikke nok med det, så må jeg ha meg med en etat som er full av tull. men kan jo ikke bli kasta på gata eller snylte på familien min og venner.

[Hrodebert]

ja det er 2800 i måneden, men de er borte nå... syns ikke jeg har sløst heller. har kjøpt mat på butikken 3x500kr, så har det kostet med skyss, har hatt noen hundre i gjeld osv. jeg røyker og var ute forrige lørdag men venner så jeg ikke skal miste kontakten helt.

Dette er komplisert. Det er viktig at du lever, men likevel viktig å tenke over hva du lever på. Tenk hva du hadde spart om du hadde kuttet på røyk feks.

 

så de vurderer satsen etter hva du har tjent i tidligere arbeid, hvor mye du kan tjene, utdanning og hvor gammel du er altså. javel, jeg har ingen komplett utdannelse enda, jeg har aldri hatt en ordentlig jobb i lenger enn 4 mnd, lenge siden. eneste jeg har gjort er millitæret. men ja planer er å ned imorgen og se hva de vil da. får jeg vite at jeg ikke får mer enn 2800 kr i mnd når jeg er på dette, så blir jeg sjokkert. det ender bare med at jeg blir skikkelig syk og gal i verste fall, og så sitter jeg med fet uføretrygd eller noe.

Blant annet. Det er mange faktorer i prosessen. Om du ikke har fullført utdanning og har liten arbeidserfaring har du faktisk krav på mer penger enn en som ville blitt syk i voksen alder. Da du ikke har hatt mulighet for å tjene opp såkalte "poeng". Bare for å gjøre deg en illusjon fattigere, så er det ingenting som en "fet uføretrygd", dette finnes ikke. Om du er ung ufør har du netto utbetalt litt over 170.000 i året, tilsvarende for eldre uføre er ca 120.000 (avhengig av sykdom og andre faktorer), dette gir deg en inntekt på rundt 10.000 - 12.000 tusen i måneden (netto). Du kan i så måte forsatt få dekket strøm i noen tilfeller. Husleie må da betales selv, men du kan søke husbanken om midler til dette.

 

Dette må du ta opp med saksbehandler på NAV. Du har krav på svar og hjelp.

 

Endret 23. mars 2009 av roberteh

[Jann - Ove]

Specialforce: gikk ikke så helt ille.

 

Ser fremdeles ut som om innleggelse kan bli ett alternativ.

 

Ellers bør jeg prøve å finne noe å fylle dagene med. Å gå gjennom nav-mølla for å få en jobb frister ikke, men må vel prøve...

 

Ryggen er fremdeles ekkel, derfor sitter jeg oppe så lenge nå. Savner den gode sengen min som står på hybelen. Menmen, bestilte ny seng som jeg skal hente engang før påske, så håper det forbedrer søvnkvaliteten litt.

[Partlow]

Hva gjør man hvis man er stygg? Løper inn i en kniv? Finnes det mulighet for å eksistere i en verden som er lagt opp for genetiske vinnere? Jeg har nok BDD, men mye er nok begrunnet. Hva faen gjør man?

 

Ja, du kan absolutt overleve i denne verdenen. Faktisk ganske så bra hvis du bare vil det selv. Helt utmerket vil jeg påstå. Får du hjelp for BDDen? Har du prøvd å oppsøke noen form for støtte? Dette vil jeg ha anbefalt dersom du ikke allerede har gjort det.

 

Verden er ikke lagt opp for genetiske vinnere, det kan jeg love deg. Se på de diverse statsoverhodene rundt om i verden, de har ikke nødvendigvis et fantastisk ytre, men de har klart å kjempe seg opp fra normal status til å være den øverste lederen for deres land! Underbygger hypotesen om at om man gir nok, kan man egentlig klare å bli det man vil. Det gjelder for deg og.

 

Utseende er noe som er hypet opp helt til ufattelige grader av massemedia og hele denne informasjonsverdenen. Vi skal være så vakre som mulig. Det er nesten komplett umulig for et menneske å ikke bli påvirket av dette. Men det som er så fantastisk, er at når det kommer til forhold mellom mennesker betyr utseende nesten ingenting! Dette ligger genetisk plantet i underbevisstheten vår, nemlig at det indre teller så enormt mye mer når det kommer til forhold mellom mennesker! Førsteinntrykk er mye utseende, ja, men bortsett fra det, om man jobber med seg selv og sin personlighet kan man bli en fantastisk vinner som ahr det godt med seg selv og sine omgivelser.

 

Og nå skal jeg fortelle deg at du er INTET unntak! Jobb med deg selv, mer enn gjerne få støtte av andre, og du vil bli for deg selv et utrolig vakkert menneske, og det er alt som teller. Om du ser på deg selv som et vakkert og godt menneske, vil du bli det og utstråle det til andre. Det er du fullstenig kapabel til!

 

Og forresten, du er IKKE stygg. Ingen mennesker er stygge. Vi er bare forskjellige.

Endret 24. mars 2009 av Partlow

[Hrodebert]

Gjentar dette igjen; ens verste fiende er ofte en selv. Dette ser vi også gjentatte ganger i denne tråden. Man er ikke automatisk "stygg" enn om man føler det selv. Det er likevel viktig å legge denne holdningen igjen hjemme når man går ut døren, til tross for at dette er enklere sagt en gjort. Anbefaler i så måte å snakke med noen for å kunne få hjelp, triks og tips til og takle hverdagen. Den dårlig holdning gir absolutt dårlige holdninger tilbake. Nå er det snart sommeren og det kan hjelpe mange med å se lysere på hverdagen.

 

[Gjest Gjest]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få noen til å forstå. Jeg vil bare at noen skal ta meg bort, så jeg får være alene. Jeg orker ikke gå rundt slik mere. Jeg er så lei alt, får ikke tankene bort. Er jeg blant folk så ser jeg hvor glade de er og at de klarer seg fint gjennom hverdagen, noe jeg ikke gjør. Ser hvor vellykket alle andre er i forhold til meg, ikke minst når jeg er på skolen. Er jeg med faren min tenker jeg på alt jeg kunne vært for han, gjort han stolt. Gjort ting lettere for han. Er jeg ute blant folk tenker jeg bare at de ser ned på meg, føler meg rett og slett som en verdiløs idiot. Og ikke fortell meg ”neida, du er ikke verdiløs. Du er like mye verdt som alle andre.” And so on. Jeg er ikke så lettlurt.

Jeg vet at alt sammen er angsten sin feil. Angsten for å bli forlatt alene. Jeg vet ikke hvorfor men den har fulgt meg siden det jeg kan huske. Og den går ikke bort i morgen, eller om en uke, eller om et år. Den vil alltid være der, som en trofast gammel venn jeg egentlig ikke vil ha noe med å gjøre. En annen halvdel av meg som bare bryter meg ned til det patetiske lille mennesket jeg egentlig er, når jeg prøver å være noe annet. For jeg hater meg selv. Jeg må bare prøve å lære meg å leve med dette.

[Gjest barnløs stefar]

Jeg hadde en stesønn. Jeg var sammen med mora i +/- 8 år. Jeg var den eneste han kjente som "Pappa". Jeg har ikke sett han på to år. Har ingen rettigheter.

Savner han hver dag. Han blir 11 i sommer. Tenker på han hver dag. Hvordan går det med han? Hva gjør han? Spiller han fortsatt fotball?

[Gjest Slettet+5132]

Jeg savner kjæresten så jævlig. Sitter bare og gråter og synes synd på meg selv. I morgen er det en uke siden jeg har sett han, følers som det har gått minst tre uker.

[joma92]

Faen ass! Livet er hardt.... skakke være lett. Nå sitter jeg å kjeder rævva av meg i en naturfagstime. Jævla vondt i huet også

[Pilsebob]

Faen ass! Livet er hardt.... skakke være lett. Nå sitter jeg å kjeder rævva av meg i en naturfagstime. Jævla vondt i huet også

 

Viktig å følge med i timen, så går det bra på prøven også

[Gjest Slettet+6132]

Faen ass! Livet er hardt.... skakke være lett. Nå sitter jeg å kjeder rævva av meg i en naturfagstime. Jævla vondt i huet også

 

Hvis du kaller det å ha et hardt liv kan du egentlig bare være glad.

[isaac elric]

Jeg vet ikke hvordan jeg skal få noen til å forstå. Jeg vil bare at noen skal ta meg bort, så jeg får være alene. Jeg orker ikke gå rundt slik mere. Jeg er så lei alt, får ikke tankene bort. Er jeg blant folk så ser jeg hvor glade de er og at de klarer seg fint gjennom hverdagen, noe jeg ikke gjør. Ser hvor vellykket alle andre er i forhold til meg, ikke minst når jeg er på skolen. Er jeg med faren min tenker jeg på alt jeg kunne vært for han, gjort han stolt. Gjort ting lettere for han. Er jeg ute blant folk tenker jeg bare at de ser ned på meg, føler meg rett og slett som en verdiløs idiot. Og ikke fortell meg ”neida, du er ikke verdiløs. Du er like mye verdt som alle andre.” And so on. Jeg er ikke så lettlurt.

Jeg vet at alt sammen er angsten sin feil. Angsten for å bli forlatt alene. Jeg vet ikke hvorfor men den har fulgt meg siden det jeg kan huske. Og den går ikke bort i morgen, eller om en uke, eller om et år. Den vil alltid være der, som en trofast gammel venn jeg egentlig ikke vil ha noe med å gjøre. En annen halvdel av meg som bare bryter meg ned til det patetiske lille mennesket jeg egentlig er, når jeg prøver å være noe annet. For jeg hater meg selv. Jeg må bare prøve å lære meg å leve med dette.

er du redd for å dø? er det som er problemet, eller er du bare redd for at du ikke skal ha mennesker som bryr seg om deg?

[Compsognathus]

Jeg hadde en stesønn. Jeg var sammen med mora i +/- 8 år. Jeg var den eneste han kjente som "Pappa". Jeg har ikke sett han på to år. Har ingen rettigheter.

Savner han hver dag. Han blir 11 i sommer. Tenker på han hver dag. Hvordan går det med han? Hva gjør han? Spiller han fortsatt fotball?

 

Skilsmisse kan være så brutalt, en annen ting er at du kan ha en bror fra du er født, og etterpå så er det bare slutt.

[b-real]

Jeg hadde en stesønn. Jeg var sammen med mora i +/- 8 år. Jeg var den eneste han kjente som "Pappa". Jeg har ikke sett han på to år. Har ingen rettigheter.

Savner han hver dag. Han blir 11 i sommer. Tenker på han hver dag. Hvordan går det med han? Hva gjør han? Spiller han fortsatt fotball?

Uten rettigheter? Prøvd å ha en dialog med hun du fikk ungen sammens med om å avtale møter osv?

[Toast Is Pimp!]

Jeg hadde en stesønn. Jeg var sammen med mora i +/- 8 år. Jeg var den eneste han kjente som "Pappa". Jeg har ikke sett han på to år. Har ingen rettigheter.

Savner han hver dag. Han blir 11 i sommer. Tenker på han hver dag. Hvordan går det med han? Hva gjør han? Spiller han fortsatt fotball?

 

Jeg tror han savner deg.

[Gjest sur og sulten]

yes. det er digg og sulte. andre dagen nå uten mat. nesten så jeg tar opp forbrukslån NAV var idioter og gav meg ingenting, selv om jeg sa jeg sultet og var helt blakk. har ikke råd til å reise ned på neste møte engang. snart eksploderer det for meg, og jeg kommer til å gjøre noe alvorlig galt.

[Torstein]

Har du jobb?

Endret 25. mars 2009 av Torstein!

[Chad Thundercock]

Heh, hvis du klarer å bruke alle de 2800,- på TO uker når du VET at det gjenstår nok en to uker av måneden må du bare få spise fra søppelbøtta min. Hva forventet du? Nav har nok av sosialsøkere som stadig er ute etter å få større deler av vaniljeisen. Skaff deg en jobb og bruk pengene med omhu, det vil kort fortalt si at du kjøper det som er NØDVENDIG. Å leve godt kan du gjøre når du har en jobb og ikke bruker mine skattepenger.

Endret 25. mars 2009 av dicktator

[Gjest Guest_gjest_*]

det var faktisk for lite utbetalt, mindre enn 2800 og.

jeg skulle egentlig hatt 3900 men fordi jeg bor sammen med en kamerat som jobber, så "antok" de jævlene der nede at jeg trengte mindre penger, og atpåtil at han kunne dekke alt av strøm. vi er ikke homser eller partnere heller. vi deler ikke på en dritt. ordnet det nå da, men faen heller de dreit seg noe jævlig og fortjener nakkeskudd.

 

så gjorde de feil med leia, sendte meg for lite, så jeg måtte ta noen hundre av de 2,800. er ikke ute etter å få mer enn jeg skal ha, men jeg skal for faen ha det jeg har krav på. jeg blir behandlet feil, og derfor blir jeg forbannet. jeg har ikke sløst pengene jeg fikk. de har gått til kolonialvarer, transport, og en liten bytur. blir veldig gretten av dette. nav er bare med på å trøkke meg lenger ned.

[lain]

Nå er det vel strengt tatt sosialkontoret som du må søke hos om du trenger mer penger enn hva du får av nav.