Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest gjest :(]

Har mest lyst til å grine. Merker hvordan livet mitt er i ferd med å gå fullstendig til helvete, både sosialt og økonomisk. For å ta det økonomiske, så har jeg begynt å fundere på om jeg skal avslutte det studiet jeg går nå også. Jeg har allerede avsluttet et annet studie etter to år, og kastet bort to nye år på dette. Fire år med fullt lån og heller ikke maksimalt stipend blir mye penger.

 

Jeg er slapp og orker ikke noe som helst. Spiser dårlig, er ensom og mangler overskudd. Trener heller ikke, selv om det var en planen i år. Men hvis jeg slutter på studiet nå så tror jeg ikke det blir mer skole på meg. Merker at jeg er ordentlig lei og bare vil ha en jobb 8-16, hvor jeg er fri for bekymringer når jeg kommer hjem, og i tillegg kan slappe av i helgene.

 

Hvordan er mulighetene for å få seg en akseptabel jobb uten fullført utdanning av noe som helst slag? Jeg må jo betjene dette lånet i tillegg til livets opphold forøvrig. Tenker jo på at arbeidsmarkedet ikke er det beste heller, med finanskrise og det som hører med.

 

Hadde et jobbtilbud (fikk den, men måtte takke nei) fra et større forsikringsselskap i fjor sommer. Kundeservice og litt salg, tror det var ca 145 kr/timen. Er det omtrent det jeg må se for meg, og er det mulig å leve av det med gjeld, boutgifter osv?

 

Beklager at det her ble litt i lengste laget.

 

[Partlow]

Har mest lyst til å grine. (...)

Beklager at det her ble litt i lengste laget.

 

 

Ingenting å beklage for! Det du må gjøre er først å få orden i tankegangen din rundt det økonomiske. Er det studielån du har tatt opp? 4 år med studielån, selv uten maksiamlt stipend er ikke verdens undergang. Tvert i mot. Studielån er vel det gunstigste lånet du kan ta, så ikke bekymre deg for det. Nedbetalingene må du ta når de kommer.

 

Har du en fremtidsplan med studiene? Har du virkelig lyst til å bli noe spesielt? Da ville jeg absolutt ha fortsatt å studere med ny giv. Det å gi opp 4 år med studier og lån for en lettskaffelig jobb nå, vil ikke tjene deg verken økonomisk eller ellers fremover i livet. Om du får et tilbud som det fra forsikrikngselskapet en ny gang, vurder det, og virkelig gå igjennom om det er noe du har lyst til å gjøre. 145 kr i timen er vel ikke så verst, men det er mye viktigere å trives med det man gjør. Man kan ha en jobb du tjener bra på, men ha et dårlig liv da man ikke føler man passer inn eller gjør noe som man virkelig vil.

 

Hadde jeg vært i dine sko, hadde jeg fortsatt studiene, og plassert dette i hodet: Du bestemmer selv hva du vil bli og hva du vil gjøre fremover. Du har all verdens muligheter her i verden da du er et unikt og herlig menneske som bare må få ut alt det flotte ved deg! Om fortiden har vært hard med deg, la det passere og tenk på det du vil gjøre NÅ og lag muligheter for fremtiden! Du har så mange muligheter her i livet, du må bare realisere at de faktisk er der, og at DU sitter i førersete!

[CypheroN]

Vil bare gi litt ros til Partlow. Ser at du svarer lange kvalitetsinnlegg til mange deprimerende gjester og brukere her. Flott at du tar deg tid, skal prøve å bli litt flinkere selv.

[Gjest gjest :(]

Jeg lurer bare om det vil være mulig å hente meg inn igjen. Til høsten må jeg ta opp tre dag på nytt, den ene så vanskelig at det var 30 % stryk et år. Hjelper ikke at læreboka er på engelsk heller. Neste vår må jeg ta opp minst fire (kanskje fem?) fag, i tillegg til de fagene som er i planen for høst 2009 og vår 2010. Jeg mistenker at forelesningene kommer til å kræsje.

 

Helvete, at jeg har klart å sabotere det her så grundig. Jeg er i bunn og grunn smart nok til å klare disse fagene også, bare jeg hadde gjort en innsats.

[Skugga]

Da gjør du en innsats.

 

 

Jeg var på en slags uoffisiell kinotur med klassen i dag, og det gikk til h. Sa selv tre ord +/- i løpet av hele seansen. Jeg var fysisk tilstede da, til forskjell fra ellers.. Satt og tenkte på Margarets "there is no such thing as society, just individuals and their families"-sitatet hele veien hjem, mens de i fremsetene snakket. Jaja.

 

EDIT: Og jeg hater speil.

Endret 18. mars 2009 av Skugga

[Partlow]

Jeg lurer bare om det vil være mulig å hente meg inn igjen. Til høsten må jeg ta opp tre dag på nytt, den ene så vanskelig at det var 30 % stryk et år. Hjelper ikke at læreboka er på engelsk heller. Neste vår må jeg ta opp minst fire (kanskje fem?) fag, i tillegg til de fagene som er i planen for høst 2009 og vår 2010. Jeg mistenker at forelesningene kommer til å kræsje.

 

Helvete, at jeg har klart å sabotere det her så grundig. Jeg er i bunn og grunn smart nok til å klare disse fagene også, bare jeg hadde gjort en innsats.

 

Det finnes både ståpåvilje og krefter nok i deg til å hente deg inn. Det er en jobb, ja, men du er fullstendig kapabel til å klare det. Sett deg ned å gå gjennom utdanningsplanen din, og plasser jevnt utover de fagene du må ta opp. Lag en plan for arbeid og videre studier. Om du har problemer med et fag, prøv å finn noen du kan samarbeide med? Spør noen om hjelp, familie, medstudenter eller andre bekjente. Kan også alltids stille spørsmål her på forumet både om små og store problemstillinger.

 

Du sier jo det selv, du er smart nok til å fullføre! JA. Det stemmer fullstendig, du må ta deg i nakkeskinnet og si til deg selv at du som den flotte og ressurssterke fyren du er, kan klare dette her.

 

Om du går å gnager på mye tanker og negativitet, vil jeg anbefale deg å prate med noen. Familie eller bekjente, eller kanskje helst en psykolog. Da fortrinnsvis en studentpsykolog. Disse her kan ALT som er å vite om studentpress og studenters problemer. Det er utrolig mange som sliter på samme måte som deg, og det er IKKE noe teit å ta kontakt, du viser ikke at du er svak, men at du er sterk som klarer å søke ekstern støtte. Du får kontakt med en studentpsykolog gjennom din lokale studentsamskipnad. Sjekk litt rundt på nettet.

 

Ellers stå på! Du kan fullføre like bra, faktisk mye bedre enn alle andre.

 

@CypheroN

 

Takk for det! Hyggelig å høre at svarene mine blir mottatt og satt pris på.

[sandydandy]

sandydandy: det er ikke unormalt å være tynn. Trener man jevnlig og er i god form så kan det se ut som om man er tynnere enn det man er, og er man opptatt av kosthold sammen med dette kan folk begynne å lure. Men det er ikke farlig så lenge man har ett sunt forhold til mat og får i seg nok til at kroppen fungerer.

 

Det er ikke enkelt når folk tror man har en spiseforstyrrelse. Omtrent alle rundt meg tror det er mitt problem, men etter en utredning hos en spesialist så visste det seg at det ikke er problemet mitt.

Egentlig har det ikke helt gått opp for meg enda - jeg begynte jo etterhvert å tro det var noe slikt selv.

 

Ja, jeg skjønner hva du mener.

Jeg går til psykolog pga angst og depresjon, og har ikke scoret noe særlig på tester for spiseforstyrrelser...

 

Har hatt lange perioder (sist gang i fra mars til juli i fjor) der jeg ikke har klart å spise mer enn ett måltid om dagen. Det har aldri vært pga vekt eller kropp, men fordi jeg har mistet matlysten pga depresjonene og angsten. Jeg har også vært temmelig stabil på vekta siden jeg var omtrent 14-15.

 

Det er bare det at det er skummelt at folk tenker sånn om meg.. Og spesielt når det kommer på toppen av all den andre dritten jeg sliter med.

[Gjest Make all bad dreams go away]

Hvor er du JI? Jeg savner deg og er bekymret for deg. Tenker mye på hva som kan ha skjedd, og hvor du enn måtte befinne deg. Kanskje jeg har sagt eller gjort noe galt? De andre savner deg også. Ja, det er faktisk mange som bryr seg. Kom tilbake, jeg savner å snakke med deg.

 

IE

[Northern_Comfort]

Ahh.. det er dager som disse jeg lever for. De få dagene hvor sola skinner gjennom skyene og man også får sin del av lys og glede. =)

 

Hadde en drøy deppedag i går, men i dag føler jeg meg flott! Fikk utmerket meg litt i gymtimen, og så hadde jeg psykologtime etter det. Sist gikk jeg derfra mer deppa enn da jeg kom, men i dag har vi snakket litt om fremtidsplaner.. foreldre og sånne ting. Vi kom fram til at folkehøyskole kunne vært noe.. Det å faktisk flytte hjemmefra for å bo i en annen by, ville være å gi fingeren til all sosial angst! Akkurat det jeg trenger, hehe.. Da slipper jeg også å stresse med å måtte jobbe et helt år før jeg (kanskje) får snubla meg inn på høyskole etter det.. Nå har jeg for en gangs skyld en plan! Deilig følelse.

 

Ønsker alle en fin torsdag.. helg i morgen =)

[Partlow]

Ahh.. det er dager som disse jeg lever for. De få dagene hvor sola skinner gjennom skyene og man også får sin del av lys og glede. =)

 

Hadde en drøy deppedag i går, men i dag føler jeg meg flott! Fikk utmerket meg litt i gymtimen, og så hadde jeg psykologtime etter det. Sist gikk jeg derfra mer deppa enn da jeg kom, men i dag har vi snakket litt om fremtidsplaner.. foreldre og sånne ting. Vi kom fram til at folkehøyskole kunne vært noe.. Det å faktisk flytte hjemmefra for å bo i en annen by, ville være å gi fingeren til all sosial angst! Akkurat det jeg trenger, hehe.. Da slipper jeg også å stresse med å måtte jobbe et helt år før jeg (kanskje) får snubla meg inn på høyskole etter det.. Nå har jeg for en gangs skyld en plan! Deilig følelse.

 

Ønsker alle en fin torsdag.. helg i morgen =)

 

Hvor herlig! La de dårlige dagene gå i glemmeboka for godt, og ta vare på følelsene og inntrykken fra de gode dagene. Hvis du fortsetter å stå på skal du se at de gode dagene blir flere og de dårlige færre. Finn motivasjon i dager som dette, når du senere opplever at sola nok en gang har gått bak en liten sky.

[WarpX]

Har mest lyst til å grine. Merker hvordan livet mitt er i ferd med å gå fullstendig til helvete, både sosialt og økonomisk. For å ta det økonomiske, så har jeg begynt å fundere på om jeg skal avslutte det studiet jeg går nå også. Jeg har allerede avsluttet et annet studie etter to år, og kastet bort to nye år på dette. Fire år med fullt lån og heller ikke maksimalt stipend blir mye penger.

For å si det sånn; du er ikke alene. Trøsten er jo at man er vant til å ha det trangt økonomisk, så om man får seg jobb så er det nesten som å vinne i Lotto. Da er studielånet kjapt betalt tilbake. Bare se på hvor mye dill og dall de som har jobb kjøper/låner seg. Bil, båt, hytte... det er bare å unngå dette om du får deg jobb, så har du masse til å betale studielånet med og få det vekk i en fei. Det eneste som kan slå feil, er om du får deg kvinnfolk også. De lukter spenn, og er dyre i drift. De skal jo ha alle disse statussymbolene som koster, slik at de kan briefe ovenfor venninna si. Ok, dette gjelder vel ikke alle

 

 

Jeg er slapp og orker ikke noe som helst. Spiser dårlig, er ensom og mangler overskudd. Trener heller ikke, selv om det var en planen i år. Men hvis jeg slutter på studiet nå så tror jeg ikke det blir mer skole på meg. Merker at jeg er ordentlig lei og bare vil ha en jobb 8-16, hvor jeg er fri for bekymringer når jeg kommer hjem, og i tillegg kan slappe av i helgene.

Føler det samme...men om man ikke får en utdannelse så konkurrerer du mot andre boneheads/uheldige folk i kampen for en ufaglært jobb. Trøsten her er at selv om man skulle hatt en utdannelse, så er det mange andre som også har relevant utdannelse for samme stillingen du søker på - det er en kamp her også. Begynner å bli rimelig fukkings lei av konkurranse, for den er over alt i samfunnet. Jobb, kvinnfolk, leie eller kjøp av bolig...blah.

 

En samletrøst er at vi alle skal dø til slutt, og alt vi har gjort i livet var totalt irrelevant. Jeg bare ler hver gang jeg ser en statue av en død mann en plass, det er bare så meningsløst.

Endret 19. mars 2009 av WarpX

[Right]

Sitting in a bunker,

Here behind my wall,

Waiting for the worms to come.

In perfect isolation,

Here behind my wall,

Waiting for the worms to come.

(Pink Floyd - Waiting for the Worms)

 

Endret 20. mars 2009 av Right

[isaac elric]

All alone, or in two's,

The ones who really love you

Walk up and down outside the wall.

Some hand in hand

And some gathered together in bands.

The bleeding hearts and artists

Make their stand.

 

And when they've given you their all

Some stagger and fall, after all it's not easy

Banging your heart against some mad bugger's wall.

 

som jeg elsker det albummet.

[Gjest Slettet+5132]

Alt går i dass, YAY!

[Minus]

Anfall: Kanskje det kan hjelpe å skrive litt om det som plager deg?

[Gjest Slettet+5132]

Kort fortalt: I fucked up, jeg hater meg selv, jeg skammer meg, jeg føler jeg er en skuffelse, jeg klarer ikke en dritt lengre, søker forståelse, men har så langt ikke møtt så mye. Så skal gjøre et nytt forsøk. Må ha en forandring, klarer ikke forsette sånn.

[Minus]

Hvorfor hater du deg selv? Går du på skole/har jobb? Og hva skammer du deg over? Har du en god venn du kan snakke med?

[Gjest gjestXI]

Hva feiler det meg? Jeg er jo gal.

 

Samboeren min skulle hentes av en kompis. Jeg begynte å gråte fordi jeg var redd kompisen skulle komme opp til leiligheta vår. Jeg panikkryddet leiligheten for å få det til å se ok ut, og spurte samboeren min om jeg kunne gjemme meg på soverommet, eller om jeg kunne gå ut på tur, og så kunne han sende melding etter at de hadde dratt. Jeg begynte å gråte. GRÅTE. Fordi jeg var redd for kompisen. Føler meg så utrolig dum. For en ting å være redd for.

[Cortinarius rubellus]

Du er ikke gal, tåplig eller noe av delene.

Nå vet jeg ikke om du har noe grunn til og være redd, men grunn eller ikke grunn...ubehaglig og få den følelsen uansett.

Redd generelt for at de skal komme inn der jeg bor selv så:S

Har du noen anelse om hvorfor du har det sånn?

[Gjest gjestXI]

Du er ikke gal, tåplig eller noe av delene.

Nå vet jeg ikke om du har noe grunn til og være redd, men grunn eller ikke grunn...ubehaglig og få den følelsen uansett.

Redd generelt for at de skal komme inn der jeg bor selv så:S

Har du noen anelse om hvorfor du har det sånn?

Jeg er bare redd for å møte folk. Å måtte hilse på dem, se hva de tenker om meg, osv. Skikkelig redd. Tør ikke bestille pizza når jeg er alene, liksom, fordi jeg må snakke med den som leverer.