Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[jensemil]

OJ, nå ble jeg skikkelig deppa. Sitter å leser deres negative ting mens jeg hører på bjørn eidsvåg med Eg ser. Nå ble jeg lite deppa.

 

Jeg bare tenker: Dont worry, be happy.

 

åsså vil jeg si: lag deg en punshingbag

hehe, det hjelper ass.

er du tris? Se på disse morsomme smiliene: OG vips, så var du litt gladere

[Bogan]

Hjelp meg å bli kvitt henne fra hodet!!!

Er lei av det siden jeg og X har ikke kontakt.

Hvertfall ikke ta kontakt. Er et helvette det der. Men en må jo bare innse at slaget er tapt. Og forsøe å styre tankene unna. Tiden vil hjelpe... Men går i bølger hvertfall for meg...

[MyBigMouth]

HVA FAEN HAR DU MOT MEG GUD?

Vurderer å droppe Muntlig xamen pga "tante-saken"

 

Beklager for den sterke ordbruken men jeg følte for det........

Gjør nå ikke det... da gjør du vondt bare værre...

I dette tilfellet er jeg allerede på verre....det kan ikke bli verre.

 

 

HVA FAEN HAR DU MOT MEG GUD?

 

Den som har lyst å foreslå at dette kanskje er banning kan holde segg unna.. ..!

Dette er en deppetråd

[Bogan]

I dette tilfellet er jeg allerede på verre....det kan ikke bli verre.

 

Jo det kan det! Å miste et familiemedlem er helt jævelig. Men det er noe alle må igjennom! Ikke får å strø salt i såret, men alle mister sine foreldre søsken og mange venner. Det er slik det er bare og det er vondt som et helvette. Men en ting er viktig og det er at livet må gå videre. Selv om jeg sier det enkelt så er det ikke det... Men det går over det kan du betryge deg med! Så gjør ferdig eksamen og avslutt skole året!

[Ernie]

Tror det er ganske vanlig å føle det sånn som du gjør Ernie. Jeg spiste ikke på 3-4 dager pga en jente en gang. Jeg klarte ikke å spise i det hele tatt, var rett og slett ikke sulten. Sånn ca 80% av livet suger, og bare 20% er skikkelig bra. Faktisk så bra at de 20% gjør det verdt å leve.

 

Det var også "hun spesielle" for meg en gang. Jeg dreit meg ut så mange ganger når jeg skulle snakke med henne at jeg til slutt ga opp. Bare gå bort til henne, si hva du mener. Liker hun det ikke, SO WHAT? Du finner garantert en ny jente. Du SKAL faktisk bli såret og du SKAL faktisk prøve deg fram. Det er en del av livet det.

 

 

Ja, jeg er smertelig klar over at jeg en eller annen gang kommer til å bli såret, og det er heller strengt tatt ikke det jeg frykter. Å bli avvist på "generellt" grunnlag er ikke det jeg frykter. Det jeg frykter er avvising pga det jeg er og representerer. Høres kanskje litt latterlig ut, men slik er det nå... Er egentlig bare å finne ei ny ei, men med det høye nivået jeg setter så kan jo det ta sin tid... For ikke å snakke om tiden det skjer noe Er vel død innen jeg får dame tenker jeg

 

Rxj0n: Jeg veit så inderlig godt at det ikke er så enkelt psykologisk, men for all del ikke dropp en eksamen pga det. Det gjør bare det hele verre (hvis du tror du er på bunnen og ikke kan komme lenger ned så tar du dessverre grundig feil). Det er bedre å møte opp, gjøre et forsøk og kanskje stå enn å ikke møte opp og måtte styre med det der seinere.

Endret 6. juni 2005 av Ernie.

[Mammuten]

Deppetråd?

 

Er det her jeg kan deppe over at den jenta som faktisk liker meg, og som jeg liker, faktisk har type allerede, men hun slår ikke opp med han?

 

Faen ta alle jenter som skal være så jæevlig fine og samtidig så jævelig opptatte...!

[flodhest]

Deppetråd?

 

Er det her jeg kan deppe over at den jenta som faktisk liker meg, og som jeg liker, faktisk har type allerede, men hun slår ikke opp med han?

 

Faen ta alle jenter som skal være så jæevlig fine og samtidig så jævelig opptatte...!

Nesten akkurat sånn har jeg det og. Hun har sagt at hun har noen følelser hun ikke kan forklare helt, ovenfor meg. Hun sier hun skulle ønske hun var singel, for jeg var alt hun så etter og greier. Ble glad da hun sa det, så jeg prøver å innstille meg på at hun er en spesiell venn, og at vi to kan ha et "spesielt" forhold til hverandre, uten at hun behøver å gjøre det slutt med typen. Vil ikke ødelegge noe.

[FpsStu]

I had a life

but now I walk alone.

I don't complain

but I don't smile.

 

You had me by a thread

I was your's completly.

Then you tossed me in the gutter

With my heart gone.

 

Leave me alone

I don't need anyone

Not you, not the next one

Not even my self.

 

But I still love you.

 

 

Jenter er no dritt, gutta.

[MrLeftfield]

Jenter er no dritt, gutta.

de fleste, ja. Men det finnes faktisk noen som er utrolige smarte og alrighte Believe it or not. Bestekammisen min har funnet en slik. God damn mothafuckin RESPECT 4 j00.

 

Igår fant jeg ut at jeg røyka en 20pack......20....fuckings 20!! er det mulig? Men med tanke på at jeg skulle bli adda av en viss *kremt* dame *kremt på en slags venneside, så føltes det max dritt. Altså jeg VIL finne en som liker meg og er jordnær etc, men gammel smerte lurker enda dypt inne.

 

Hånd->flamme->au

Forelskelse->..........->au

 

You do the math.

[Firesky]

Igår fant jeg ut at jeg røyka en 20pack......20....fuckings 20!

hmm er 20 så mye da? er jo mest normalt for meg det...

*kommer til å dø av lungekreft en dag*

[MrLeftfield]

Igår fant jeg ut at jeg røyka en 20pack......20....fuckings 20!

hmm er 20 så mye da? er jo mest normalt for meg det...

*kommer til å dø av lungekreft en dag*

med tanke på at jeg røyker rundt 10stk om dagen, så er det 100% increase.

[Firesky]

Igår fant jeg ut at jeg røyka en 20pack......20....fuckings 20!

hmm er 20 så mye da? er jo mest normalt for meg det...

*kommer til å dø av lungekreft en dag*

med tanke på at jeg røyker rundt 10stk om dagen, så er det 100% increase.

joa er vel en del forsjell på 10 og 20...

tenkte jeg skal prøve å slutte snart, huff det komer til å bli vanskelig

siste jeg prøvde klarte jeg 6 dager helt til en kametat fikk meg til å begynne igjen

[jensemil]

hehe. bra kammerat. HILS!

[Hellslayer]

Nå skal jeg søren i meg skrive litt her jeg også, mens jeg hører på den sangen til Johhny cash - hurt (Utrolig bra sang forresten)

 

Saken er den at det er ei dame (selvsagt) som i mine øyne er perfekt, men ikke innen rekkevidde for meg

 

Nå skal jeg fortelle litt om denne jenta (jeg kaller henne "A") og hvor mye vi egentlig har felles og hva som i mine øyne gjør henne perfekt.

 

Kan starte med meg selv først: Jeg har hatt problemer opp igjennom oppveksten når det gjelder damer og hvordan jeg skal forholde meg til de.

Jeg var en veldig sjenert gutt og jeg skal ikke påberope meg at jeg er blitt så veldig mindre sjenert opp i gjennom åra, men jeg kan da i alle fall snakke og være med jenter nå uten å stamme ut annet hvert ord

Ikke at detta skal være no slik "synes synd på meg innlegg" med det jeg skriver her nå er alikevel relevant: Jeg har aldri hatt noen dame og jeg føler ikke at jeg er kommet noe nærmere selv om jeg nå er 18 år (fyller 19 etter sommer'n)

Jeg har selvsagt prøvd, men uten hell og de to siste gangene så prøvde jeg å ta mitt eget liv, men ble stoppet av min da eneste venn som jeg fortalte alt til.

Etter den siste gangen som nå er 3 år siden, så stengte jeg meg selv inne og turte aldri å forelske meg igjen, siden jeg taklet det å få slengt i trynet "du er bare en god venn" så dårlig.

 

Det var ikke slik at jeg innblilte meg at jentene som jeg forelsket meg i likte meg heller, for flere av mine venner så hvordan de flørtet og holdt på, men da jeg "kom frem" og sa at jeg likte de tilbake så fikk jeg den standard kommentaren "du er bare en god venn" og var som regel det siste jeg hørte i fra de.

Som sagt stengte jeg meg inne, og ble faktisk ikke forelsket før russetiden nå 05 i ei jente som var med på russebilen vår.

Aldri før har ei jente vist meg så mye oppmerksomhet og på oppfordring i fra de andre som var med på den bilen jeg var med på så rev jeg ned de murene jeg hadde bygget og lot følelsene atter en gang komme og ta meg med storm.

Denne jenta var ikke som noen av de andre jeg noen gang hadde møtt: Hun ringte meg, sendte meldinger, kom uoppfordrett og besøkte meg på hybelen min og til og med så tok hun med hjemmelaget mat til meg en av de siste gangene jeg så henne.

 

Men som sagt så gjort: Jeg åpnet meg for henne og sa hva jeg følte (etter å ha spurt noen av venna mine om de mente det var riktig tid å gjøre det på noe som de var enig i) og svaret fikk jeg et helt døgn etter og det stakk som et helvete i hjertet: "Du er bare en god venn. Beklager hvis jeg har sendt ut feil signaler"

Jeg ble atter en gang knust, men heldigvis så hadde jeg "A" på linjen allerede og hun kunne med en gang trøste meg noe som hjalp en hel del slik at det ikke ble så tungt alikevel

Selvsagt har jeg ikke hørt noe mer i fra den jenta jeg åpnet meg for, selv om jeg har sendt meldinger om at jeg aksepterer hennes svar og at jeg gjerne vil fortsette å være venn med henne (dette er nå 3 uker siden)

 

Så for å si litt om "A".

"A" Har hatt en del uflaks med de guttene hun har vært sammen med.

Nr 1, varte bare noen uker.

Nr 2, varte litt lenger, men etter 9 uker sa han at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre siden hun ikke ville ligge med han enda (idiot sant?)

Nr 3, Slo og halvveis misshandlet henne og deretter slår HAN opp med henne

Nr 4, varte i 2 år, men det ble slutt før russetiden 05 da han gjenntatte ganger bare kjeftet og var sint på henne fordi han mente hun brukte for mye tid på venner i stedet for han (noe jeg kan bekrefte at ikke var sant)

 

"A" har nå i det siste vært forelsket i en gutt (Nr 5 i rekken) som etter min mening har behandlet henne som dritt, og hvem er det som har sittet å trøstet henne nesten hver gang? hvem er det hun har ringt og sendt meldinger til da hun er lei seg? jo det er meg det, og derfor har jeg jo fått høre alt det denna fyren har gjort.

Denna fyren var sammen med ei jente samtidig som han drev med "A", og som jeg har sagt til "A" så er ikke denna fyren mye å samle på.

Men "A" sier sier som så at det er veldig lett å tenke helt til hun ser fyren igjen... Da bare smelter hun og alle slike tanker forsvinner.

 

Men så tok det hele en dramatisk vending da han fyren i går sa til "A" at han ikke ville drive mer med henne for han så hvordan han såret henne osv...

"A" var jo selvfølgelig knust, men klarte å spørre fyren om han hadde noen ordentlig grunn til "bruddet", men det hadde han ikke.

Han klarte også å prestere å si følgende: "Jeg blir bare mer og mer glad i deg "A", og jeg vil så gjerne være med deg, men vi kan bare ikke fortsette"

Dette forvirret jo da "A" enda mer, og vi (altså jeg og "A") snakket en god del på telefon i går om hvordan denne fyren behadlet henne.

Nå skal det nevnes at jeg og "A" har et veldig godt vennskap der vi deler alt som skjer, enten det er store eller små begivenheter og humøret til den ene smitter over på den andre... Er "A" glad så er jeg glad og visa versa.

 

Jeg har fortalt "A" om mine tidliger forsøk og som dere sikkert skjønner så har jeg fått vite en god del om hvordan livet til "A" har vært før jeg møtte henne.

Jeg føler at jeg stoler helt og holdet på henne og at det jeg sier til henne blir mellom oss to, og den samme følelsen har hun sagt at hun har ovenfor meg.

Hun vet mye om mitt tidligere liv og hva jeg har drevet med, og jeg vet om mange ting om henne, men som det ikke er nødvedig at jeg legger ut om her.

 

Så i dag fikk jeg melding av "A" der hun spurte om vi ikke kunne lage no mat sammen og spise.

Jeg ble jo selvfølgelig glad for det, for jeg er ikke av typen som har mye damebesøk på hybelen, og i alle fall ikke spiser mat med de osv.

Det endte jo da med at vi så på no greier hun hadde med (en russerevy, så der var det jo veldig mye arti og vi lo godt sammen) og deretter laget vi kyllingfilet som jeg hadde kjøpt inn, med god saus og cola selvfølgelig

Maten laget vi sammen og så stakk vi inn på rommet mitt og spiste, mens vi hørte på musikk og hun spurte meg om noe så jeg snur meg mot henne og "poff" sier det oppi hodet mitt: Jeg skjønte da at jeg satt og så på kvinnen jeg vil dele alt med, der hvor hun satt så søt og så på meg med store blå øyne så uskyldig og nyedelig at jeg nesten begynnte å stamme.

Resten av tiden hun var her så pratet vi ikke så mye om "problemene" våre, men heller om fine ting, mens hun lekte "dj" på maskina mi og gikk i gjennom hele musikklista mi hvor hun plukket ut musikk hun likte.

Hun har også vist stor interesse for pc (noe som bare er en bonus, men pokker heller for en diger bonus) noe som jo er min store lidenskap også.

Det beste av alt er vel egentlig at hvis hun ikke kommer opp i noe muntlig trekkfag på fredag så skal hun og jeg (ja bare oss to) ha "miniLAN" hos henne.

Selvsagt ber jeg til gud om at dette må skje, men jeg tror gud har glemt at jeg finnes

Desverre er alt jeg kan gjøre er å se på henne og hvor perfekt hun er, men samtidig vite det at hun ikke er for meg

 

Hvorfor? Vel, jeg har ikke mye til overs for utseende mitt, noe som hindrer meg i å ha den selvtilliten jeg trenger for å "gå videre" om dere skjønner.. Bli litt dristig.

Hun er jo også fortsatt forelsket i denna fyren som rett ut har sagt at han ikke vil noe mer, men siden han også sa det at han har masse følelser for henne osv så er "A" usikker og velger derfor å håpe på at han vil ta henne tilbake.

Dette pluss at hun jo sikkert er sliten av at alle hun er med behandler henne som møkk (I alle fall slik jeg ser det) noe som jeg ikke kan skjønne.

Jeg mener i alle fall at jeg er en person som setter kjærlighet såpass høyt at jeg ville respektert henne og behandlet henne slik som en ordeltlig mann burde behandle jenta si: Med respekt for hennes ønsker, ta godt vare på henne, men selvsagt ikke være naiv og overbeskyttende.

Selvsagt skulle jeg ha gjort alt som stod i min makt for å gjøre henne glad

 

Men slik ser det ikke ut til at det blir, med mindre hun av grunner jeg ikke helt klarer å se skal vende seg til meg og si at hun vil mer.

 

Ble veldig mye detta, men det er deilig å få skrevet det ned

[Firesky]

jeg har samme problemet selv at jeg er sjenert osv..

har ikke hvert så mye dame på meg heller opp igjenom,

var sammen med ei i 2 måneder men hu bodde desverre så langt unna at hu desverre slo opp

når det gjelder "A" så aner jeg ikke hva du burde gjøre, men det er sikkert noen som har noen kloke svar på det..

[MyBigMouth]

Nå skal jeg søren i meg skrive litt her jeg også, mens jeg hører på den sangen til Johhny cash - hurt (Utrolig bra sang forresten)

 

Saken er den at det er ei dame (selvsagt) som i mine øyne er perfekt, men ikke innen rekkevidde for meg

 

Nå skal jeg fortelle litt om denne jenta (jeg kaller henne "A") og hvor mye vi egentlig har felles og hva som i mine øyne gjør henne perfekt.

 

Kan starte med meg selv først: Jeg har hatt problemer opp igjennom oppveksten når det gjelder damer og hvordan jeg skal forholde meg til de.

Jeg var en veldig sjenert gutt og jeg skal ikke påberope meg at jeg er blitt så veldig mindre sjenert opp i gjennom åra, men jeg kan da i alle fall snakke og være med jenter nå uten å stamme ut annet hvert ord

Ikke at detta skal være no slik "synes synd på meg innlegg" med det jeg skriver her nå er alikevel relevant: Jeg har aldri hatt noen dame og jeg føler ikke at jeg er kommet noe nærmere selv om jeg nå er 18 år (fyller 19 etter sommer'n)

Jeg har selvsagt prøvd, men uten hell og de to siste gangene så prøvde jeg å ta mitt eget liv, men ble stoppet av min da eneste venn som jeg fortalte alt til.

Etter den siste gangen som nå er 3 år siden, så stengte jeg meg selv inne og turte aldri å forelske meg igjen, siden jeg taklet det å få slengt i trynet "du er bare en god venn" så dårlig.

 

Det var ikke slik at jeg innblilte meg at jentene som jeg forelsket meg i likte meg heller, for flere av mine venner så hvordan de flørtet og holdt på, men da jeg "kom frem" og sa at jeg likte de tilbake så fikk jeg den standard kommentaren "du er bare en god venn" og var som regel det siste jeg hørte i fra de.

Som sagt stengte jeg meg inne, og ble faktisk ikke forelsket før russetiden nå 05 i ei jente som var med på russebilen vår.

Aldri før har ei jente vist meg så mye oppmerksomhet og på oppfordring i fra de andre som var med på den bilen jeg var med på så rev jeg ned de murene jeg hadde bygget og lot følelsene atter en gang komme og ta meg med storm.

Denne jenta var ikke som noen av de andre jeg noen gang hadde møtt: Hun ringte meg, sendte meldinger, kom uoppfordrett og besøkte meg på hybelen min og til og med så tok hun med hjemmelaget mat til meg en av de siste gangene jeg så henne.

 

Men som sagt så gjort: Jeg åpnet meg for henne og sa hva jeg følte (etter å ha spurt noen av venna mine om de mente det var riktig tid å gjøre det på noe som de var enig i) og svaret fikk jeg et helt døgn etter og det stakk som et helvete i hjertet: "Du er bare en god venn. Beklager hvis jeg har sendt ut feil signaler"

Jeg ble atter en gang knust, men heldigvis så hadde jeg "A" på linjen allerede og hun kunne med en gang trøste meg noe som hjalp en hel del slik at det ikke ble så tungt alikevel

Selvsagt har jeg ikke hørt noe mer i fra den jenta jeg åpnet meg for, selv om jeg har sendt meldinger om at jeg aksepterer hennes svar og at jeg gjerne vil fortsette å være venn med henne (dette er nå 3 uker siden)

 

Så for å si litt om "A".

"A" Har hatt en del uflaks med de guttene hun har vært sammen med.

Nr 1, varte bare noen uker.

Nr 2, varte litt lenger, men etter 9 uker sa han at han ikke ville ha noe mer med henne å gjøre siden hun ikke ville ligge med han enda (idiot sant?)

Nr 3, Slo og halvveis misshandlet henne og deretter slår HAN opp med henne

Nr 4, varte i 2 år, men det ble slutt før russetiden 05 da han gjenntatte ganger bare kjeftet og var sint på henne fordi han mente hun brukte for mye tid på venner i stedet for han (noe jeg kan bekrefte at ikke var sant)

 

"A" har nå i det siste vært forelsket i en gutt (Nr 5 i rekken) som etter min mening har behandlet henne som dritt, og hvem er det som har sittet å trøstet henne nesten hver gang? hvem er det hun har ringt og sendt meldinger til da hun er lei seg? jo det er meg det, og derfor har jeg jo fått høre alt det denna fyren har gjort.

Denna fyren var sammen med ei jente samtidig som han drev med "A", og som jeg har sagt til "A" så er ikke denna fyren mye å samle på.

Men "A" sier sier som så at det er veldig lett å tenke helt til hun ser fyren igjen... Da bare smelter hun og alle slike tanker forsvinner.

 

Men så tok det hele en dramatisk vending da han fyren i går sa til "A" at han ikke ville drive mer med henne for han så hvordan han såret henne osv...

"A" var jo selvfølgelig knust, men klarte å spørre fyren om han hadde noen ordentlig grunn til "bruddet", men det hadde han ikke.

Han klarte også å prestere å si følgende: "Jeg blir bare mer og mer glad i deg "A", og jeg vil så gjerne være med deg, men vi kan bare ikke fortsette"

Dette forvirret jo da "A" enda mer, og vi (altså jeg og "A") snakket en god del på telefon i går om hvordan denne fyren behadlet henne.

Nå skal det nevnes at jeg og "A" har et veldig godt vennskap der vi deler alt som skjer, enten det er store eller små begivenheter og humøret til den ene smitter over på den andre... Er "A" glad så er jeg glad og visa versa.

 

Jeg har fortalt "A" om mine tidliger forsøk og som dere sikkert skjønner så har jeg fått vite en god del om hvordan livet til "A" har vært før jeg møtte henne.

Jeg føler at jeg stoler helt og holdet på henne og at det jeg sier til henne blir mellom oss to, og den samme følelsen har hun sagt at hun har ovenfor meg.

Hun vet mye om mitt tidligere liv og hva jeg har drevet med, og jeg vet om mange ting om henne, men som det ikke er nødvedig at jeg legger ut om her.

 

Så i dag fikk jeg melding av "A" der hun spurte om vi ikke kunne lage no mat sammen og spise.

Jeg ble jo selvfølgelig glad for det, for jeg er ikke av typen som har mye damebesøk på hybelen, og i alle fall ikke spiser mat med de osv.

Det endte jo da med at vi så på no greier hun hadde med (en russerevy, så der var det jo veldig mye arti og vi lo godt sammen) og deretter laget vi kyllingfilet som jeg hadde kjøpt inn, med god saus og cola selvfølgelig

Maten laget vi sammen og så stakk vi inn på rommet mitt og spiste, mens vi hørte på musikk og hun spurte meg om noe så jeg snur meg mot henne og "poff" sier det oppi hodet mitt: Jeg skjønte da at jeg satt og så på kvinnen jeg vil dele alt med, der hvor hun satt så søt og så på meg med store blå øyne så uskyldig og nyedelig at jeg nesten begynnte å stamme.

Resten av tiden hun var her så pratet vi ikke så mye om "problemene" våre, men heller om fine ting, mens hun lekte "dj" på maskina mi og gikk i gjennom hele musikklista mi hvor hun plukket ut musikk hun likte.

Hun har også vist stor interesse for pc (noe som bare er en bonus, men pokker heller for en diger bonus) noe som jo er min store lidenskap også.

Det beste av alt er vel egentlig at hvis hun ikke kommer opp i noe muntlig trekkfag på fredag så skal hun og jeg (ja bare oss to) ha "miniLAN" hos henne.

Selvsagt ber jeg til gud om at dette må skje, men jeg tror gud har glemt at jeg finnes

Desverre er alt jeg kan gjøre er å se på henne og hvor perfekt hun er, men samtidig vite det at hun ikke er for meg

 

Hvorfor? Vel, jeg har ikke mye til overs for utseende mitt, noe som hindrer meg i å ha den selvtilliten jeg trenger for å "gå videre" om dere skjønner.. Bli litt dristig.

Hun er jo også fortsatt forelsket i denna fyren som rett ut har sagt at han ikke vil noe mer, men siden han også sa det at han har masse følelser for henne osv så er "A" usikker og velger derfor å håpe på at han vil ta henne tilbake.

Dette pluss at hun jo sikkert er sliten av at alle hun er med behandler henne som møkk (I alle fall slik jeg ser det) noe som jeg ikke kan skjønne.

Jeg mener i alle fall at jeg er en person som setter kjærlighet såpass høyt at jeg ville respektert henne og behandlet henne slik som en ordeltlig mann burde behandle jenta si: Med respekt for hennes ønsker, ta godt vare på henne, men selvsagt ikke være naiv og overbeskyttende.

Selvsagt skulle jeg ha gjort alt som stod i min makt for å gjøre henne glad

 

Men slik ser det ikke ut til at det blir, med mindre hun av grunner jeg ikke helt klarer å se skal vende seg til meg og si at hun vil mer.

 

Ble veldig mye detta, men det er deilig å få skrevet det ned

Er du min ukjente bror?

[Hellslayer]

Er du min ukjente bror?

Kjenner du deg igjen?

[howzer]

"du er bare en god venn"

Ok, gutter, dere kan like gjerne få høre den brutale sannheten med en gang:

 

Jenter flest takler ikke pusekatter som ikke gir dem noe å bryne seg på! I allefall når de er i slutten av tenårene/begynnelsen av 20-årene.

 

Det nytter ikke å være kjempegod og snill og bare jatte med og aldri ha egne meninger. De takler det ikke. De hater valper som henger etter dem. De kan være venner med dem, for de er jo fine å prate med og dele sine tanker om andre, mindre pusete gutter med.

 

Grunnen til at enkelte får "vi kan jo være venner" gang på gang er sannsynligvis at de er "pushovers". De fremstår ikke som menn med meningers mot, som faktisk gir jenta en liten utfordring. Man skal selvsagt ikke være en drittsekk! Man kan være snill og grei, men man må tørre å ha litt meninger selv og vise at man klarer å ta beslutninger og stå på sitt.

 

Jeg anbefaler alle pusegutter å lese om "The Ladder Theory". Den setter selvsagt ting på spissen, men det er veldig mye nyttig der.

 

Her nytter det ikke å klage. Her gjelder det å ta seg sammen. Man kan være snill og god uten at man er som gele som bare renner mellom henda på jenta!

[Hellslayer]

Ok... Ble litt provosert av det innlegget ditt: Jeg er ingen idiot som bare stirrer på ei jente uten mål og mening her i livet (ikke at jeg tror du mente meg personlig) men jeg er heller ikke typen som utfordrer jenter på stedet.

 

Jeg har mine egne meninger om ting og tang, men det er ikke alltid like lett å få sagt det.

Som jeg skrev i innlegget før her så har jeg ingen problemer med å føre lange dialoger med jenter, og evt diskutere ting å tang.

Er jeg uenig i no så føyer jeg meg ikke etter jenta med en gang, med mindre hun har et veldig godt poeng.

Noen vil kanskje til og med kalle meg sta, for jeg gir meg pokker i meg ikke så lett enten det er gutter eller jenter jeg snakker med, så på det punktet så stemmer ikke innlegget ditt.

 

Heller ikke alle gutter er komfertabel med tanken på å gjøre seg barske overfor ei jente og jeg er en av de, og grunnen? Jo jeg er ingen "barsk" kar, og hvis jeg skulle prøvet meg på no slikt ville det bare sett utrolig dumt ut.

 

Hvilke valg sitter jeg da igjen med? Jo jeg kan være: Snill, åpen, hyggelig, smart osv...

Hvordan har da jenter i det hele tatt kommet i kontakt med meg? Jo over irc (siste var hun for 3 år siden) og over irc så var jeg nesten 100% ærlig fordi jeg mener ærlighet varer lengst (ja de finne fortsatt de av oss som lever etter den filosofien)

 

Og jenter så ut til å falle for min ærlighet og åpenhet over internett, men med de to siste som endte med selvmordsforsøk så falt alt dette vekk da de fikk se meg noe som selfølgelig ikke hjelper på selvbildet.

Da var det liksom utseende som telte, og alt snakk om ærlighet og åpenhet så ut til å ha gått tvers igjennom de.

Ikke det at jeg er den som ser helt jævlig ut heller: Jeg er kanskje litt tynn (ikke som en strek akkuratt, men "normalt" tynn), og har ikke noen six pack på magan, men gjør det meg uegnet som en partner?

 

Så jeg vil heller komme med en oppfordringer til jenter: Ta dere ORDENTELIG tid til å bli kjent med oss som ikke akkuratt er det åpenbare valget hele tiden.

Vi er snille hyggelige mennesker, med flere meninger og teorier enn det du skulle tro... Hvis dere bare hadde gitt oss litt bedre tid.

 

*Er litt trøtt nå så dette ble ikke verdens mest saklige innlegg.. Har eksamen som jeg også tenker en del på nå, så jeg får vel ta kvellen og heller komme att i morgen med no bedre argumenter

Endret 7. juni 2005 av Hellslayer

[diversity]

Skjønner hva du mener Hellslayer. Jeg er heller ikke en person som er "barsk" ovenfor jenter. Men jeg har også opplevd det at jenter bare vil være venn, det er vel egentlig bare å komme over det.. Enkelte mennesker er ikke personer til å være "barske".. Og jeg ser heller ingen grunn til at noen skal forandre sin personlighet for å få bedre "dametekke" eller at noen skal bli mer interessert. Og jeg tror iallefall ikke at jenter ikke liker snille gutter som man kan snakke med..