Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Patience]

Info: Post om selvmord fjernet.

[sandydandy]

Man kan ikke sammenligne mentale problemer med en brukket fot. Som du sier selv: Psykolog er noe man må bli klar for. Man løper ikke dit med en gang man har en litt dårlig dag, gjør man vel? Man må innse ting selv, og bruke den tiden man må for å komme dit. Og da er det helt fint å høre om andres erfaringer osv., så lenge de ikke prøver å "tvinge" folk til psykolog.

 

Men uansett: Det var ikke meningen å spore av diskusjonen her inne. Jeg følte bare for å minne folk på at selv om man har erfart og innsett ting selv, så er det ikke alle andre som har det, og som kanskje trenger litt lengre tid.

 

Hadde noen oppmuntret meg litt og hjulpet meg på vei, så hadde det kanskje tatt kortere tid for meg å bli klar, og å se at jeg faktisk hadde behov for det. Det kunne spart meg for en god del elendighet.

 

Etter det jeg har sett (uten at jeg har bladd særlig langt bak) har det vært lite "tvang" her. Man må da kunne hjelpe folk til å få mot til å prøve.

[Gjest guest11]

Hadde noen oppmuntret meg litt og hjulpet meg på vei, så hadde det kanskje tatt kortere tid for meg å bli klar, og å se at jeg faktisk hadde behov for det. Det kunne spart meg for en god del elendighet.

 

Etter det jeg har sett (uten at jeg har bladd særlig langt bak) har det vært lite "tvang" her. Man må da kunne hjelpe folk til å få mot til å prøve.

 

Da får du lese denne posten, siden du tydeligvis ikke har gjort det allerede.

Det er de aller færreste her som klager, faktisk. Tråden brukes til å lufte tanker, få ut frustrasjon, og å få råd og innspill. Er innspillet at man kanskje burde vurdere psykolog, så er det helt greit, så lenge man ikke "tvinger" folk. Og det er det ingen her som har gjort heller.... enda. Synes du folk her inne klager og syter og synes synd på seg selv, så kan du i alle fall holde det for deg selv, for er det noe man ofte IKKE trenger å høre, så er det at man bare snakker tull.

 

Ha en fin kveld, alle sammen.

[Dolt]

Så får dere fortsette å synes synd på dere selv og klage her.

Nemmen? Følte du deg truffet?

Poenget var bare at hvis noen ettertrykkelig sier nei til psykolog, så har de sine grunner. Man kommer seg uansett ikke dit før man er klar selv.

 

Det er de aller færreste her som klager, faktisk. Tråden brukes til å lufte tanker, få ut frustrasjon, og å få råd og innspill. Er innspillet at man kanskje burde vurdere psykolog, så er det helt greit, så lenge man ikke "tvinger" folk. Og det er det ingen her som har gjort heller.... enda. Synes du folk her inne klager og syter og synes synd på seg selv, så kan du i alle fall holde det for deg selv, for er det noe man ofte IKKE trenger å høre, så er det at man bare snakker tull.

 

Ha en fin kveld, alle sammen.

 

 

Mange her klager over situasjonen sin jo. Jeg gjør ikke det. Hva formålet med tråden er vet jeg ikke, men jeg regner med man vil ha forståelse og hjelp. Forståelse kan jeg gi, men ikke hjelp, det må man finne på egenhånd. Jeg tror folk synes synd på seg selv og forventer at andre skal ta initiativet til å si hei for første gang. Videre er det mer spennende å mate duer enn å henge med folk som er innesluttede og ikke klarer å ha en samtale.

 

Hvorfor klarer de ikke det? kanskje fordi de har andre tanker i hodet som begrenser evnen til å ha en vanlig samtale, eller vise interesse for andre. Som f.eks "hva skal jeg si, hva skal jeg si, hva skla jeg si" og fokusere på uviktige ting som kroppsspåk. Folk er ikke intereserte i å høre om probleme til folk, det gjelder spesielt nye folk man møter. derfor er det lurt å dra til en psykolog, fortelle hva man har problemer med og legge igjen sine indre tanker der og så gå ut å gjør et anstendig forsøk på å være omgjenglig og interesant.

 

Jeg har på følelsen av at mange tror livet skal forandres til det bedre som f.eks i filmen"Eternal Sunshine Of The Spotless Mind". At en plutselig tar interesse og tvinger deg ut av skallet ditt. Veldig lite sansynlig.

 

Det er nå det jeg tror.

[Alastor]

Jess, da har alle fått sagt sitt, og vi gir oss med den diskusjonen.

 

Lag EGEN tråd om man ønsker å diskutere hva som er beste måten å "kurere" folk på.

 

EDIT: Og jeg har startet å slette innlegg.

 

EDIT: Denne tråden er ikke stedet for å poste meninger om hva andre burde gjøre med sine liv og være hyklersk.

Endret 14. mars 2009 av Alastor

[CypheroN]

Jeg har min verste helg på flere år.. tror jeg..

 

Å? Hva tynger deg spesielt denne helga? Tenk på at snart er det mandag. Ny uke, ny start, helga er fortid og du har nye muligheter. Gleder meg til mandag jeg, tenker på alt det neste uke vil tilby meg.

Pleier å ha det fint hjemme, men i går kranglet jeg heftig med pappa, jeg vil ikke gå noe mer innpå det, men det ble altfor mye for meg som pleier ikke å ikke krangle så mye.

[Gjest GuestXI]

Skyt meg. Eller slå. Eller noe.

[CypheroN]

Jeg har vært på bunnen.

[Alastor]

Direkte diskusjon rundt hvordan man gjennomfører selvmord er fjernet fra tråden. Dette er i henhold til forumets praksis rundt håndtering av slike innlegg.

[Gjest GuestXI]

Skyt meg. Eller slå. Eller noe.

Jeg må bare presisere at jeg ikke snakker om selvmord her. Bare om smerte.

Det er vel derfor innlegget fikk stå også, når jeg tenker meg om.

[Cortinarius rubellus]

Jeg trenger noe og slå på, som kan føle smerte..som viser smerte.

Men det gjelder bare de personene som har gjort visse ting imot meg.( dette gjelder et par jeg bodde hos i noen år)

Lurer på hva som hadde skjedd hvis jeg så de igjen....

Kanskje jeg blir slik jeg ble når jeg var 14, bare fryste til og ble pissredd.

Eller jeg ødelegger de sånn at jeg må sone. Håper jeg aldri ser de igjen, har ikke lyst og få det valget.

Eller.... jeg har begynt og tenke på de igjen og selv om jeg vet at selv om jeg får gjort det jeg vil imot de så kommer jeg aldri til og få den "tatt igjen"-følelsen.

Hater det faktumet at selv om jeg går til sak så får jeg ikke tatt de, forpulte barnevernslover.

Endret 15. mars 2009 av Fluesopp

[Northern_Comfort]

Har ikke overgriperne dine fått noen som helst sanksjoner, Fluesopp?

[Cortinarius rubellus]

Nei, de har ikke det:(

Det verste er at de har til og med sagt til barnevernet at de gjorde ting imot meg.

Så jeg syns det blir så sykt at de kan bare gå videre uten at det skjer noe. Og ikke nok med det, de viste det før de fikk oss siden de mishandlet de ungene de hadde før jeg kom ditt.

Men hun som var sjef for barnevernet i der jeg bodde var en personlig venn med fostermora.

Hun ble senere sparket fra stillingen pga. misbruk av stillingen hun hadde.

Og barnehjemmet jeg bodde på før jeg havnet hos de ble nedlagt pga. mislikehold( rett skrevet? ) av plassen.

 

Og det plager meg at det som ble gjort imot meg og verre ting opplever barn i dagens samfunn.

Endret 15. mars 2009 av Fluesopp

[Northern_Comfort]

Høres ut som du har hatt mer uflaks enn noen fortjener.. Det at barneværnet sender unger, som trenger et trygt og stabilt hjem, til en familie de vet har en historie med missbruk er kvalmt.. Men kanskje du finner en trøst i at barnehjemmet ble lagt ned? Det hindrer ihvertfall historien fra å bli gjenntatt..

 

Angående det du sa om å møte de igjen.. Jeg synes du skal prøve å leve som om de satt bak gitter.. ikke la deg styre av frykten for å eventuellt støte på de igjen.. nå vet ikke jeg alt, som f.eks hvor de bor osv.. men jeg mener uansett du må prøve å gi blaffen i at de finnes. De er ikke verdt det =)

[Cortinarius rubellus]

tusen tusen takk Northern_Comfort for svaret ditt, er ikke så veldig ofte noen svarer på mine "fortids"-utbrudd=)

At barnehjemmet ble nedlagt er jeg veldig glad for, grunnen er som du sier.

Vet at de bor i Bergen på hemmelig adresse og tlf.nr:P

Jeg prøver og gi blaffen i de, derfor jeg vil heller få hjelp med det jeg har opplevd..enn og gå og tenke at jeg vil ha hevn.

Noe som er umulig og få siden det de gjorde gikk over år. Så det beste er egentlig og gjøre det jeg kan for og få et så bra liv som mulig.

Noen dager så kommer det bare masse minner og denne tråden har og er min "redning" av og til.

Ihvertfall nå om dagen da jeg føler jeg bare står og spinner.

Håper når jeg får begynt med psykiater og får jobbet konkret med dette at over tid så kommer jeg til et punkt der jeg ikke er "redd" for de, at jeg takler de minnene uten og bli fylt av sinne og hat og at personene som er i livet mitt får se en annen side av meg.

Har begynt flere ganger hos forskjellige psykologer\psykiatere omdette emnet, men har alltid endt med at etter 2\3 ganger så slutter jeg og dra ditt.

Men har blitt litt eldre nå og ser at jeg må gjennomføre det for at jeg skal få et liv der jeg klarer og leve med det.

Istedenfor at den biten styrer hvordan jeg har det.

 

 

Må bare si noe om det jeg mener med "hevn", jeg går ikke rundt og tenker hvordan jeg vil ta de.

Skulle bare ønske jeg kunne få de til og føle\ha det slik jeg hadde det.

 

 

Hanzi: Hva sier huet og hjertet ditt?

Er noen ganger slik at man gjør det slutt og så angrer man kanskje etterpå.

Endret 15. mars 2009 av Fluesopp

[Northern_Comfort]

Skulle bare ønske jeg kunne få de til og føle\ha det slik jeg hadde det.

Det høres ut som en veldig menneskelig følelse, og må sies er helt normalt.

Og det er som du sier, noen dager er tyngere enn andre. Noe som også betyr at noen dager er lettere enn andre, og med tiden vil det kanskje komme flere og flere gode dager? Venter i spenning selv, hehe.

 

Bra du er klar for en forandring med hjelp fra psykolog. Lykke til

[Cortinarius rubellus]

Jeg tror du har veldig rett i det du sier der, og det er en ting jeg velger og tro.

At en dag så blir dagene man føler seg glad osv. flere av enn dårlige dager.

Ene grunnen til at jeg er veldig på den "ikke mist håpet" er at man vet ikke hva som skjer om en uke, en måned eller et år. Man skylder seg selv og ikke gi opp, for alle fortjener et så bra liv som man kan få.

 

Jeg følger med på tråden her og hver gang noen har klart noe som gjør at de har kommet et steg fremover gjør meg glad. For hvis en person klarer det så klarer jeg\du det.

[Northern_Comfort]

Det er en fin holdning, henger meg med på den =)

[Partlow]

Jeg følger med på tråden her og hver gang noen har klart noe som gjør at de har kommet et steg fremover gjør meg glad. For hvis en person klarer det så klarer jeg\du det.

 

Selvfølgelig kan du klare å komme deg fremover. Det ligger i det du sier at hvis en klarer det kan du og! Du er et like kapabelt og ressursfullt menneske som alle andre her. Du må bare finne det frem i deg selv, noe som er vanskelig, da spesielt hvis man har opplevelser i livet som du har, som har vært med på å trykke dine positive evner under de negative elementene. Du må bare aldri gi opp, uansett hvor forjævelig situasjonen er. Legge dårlige dager bak deg og tenk på hva du skal gjøre nå, og hva du vil gjøre fremover. Fortidens tanker og opplevelser er ofte en destruktiv kraft som drar deg tilbake i søla. Du må bare klare å realisere at du faktisk sitter på fantastiske ressurser og er et fantastisk menneske! Fortiden har vært og ingen kan gjøre noe med den, nåtiden og fremtiden er DIN og du bestemmer hva som skal fylle den.

[Gjest uff...]

Fitte......