Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Kloever]

ja enda en helg hjemme. mange andre i samme situasjon?

 

Det er veldig mange. Etter hvert blir det en vanesak, men fortsatt grunn til å bli deppa for det

Endret 14. mars 2009 av Kloever_2

[Hanzi.]

Jeg liker av og til å bruke helgene til bare å slappe av! Etter en hard uke kan dette vere veldig deilig:) Trenger ikke alltid å ha tanken at du må gjøre på noe!

[Gjest Slettet-1ZSK0pUMX2]

ja enda en helg hjemme. mange andre i samme situasjon?

 

Jeg. I tillegg til at jeg er deprimert så har jeg mageknipe. :/

[Hrodebert]

Det er fordi man kanskje blir isolert og ensom i helgene. I uken jobber man (som regel), eller går på skole. Dette kan kjennes tungt for mange, da de lever i illusjonen om "at alle andre har det gøy", hvem kjenner seg vel ikke igjen der? I helgene skal man slappe av, å fly på byn'n er jeg blitt for gammal til.

 

[Kloever]

Jeg liker av og til å bruke helgene til bare å slappe av! Etter en hard uke kan dette vere veldig deilig:) Trenger ikke alltid å ha tanken at du må gjøre på noe!

 

For de av oss som ikke jobber vettet av oss resten av uka hadde det derimot vært gøy å finne på noe.

[Hrodebert]

Så finn på noe?

 

[Kloever]

Så finn på noe?

 

 

Det er en grei holdning, det. Men for mange av oss er det ikke bare å finne på noe når man er helt alene.

[Hrodebert]

Det er en grei holdning, det. Men for mange av oss er det ikke bare å finne på noe når man er helt alene.

Det har jeg full forståelse for. Om du leser undertegnede sine tidligere innlegg i denne tråden, ser du at jeg ikke bagatelliserer problemer folk måtte ha, ta de alvorlig. Det viktigste er at man viser initiativ. Vet det ikke er lett å ta initiativ og finne på noen om man føler seg ensom og sitter alene. Om du tar opp telefonen er det sikkert noen i telefonboken din du kan ringe til, eller finne på noe med?

 

[Kloever]

Det er en grei holdning, det. Men for mange av oss er det ikke bare å finne på noe når man er helt alene.

Det har jeg full forståelse for. Om du leser undertegnede sine tidligere innlegg i denne tråden, ser du at jeg ikke bagatelliserer problemer folk måtte ha, ta de alvorlig. Det viktigste er at man viser initiativ. Vet det ikke er lett å ta initiativ og finne på noen om man føler seg ensom og sitter alene. Om du tar opp telefonen er det sikkert noen i telefonboken din du kan ringe til, eller finne på noe med?

 

 

Nei, det er faktisk ikke noen å ringe til. Jeg har to venner i telefonlista og den nærmeste bor i en annen landsdel. Er i grunn vant til det, og det er ikke noe som har knust meg helt.

 

Men når man hører det er fest på huset her så er det ikke kjempegøy å sitte alene på rommet og knotte på dataen.

[Dolt]

Ingen som sier man ikke kan dra på byen alene heller... Ta et par øl så kanskje man begynner å prate noen. Gjerne lyv litt. Si du er lege, eller juss student om du føler du har lite å fare med og finn på så mye bullshit du kan. Det er kanskje urettferdig mot motparten, men vi lever i et univers på størrelse med mjøsa x 10, minst. Hva du gjør en dag betyr ingenting. Du trener deg i det minste opp til å prate med folk.

[Hrodebert]

Men når man hører det er fest på huset her så er det ikke kjempegøy å sitte alene på rommet og knotte på dataen.

Om det er noen du kjenner, kan du da gå bort å banke på?

 

[Hanzi.]

Støtter roberteh på den tankegangen. Vist du vil prøve å vere litt mer sosial og få litt flere venner så er det ikke noe annet å gjøre enn å prøve:) Tviler på at de kommer opp å spør om du vil bli med, så den delen må du greie helt selv!

[Kloever]

Men når man hører det er fest på huset her så er det ikke kjempegøy å sitte alene på rommet og knotte på dataen.

Om det er noen du kjenner, kan du da gå bort å banke på?

 

 

Det er jo ikke noen jeg kjenner. Er 96 hybler her (pluss andre bygg), men jeg kjenner ikke en eneste sjel. Knapt snakket med de jeg "bor med".

 

Jeg vet jo at det er min egen skyld, og at det er jeg som ikke har våget/klart å være sosial nok.

[Hrodebert]

Det er jo ikke noen jeg kjenner. Er 96 hybler her (pluss andre bygg), men jeg kjenner ikke en eneste sjel. Knapt snakket med de jeg "bor med". Jeg vet jo at det er min egen skyld, og at det er jeg som ikke har våget/klart å være sosial nok.

Det er ikke din feil!

 

Nettopp skyldfølelsen som gjør at du ikke føler deg komfortabel i din situasjon, dette er ikke din feil, uten at jeg kan uttale meg med sikkerhet, kan det ha skjedd ting i livet ditt og oppveksten din som gjør at du mulig(?) har relasjons problemer i voksen alder (ser du er født i 84). Dette er langtifra lett og det finnes ingen "quick fix", relasjons skader er dessverre langt vanligere enn du kanskje tror og vet. Det blir bare ikke snakket om. Om du har vansker for å kontakte mennesker, bør du jobbe med dette (om du da ønsker dette).

 

Men det er langtifra lett. Det vet jeg alt om.

 

[Kloever]

Det er jo ikke noen jeg kjenner. Er 96 hybler her (pluss andre bygg), men jeg kjenner ikke en eneste sjel. Knapt snakket med de jeg "bor med". Jeg vet jo at det er min egen skyld, og at det er jeg som ikke har våget/klart å være sosial nok.

Det er ikke din feil!

 

Nettopp skyldfølelsen som gjør at du ikke føler deg komfortabel i din situasjon, dette er ikke din feil, uten at jeg kan uttale meg med sikkerhet, kan det ha skjedd ting i livet ditt og oppveksten din som gjør at du mulig(?) har relasjons problemer i voksen alder (ser du er født i 84). Dette er langtifra lett og det finnes ingen "quick fix", relasjons skader er dessverre langt vanligere enn du kanskje tror og vet. Det blir bare ikke snakket om. Om du har vansker for å kontakte mennesker, bør du jobbe med dette (om du da ønsker dette).

 

Men det er langtifra lett. Det vet jeg alt om.

 

 

Jeg prøver etter beste evne, men bare når det først er noen som snakker til meg. Har ikke hatt den beste oppveksten, og vi er ikke akkurat close i familien.

 

Det ironiske er at foreldrene mine klager over at jeg tar så lite kontakt og aldri forteller noe, de skjønner ikke at det har med oppveksten å gjøre.

 

Ikke at vi hadde det direkte fælt, men vi kommuniserte dårlig, eller ikke i det hele tatt.

[Hrodebert]

Dårlig kommunikasjon med foreldre er veldig vanlig. Dessverre kan dette gjøre stor skade. Det er særdeles viktig at du finner en god venn eller noen du føler du kan snakke med og stole på. Dette er ikke gjort over natten, men med små steg i riktig retning.

 

Foreldre skjønner ikke alltid hvordan barna har det, det blir heller ikke bedre når man bli eldre og voksen. Har du forsøkt å snakke med de om dette? Enn om dette er veldig vanskelig kan det bedre forholdet og hjelpe følelseslivet ditt. Det viktigste er at du ikke stenger deg inne.

 

[Kloever]

Dårlig kommunikasjon med foreldre er veldig vanlig. Dessverre kan dette gjøre stor skade. Det er særdeles viktig at du finner en god venn eller noen du føler du kan snakke med og stole på. Dette er ikke gjort over natten, men med små steg i riktig retning.

 

Foreldre skjønner ikke alltid hvordan barna har det, det blir heller ikke bedre når man bli eldre og voksen. Har du forsøkt å snakke med de om dette? Enn om dette er veldig vanskelig kan det bedre forholdet og hjelpe følelseslivet ditt. Det viktigste er at du ikke stenger deg inne.

 

 

Takk for oppmuntrende ord, men det her er bekmørkt. Jeg kan ikke snakke om det her med noen av de to vennene, og har egentlig ikke noe ønske om å prate om det med noen heller.

 

Det eneste jeg vil er å være likestilt med de andre, og ikke være den man synes synd på.

[Nie]

Jeg bare hater når hodet mitt er så fullt og humøret mitt så elendig at det går ut over alle andre, uten at jeg egentlig føler jeg kan snakke med noen og få tømt meg. Det er en helt jævlig følelse, og jeg har absolutt ikke savnet den. Føler mest for å dunke hodet i veggen til det kommer hull i det og alt det dumme renner ut. Vet det er ett litt barnslig ønske, men seriøst, jeg hadde gjort det om det hadde gått.

[Hrodebert]

Takk for oppmuntrende ord, men det her er bekmørkt. Jeg kan ikke snakke om det her med noen av de to vennene, og har egentlig ikke noe ønske om å prate om det med noen heller. Det eneste jeg vil er å være likestilt med de andre, og ikke være den man synes synd på.

I den grad de oppmuntrer er det bare hyggelig. Jeg har vært der du beskriver og jeg vet hvor håpløst det kan virke. Du er likestilt med andre, men du føler det mulig ikke slik selv. Sikker på at du er en grepanes kar, men som kan ha fått en skjev start i livet. Det er veldig mange mennesker som sitter i samme situasjon, derfor er det flott at vi kan dele erfaringer med hverandre. Til tross for at du ikke vil snakke med dine nærmeste om plagene dine, anbefaler jeg likevel at du får det ut på en måte. Det er kjempe vanskelig å snakke om følelser og vonde episoder i livet. Selv har jeg aldri vært hos en psykolog nettopp kanskje fordi jeg ikke ville klart det.

 

Husk du kan alltid ringe Kirkens SOS på 81533300 (det er ikke flaut å ringe).

 

Det viktigste Kirkens SOS kan tilby er et lyttende medmenneske, som gir støtte og trøst i møte med den smerte som formidles. Du kan ringe anonymt, krisetelefonen har ingen nummervisning. Alle medarbeidere ved Kirkens SOS har taushetsplikt. Medarbeiderne er også anonyme. De som kontakter Kirkens SOS kan være trygge på at vi er til å stole på. Alle våre telefonvakter er frivillige medarbeidere. Deres oppgave er ikke å forkynne eller gi råd, men å lytte til det du har på hjertet.

Endret 14. mars 2009 av roberteh

[Dolt]

Takk for oppmuntrende ord, men det her er bekmørkt. Jeg kan ikke snakke om det her med noen av de to vennene, og har egentlig ikke noe ønske om å prate om det med noen heller.

 

Det eneste jeg vil er å være likestilt med de andre, og ikke være den man synes synd på.

 

Du er likestilt med andre. Du er den eneste som synes synd på deg selv.

 

Grow balls, take what you want.