Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Gjest Slettet+5132]

Faen. Jeg sitter her og sløver mens jeg hører på radio. Så spilles plutselig en låt som minner meg om noe for mange år siden, og den forandrer humøret mitt totalt.

Kjenner til den. En annen ting som kan kjøre meg langt ned er lukter. Snakk om å dra opp gamle minner sånn plutselig!

Helt enig. Parfymer jeg brukte før oser det bare depresjon av.

[Cortinarius rubellus]

Minner kombinert med lukt er noe av det sterkeste som finns når det gjelder og fremprovosere følelser.

Foreks. taxi som har røyklukt i seg takler jeg ikke, pga. jeg ble hentet en gang i uka på barneskolen for at jeg skulle til psykolog. Dagen etterpå var alltid like kul "der kommer han som er sååååå normal"

Visse dameparfymer gir meg hetta pga. hun som sto for det verste av mishandlingen var dame( har ødelagt mye av mitt syn på damer, noe jeg har jobbet mye med)

Så lukter kan være noe HERK.

Endret 9. mars 2009 av Fluesopp

[Astralnoise]

Jeg kan med hånden på hjertet sitere en av mine favorittfilmer:

Jasper: What did you do for your birthday?

Theodore Faron: Nothing.

Jasper: Oh come on, you must have done something.

Theodore Faron: Nope. Woke up, felt like shit. Went to work, felt like shit.

 

 

Now I've hit rock bottom. Jeg har til og med begynt å få muskelsmerter på plasser jeg ikke trener, så jeg tror jeg har fått noe som kan være stress/"psykisk" relatert eller noe i den dur.

[vitaminbjørnen]

Har nettopp fått vite at en måned etter at jeg var ferdig som "vikar" på et idrettslag som har gode muligheter for både NM og EM medalje (jeg var med å ta EM bronse i fjor) var det en som trakk seg fra laget og spurte om en annen ville ta plassen hans. Dette skjedde uten at de andre visste noe. Jeg hadde tatt over for en som hadde vært ute med skade i 8 måneder frem til nyttår. Da de andre fikk vite at han andre skulle ta over ble de helt paff for det visste ikke de noe om før han nye spurte om når de skulle trene og begynte å snakke som om han var en del av laget.

 

Jeg synes det er dritkjipt at det skjedde slikt ettersom jeg hadde vært med de så lenge. Det skal også nevnes at han som trakk seg og fikk han andre til å ta plassen var en bestekompis av meg. Vi sluttet omtrent helt å snakke sammen etter at han fant ut jeg likte samme jente som han. selv om jeg lovet å ikke gjøre noe. Noe jeg heller ikke gjorde. Jeg mistet en bestekompis og han gjorde mye drit som jeg ble skikkelig irritert på han for.

 

Jeg trodde ikke han kunne gjøre ting verre enn det var og jeg tenkte jeg skulle prøve å redde vennskapet vårt. Og så gjør han dette.

 

Jeg følte jeg hadde gjort det sykt bra på dagens trening og fikk mye skryt og var skikkelig fornøyd. Men nå er det eneste jeg ønsker å skjelle han skikkelig ut på neste trening.

 

Tenk da. Så kjipt det er at en som var bestekompisen din snyter deg for en NM og EM medalje.

[Hrodebert]

Er det fler her som ikke klarer å gråte når man kanskje burde? Noen ganger når det skulle trillet en skvett, kommer det intet. Blir bare rasende og sint istedet.

 

Endret 9. mars 2009 av roberteh

[Erik den Raude]

Hm, jeg gråter ikke ved dødsfall. Men det skal man kanskje?

[Gjest Slettet+5132]

Går ikke an å si at man "skal" det. Folk må få reagere på den måten de vil, er helt individuelt hvordan folk reagerer på slikt.

[Stoop kid]

Er det fler her som ikke klarer å gråte når man kanskje burde? Noen ganger når det skulle trillet en skvett, kommer det intet. Blir bare rasende og sint istedet.

 

 

Om jeg føler at jeg må få det ut pleier jeg å ha noen triste tanker jeg bringer fram for å få det til å løsne. De trenger ikke være relatert til virkelige opplevelser engang, selv om de iblant er det.

 

Som en band-aid fix (finnes det et norsk uttrykk for dette?) synes jeg sinne fungerer bedre enn tristhet. Da føler man seg ikke like slapp og hjelpesløs.

Endret 9. mars 2009 av Quicko

[Hrodebert]

Jeg klarer ikke å gråte lenger. Det jeg derimot klarer er å slå hul i veggen eller knuse en gjenstand. Blir så sint at jeg noen ganger ikke helt har kontroll. Heldigvis ikke hver dag. Jeg gråter forresten heller ikke når noe dør.

 

 

Om jeg føler at jeg må få det ut pleier jeg å ha noen triste tanker jeg bringer fram for å få det til å løsne. De trenger ikke være relatert til virkelige opplevelser engang, selv om de iblant er det. Som en band-aid fix (finnes det et norsk uttrykk for dette?) synes jeg sinne fungerer bedre enn tristhet. Da føler man seg ikke like slapp og hjelpesløs.

Det fungerer egentlig ikke bedre, da sinne spiser enn opp innvendig. Man blir bitter og konstant frustrert til slutt. Det må ut. Om jeg har negative og triste tanker klarer jeg forsatt ikke å gråte. Blir som uttalt bare rasende.

 

 

Det skal ikke være lett.

Endret 9. mars 2009 av roberteh

[Northern_Comfort]

Er det fler her som ikke klarer å gråte når man kanskje burde? Noen ganger når det skulle trillet en skvett, kommer det intet. Blir bare rasende og sint istedet.

Ikke uvanelig å snu trishet og håpløshet om til sinne mot verden.. men prøv å få ut den lille skvetten hver gang du kan . det hjelper..

 

 

Jeg lurer på hvordan i helvete en deppresiv person skal finne lykke i en deppresiv verden man har skapt selv.

Det høres bare ut som et helvete-scenario hvor man er "fanget i matrix".

Sånn jeg ser det nå må det komme et lyn fra klar himmel og forandre alt helt drastisk og momentant. Slitsomt med berg og dal-bane humør, som alltid til slutt klarer å ende på bånn.

[H3N]

Er det fler her som ikke klarer å gråte når man kanskje burde? Noen ganger når det skulle trillet en skvett, kommer det intet. Blir bare rasende og sint istedet.

 

 

Kan kjenne meg litt igjen i dette ja

[Toast Is Pimp!]

Skjønner. Northern_Comfort.

 

Humøret mitt går opp og ned som en jojo noen ganger.

Fra og være glad til og plutselig bli deppa grunnet småting.

 

Jeg ville bare skrive noe morro til en kompis av meg, så kommer det kvasse svaret tilbake, får meg til å revudere skolegang og vennskap.

Endret 10. mars 2009 av Lord Grÿllwotth

[Jann - Ove]

Hjelp.

 

Klarer faen ikke høre på musikk uten at tårene kommer.

 

Noe må jeg gjøre. Jeg vil ha tilbake den kroppen jeg faktisk holdt på å bli stolt av. Jeg vil ha overskuddet tilbake.

[Astralnoise]

Er det flere som begynner å gråte eller føle tårene presse på når de hører en eller flere spesielle sanger?

 

Jeg har en slik, som bringer frem noen dypt nedgravde følelser, hver eneste gang. Det kommer bare som en flodbølge av følelser og minner.

[Erlend85]

Hvordan tørr/klarer dere å åpne dere for en hel verden som dere gjør her?

[H3N]

Hvordan tørr/klarer dere å åpne dere for en hel verden som dere gjør her?

 

Det er jo mange her som skriver anonymt for eksempel

[Cortinarius rubellus]

Hvordan tørr/klarer dere å åpne dere for en hel verden som dere gjør her?

 

For det er en del av meg, og bedre og kunne kanskje hjelpe noen med erfaringene man har...enn og sitte inne med de.

Pluss at man får ut litt av det som river.

[Cortinarius rubellus]

Jeg kan med hånden på hjertet sitere en av mine favorittfilmer:

Jasper: What did you do for your birthday?

Theodore Faron: Nothing.

Jasper: Oh come on, you must have done something.

Theodore Faron: Nope. Woke up, felt like shit. Went to work, felt like shit.

 

 

Now I've hit rock bottom. Jeg har til og med begynt å få muskelsmerter på plasser jeg ikke trener, så jeg tror jeg har fått noe som kan være stress/"psykisk" relatert eller noe i den dur.

 

Desverre er stress\psykisk vanlig at det slår ut fysisk til slutt:(

 

Ps: trodde mine 2 innlegg skulle slå seg sammen

Endret 10. mars 2009 av Fluesopp

[Astralnoise]

Tja. Et fåtall vet hvem jeg egentlig er, og ennå færre leser denne tråden.

 

Jeg mener, hva er galt med det? Det verste er hvis en arbeidsgiver hadde reagert på hva jeg skrev her på forumet. Men jeg kan ikke si at jeg har så "støtende" meninger heller, hvis de ikke tolker ironien jeg noen ganger bruker, feil.

Endret 10. mars 2009 av Astralnoise

[Erik den Raude]

Hjelp.

 

Klarer faen ikke høre på musikk uten at tårene kommer.

 

Noe må jeg gjøre. Jeg vil ha tilbake den kroppen jeg faktisk holdt på å bli stolt av. Jeg vil ha overskuddet tilbake.

 

Var ikke innleggelse en mulighet? Later til at det er nødvendig.