Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Underpants]

Kan nokon oversetje?

[Myst]

Faen i helvette, er det mulig?! Hvis noen har sagt at enkelte måneder kan bringe full ulykke over en, har de sannelig rett. På bare 8 dager har jeg mistet en venn, skadet bilen og muligens ødelagt alle mine sjanser for en fremtid med verdens nydeligste jente. Føler det passer inn med et sitat fra Scrubs - My lunch episoden: "... but unfortunately the hospital picks a day where it is just gonna pile it all on. " Nå syns jeg virkelig at livet gjør den samme faenskapen. Det er bare ikke mulig å gjøre så mye feil på så kort tid. Hvorfor er jeg sånn? Hvorfor kan jeg ikke ha et normalt liv som alle andre? Våren skal være en tid for nye start, nye muligheter, ny fremtid. Ikke en elendighet som dette. Er for deppa til å skrive noe mer.

[LøperFraVevelstad]

haha, det er vegaværing..ja jeg kan oversette:

kanskje du hadde hatt flere venner om du hadde slutta å henge med Siv Mona hele tiden? (noe jeg ikke gjør)

og Ida Kristin er opptatt! + at du er jævla stygg, og har ett jævla stygt tryne!

du tror du trener (noe jeg gjør) men du er så jævla veik at det er helt syyykt!

 

jeg håper på at noen andre tulla med msn'en hans, eller at han sier unnskyld, eller at han kødda, men det ser dårlig ut...var hans skrivemåte.

[Haawy]

Nå er jeg langt nede igjen. Har hatt en god periode i det siste, da leste jeg the Power of Now. Det har vært for lenge siden sist. Har blitt veldig mye stress i det siste, pluss lit andre problemer (som jeg helst ikke vil legge ut her...) så regner med at det er det som har gjort utslaget. I tillegg så har mamma lagt et lite ekstra press på disse problemene, syntes ikke jeg gjør nok og er asosial.

 

Det er ikke noe problem å innrømme det, men jeg klarer ikke gjøre noe med det. Jeg må bare få snakket med noen, og prøve å få lest litt. Har som mål å få lest gjennom boka to ganger før sommeren og utvekslingen. Slik som det står til nå så må jeg gjøre noe med tilstanden min for å få en fullverdig tur.

Endret 8. mars 2009 av Haawy

[CypheroN]

haha, det er vegaværing..ja jeg kan oversette:

kanskje du hadde hatt flere venner om du hadde slutta å henge med Siv Mona hele tiden? (noe jeg ikke gjør)

og Ida Kristin er opptatt! + at du er jævla stygg, og har ett jævla stygt tryne!

du tror du trener (noe jeg gjør) men du er så jævla veik at det er helt syyykt!

 

jeg håper på at noen andre tulla med msn'en hans, eller at han sier unnskyld, eller at han kødda, men det ser dårlig ut...var hans skrivemåte.

Foreslår at du ringer han og spørr om noen kødda med MSNen hans. Du kan ikke gå rundt og pine deg selv

[LøperFraVevelstad]

.....jeg ringte, og det var noen som hadde kødda med msn'en hans! og han gav en jævla go unnskyldning for det og!

hærregud, lettelsen...omg!

[CypheroN]

Bra Man må ikke ta sorgen på forskudd. Bra alt er fint for deg nå

[Partlow]

Nå er jeg langt nede igjen. Har hatt en god periode i det siste, da leste jeg the Power of Now. Det har vært for lenge siden sist. Har blitt veldig mye stress i det siste, pluss lit andre problemer (som jeg helst ikke vil legge ut her...) så regner med at det er det som har gjort utslaget. I tillegg så har mamma lagt et lite ekstra press på disse problemene, syntes ikke jeg gjør nok og er asosial.

 

Trist at moren din legger press på deg, men du får bare prøve å ikke ta det så mye innover deg. Om man skulle ha tilpasset seg etter hva alle andre rundt seg sier om deg, ville en ikke ha vært mye til person. Det er DU som skal bedømme deg selv, ikke noen andre. Man skal ikke la andres, selv ikke ens egen mors meninger om deg, bestemme hvordan du skal se på deg selv! Det er ditt liv, og du kan gjøre alt det du vil med det, samme hva andre synes om det. (Selvfølgelig innenfor rimelighetens grenser )

 

Det er ikke noe problem å innrømme det, men jeg klarer ikke gjøre noe med det. Jeg må bare få snakket med noen, og prøve å få lest litt. Har som mål å få lest gjennom boka to ganger før sommeren og utvekslingen. Slik som det står til nå så må jeg gjøre noe med tilstanden min for å få en fullverdig tur.

 

God ide. Prøv å få snakket med noen. Om du har noen du stoler på kan det vel være alt fra søsken til kamerat, men du må være komfortabel med det. Noe som er fint i dette landet, er at det finnes også mange som jobber med å snakke med andre om problemer. Kirkens SOS for å nevne et eksempel. Det er IKKE noe flaut å ringe.

 

Fortsett å les, du blir nok inspirert på ny. Hjelper for meg å lese deler på nytt igjen, da prosessen om å få det bedre med seg selv og omverdenen ikke er ferdig over natten.

[LøperFraVevelstad]

ach, ja:) men da skal jeg ikke være her mer, fordi jeg vet at det er andre deppressive som vil ha skriverom her:)

får jo ett godt inntrykk da, når folk faktisk svarer når man skriver ^^

[CypheroN]

ach, ja:) men da skal jeg ikke være her mer, fordi jeg vet at det er andre deppressive som vil ha skriverom her:)

får jo ett godt inntrykk da, når folk faktisk svarer når man skriver ^^

Jepp, det er halt sant. Man snakker og hjelper folk man ikke kjenner, som det kan hende man går forbi på gata en gang i livet, og det var det. Man vet ikke at man hjalp dem på et diskusjonforum!

 

:!:

[Jann - Ove]

...

Endret 9. mars 2009 av Jann - Ove

[Partlow]

Hjelp. Jeg klarer ikke engang fortelle mamma hva som kansje skjer fremover.

 

Har og spekulert hele helgen på hva psykologen ville når han ringte meg, 1 tapt annrop, og siden det er snakk om nummeret til ett sentralbord tør jeg ikke ringe og spørre.

 

Har selv hatt sommerjobb som telefonvakt på et slikt type sentralbord, og jeg kan garantere deg at de som tar telefonen ikke legger så mye i det med dem de snakker med. Forstår at det noen ganger kan være en psykisk barriere, men bare ring! De som tar telefonen er ansatt for å svare og hjelpe dem som ringer! Har selv snakket med personer som tydeligvis var høyst ukomfortable med å ringe, men de har klart det alle sammen.

 

Bare prøv og ring og spør om akkurat, nøyaktig det du lurer på. Kanskje får du svar som bringer en god nyhet eller en god utfordring eller en god melding. Psykologer får betalt for å hjelpe mennesker, så for all del, få tak i hva det var og se til at han tjener sine penger berettiget ved å hjelpe deg!

[Haawy]

[..]

 

Takk, det er slike ting jeg trenger å høre/lese. Hørtes kanskje litt ille ut det der med mamma, men det er ikke det. Noen ganger er det bare ikke like kjekt å høre slike ting.

[Gjest Gutt14snart15]

Poster dette som gjest siden enkelte vet hva jeg heter her på forumet og vil ikke at dem skal vite dette. Uansett, er utrolig deppa for og være 14 snart 15, og enda ikke være i stemmeskiftet, jeg synes det er flaut rett og slett. Er i Puberteten siden jeg har hår nedentil og har sæd. Men siden jeg snart er 15 og fortsatt har veldig lys stemme begynner jeg og bli redd for at jeg ikke kommer i stemmeskiftet. Vil ikke bli tatt som en liten gutt når jeg snakker med folk over mic. Dette gjør meg ganske deppa;(

[chokke]

Poster dette som gjest siden enkelte vet hva jeg heter her på forumet og vil ikke at dem skal vite dette. Uansett, er utrolig deppa for og være 14 snart 15, og enda ikke være i stemmeskiftet, jeg synes det er flaut rett og slett. Er i Puberteten siden jeg har hår nedentil og har sæd. Men siden jeg snart er 15 og fortsatt har veldig lys stemme begynner jeg og bli redd for at jeg ikke kommer i stemmeskiftet. Vil ikke bli tatt som en liten gutt når jeg snakker med folk over mic. Dette gjør meg ganske deppa;(

Det blir ikke verre enn du gjør det til selv.

For det første, det er helt normalt å være sent ute med stemmeskifte. For det andre så er det ikke unormalt eller farlig å ha lys stemme.

Selv så kan jeg ikke si jeg er fornøyd med stemmen min, men har kommet frem til den konklusjonen at jeg har den stemmen jeg har. Og om folk ikke vil snakke med meg pga det, så setter de så lave verdier når det kommer til andre at jeg har det bedre av å holde meg unna. Og jeg tror jeg har forholdsvis lys stemme, men har sluttet å bry meg om det.

 

Huff, jeg må ha meg sommerjobb, men alle er ute etter "perfekte" folk.

"Du må være utadvent, sosial, like mennesker, selvstendig, sov osvo sov sov crap". Det er forståelig at de vil ha folk som kan fullføre jobben, men inntrykket er at alle vil ha noen som ikke er meg. Selv til en enkel kassejobb virker det som du må ha vokst opp i butikk og kunne tørre å være med på MGP for å makte ansvaret.

Og jobber jeg tror jeg faktisk kan klare og faktisk trives i, er visst allerede tattt og jeg må synke ned på "kassajobb på Rimi". Ikke at det er noe gærent, men kjenner meg selv relativt godt og ville nok ha problemer med å forholde meg til alle personer en må snakke med daglig.

[H3N]

Har også gjerne mye å si at du "trives" med den du snakker med. Så om du ikke føler det fungerer med psykologen du har fått, så vil de ikke bli fornærmet om du ønsker å bytte (om de blir fornærmet, er det gjerne en indikasjon på at du gjør rett i å bytte).

 

Bedre å bytte, enn å sitte der og ikke få gjort noe, om det da er psykologen som er hinderet, greit å være bevist på grunnlaget for at du ønsker å bytte.

 

Jeg tror nok ikke problemet er hos psykologen, han er veldig grei, og dessuten så føler jeg jo at jeg har bygd opp en viss tillit nå, jeg tror det hadde blitt vanskeligere om jeg skulle bytte til en ny nå.

 

Det kan være ganske vanskelig ja, men som oftest hjelper det. Jeg synes i alle fall det har hjulpet meg litt å komme til psykologen og få litt perspektiv på ting av og til. Synes det er verst når man føler for å gråte, hater å gråte når noen ser det.

 

Føler det egentlig motsatt av dette, har problemer med å få vist noen følelser i det heletatt.

 

Timen hos psykologen er i morgen kveld, så får se hvordan det går da.

 

Veldig fin tråd det her forresten

[Jann - Ove]

...

Endret 9. mars 2009 av Jann - Ove

[L4r5]

Faen. Jeg sitter her og sløver mens jeg hører på radio. Så spilles plutselig en låt som minner meg om noe for mange år siden, og den forandrer humøret mitt totalt.

Kjenner til den. En annen ting som kan kjøre meg langt ned er lukter. Snakk om å dra opp gamle minner sånn plutselig!

[Jann - Ove]

...

Endret 9. mars 2009 av Jann - Ove

[Gjest Anonym:/]

I morgen tror jeg det er enden for forholdet mitt med jenta mi, og det knuser meg. Og da tenker sikkert mange at jeg får kjærlighetsorg slik som alle andre får en gang i blandt, men det er så annerledes med meg. Jeg har kamerater som har blitt dumpa, men de blir liksom ikke lei seg på samme måte. Jeg er så lei meg at jeg føler at jeg kommer til å dø av det, og det varer ikke 1 eller 2 mnd som hos mange andre, det varer gjerne 1 eller 2 år liksom;( Vet ikke hva jeg skal gjøre, er det noen som har det likt?

 

Jeg lurer også på om det er noen som kjenner seg igjen i samme situasjon. Det er ei jente, som liksom har vært jenta i mitt hjerte i noen år. Vi ble sammen når hun ble 15 og jeg 16 første gang. Nå er jeg 19 og hun er 18.

Men greia er at jeg er så sinnsykt glad i den jenta og jeg vet hun er glad i meg også, og vi har bare verdens beste tid sammen, alle rundt oss sier at vi virker så lykkelig sammen fordi vi ler så mye å har det så gøy, men problemet er at vi også kranger utrolig mye, og det har vi alltid gjort.

 

Vi har siden den gangen vi ble sammen første gang hvert sammen i små perioder på 5 mnd og slikt, men det ender fordi hun blir så lei kranglingen. Det har blitt slutt en del ganger nå og det er alltid hun som gjør det. Og jeg blir alltid like knust, men så kommer hun tilbake jeg lover at vi skal slutte å krangle også blir vi sammen igjen og nok en gang er jeg verdens lykkeligste.

 

Men etterhvert som tiden i forholdet går så skjer det noe med meg, jeg blir mer og mer sur for ting som jeg vanligvis ikke ville blitt sur for, og det er det som skaper krangelen. Men jeg aner ikke hvorfor, og når jenta da sier at hun ikke vil mer, som hun sa i dag så går det opp et lys for meg, og tenker "hvorfor i svarte lager jeg så mange krangler, det er jo ikke noe å være sur for" et eksempel jeg kan bli sur for er at hun jobber ofte i helgene tidligvakter, og da når hun sover hos meg så må hun jo da legge seg tidlig, men da vis hun sover hos ei venninne en gang, også ringer jeg henne klokka 3 på natta også er hun fortsatt oppe, da kan jeg bli sur fordi hun kan være våken lenge når hun er sammen med venninna. Og jeg syns jo det er snålt nå som det er slutt, men jeg tenker ikke det når vi fortsatt er sammen.

 

Men det skal også føyes til at jeg er verdens mest romantiske og følsomme gutt tror jeg, jeg liker virkelig å vise henne hvor glad jeg er i henne, mens hun derimot er ei jente som alltid siden barndommen har sperret det som heter følelser inne i seg selv. Jeg vet lissom ikke om det er har noen sammenheng med dette her. Vi kranger jo også relativt ofte om at jeg ikke får noen respons på at hun er glad i meg også.. Jeg vet ikke jeg, er det noen der ute som er flinke til å analysere meg eller forholdet vårt. Jeg vet liksom ikke hva det er med meg. Men en ting er sikkert, jeg elsker den jenta og jeg hadde gått jorda rundt 100 ganger for henne.