Northern_Comfort Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Hehe. Poenget er vel ikke at vi bare skal være deppa, dette er vel mer som en støttegruppe hvor målet er å komme seg opp av hullet sitt, og det eneste som hjelper da er gode tanker. =) Lenke til kommentar
CypheroN Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Du sier noe. Det er mange erfarne som skriver her og kan hjelpe hvis man plutselig skal bli nedfor og, så bare fortsett du, må ikke høre på meg Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Poenget er vel ikke at vi bare skal være deppa, dette er vel mer som en støttegruppe hvor målet er å komme seg opp av hullet sitt, og det eneste som hjelper da er gode tanker. Helt enig. Det å deppe i kor hjelper lite. Det å komme med innspill og erfaringer, kanskje til og med noen råd er å foretrekke. Lenke til kommentar
Gjest Darkwave surfer Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Mennesker er søppel. Mennesker er late, mennesker svikter og mennesker sårer. Jeg vil ikke ha noe å gjøre med noen. Verden er overbefolket en en gjeng tanketomme, uansvarlige, egoistiske, pestbefengte drittsekker. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 (endret) Om majoriteten passer denne beskrivelsen, finnes det alltid enkelt individer som ikke passer den. Endret 28. februar 2009 av roberteh Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Ja, det finnes lyspunktene, det er bare alt for langt mellom dem Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Gjør noe med det! Vær et lyspunkt selv?! Behøver ikke å være vanskelig. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 (endret) ... Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Selvfølgelig, jeg prøver å være et lyspunkt. En mister liksom litt håpet når alt en får igjen bare er dritt. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Selvfølgelig, jeg prøver å være et lyspunkt. En mister liksom litt håpet når alt en får igjen bare er dritt. Lett å gi opp når man ikke mottar de tilbakemeldinger "man trenger". En dag som starter bra kan fort ende dårlig i så måte. Derfor er det viktig å "stenge ut", det man ikke vil høre. Enn om det er lettere sagt en gjort. Noen ganger hjelper det å si ifra! Lenke til kommentar
Gjest Darkwave Surfer Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Det er ikke så lett å stenge ting ute. Er det det du sier til deg selv når du har sittet alene på senteret og ventet i over en time på en som aldri kom? Er det det du sier når venninnen du gledet deg til å møte aldri ringte? Er det det du sier når din egen far bryter all kontakt med deg i flere mnder for å så late som om alt er bra igjen? Jeg er PISSLEI av å gi alt jeg har, gi hele meg, til noen som vender meg ryggen. Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 Huff. Jeg er lei av at pappa drikker og er i dårlig humør. Selvfølgelig er alt jeg gjør og ikke gjør galt. Selvfølgelig blir det bråk når badet skal pusses opp. Det siste jeg vil kjenne når jeg setter meg ned ved stubordet er lukten av dårlig hjemmebrent. Og såklart kan jeg løse problemet mitt på 123, bare stapp inn kjøtt så mener han det er løst... Nesten så jeg vurderer å dra nedover til hybelen igjen... Foreldre er fantastisk flinke på mye. Men spiseproblemer har de færreste særlig peiling på. Noen ganger må man bare legge vekk de tunge tankene og ta fram fornuften når det gjelder deres meninger. Bruk deres kunnskaper på det de har peiling på og dropp resten. Det er der man gjør rundt andre mennesker, foreldre er intet unntak. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 28. februar 2009 Del Skrevet 28. februar 2009 (endret) ... Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 Hvorfor trenger du å overbevise dem? Er det en ting man virkelig lærer i løpet av livet uansett om man ender opp som narkoman på gaten eller velykket aksjemegler er at man vil aldri gjøre foreldrene sine fornøyd. Det er en umulig jobb. Ingen foreldre vil leve opp til barna sine forventinger, og ingen barn vil leve opp til deres. Betyr ikke at man burde være deprimert av den grunn. Men rett og slett leve slik man vil, fordi å prøve å tilfredsstille en part som aldri vil bli hundre prosent fornøyd med deg er håpløst. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 (endret) ... Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 Føler du at de bare drar deg ned så er det faktisk ingen skam i og bare kutte dem ut en periode. Uansett om de gjør det med vilje eller ikke. Lenke til kommentar
Gjest guest XI Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 Jævla drittliv. Jeg får ikke en gang til å skrive en post her. Så bortkastet var den oppveksten og skolegangen. Lenke til kommentar
Underpants Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 Sjå lyst på det. Du klarte å skrive ein post, sjølv om du trudde dette var noko du ikkje ville klare. Lenke til kommentar
Hrodebert Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 (endret) Det er ikke så lett å stenge ting ute. Er det det du sier til deg selv når du har sittet alene på senteret og ventet i over en time på en som aldri kom? Er det det du sier når venninnen du gledet deg til å møte aldri ringte? Er det det du sier når din egen far bryter all kontakt med deg i flere mnder for å så late som om alt er bra igjen? Jeg er PISSLEI av å gi alt jeg har, gi hele meg, til noen som vender meg ryggen. Som uttalt er dette lettere sakt enn gjort. Selv har jeg blitt skuffet mange ganger i livet og jeg har tenkt de samme tanker og hatt de samme følelser. Man lærer så lenge man lever og jeg sitter her enda. Har man venner som skuffer og ikke kommer til avtaler burde man snakke med de om dette. Forlang en grunn! Familierelasjoner særdeles vanskelig, det vet jeg alt om. Det som gjør dette enda vanskeligere er at man er glad i familien sin, men likevel synes de er noen patetiske drittsekker til tider. Angående farskaps problematikken din har jeg ingen klare råd annet at du kan ta dette som et tegn på at vedkommende prøver. Om noe ulmer under overflaten bør du konfrontere han med dette (med forbehold da jeg ikke kjenner den fulle historien). Jeg er sikker på at han er glad i deg, enn om vedkommende har vanskelig for å vise dette (eller gjør det på "feil" måte)!? At du er "pisslei" er bare sunt, i den forstand at dette viser at du har følelser og bryr deg. Du skal naturlig nok ikke gå over lang til å føle dette, da dette kan lede til depresjon og ende i en ond spiral det kan være vanskelig å komme ut av. Endret 1. mars 2009 av roberteh Lenke til kommentar
chokke Skrevet 1. mars 2009 Del Skrevet 1. mars 2009 (endret) Jævla drittliv. Amen, touche, vel talt osv osv. jeg vet ikke hva det er. Men det mangler noe stort. Fraværelse av lykke og kontakt føler jeg. Hmm, bussturen hjem idag var ikke akkurat festlig, masse par og så meg. Hørte for det meste på musikk, alene, og stirra ut vinduet. Skremmende.. Endret 1. mars 2009 av chokke Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg