Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Nå har jeg vært deprimert og venneløs i nesten tre år på videregående. I tillegg føler jeg at det å være rødhåret er omtrent like belastet som å være svart eller muslim. Hukommelsen svikter, jeg klarer ikke å snakke med noen, og jeg føler meg som en Quasimodo, selv om det egentlig ikke er noe seriøst galt med utseendet mitt. Klarer ikke å smile eller le. Hadde jeg bare hatt en venn. For jenter vil nødig ha rødhårede kjærester, eller folk som er preget av psykisk ustabilitet. Føler for å løpe inn i en kniv, eller ro en båt midt ut på sjøen og binde en stein på 100kg til livet. Svakt? Jada, men slik er det blitt.

Om det har blitt slik skal (og kan) du snu det!

 

Alle kan vi føle oss verdiløse i hverdagen. Det gjelder å kunne glede seg over det positive i hverdagen, en om det er lite. Jenter vil definitivt også ha gutter med rødt hår. Tror ikke du skal fokusere så mye på dette, mulig derfor du nå sliter. Tenk heller at de vil ha deg for deg du er, samme om du har rødt, hvitt eller blått hår.

 

Mangel på venner kan slite, dette medfører også at selvtilliten daler og man går inn i en ond spiral. Tror mange kan kjenne seg igjen her. Gjelder derfor å komme seg ut, for å møte mennesker og kanskje stifte bekjentskap. Uten nødvendigvis å ha det som "et mål" (da kan man bli skuffet). Det er dessverre ingen som kommer å banker på døra, selv om man skulle kunne ønske det. Den som intet våger, intet vinner. Det å inneha noen gode venner man stoler på og kan snakke med er kjempe viktig. Om du har noen interesser bør du benytte deg av disse for å stifte gode bekjentskap.

 

Du sier ingenting om alder, men det er en rekke tilbud om du føler du sliter psykisk. Tviler på at det er noe "seriøst" galt med deg, veldig mange som har følt det slik og som forsatt gjør det. Om du føler det er vanskelig å snakke med noen kan det være du må begynne i det små.

 

Ens verste fiende er ofte en selv!

 

Husk at du kan alltid ringe Kirkens SOS på 81533300.

 

Det viktigste Kirkens SOS kan tilby er et lyttende medmenneske, som gir støtte og trøst i møte med den smerte som formidles. Du kan ringe anonymt, krisetelefonen har ingen nummervisning. Alle medarbeidere ved Kirkens SOS har taushetsplikt. Medarbeiderne er også anonyme. De som kontakter Kirkens SOS kan være trygge på at vi er til å stole på. Alle våre telefonvakter er frivillige medarbeidere. Deres oppgave er ikke å forkynne eller gi råd, men å lytte til det du har på hjertet.

Husk du skal ikke gi opp, det vil bli bedre (tro meg) ;)

Endret av roberteh
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Alle klarer å skrive ned noen linjer hver dag.

Selvsagt, men slik loggføring kan være utrolig demotiverende.

*erfaring*

Har (heldgvis? :ermm: ) ikke vært nødt til det enda. Fikk så vidt begynt hos en psykolog som var grei å snakke med og skulle til å begynne med kognitiv terapi, så må hun selvfølgelig overflyttes til en annen bydel. \o/ Har fått henvisning videre til DPS et annet sted, får bare håpe jeg er like heldig med neste. Hun første jeg hadde var helt fucka.

 

Jeg blir deppa av å se psykisk skadde mennesker som prøver å drukne familien sin. "Americas Wildest Police Videos" altså.

Ja, så det jeg også. Lurer på hva som fikk han til å gjøre det.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Vil bare påpeke at man skal ta "Americas Wildest Police Videos" med en klype salt. Ofte kraftig redigert for å "trigge" seeren i negativ retning.

Det tviler jeg ikke på, synes det virker som de overdriver noe jævlig av og til. Men er grei underholdning.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Føler meg egentlig bare som en utilstrekkelig dritt for tiden. Gjør ikke noe bra for noen, og roter det bare til for meg selv. Blir mer og mer paranoid for hver dag som går, føler folk stirrer på meg, ser ned på meg, tenker hvor jævlig stygg jeg er. Blir bare sliten av alt, og orker ikke tanken på enda mer søking av læreplass, for jeg vet hva det ender med; skuffelse. Jeg kommer ikke til å få noe læreplass, for jeg har fravær, som ikke kan fikses. Kan bare får legeærklæring på angst og depresjon, hva faen hjelper det? ingen arbeidsgiver som vil ha meg likevel. Jeg duger ikke til en dritt, og kommer aldri til å gjøre det heller. Takket være meg selv. Forpulte drittverden. takk for meg.

Lenke til kommentar
Gjest Jadettevarlurt

Jadda... Smart jeg var i går. Våkner opp i dag med vage minner i fra i går, en tom flaske sprit og et nesten tomt pillebrett. Jeg er så forbanna smart. Bakfjern som et lite helvete også.

Lenke til kommentar

Har jeg nevnt at Nav er en gjeng inkompetente horunger?

Snakka kort med nye saksbehandleren min nå. Hun kunne ikke se at det var fremmet noe krav og spurte meg om jeg var sikker på at jeg hadde levert skjemaet.

DØ, BITCH! JEG FYLTE DET FOR FAEN UT SAMMEN MED FORRIGE SAKSBEHANDLEREN MIN NAV-KONTORET OG HAN TOK DET MED SEG I HANDA!!!!

 

Anyways... Har nå møte med hu nye på tirsdag.

Lenke til kommentar

Hm. Nå har jeg bestemt meg for å slutte å fantasere over hvor godt livet hadde vært hvis jeg:

 

1) var smartere

2) var kjekkere, les: var blond eller mørkhåret

3) hadde gjort visse ting annerledes

 

Slutter jeg ikke nå, kommer jeg til å rive meg selv i stykker mentalt. Det går ikke an å tenke "skulle ønske jeg var ditt og datt" hele tiden. Take what you've got and perfect it.

 

Håper dette går. Jeg må få meg venner før mine sosiale ferdigheter forringes ugjenkallelig. :)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_Tetris_*

Jeg er lei meg selv nå, lei sosial angst, lei stamming. Smålei det livet jeg lever.

Jeg fortalte for en tid tilbake en god venn om at jeg slet med selvmordstanker, jeg tror ikke det var en så alt for god ide.

Møtte han i dag, han virket litt mer forsiktig. Men på en annen side, jeg tror det ble tungt for han å fordøye.

Jeg angrer på at jeg fortalte det til han, hva kan han uansett gjøre med det? Ikke en dritt.

 

Akkurat nå frister det mest å isolere meg, vekk fra alt og alle.

Lenke til kommentar

Huff. Jeg har begynt å få slike drømmer. Drømmer som hovedsaklig består av små episoder som alle er en del av et større spill. Episodene i seg selv består ikke av de verste tingene en kan tenke seg, men det som går igjen er at jeg vandrer (alene) langs livets landevei (sang fra Timon og Pumba?) og alle rundt meg opplever ting.

 

Jeg vet ikke helt hva dette betyr, men det skremmer meg litt, med tanke på at de har kommet relativt hyppig de siste ukene.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...