Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Right]

Joda. Fornuftig. Men jeg takler ikke å være hjemme uten å gjøre noe. Nå som ting har stabilisert seg litt kjenner jeg at det ikke fungerer å bare være hjemme dagen lang uten noe å gjøre.

Da tror jeg heller en hobby er bedre. Noe du ikke "må" hvis du ikke er i form til det, men som kan få deg litt unna hjemmet og sånn.

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Right]

En jobb er det ikke bare å stå over fordi man ikke orker. Hobbyer er lett å gi faen i. Må vel igjen nevne at jeg hater venting, og det å gå hjemme uten noe å gjøre er jo kun venting på at noe skal skje: venting på neste time.

Men ved jobbing risikerer man å måtte presse mer enn man har godt av, for deretter å gå på veggen. Jeg bare sier det jeg tenker, og det er det at det er lett å tenke at man "burde" greie ditt eller datt, selv om man kanskje ikke gjør det. Da er det bedre å begynne i det små, for deretter å trappe opp hvis ting går bra.

Man begynner ikke med å løpe et maratonløp hvis man vil begynne å trene, ikke sant?

Endret 23. februar 2009 av Right

[Gjest Nom]

Jeg har problemer med å spise for tiden. Det er utrolig slitsomt...

[Gjest Slettet+9871234]

Hvorfor har du problemer med det, nom?

[Gjest Nom]

Det er ingenting som frister, jeg får det bare ikke ned.

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Stifi]

Meh, hadde først 8 feil andre gangen på teoriprøven - klasse B, og nå 9 feil. Får lese mere grundigere og skikkelig til neste gang, som blir i påskeferien.

 

/Du har ikke bestått prøven, BEKLAGER/

[Kloever]

Meh, hadde først 8 feil andre gangen på teoriprøven - klasse B, og nå 9 feil. Får lese mere grundigere og skikkelig til neste gang, som blir i påskeferien.

 

/Du har ikke bestått prøven, BEKLAGER/

 

Burde ta testene på nettet. Jeg leste nesten ikke i det hele tatt, tok bare testene

[Gjest Nom]

Jeg og sliter med det.

 

Har det pågått lenge?

En stund, ja. Men det kommer ofte i perioder.

[rune89]

Høres mulig brutalt ut, men ikke la et kvinnfolk ødelegge livet ditt.

 

 

Kunne ikke vært mer enig! Kjærlighetssorgen går over om noen mnd, selvom det er noe dritt, men er definitiv IKKE verdt å dø for

[Gjest Slettet+9871234]

Burde ta testene på nettet. Jeg leste nesten ikke i det hele tatt, tok bare testene

Ikke å anbefale. Seriøst. Flere av spørsmålene der er villedende og feil.

Hadde en kamerat som sverget til disse, og han måtte prøve 10 ganger før han klarte teorien. Sykt, men sant.

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Gjest Nom]

Jeg har tenkt tanken på å prøve å skaffe en eller annen form for hjelp, ja. Jeg mister så utrolig mye energi, og dagen blir bare vanskeligere og vanskeligere å komme seg gjennom. Jeg forstår bare ikke hva dette er. Jeg tenker sjelden på kalorier, selv om jeg er bevisst på maten jeg spiser. Jeg har heller ikke en intens frykt for å legge på meg, selv om jeg ikke akkurat elsker kroppen min. Jeg prøver ikke slanke meg. Jeg bare eier ikke matlyst, jeg får det ikke til. Ingenting frister lenger.

[Northern_Comfort]

Det er viktig å ikke bare fokusere på det negative, så i dag skal jeg fortelle dere at jeg har hatt en fin dag. Ingenting spesielt som har skjedd, men jeg sitter ikke igjen med den vanlige tunge følelsen. Har egentlig hatt det litt ekstra kjipt de to siste dagene, men det virker som hjernen fikk dårlig samvittighet og sprøytet inn litt ekstra dopaminer i dag. =)

[Hrodebert]

Flott!

 

[Iquestion]

Jeg er visst deprimert jeg også, det har putselig blitt for mye

(Og jeg pleier virkeligåvære glad og sette pris på de minste ting)

 

Men nå

 

1. Har kjæresten min å pushe meg veldig i retning menigheten sin, dvs. kirke hver søndag osv... (jeg er ikke religiøs, men enda verre enn kristendommen i seg selv synes jeg særtrekkene/reglene i denne menigheten er) Vi har vært sammen i 2,5 år nå (visste ikke om menigheten før et halvtår var gått), hatt et brudd pga dette, noe som var så tøft at jeg innså hvor glad jeg er i ham og ikke tør å gjøre noe feil nå...men går imot mine egne prinsipper i stedet.

 

2. Nettopp tatt en abort...

 

3. Eksamen i sammfunnsvitenskapelig metode snart

 

4. Bekymrer meg for faren min - brudd med kjæresten sin - noe jeg ikke tror han takler så bra - og jeg vil ikke annet enn at han skal ha det bra

 

5. Bekymret for moren min - vært det siden skilsmissen selv om det var hennes ønske:(

 

6. Økonomiske bekymringer

 

 

Yes. Anyways, what doesn't kill makes you stronger. Maybe

[Iquestion]

Jeg er visst deprimert jeg også, det har putselig blitt for mye

(Og jeg pleier virkeligåvære glad og sette pris på de minste ting)

 

Men nå

 

1. Har kjæresten min å pushe meg veldig i retning menigheten sin, dvs. kirke hver søndag osv... (jeg er ikke religiøs, men enda verre enn kristendommen i seg selv synes jeg særtrekkene/reglene i denne menigheten er) Vi har vært sammen i 2,5 år nå (visste ikke om menigheten før et halvtår var gått), hatt et brudd pga dette, noe som var så tøft at jeg innså hvor glad jeg er i ham og ikke tør å gjøre noe feil nå...men går imot mine egne prinsipper i stedet.

 

2. Nettopp tatt en abort...

 

3. Eksamen i sammfunnsvitenskapelig metode snart

 

4. Bekymrer meg for faren min - brudd med kjæresten sin - noe jeg ikke tror han takler så bra - og jeg vil ikke annet enn at han skal ha det bra

 

5. Bekymret for moren min - vært det siden skilsmissen selv om det var hennes ønske:(

 

6. Økonomiske bekymringer

 

 

Yes. Anyways, what doesn't kill makes you stronger. Maybe

 

 

 

Typisk at det skulle komme 100 skrivefeil også.

 

What doesn't kill you skulle det selvfølgelig stå, ellers er mellomromstasten rimelig treg, og det skulle at kjæresten har begynt å pushe meg.

 

""

 

eheh

 

forresten

 

7. jeg HATER hybelen min, og ingen av de andre som leier i huset snakker norsk, knapt engelsk...!!!!!!

 

Da skal jeg stoppe

[Gjest stampern]

Hei og takk for bra tiltak med denne tråden!

 

Har hatt en samboer i to år, men dette endte rett før jul. Jeg tok det ikke tungt og har ikke grått over det. Grunnen til at det ble slutt var min /care attitude ovenfor henne, det hun likte og det hun ville. Siden likegyldigheten min fortsatte over tid, til tross for hennes mange skrik om hjelp, så falt hennes følelser bort. Jeg får ikke meg selv til å forstå hvorfor jeg lot det skli ut og jeg savner henne. Jeg har blitt tom innvendig.

 

I ettertid hadde jeg det mange vil omtale som et rikt liv. Mye ute, mye sosial, bra på skolen osv. I det siste føler jeg at jeg har truffet veggen. Har møtt mange jenter, men samme hva de sier eller gjør så rekker de ikke opp til min eks-samboer. Etter en ukes bekjentskap bryter jeg kontakten med disse. Skolemessig har jeg egentlig falt av, har ikke vært på forelesning eller lesesal på to uker. Livet mitt er tomt! Om jeg vil, kan jeg fylle det, men skjønner ikke hvorfor jeg ikke gjør det. Jeg får ikke glede av noe lenger. Jeg vil fylle livet mitt med ting som gjør meg glad. Kanskje jeg bare trenger en god /slap for å reise meg igjen, men akkurat nå så ser det ikke særlig lyst ut.

 

Dette ble bare svada, men håper dere ser essensen i det jeg skriver.