Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[lain]

Kirkens SOS, hele døgnet: telefon 815 33 300

Hva det koster å ringe

 

Første tellerskritt fra fast telefon koster kr. 0,59, deretter 0,39 hele døgnet og for hele landet fra fastelefon med Telenor-abonnement. Andre leverandører av fasttelefon og IP-telefon har litt varierende priser, fra ca 0,37 til 0,45 pr minutt. Telleskritt fra mobil varierer avhengig mobilabonnement, men er generellt en god del dyrere.

[rune89]

Alt for lite.

 

F.eks dette iløpet av en dag:

 

1 stor plate vaffel

1l brus

0.5l juice

0.6l lettbrus

 

Såpass! Jeg gjør ikke annet enn å spise og drikke jeg, men skyldes pillene jeg går på så skal slutte. Må bare trappe ned først

[Gjest lyset i slutten av tunnelen]

ok...en vet en har dårlig hukommelse når de siste årene av livet er som tåke, men i mitt tilfelle er jeg så fordømt glad for det at, jeg sitter her og smiler.

Det er lenge siden jeg har skrevet her om problemene mine, men denne gangen så skriver jeg ikke fordi jeg er lei meg, men fordi jeg føler for å dele glede. Det sies så ofte at det er lys i slutten av tunnelen, og jeg tror nå, et år etter at det nesten gikk for galt at jeg endelig er ute i lyset...etter flere år i mørket.

 

Som en rask oppsummering av det jeg husker...for rundt 1 år siden var jeg noen hårsbredder fra å ta mitt eget liv, jeg gikk aldri så langt...men state of mind gjorde at sjansene og sannsynligheten var overveldende i mitt disfavør.

 

Jeg har diagnosen ptsd med relasjons traumer, hvilket betyr at jeg er spesielt eksponert i relasjoner ovenfor andre mennesker...noe som gjør meg ganske utsatt siden de relasjonene også var det som skulle hindre at jeg ble ensom....under en veldig vanskelig periode året før, som var enda verre, så hentet fortiden meg inn, og jeg tok ansvaret for det.

 

Resultatet av at jeg fikk diagnosen, og var ærlig på jobben var at jeg fikk sparken på dagen 2 dager etter ferien var over, og de visste ting ikke hadde gått bra. Begrunnelse var skole, diagnose osv.

 

Uansett, dette betydde starten på et massivt opprydningsarbeid....og, det gleder meg så utrolig når jeg i dag vet at det er 1 måned fra å være minst

 

1. år siden jeg skadet meg selv

1- år siden jeg tenkte på å hoppe av

1 år siden jeg sist hadde angst som følge av diagnosen, har hatt to episoder som følge av noe annet...de har dog blitt døyvet veldig av venner som fikk vite alt, og som fulgte opp, hørte på hva de burde gjøre og var der....og var glad i meg betingelsesløst....trass alt som skjedde så har jeg ikke mistet en eneste venn, men fått kjempe mange venner i forhold til før som følger med.....

 

1 år med god selvtillit som ikke har veket for noe nederlag uansett

Overlevd prøvetiden i jobben min, med to sjefer som syns jeg gjør en super jobb. De hadde noen bemerkninger, men disse knyttet seg til diagnosen (de vet ikke om) men jeg så likheten...så jobber med de.

 

Så rent praktisk; de som skulle behandle meg i psykatrien mente jeg trengte flere år, ptsd er normalt 5-20% arbeidsufør i mitt tilfelle, det gir dårlig forutsetninger for å holde på jobber. Jeg greide behandingen på 6 måneder, beholdt fastjobb i en utsatt bransje og vi klarer oss fint, til kontrast fra forrige selskap som nå kutter lønninger og alt.

 

 

Og om en måned, så skal jeg skjemme meg skikkelig bort, hvor jeg skal kjøpe noe til mange penger til meg selv, for å motivere meg videre

 

 

god helg alle sammen

ps! hvis noen slet med den røde tråden i det jeg skrev så er det dessverre et problem når en husker dårlig, så skriver en bare fortløpende det en kommer på

[Northern_Comfort]

meh, sitter her med angst og bare er deppa.

Skolen starter igjen i morgen, og det eneste som venter er en drøy framføring om særemne. 15 minutter med snakking foran 30 personer er mer enn jeg kan takle akkurat nå..

 

Jeg slipper sansyneligvis å framføre i morgen, men jeg må gjøre det iløpet av to uker.

[Hrodebert]

Husker når jeg skulle holde foredrag om Arpanet for en del år siden, nå jeg forsatt gikk på skole. Var mange mennesker! Gjelder å ikke se på en og en, men på de som et publikum. Husk å forberede deg godt og hopp ut i det. Ikke dvel, da blir det bare verre.

 

Lykke til.

 

[Erik den Raude]

meh, sitter her med angst og bare er deppa.

Skolen starter igjen i morgen, og det eneste som venter er en drøy framføring om særemne. 15 minutter med snakking foran 30 personer er mer enn jeg kan takle akkurat nå..

 

Jeg slipper sansyneligvis å framføre i morgen, men jeg må gjøre det iløpet av to uker.

 

Dersom det å fremføre i plenum er vanskelig, snakk med læreren og arrangér et eget opplegg hvor du fremfører for vedkommende alene. Slik har jeg det.

[Gjest Guest_Tetris_*]

I dag gjorde jeg det, fortalte en kamerat om selvmordstankene mine, som har plaget meg lenge nå.

 

Det tror jeg var en tabbe, burde holdt det for meg selv.

Jeg burde ikke plage andre med slikt,

noen ting er det muligens best en holder for seg selv.

[xersess]

meh, sitter her med angst og bare er deppa.

Skolen starter igjen i morgen, og det eneste som venter er en drøy framføring om særemne. 15 minutter med snakking foran 30 personer er mer enn jeg kan takle akkurat nå..

 

Jeg slipper sansyneligvis å framføre i morgen, men jeg må gjøre det iløpet av to uker.

Skal sjølv spele fingerspel på gitar forann ein 100 mennesker om ikkje så lenge. Har allerede erfart kor vanskeleg fingerspel er kombinert med nervøsitet, gruer meg litt der. Så vi er to.

 

Men for å sei det sånn, viss du sjølv skulle synest at du dummer deg ut der og da, så er intrykket du sjølv får alltid veldig mykje sterkare enn det publikum får (i dette samanhenget i alle fall). Lykke til!

[Datasmurf]

Faen!

Jeg klarte ikke å jobbe noe med prosjektet i helga og det skal inn i morra!

Om jeg ikke leverer, får jeg ikke ta eksamen heller ><

Og jeg føler jeg bryter sammen igjen, prøver å være happyhappy, eller i det minste tilsynelatende normal både inni og utapå, men det funker bare utapå.

Inni blir jeg bare verre og verre.

 

I morra skal jeg ta meg sjæl i nakkeskinnet og endelig ringe fastlegen. Få meg time og prate litt og forhåpentligvis få hjelpa jeg trenger psykisk. Må vel søke om frikort også.

Faenskap å måtte bruke penga mine på dette også ><

[thai-mat]

Hva slags prosjekt? Du kan jo prøve å bli ferdig til morgengry.

[xersess]

Kva er grunnen til at du ikkje får til og jobbe med oppgåva, då?

[Datasmurf]

Hva slags prosjekt? Du kan jo prøve å bli ferdig til morgengry.

En prosjektrapport om lydmannens oppgave ved forskjellige "settings" i en flerkameraproduksjon.

 

Kva er grunnen til at du ikkje får til og jobbe med oppgåva, då?

Klarer ikke motivere meg til det, konsentrere meg om det og ærlig talt så har jeg ikke den ringeste anelse om hva det hele dreier seg om heller.

Vi har ikke hatt noen forelesninger i dette faget, læreren er umulig å komme i kontakt med, vi har klaget til skolen flere ganger uten å få noe særlig respons og vi har ikke noe pensum på det hele ><

[Gjest Slettet+5132]

Smurf: Du kan jo vurdere å studere andre ting som interesserer deg mer? Noe som inspirerer og motiverer deg litt mer enn det du holder på med nå. Evt bytte skole, den høres ikke særlig bra ut..

[Gjest Gjest]

Jeg er dritlei og har selvmordstanker.

 

Jenta har gått tilbake til x-en. Jo mer jeg tenker, jo mer deppa blir jeg. Jeg savner hun sånn! Laga en post her dere kan lese:

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopi...;#entry13183380

 

Noen som tror jeg har noen som helst sjangs? Vet ikke hva jeg skal gjøre.. Blir ikke og klare og se hun hver dag, og hverfall ikke sammen med typen. Kommer mest sannsynlig til og slutte på skolen. Har lyst til og bare rømme langt bort, eller ta livet av meg..

[Hrodebert]

Høres mulig brutalt ut, men ikke la et kvinnfolk ødelegge livet ditt. Kjærlighetssorg er forferdelig, det vet jeg alt om, men jeg vet også at det går over (til tross for at det ikke kjennes slik ut når det pågår). Du skriver ikke noe om hvor gammel du er, men med litt livserfaring vil du forstå dette.

 

Det er likevel viktig å trekke frem poenget som er at du ikke må konstant dvele ved dette, da går du kun dypere og dypere ned i "hullet" og det bli desto vanskeligere å komme ut av det igjen. Om kjæresten din har slått opp og gått tilbake til ekskjæresten viser dette at hun faktisk ikke var skikkelig glad i deg, da er du bedre uten.

 

Som uttalt høres dette mulig brutalt ut, men det er likevel riktig å ikke konstant dvele ved dette.

[Catkin]

Må si meg enig i Roberteh her. Sånt kan ta lang tid, men du kommer over det til slutt. Jeg snakker av erfaring. Ikke gå rundt og tenk på hvordan dere hadde det. Se heller frem i tid. Det finnes så mange flotte mennesker der ute, så ikke la denne jenta ødelegge. Hun elsket deg ikke nok, uansett. Dra ut, finn på ting, hold deg opptatt.

 

Skjønner den, Datasmurf. Har en del å gjøre selv, som jeg ikke er ferdig med. Noe av det skal leveres i morgen, men jeg har vært syk i hele dag og orker det rett og slett ikke. Fikk mye skryt av forrige oppgave, da. Noe som gjorde ting hakket lysere.

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Erik den Raude]

Du bør tydeligvis jobbe med skolen, skal du klare å ta de studiepoengene?

[Jann - Ove]

...

Endret 8. mars 2009 av Jann - Ove

[Right]

Studiepoengene er lett å få unna. Greia er den at jeg uansett ikke kommer tilbake i normalt studieforløp før neste vår. Noe må jeg finne på imens.

Jeg tror jeg hadde fokusert på å få hjelp, evt. en liten deltidsjobb. Regner med at du ikke har overskudd av energi eller lignende, og da er det tungt å jobbe. Det kan forresten være vanskelig å få jobb i disse tider, så ikke regn med å få den første jobben du evt. søker på.