L4r5 Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 Har ikke planer om å putte i meg noe. Bare måtte blåse ut litt damp i går. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 Akkurat nå har jeg mest lyst på ei real fyllekule. Selvfølgelig har jeg verken annledning eller kropp som tåler det akkurat nå. Med lite nok mat så sier kroppen stopp fort, og dagen derpå blir så utrolig jævelig. Kroppen sier ja, ja og ja. Hodet sier nei, nei og nei. Synd de ikke er i harmoni. Den ene delen vil noe, den andre vil det motsatte. Har en følelse av når det gjelder sosialt samvær at jeg ikke er i stand til å fungere normalt hadde det ikke vært for alkohol. Med andre ord, kun fredager og lørdager jeg kan prate med en fremmed før det hele sklir ut av kontroll og jeg på mystisk vis klarer å få litt mer enn jeg har godt av ned og mangler puslespillbiter dagen etter. Som regel er det idiotiske ting jeg har gått glipp av, og dette er jeg ikke stolt av på noe vis. Is it a bad sign? Å komme til den drastiske konklusjonen? Kroppen sier "ta kontakt med hun, få nummeret av S", mens hodet sier "du har sikkert misstolka, og du var sikkert slem på lørdagen". Så what's it going to be. Kjenner meg selv godt nok til at det ikke blir med det første. Fiffig leveregel: If the world didn't suck, we'd all fall off. Never test the depth of the water with both feet. Er visst en jævel på å holde meg tørr. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 Og komme til en slik konklusjon handler om selvinnsikt og som oftest er det bra at man kjenner seg selv. Hva man gjør ut av det, er opp til personen. Så Chokke, utifra det du sier så har du tatt et valg som kanskje passer best slik livet ditt er nå. Sluttet selv og drikke for lenge siden. Og hvis du er en av de som havner på apestadiet og glemmer masse så er det vel ikke så festlig? Husk at livet er langt, du er bare kom en liten vei ennå. Langt igjen=) Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 (endret) ... Endret 22. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
chokke Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 Og komme til en slik konklusjon handler om selvinnsikt og som oftest er det bra at man kjenner seg selv.Hva man gjør ut av det, er opp til personen. Så Chokke, utifra det du sier så har du tatt et valg som kanskje passer best slik livet ditt er nå. Sluttet selv og drikke for lenge siden. Og hvis du er en av de som havner på apestadiet og glemmer masse så er det vel ikke så festlig? Husk at livet er langt, du er bare kom en liten vei ennå. Langt igjen=) Nja, det jeg frykter er at jeg ikke ser noen annen utvei, og at jeg må ty til akohol for at jeg skal fungere og lurer meg selv at jeg ikke klarer det uten å ha drukket. Jeg er ikke den som havner på apestadiet som du kaller det. Jeg fungerer normalt, men jeg bare husker ikke dagen etter, og det er ikke festlig nei. Har problemer med å si at nok er nok. En annen ting som plager ræva av meg er at jeg sliter med studiet, det ser ikke ut til at det går så bra. Har problemer med å bestemme meg for å jobbe med oppgaver, noe som medfører at jeg henger etter. Så alternativet er "å gi opp" og ta et friår, noe som vil skuffe mamma (som sagt tidligere har for mye kontroll over meg) og være et drastisk vendepunkt i min væremåte og beslutninger. Jøss, det å stå opp for seg selv og ikke bli beskyttet av familie. Fascinerende, men likevel skremmende. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 Det jeg menerm ed apestadiet er at man gjør ting som ikke er helt bra som du sa. Aldri tro at alkoholen kan være redningen, begynn og si det til deg selv. Er veldig lett og tenke den veien når det gjelder alle rusmidler. Siden man veldig ofte kan "finne den man er" på rus. Angående familie så hadde min mor mye makt over det jeg valgte og gjorde, for og gjøre lang historie kort. Jeg har ikke lengre kontakt med min mor eller far. Så det er viktig og tørre og gå sin egen vei, selv om det sårer moren din. Hun kommer over det, men tar du andre veien så kanskje du angrer. Vansklig og svare på noe sånt, jeg er veldig for at man skal følge det hode og hjertet sier ( som oftest vansklig ) Uansett det viktigste er at du må stå bak valget, ikke ta valget pga. at du skal glede eller la være og skuffe andre. Ditt liv..din vei=) Av og til er det bra og ta et friår, av og til er det bra og presse seg videre....du må være ærlig ovenfor deg selv. 100% ærlig, samme hvor vondt det er og ta det valget. Nå ble dette litt rotete, håper du forstår hva jeg mener=) Lenke til kommentar
Northern_Comfort Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 blææh... jeg er lei av å bare sitte inne hele dagen lang. jeg får ikke noe energi og får bare endre mindre lyst til å gå ut. jeg spiser heller ingenting for tiden. jo mer jeg fortsetter disse vanene, jo mer deprimert blir jeg over situasjonen min, og jo mindre orker jeg å gjøre. Det er jævelig kjipt at hele verden skal være bygd opp av slike onde sirkler. Hvis jeg vil finne på noe kan jeg stikke ut med et par kamerater og røyke hasj, og jeg vil sansyneligvis legge meg med et smil. men i morgen vil ingenting være forandret. og jeg vil gjøre enda mindre, og sove enda mindre. men jeg kan alltids røyke litt da og. he he, før jeg fikk skrevet ferdig ble jeg invitert ut. Jeg stikker og drukner sorgene i hasjen igjen. God jul alle sammen.. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 11. februar 2009 Del Skrevet 11. februar 2009 (endret) Joda, men hun fortjener så mye bedre enn meg. Jeg skulle ønske jeg kunne gi henne så mye mer. Det er bare bullshit og det vet du. Skulle ønske jeg kunne få deg til å se hvor mye du betyr for meg og gir meg. Jeg går bare og gleder meg til deg dagen jeg kan bo/være med deg litt oftere. Jeg trenger deg, og jg vet det høres jævlig klisje ut men dagene er bare grå og kjedelig uten deg. Du er fantastisk i mine øyne i alle fall, skulle bre fått deg til å se det selv. Edit: For å blåse ut litt dritt kan jeg nevne at I FAIL! Klarer ikke komme meg opp om dagene og dra meg på skolen. Er bare et ork, ikke motivert til å gå og late som jeg er like flink som de andre skolelysene og får dødsbra karakterer. Eneste jeg føler meg litt motivert til er et prosjekt vi avslutter neste uke, som jeg virkelig engasjerer i. Alt dette fører til er en god del fravær, så jeg ser bare at jeg er i den samme onde sirkelen igjen. Og hvilken arbeidsgiver vil ha en som meg i fremtiden? INGEN. Jeg KLARER ikke mer skole snart. (og ja, jeg gir en god faen om du synes at skoleelvere har det alt for bra og har ingenting å klage over, go fuck yourself, du vet ikke noe om min situasjon). Så jeg går bare rundt og har noia for å feile, og så feiler jeg, så bekymrer jeg meg for det, og så presser foreldrene mine meg og gjør det hele så FORBANNA mye vanskeligere, hvilket fører til at jeg blir et fucka nervevrak og i alle fall ikke klarer å gå på skolen i den tilstanden. Oh yay! Endret 11. februar 2009 av Slettet+5132 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+312 Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Anfall, det der er en utrolig vond sirkel som er vanskelig å komme ut av =( vet ikke helt hva jeg kan si for å trøste, er så dårlig til å formulere meg... Begravelse i morgen, gruer meg... Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Faen jeg er mer ustabil enn det trådløse nettverket mitt. Plutselig bare kommer tårene rennende. Er så forbanna lei meg selv. Lenke til kommentar
brasj Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Jeg har PMS, er sinna på meg sjøl mest, og lei meg uten like. Alt er feil, alle er irriterende. NEI, jeg har ikke prøvd nattlysolje og å spise frukt i stedet for sjokolade. Lenke til kommentar
Datasmurf Skrevet 12. februar 2009 Del Skrevet 12. februar 2009 Jeg gir opp damer for en stund tror jeg. Har hatt mange prospekter det siste halvåret, men det har gått til helvete med alle ser det ut som. Ei syns jeg er for gal, ei anna syns ikke jeg er kjekk nok, ei tredje er ikke interessert i å ha kontakt med meg andre steder enn på nettet og sistnevnte vil ikke at vi skal møtes før hu slipper unna fastvakta som hu har 24/7. Hvordan skal jeg kurere ensomheten min og problemene jeg har pga. at jeg er så dømrade ensom når jeg alltid ender opp ensom uansett? Lenke til kommentar
Erik den Raude Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Det går sikkert an å ha menneskelig kontakt uten at det skal bli forhold ut av det.. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Fy faen for en drittdag/natt. Føler meg bare temmelig håp/verdiløs. Vet jeg syter noe jævlig for tiden, vet ikke hva som går av meg..sorry Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 (endret) ... Endret 22. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Forbered deg på at det kan ta 3 måneder, men kommer du inn før så er det jo bra. Men sånt tar tid:( Lenke til kommentar
Gjest Guest_Cyanid_* Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Jeg skjønner ikke hvordan du klarer å såre meg slik som dette. Hvordan får du meg til å føle meg latterlig stygg, mindre verdt og ikke verdig en plass i ditt hjerte. Hvordan? Du som alltid sier så mye pent og søtt til meg. Gir du opp nå? Ser du at jeg er et håpløst problem? Et mattestykke som ikke kan løses? Du er ikke her når jeg trenger deg mest. Du kan ikke holde rundt meg og roe meg ned. Du kan ikke gi meg noen trygghet. Har du gitt opp nå? Jeg lurer på hvor lenge jeg kan nekte å spise. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Burde vært flere steder hvor det gikk an å komme, få utlevert slegge, og hamre løs på diverse defekte ting. Lenke til kommentar
Gjest killbox Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Noen som kan anbefale en bok som tar for seg hjelp til selvhjelp med tanke på depresjon og det å bygge opp selvtillit? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 13. februar 2009 Del Skrevet 13. februar 2009 Er kanskje ikke noe hjelp til selvhjelp-bok, men kan anbefale Sebrapiken. Utrolig god bok om ei som har en del problemer. Jeg synes i alle fall den var rørende. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg