Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Erik den Raude]

Kondolerer.

[Darkbuster]

Jeg kondolerer, kimmag.

[SpecialForce]

Uff for en fæl situasjon Kondolerer.. Sånne situasjoner er det siste en trenger. De etterlatte bebreider også ofte seg selv.

Endret 7. februar 2009 av SpecialForce

[Haawy]

Kondolerer. Det viktigste er å ikke gjemme følelsene dine nå. Få det ut.

[Kimelimm]

Ja.... Jeg forstår ikke hvorfor... Han hadde dame, eget hus, jobb, og han skrev at han fikk så mange mennesker skuffa osv... Jeg forstår sannelig ingenting...

[SpecialForce]

Han har nok hatt mye følelser inni seg, de måtte ut på en måte. Npr han hele tiden mottar feil inntrykk av handlingene han gjør så kan det faktisk en dag bare si stopp..

Det er helt forferdelig å miste de rundt seg.

[Nostalgisk]

Ja.... Jeg forstår ikke hvorfor... Han hadde dame, eget hus, jobb, og han skrev at han fikk så mange mennesker skuffa osv... Jeg forstår sannelig ingenting...

kondolerer. jeg kjente til flere som endte med selvmord. de hadde sine oppturer og nedturer. den ene uka kunne de være på toppen av verden,ingenting var umulig. andre ganger var de langt nede. så endte det da at de kom veldig langt nede og ble der. det var gjerne da det skjedde dessverre. det ble nesten som en alarm vi kunne høre og se, som ringer i våre ører.noen ganger får man stoppet alarmen i tide. den siste gangen rekker man aldri før det er for sent. de har og en tendens til å gjøre slikt på høytider,bursdager osv.

 

det er ikke annet en trist.

 

 

ADVARSEL:

 

foreldrene hadde vært på hytta i helgen og kom hjem på søndagskvelden. det de fant var gutten som hadde skutt seg med hagle gjennom munnen.

 

en annen fant de i badekaret etter at håndleddene var skåret over.

 

en annen hoppet i fossen.

 

Endret 7. februar 2009 av SLIguy

[SpecialForce]

Vær så snill å legg en advarsel over skjul taggen. Det der var helt forferdelig..

 

Takk

Unnskyldning godtatt

Endret 7. februar 2009 av SpecialForce

[Nostalgisk]

Vær så snill å legg en advarsel over skjul taggen. Det der var helt forferdelig..

unnskyld jeg glemte å legge til en advarsel. ville bare si at jeg kjenner til opplegget og la ved de som jeg kjenner til.

jeg vet det er forferdelig,men det er realiteten.det er slik man ser dem når uhellet er ute.

Endret 7. februar 2009 av SLIguy

[Kimelimm]

Det er så trist dette... Jeg sitter å tenker på hvor mye moro og koslig jeg og han hadde det, men uansett hva jeg tenker på ang han, så kommer det frem "Han er borte... Jegk ommer ikke til å se han mer..." Det er som om jeg glemmer at han erb orte, men plutselig kommer på det... Huff

[Nymph]

Hadde dere ingen anelse om at han hadde det fælt? Kondolerer

[Kimelimm]

Nei, aldri, han sa ingenting... Takk...

[Nostalgisk]

Nei, aldri, han sa ingenting... Takk...

de sier aldri noenting om depresjonene de går igjennom. de nærmeste må forsøke å lese dem på best mulig måte,for å prøve å forstå om alarmen har gått eller ikke. det er vansklig,man kan ikke være med å se dem hele tiden.

 

du kan si 1000 ganger at du elsker dem uten at det hjelper på depresjonene. depresjonene vil komme tilbake uansett, dette er en sykdom man omtrent aldri blir kvitt. man har piller som demper,men disse gjør ikke alltid susen.

 

ingen kan klandres for dødsfallet, gå videre med de gode minnene dere har og la det bli der. har du tro på livet etter døden så kan dere møtes der. Gabriel Scott skriver at ånden i en, vil etter døden falle tilbake til de eviges favn når et menneske går til grunne. der kan dere treffes om du ønsker å tro dette.

Endret 7. februar 2009 av SLIguy

[Cortinarius rubellus]

Kondolerer på det sterkeste Kimmag

 

De som ender opp med og gjøre det sier som oftest ingenting:(

Så man blir gående rundt og måtte "føle" seg frem, noe som er omtrent umulig hvis man ikke bor med personen.

Husk heller det gode dere opplevde sammen enn og plage deg med hvorfor han ikke sa noe.

Endret 7. februar 2009 av Fluesopp

[Gjest Negative Creep]

Det begynner å bli lenge siden nå. Da du holdt rundt meg i senga hans, da vi satt inntil hverandre og holdt hender, da jeg satt på fanget ditt på bussen, da vi lå i parken sammen og så på alle menneskene. Alle gangene vi kysset. Det var den beste tiden, men samtidig den verste tiden i livet mitt. Det tok meg sikkert ett år å komme på andre tanker. Det var bare deg jeg ville ha, og jeg gjorde alt for deg.

 

Nå har jeg endelig kommet meg over det, og legger deg bak meg. Du har ingen makt over meg lenger, og det føles fantastisk ut.

 

Let go.

[cuadro]

Jeg har bygget og bygget. Jeg ser nå at det var i mørket jeg gjorde det. Jeg kan fortsette å bygge, men hun vil aldri se bygningen så praktful som jeg gjør, det er jo mørkt. Skal jeg håpe på å bygge bygningen høyere enn skyggen strekker seg, og bli anerkjent for det lille på toppen, eller bygge en ny bygning i et annet lys?

 

Ville jeg klare noen av delene? Har jeg latt bygningen min blitt plukket på for mange ganger nå? For jeg tror nemlig ikke jeg har mange steinene igjen.. Jeg vil så gjerne at alle skal se.

Endret 8. februar 2009 av cuadRo

[Centuss]

Gjorde _nettopp_ slutt etter litt over 3 månender med hun. Aff, det gjør vooondt.

[Gjest Gjest]

Jeg tror nesten jeg holder på å gi opp. Jeg vet ikke helt hva det innebærer, men det skremmer meg likevel. Utdannelse, jobb, sosialt. Alt er en stor, mørk mur som jeg aldri kommer meg over.

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Fokuser på noe og gled deg over et aspekt i livet ditt, resten vil årne seg selv.

[Alastor]

Ja, la oss knipse med fingrene så blir alt så meget bedre.... heh.