Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Stoop kid]

Og så har man varianten hvor venner helt klart ser hva som er galt, men fornektelsen dukker opp hos den det gjelder og man mener alt bare er løgner for å få oppmerksomhet...

Men er det ikke slik at venner bare får se en utvalgt del av noens liv? de ser det de får se, og resten holdes hemmelig?

 

Stemmer da det, men dersom de finner noe galt blant de utvalgte delene, så er jo det bare toppen av isberget for hva som skjer innvendig.

 

Sjansen er som jeg nevnte tidligere stor for at de ikke finner noe pga. poenget ditt, men om de finner noe, så er det jo en indikator på at noe er galt.

Endret 1. februar 2009 av Quicko

[Gjest GuestXI]

Stemmer da det, men dersom de finner noe galt blant de utvalgte delene, så er jo det bare toppen av isberget for hva som skjer innvendig.

 

Sjansen er som jeg nevnte tidligere stor for at de ikke finner noe, men om de finner noe, så er det jo en indikator på at noe er galt.

Men da kan man jo også velge å bare vise en negativ del, der resten er positivt, kun for å få oppmerksomheten, for eksempel.

[Cortinarius rubellus]

Og så har man varianten hvor venner helt klart ser hva som er galt, men fornektelsen dukker opp hos den det gjelder og man mener alt bare er løgner for å få oppmerksomhet...

Men er det ikke slik at venner bare får se en utvalgt del av noens liv? de ser det de får se, og resten holdes hemmelig?

 

2 ord bare: Såklart!

Grunnen er rett og slett at du kan bli dømt nord og ned pga. psykiske lidelser eller hva det nå måtte være, derfor forteller man bare visse ting til nære venner og noen ting blir for alltid bare dine.

 

 

Stemmer da det, men dersom de finner noe galt blant de utvalgte delene, så er jo det bare toppen av isberget for hva som skjer innvendig.

 

Sjansen er som jeg nevnte tidligere stor for at de ikke finner noe, men om de finner noe, så er det jo en indikator på at noe er galt.

Men da kan man jo også velge å bare vise en negativ del, der resten er positivt, kun for å få oppmerksomheten, for eksempel.

 

Hvis det er en venn så bør man oppdage det etterhvert.

For da må man spille hvis det ikke er et opparbeidet forsvars-system som personen har hatt fra oppveksten.

Og hvis en person gjør det så er det som oftest en grunn som er litt dypere enn bare og få oppmerksomhet. Er det første jeg tenker da.

 

 

Edit: Tror jeg tenker for mye:P

Endret 1. februar 2009 av Fluesopp

[Stoop kid]

Det er mange som ikke takler det særlig bra når de hører at en annen sliter psykisk, så jeg forstår at folk er litt varsomme. Jeg buser ikke ut med det hver gang jeg er på tomannshånd med folk, jeg heller.

 

Skjønner godt at folk prøver å gjemme det, selv om det i de fleste tilfeller går bra dersom vennen er god nok.

 

Edit: To altfor like setninger.

Endret 2. februar 2009 av Quicko

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Cortinarius rubellus]

Helt sant, men når man har hatt problemer en stund så lærer du deg en veldig superkortet greie om hva du sliter med. Akkuratt sånn at det bare skraper i overflaten så man ikke får noen følelser etterpå.

Da passer man på og ikke skremme personen du prater med og du passer på at du ikke gjør deg noe.

Endret 2. februar 2009 av Fluesopp

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Korka]

Får faen meg aldri sove..Har ikke sovet skikkelig på lenge nå. Ender bare opp med å skulke nesten hver skoledag.

 

Får ikke sove fordi jeg ligger bare å tenker, og jeg greier simpelten ikke løsrive meg fra pcn :/

[Toast Is Pimp!]

Riv deg fra PC'n. Hender at jeg kikker på tv'n til jeg blir småtrøtt.

Så ligger jeg og tenker.

 

Sliter fælt med det... Grunnet av at jeg IKKE er våken lenge nok. Nå er det litt over 12 timer siden jeg stod opp. Jada.

 

Men heldig at jeg har fri i morgen. Ingen båtkjøring på simmulator nei. Faen, beste dagen i uka.

[Gjest Guest_bleh_*]

hvor skal jeg gjøre av meg hen.

 

har absolutt ingen fremtidsutsikter. skolegangen min begynte og gå i grus når jeg begynte på ungdomskolen. jeg var meget dyktig før den tid, har jeg hørt, og husker all oppmuntringen jeg fikk på barneskolen. jeg savner den tiden. når har jeg gått på dagpenger etter millitær-dimm i et halvt år, og skal ned på nav og søke sosialstønad imorgen.

 

takker være mobbing og dårlig miljø og skolevesen på ungdomskolen begynte jeg og skulke og drite i det meste skolerelatert. fikk meg og en del dårligere venner etterhvert og, men de har jeg ikke hengt med siden 2005 ca. de er ute av mitt liv, jeg har mange gode venner nå.

 

jeg tok med meg de dårlige vanene fra uskolen på VGS, og har 2 GK Allmenn som er fulle av hull og totalt ubrukelig. jeg skulle aldri begynt på allmennfag, men var press fra familien blant annet. poenget er bare at det er 2 wasted år. så har jeg GK og VK i yrkesfag, rettet mot sveis og rørarbeid, men fikk ikke lærlingplass fordi jeg strøk i gym og hadde masse fravær fra yrkesfag og. (bedriften gav aldri noe grunn, men det er ganske åpenlyst at dette var derfor)

 

jeg har så og si isolert meg fra min familie i over et halvt år nå, fra jeg dimmet. fordi de maser og maser og maser, jeg orker ikke mer. har mest lyst til å si som det er, at jeg kjørte på skjær for 10 år siden og har sunket, og nå ligger jeg på bunnen. kjenner jeg begynner å få dårligere og dårligere samvittighet pga denne isolasjonen. jeg liker ikke å oppholde meg rundt de lenger, fordi jeg føler meg alltid uglesett og får masse kritikk også videre, jeg får høre det samme hver bidige gang jeg møter de.

 

men dette er ting jeg aldri kommer til å nevne til de. det er mine problemer, jeg vil ikke at de skal ha mer og bry seg om enn at jeg ikke har/aldri kommer meg noen vei. jeg vet godt at de er dritskuffet, jeg var den flinkeste i klassen på barneskolen. heldigvis har de en sønn til som klarer seg bra, så 50% success har de nå hatt med sitt avkom

 

det holder ikke å ta en random drittjobb. jeg skulle ordnet meg noe bedre, gjennom utdannelse, hadde ikke alt det overnevnte hindret meg. jeg mener, alle jobber suger, det er betalinga som er noe, du må få arbeidsdagen til å gå på en eller annen måte. jeg har heller ingen energi til noe, så hvordan kan jeg fungere til annet enn å sitte her og sove. det er uaktuellt og tilbake på VGS. det er uaktuellt og jobbe på McD, vaske, da er sossen mye bedre. og sånn som situasjonen er i dag, så er det bare slike jobber jeg kan ta. da velger jeg heller sossen, med et par tusen mindre og rutte med, og ha masse mer wasted fritid.

 

jeg har prøvd og se etter ting som kan interessere meg, men jeg finner ingenting. alt er kjedelig, alt er uinteressant. bortsett fra hva som skjer etter man dør, det er jo litt interessant.

 

kunne tenkt meg å flytte til et ukjent sted og kaste telefonen min, jeg føler meg faktisk "OK" når jeg sitter her alene, og har alt på avstand og ingen jeg kan bry eller som kan bry meg.

 

jeg vil absolutt ikke prate med noen psykologer eller andre. slike folk, gir stort sett faen i en, bare de får betalingen sin.

 

når jeg tenker tilbake, er det så mange folk jeg har lyst til å ta av dage, som bidro til at jeg sitter her nå og sturer og tenker på hva som skjedde.

 

det verste er å tenke på hvor fint jeg hadde det når jeg gikk på barneskolen, hvor morsomt og bra livet var på den tiden. hadde jeg visst hvordan det ville ende, så, haha. det er ganske jevlig. blir ekstremt nedbrutt av å tenke tilbake og finne ut at alt har bare blitt værre og værre, og nå er bunnpunktet her.

 

jeg er 22 år nå, har hatt min sjanse på å bli noe. desverre var det mange faktorer som spilte inn, og det gikk til helvete. nå ser jeg for meg mange år med sosialpenger og ensomhet helt til jeg er pensjonist. er ingenting å ta tak i lenger for meg. resignert. jeg vil heller ingenting. fordi jeg har hatt min sjanse. det er finito nå.

 

nå har jeg mest lyst til lukke øynene og ikke våkne igjen (jeg er jo nesten der, sover jo 16 timer i døgnet cirka, hehe)

 

mye her kan kategoriseres som "kvining og klaging", og "giddalaushet" og det er jeg klar over, det er mest det jeg gjør om dagen. det bare beviser at jeg er ferdig med livet mitt, og nå ruster jeg bare bort helt til jeg dør. er for feig til å ta noen snarveier til "siste stopp"

 

kom gjerne med kommentarer, det meste har jeg nok hørt før uansett.

 

godnatt

[Erik den Raude]

Ta privatisteksamener og få deg generell studiekompetanse. Det er aldri "for sent". Jeg strøk også GK allmenn, men "stayed with it" og er ferdig med VG3 til våren, ett år senere enn de fleste. Likevel velger jeg å tenke på at jeg trengte ett år ekstra på grunn av prekære omstendigheter, og ikke at jeg er et totalt mislykket vesen som antakelig har gått glipp av 300 000 ~ som følge av et tapt arbeidsår. Du har et valg - faktisk ganske mange valg, det er hvorvidt du bestemmer deg for å gjøre noe som teller.

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Erik den Raude]

Én ting er i alle fall sikkert, du kommer deg ikke ut av gropa uten innsats og vilje.

[Haawy]

Haawy: Kan jeg få spørre om det lå noe bak depresjonen eller ble du bare deppa ( som skjer mange )?

Bra at det fungerer, ingenting er bedre enn og finne den tingen som hjelper .

Det er det man er på leting etter når man sliter veldig ofte.

 

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Eller, det var vel på en måte savn samtidig som at jeg ikke følte meg helt vellykket. Noen ganger var jeg høyt oppe, mens noen ganger var jeg veldig langt nede. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, og fikk tips av en kompis av å lese The Power of Now. Det skal sies at jeg hadde selvtillit nesten lik 0 på den tiden, men jeg har vel lært at jeg er meg selv.

[Korka]

Jeg har også stor depresjon pga savn :/

[Programvare]

Jeg har også stor depresjon pga savn :/

 

Hva slags savn er det du føler da?

[Cortinarius rubellus]

Haawy: Kan jeg få spørre om det lå noe bak depresjonen eller ble du bare deppa ( som skjer mange )?

Bra at det fungerer, ingenting er bedre enn og finne den tingen som hjelper .

Det er det man er på leting etter når man sliter veldig ofte.

 

Jeg er faktisk ikke helt sikker. Eller, det var vel på en måte savn samtidig som at jeg ikke følte meg helt vellykket. Noen ganger var jeg høyt oppe, mens noen ganger var jeg veldig langt nede. Jeg bestemte meg for å gjøre noe med det, og fikk tips av en kompis av å lese The Power of Now. Det skal sies at jeg hadde selvtillit nesten lik 0 på den tiden, men jeg har vel lært at jeg er meg selv.

 

Er veldig bra at du har funnet det som hjelper deg, er jo det alle som sliter med noe gjør på en eller annen måte.

Så til deg

[Gjest guestXI]

Er så sykt apatisk og trett og sliten store deler av tiden. Det gir seg i noen timer etter at jeg hr kjørt nedpå med kaffe, men så kicker det inn. Og sover alt fra 8 til 12-13-14 timer uten problemer, ofte med mareritt. Ender opp på dagene med å bli sittende og stirre ut i lufta når jeg ikke har noe å se på.. Eller så legger jeg meg. Vil bare sove, egentlig..

[WarpX]

http://www.aftenposten.no/helse/article2903355.ece

 

Nå blir ikke jeg mobbet, men fant noe interessant her:

"–Personer som er mobbet, blir rystet i forhold til antagelsen om at verden er et godt sted å være, og at verden er meningsfull og rettferdig. Når man blir utsatt for mobbing, rystes man i sine grunnholdninger rundt dette, og selvbildet brytes ned, forklarer Glasø."

 

Flott, da trenger ikke jeg å bekymre meg om konsekvensene av evt. mobbing i fremtida. For meg er verden en helt tragisk drittplass å være, der alt handler om penger, alle konkurrerer og konsumerer, og ingenting er meningsfullt eller rettferdig.

Endret 3. februar 2009 av WarpX

[Erik den Raude]

Slik er "the condition of things" for alle, dessverre.