Haawy Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Jeg må bare si en ting. Før var jeg ofte deppa, og tenkte at jeg ikke hadde det bra. Nå ahr jeg behynt å lese The Power of Now og det er helt vilt. Det er som om jeg ikke har noen problemer lengre. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Må nok inrømme ovenfor meg selv at jeg sliter litt mer med dette enn mange andre. Det går jo faktisk litt ut over livet mitt. Leste denne artikkelen etter å ha googlet litt, og kjenner meg fullstendig igjen. Men vil ikke forsterke problemet mitt for mye, det blir demotiverende og gjør ingen nytte Man skal ikke sitte og diagnosere seg selv, mange gjør det og det blir ofte feil. Hvis du vil vite sikkert hva du sliter med ( hvis det går utover livet ditt ) så få til en utredning=) Haawy: Kan jeg få spørre om det lå noe bak depresjonen eller ble du bare deppa ( som skjer mange )? Bra at det fungerer, ingenting er bedre enn og finne den tingen som hjelper . Det er det man er på leting etter når man sliter veldig ofte. Endret 1. februar 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
Gjest guestXI Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Man skal ikke sitte og diagnosere seg selv, mange gjør det og det blir ofte feil.Hvis du vil vite sikkert hva du sliter med ( hvis det går utover livet ditt ) så få til en utredning=) Hva gjør man så når venner gir deg en diagnose, og sier at man har det og det? Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) ... Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Jeg mener at for personen som sliter at det er best og få en profosjonell uttalelse så man kan få den hjelpen man trenger. Alt man hører og leser som man kjenner seg igjen i kan stemme, men det betyr ikke at man har den diagnosen. Alle mennesker er maniske innimellom og så har noen de så mye at det går utover livskvaliteten. Venner ser ikke deg døgnet rundt, det er bare deg selv. Hvis du mener det er noe i det så få det sjekket=) Jeg mente ikke noe negativt med det jeg sa om og sette diagnoser på seg selv, jeg sier det for at ikke dere gjør samme feil som meg. Som er og ikke klare og få hjelp, til slutt sitter man der oppspist av hat, depresjon og bitterhet. Det er jo greit og spørre om: Sier de det på en mobbete måte eller en måte at du bør finne ut av det? Mange mennesker som har kjent meg som jeg ikke har fortalt tingene jeg sliter med og de har spurt meg om jeg sliter med det og det. Men det blir litt annet når man ikke har vært til ørten utredninger og man ikke vet hva som er galt. Endret 1. februar 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
Stoop kid Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Guest_guestXI_*: Om nevnte venner er psykologer og/eller leger, så hører du med en nøytral tredjepart. Om de ikke er det, så gir du faen og/eller sier ifra om at sånt tull vil du ikke ha noe av. Slikt grenser mot mobbing. Jeg ville trodd at venner som er psykologer/leger kan stille en bedre psykisk diagnose enn tredjeparter. Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) ... Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Hvorfor er det best? Grunnen til at mange syns 3.person som ikke kjenner deg er greit er at de ikke kjenner deg så godt, det tar litt tid før de treffer spikern på hodet. Så sånn sett er det bedre, du slipper "presset" fra starten. Har du en god venn som er psykolog så "sliter" du fra starten av siden han kjenner deg litt bedre. Edit: Med slite og presset så mener jeg de rette spørsmålene, ting som er vondt osv. Endret 1. februar 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
Stoop kid Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Hvorfor er det best? Grunnen til at mange syns 3.person som ikke kjenner deg er greit er at de ikke kjenner deg så godt, det tar litt tid før de treffer spikern på hodet. Så sånn sett er det bedre, du slipper "presset" fra starten. Påstanden min var tenkt i forbindelse med guest_XI sitt tilfelle. Greit, mange 'vennskap' er overfladiske, og disse kjenner da kun fasaden. De kjenner ikke nødvendigvis personens egentlige jeg. Om de ikke oppdager noe mistenkelig, kan de heller ikke reagere. Dersom venner med profesjonell bakgrunn sier at du sliter psykisk er det fordi de har oppdaget noe. Det tar lang tid før gjennomsnittsmennesket søker hjelp, og personen trenger ikke nødvendigvis være klar over at det er noe som feiler han engang, i mange år. Sier venner at det er noe som er galt burde man undersøke det uansett. Greier man ikke åpne seg til en venn, så er det ikke et dypt vennskap. Da er en 3. part bedre, som du sier. Poenget står fortsatt, at dersom venner kommenterer noe, så er det stor fare for at det er riktig. Endret 1. februar 2009 av Quicko Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Det er det jeg mener, man bør høre på de og så gå til person som kan dette. Man bør ikke se på det vennene sier som rett, men ihvertfall et tegn på at man bør få sjekket det=). Nå håper jeg at jeg tolket det du skrev riktig:P Endret 1. februar 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) ... Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Stoop kid Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Hvor gode venner er de da? Om du bare kan snakke om været og felles hobbier? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Det har du helt rett i Lenke til kommentar
Jann - Ove Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) ... Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove Lenke til kommentar
Gjest GuestXI Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Det er flere grader av åpenhet. Se på mennesker som en løk. Hundrevis av lag. Hvor mye man viser fram varierer. Hvor langt inn man slipper venner varierer. Og hvor mye man lyver varierer. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 (endret) Når du sier lyver tenker du på: "har du det bra?" "ja", Den varianten? Endret 1. februar 2009 av Fluesopp Lenke til kommentar
Gjest GuestXI Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Når du sier lyver tenker du på: "har du det bra?" "ja", Den varianten? Mer "livet mitt er så elendig! Jeg vil skade meg selv. Alt er så grusomt. Buhu"... Den varianten. Men så kommer jo alt an på hvordan folk tolker ting. Umulig å vite. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Og så har man varianten hvor venner helt klart ser hva som er galt, men fornektelsen dukker opp hos den det gjelder og man mener alt bare er løgner for å få oppmerksomhet... Lenke til kommentar
Gjest GuestXI Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 Og så har man varianten hvor venner helt klart ser hva som er galt, men fornektelsen dukker opp hos den det gjelder og man mener alt bare er løgner for å få oppmerksomhet... Men er det ikke slik at venner bare får se en utvalgt del av noens liv? de ser det de får se, og resten holdes hemmelig? Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 1. februar 2009 Del Skrevet 1. februar 2009 De lette vennene ja. De man bare er med..sosialiserer med. Så finnes det de som slippes helt helt helt inn. Og som forstår.. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg