Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Inaktivbruker_101125]

Northern_Comfort, flott tekst. Jeg har dessverre ikke noe positivt å bidra med, enn at jeg sliter med sosial angst selv, rett før jeg skulle på juleballet for over 1 måned siden så ble jeg så nervøs som jeg så og si aldri hadde blitt før. Men godt at du kjemper kampen, jeg vet hvor vanskelig det er, men du som alle andre kan komme deg igjennom det! Stå på!

[Alastor]

NC: Moren din sier at dere skal ordne dette gjennom fastlegen din, dette betyr at hun vil hjelpe deg å få psykolog og slikt - dette MÅ nemlig ordnes gjennom fastlege, skaffe henvisning osv.

 

Når du er der, må du være ærlig om tankene dine og hvordan du har det. Viktig.

[Gjest CRNL-TPCA]

Fy faen så livet mit bare raser mer og mer sammen... når jeg startet å skulle søke på vidergående var jeg overbevist hva jeg ville bli , jeg ville dedikere livet mitt til musikk og faktisk prøve å leve på det , men takket være en fantastisk dårli rådgiver på ungdoms skolen valgte jeg en annen linje og nå holder jeg nå på å fullføre en utdanning jeg ikke litt kunne tenkt meg å jobbe innen , og alt følest bare meningsløst... ellers har jeg virkelig store problemer med å ha troen på meg selv , og selv disiplin er noe jeg ikke har overhode lenger.. For et par år siden gjore jeg et radikalt vennegjeng bytte , noe jeg i dag egentlig angrer ganske bittert på. Jeg har jo fått meg et par virkelig gode venner , men jeg føler meg bare som en noen i den vennegjengen fortsatt bare ser på han duden som bare plutselig kom , og vi kjenner ham egentli ikke . i min gamle vennegjeng var jeg stort sett alltid inkludert i planene deres , og det var rett og slett noen veldig gode venner , som jeg snudde ryggen til og var en dritsekk...muligens en av det største tabbene jeg har gjort... og nå sitter jeg er i en alder på 19 år uten bil lappen , og uten å så mye som holdt rundt en jente med untak av noen kvelder jeg har vært så full at jeg ikke husker noe dagen etter, og da har jo stort sett fått høre om at jeg desperat ha prøvd å kysse en jente som tydligvis ikke ville bli kysset osv.. Føler meg som en fuckings taper som ikke har noe å leve for lenger ...

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

Militær eller folkehøgskole er noe for deg. Sikkert best å ta sistnevnte

[Snurreleif]

Orker ikke en lang tekst, så kan oppsummere kort og godt:

 

Ikke noe sted å bo, ikke noen jobb siden jeg ble ferdig i militæret, ikke lenger sammen med verdens mest perfekte skapning.

 

Eneste trøsten jeg har om dagen er familien som støtter meg, hvis ikke hadde jeg nok bare gravd meg ned under dyna og sett på film/spilt til dommedag sto utenfor døren (som jeg ikke har!)

[Gjest Slettet-D7I5Gr2]

No more Sandra.

Det viste jeg ikke. Uff,leit.

 

Verdens minst trøstende settning:

Det går nok bra

[Snurreleif]

Nei det ble slutt forrige Onsdag ca.

 

Vi er enda veldig forelsket og slikt men ting er... komplisert.

Jeg kan vel bare oppsummere det med at hun ikke finner igjen den oppvakte ansvarsfulle Thomas hun så de første månedene i meg akkurat nå.

 

Jo takk, som sagt vi er enda veldig forelska, men hun har bare fått opp en slags "psykisk sperre" fra å være sammen med meg lengre, hun klarer det bare ikke, selv om hun hadde hatt lyst.

Så... jeg kommer kun til å ha en tanke i hodet tiden fremover, og det er å få fjernet den forbanna sperren, Thomas must return!

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Alpha_Male]

Min debut i deppetråden eller kanskje Genialt med en tråd hvor man bare kan slippe alle de vondene tankene løs. Nå har ikke jeg det like vanskelig som andre her, men jeg har mine lille problemer jeg også Jeg sliter noe helt forferdelig mye med å motivere meg til å gjøre det bra på skolen. Jeg skjønner ikke hvor problemet ligger. Før gikk alt på skinner, men fra 2. klasse og utover gikk det liksom ikke av seg selv lenger. Har en prøve i politikk i morgen. Jeg har hatt hele dagen på meg til å lese, men i stedet gjør jeg bare alt mulig annet rart, som å skrive dette innlegget.... og det verste er at det ikke er så mye engang, heller ikke vanskelig stoff. Det ender med at jeg står opp grytidlig i morgen, leser gjennom en gang og klarer en 3'er eller 4'er. Og dette gjør jeg nesten alltid, hvorfor kan jeg ikke bare gjøre det? Det er sånn med mye annet også, jeg bare utsetter og glemmer å gjøre viktige ting. Søke om div. ting, sende inn et brev om utstyrstipend (som jeg hadde fått 800 kr for å gjøre!!!), sette i gang med å ta lappen o.l. Det et eller annet galt med synet jeg har på livet. Jeg burde overhode ikke klage på noe som helst. Bor i Norge, tjener penger og kan bruke det på hva faen jeg vil. Rommet mitt er alle gutters drøm. Stor flat tv, PS3, forsterker med heftige høytallere og en ramm pc. Jeg har fantastiske venner og har ikke noe problem med det sosiale livet mitt. Jeg føler at jeg får alt inn med sølvskje, men gjør ikke en dritt igjen for det (jeg behøver jo strengt tatt ikke å gjøre noe heller!) Jeg lever i min egen lille perfekte boble. Jeg tror denne boblen er i ferd med å sprekke og at det er derfor jeg begynner å få en liten panikk følelse. Snart ferdig med videregående og skal ut i den store verden hvor alt faktisk ikke blir servert på et sølvfat. Er redd for at jeg skal sitte igjen, mens alle andre drar ut og har en planlagt vei forran seg. Så sitter jeg igjen alene; "noen som er keen på fest til helgen eller?", men ingen som kan fordi de har reist for å studere eller andre ting. Jeg aner ikke hva jeg skal gjøre etter videregående, og den verden jeg har levd i til nå som er så sykt chill kommer snart til å forsvinne. Jeg har mest lyst til at tiden skal fryse så jeg kan ha det som nå for alltid. Det hele er virkelig frustrerende! Men nå først trenger jeg å komme over den tragiske greia med at jeg ikke gidder å lese til prøver. Herregud...

 

Det hele kom litt ut av proposjoner, satt visst inne med litt fler følelser enn jeg trodde. Håper det gir mening for noen og at de kan komme med trøstende råd eller tanker, for jeg begynner å bli smålei av meg selv.

Endret 1. februar 2009 av Alpha_Male

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Sidious]

Nå er jo Alpha_Male ganske ung også, så han lærer vel etterhvert. Når du flytter for deg selv, og eventuelt begynner på høyere utdanning må du lære deg selvdisiplin. Tror det kommer seg, jeg. Man blir mer autonom og lærer å ta ansvar når man bor for seg selv.

 

Ellers er ikke jzonos forslag så dumt.

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Alpha_Male]

Takk jzono1. Det er helt klart at jeg sliter litt med prokrastinering (litt av et ord). En annen ting som er rart, er at når jeg først gidder å gjøre ting, så går det alltid bra og jeg blir fornøyd med meg selv etterpå. Så kommer jeg inn i gode perioder hvor jeg jeg gjør alt jeg skal gjøre, ting går bra og jeg er fornøyd med meg selv. Allikevel slutter det etter kort tid. Kan mangel på motivasjon og mål ha noe med at kroppen min mangler noe? Tror jeg skal ta meg en tur til legen og få sjekket meg selv.

Endret 1. februar 2009 av Alpha_Male

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove

[Sidious]

En mild form for prokrastinering er iallfall ganske utbredt blant befolkningen. Nesten samtlige av kompisene mine utsetter alt til siste liten.

[Alpha_Male]

Må nok inrømme ovenfor meg selv at jeg sliter litt mer med dette enn mange andre. Det går jo faktisk litt ut over livet mitt. Leste denne artikkelen etter å ha googlet litt, og kjenner meg fullstendig igjen. Men vil ikke forsterke problemet mitt for mye, det blir demotiverende og gjør ingen nytte

[Erik den Raude]

Ikke diagnostiser deg selv, bare gjør det du skal, og i tide.

[Stoop kid]

Nå er jo Alpha_Male ganske ung også, så han lærer vel etterhvert. Når du flytter for deg selv, og eventuelt begynner på høyere utdanning må du lære deg selvdisiplin. Tror det kommer seg, jeg. Man blir mer autonom og lærer å ta ansvar når man bor for seg selv.

 

Ellers er ikke jzonos forslag så dumt.

 

Jeg er verken enig i dette eller Jzonos innlegg (eller ok, delvis enig med sistnevnte).

 

Dette er et problem som du må ta fatt i. Pakk ned bøkene du skal ha, en god matpakke (med mindre det er et spisested i nærheten) og dra på et bibliotek eller en lesesal. Der har du ikke noe annet å gjøre, så du ender opp med å studere. Gjør dette JEVNLIG, og det vil føles som et mindre og mindre ork etterhvert. Husk likevel på at dette er noe du ikke blir kvitt med det første, og slapper man av i ferier og lignende forsterkes følelsene igjen.

 

For å komme til Jzonos del, så starter du ikke særlig lavt. Dersom du satser på 6 timer 5 ganger i uka, starter du på 4 timers økter, ikke 1.

 

Dette innlegget gjelder først og fremst relativt vanskelige universitetsgrader, men husk at dårlige VGS-karakterer er noe man angrer jævlig på. Jeg endte opp i Øst-Europa fordi jeg bare fløt på skolesmarthet og natta før-arbeid. Kunne lett sagd av lillefingern min for å ha muligheten til å skru tilbake tida til førsteåret på VGS.

[Nie]

Jeg må bare spørre, for jeg klarer ikke helt å bestemme meg her.

 

Når man er sliten, så synker forsvarsverkene, og i alle fall jeg sliter med å holde tanker og ideer under kontroll. Men samtidig, så er jeg nå så sliten at de tankene ikke får skikkelig tak, og ideene virker bare som ett ork. Er det da bra eller dårlig å være sliten?

[Jann - Ove]

...

Endret 5. februar 2009 av Jann - Ove