Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

1 post(er) som inneholdt SMS-språk, provokasjoner, eller annen nonsens intetsigende innhold er fjernet fra tråden. På et diskusjonsforum er det viktig å gjøre seg forstått med godt språk, god formulering og svar med tydelig relevans til emnet. Og sist men ikke minst vis respekt for andre, og ikke fremprovoser krangel.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest Guest_gjest_*

Jeg hater følelsen av å kaste bort livet mitt. Hver dag er helt lik. Jeg sover, spiser, går på skolen på hverdagene og sitter ellers på nettet. Trives i grunn på nettet, men det er ikke noe liv å leve. Siden jeg ikke har noen venner er det aldri noe som skjer, og jeg er aldri på fest/byen i helgene. Har blitt invitert på én fest i hele mitt liv, og det er vel fire år siden eller noe.

 

Prøver å tenke at jeg ikke har noe å tapet, og driste meg til å prate med noen, men det er vanskelig etter å ha manglet sosial trening gjennom mange år. En ting er å åpne munnen, men en annen ting er å holde samtalen i gang uten at den skal dø ut eller bli veldig kjedelig.

 

Tenker stadig oftere over hvor lenge jeg har lyst å leve, men det er tanker for et lengre tidsperspektiv. Jeg har ikke tenkt å slukke lyset helt ennå.

 

Følelsen av å ikke få oppleve noe mens jeg er ung spiser meg opp innenfra. Etter hvert mistenker jeg at jeg ikke vil klare å involvere meg med mennesker lenger fordi det gjør for vondt.

 

Da blir jeg en bitter mann som forhåpentligvis har en hund å bruke tid og kjærlighet på. Det er faktisk sånn jeg ser for meg tilværelsen.

 

Lurer på hvordan foreldrene mine føler seg. Broren min har det enda verre enn meg igjen, arbeidsløs gjennom flere år, pillemisbruker og plassert på "kommunalt bygg". Mamma har begynt å merke at livet mitt ikke er helt topp heller, men da jeg innrømmet det visste hun nok ikke hvor alvorlig det er.

Lenke til kommentar
Gjest guestXI

Helt tom. og en følelse av å mislykkes totalt. vet ikke hvor dette ender egentlig. ingen ting ble slik noen trodde. eller....... egentlig visste jeg det vel. at det kom til å være slik. bli slik. det kan vel ikke unngås når jeg er så idiot som jeg er.

vil ikke være sånn som jeg er nå. samtidig er jeg så redd for hvordan jeg egentlig er. den virkelige meg. eller om dette er den jeg virkelig er. ikke greier jeg å gjøre noe heller. tør ikke. er redd for alt. jævla pingle.

Lenke til kommentar

Så skjedde det som aldri sku skje. Klarte å rote bort det eneste lys punktet i livet mitt.

Savne dæi jenta min så jævlig. Lurer på hva jeg gjør feil siden ingen holder ut med meg.

Ser nu på meg selv som en snill fyr å fortjener ikke å bli sparket i trynet gang på gang.

 

Er så lei av å våkne til en ny dag å føle at alt er en eneste kamp.

Når en ting ordner seg er det 2 ting som går galt. Håper for all del at jeg slipper denne kampen i 50 år til.

 

hvor mye skal et stakkars menneske tåle?

Lenke til kommentar

4 post(er) som inneholdt SMS-språk, provokasjoner, offtopic, eller annen nonsens intetsigende innhold er fjernet fra tråden. På et diskusjonsforum er det viktig å gjøre seg forstått med godt språk, god formulering og svar med tydelig relevans til emnet. Og sist men ikke minst vis respekt for andre, og ikke fremprovoser krangel. I dette tilfellet er det korte og meningsløse innlegg som er slettet.

Endret av Patience
Lenke til kommentar
Orker nesten ikke prøve lenger jeg. Er våken til utmattelsen gjør at jeg nesten kan sovne overalt. *Nå* vurderer jeg å gjøre ett forsøk på å sove.

Stikk og få melatonin av legen. Har brukt det i perioder og det funker forholdsvis OK. Det slår deg ikke ut, men hjelper til å opprettholde døgnrytmen (til jeg glemmer å ta det en dag).

Er ikke farlig eller avhengighetsskapende etc så enhver lege gir deg det glatt så lenge du ber om å få prøve pga søvnproblemer.

Lenke til kommentar
Orker nesten ikke prøve lenger jeg. Er våken til utmattelsen gjør at jeg nesten kan sovne overalt. *Nå* vurderer jeg å gjøre ett forsøk på å sove.

 

Håper bare du klarer og få deg hjelp.

Den veien jeg ser utifra det du skriver er en skummel vei.

 

 

Erik: Og si bare spis i denne sammenhengen blir omtrent som og si til en 400kg fyr at han MÅ slanke seg.

Men du har rett, det fungerer bare ikke så lett.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Fyren på 400kg har i hvertfall nok av energi å gå på. :)

Ironisk nok så er det å bruke energi det som gir deg energi.

Sier de.

 

Spørs hva han spiser det. Ser ikke for meg at personen går så mye akkurat.

Tror ikke han lever på salat akkurat.

 

Er vel ikke lenge til jeg når det punktet. "Kjempeflott" at god (usunn) mat er så trøstende og enkelt.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...