Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Der er vi mange og er ofte det som sliter deg ut også. Det jævla tanke-kjøret, man må omtrent gjøre noe hele tiden for og ikke forsvinne ned i mørket.

 

Etter eksamenskjøret er over, går jeg inn for å slutte og tenke (basert på boka "The Power of Now") annet enn når jeg skal bruke hjernen som et nyttig verktøy. Det kommer til å bli en slitsom og hard prosess, men jeg tror det er løsningen til folk som lar seg overstrømme med negative tanker, i hvert fall mens vi er våkne. Etterhvert som man får draget på det, vil det være umulig å deppe.

 

Teoretisk i alle fall.

Endret av Quicko
Lenke til kommentar
Gjest Guest_jepp_*

Hun logget på MSN igjen. Hva slags menneske er det jeg har rotet meg borti????

 

K sier:

jeg skjønner ikke hvordan du kan gjøre noe sånt

 

S sier:

hva da

 

K sier:

jeg tror jeg bare må slette deg alle steder hvis du skal få meg til å tro at du tar livet av deg

 

S sier:

jeg dusja

Lenke til kommentar
Der er vi mange og er ofte det som sliter deg ut også. Det jævla tanke-kjøret, man må omtrent gjøre noe hele tiden for og ikke forsvinne ned i mørket.

 

Etter eksamenskjøret er over, går jeg inn for å slutte og tenke (basert på boka "The Power of Now") annet enn når jeg skal bruke hjernen som et nyttig verktøy. Det kommer til å bli en slitsom og hard prosess, men jeg tror det er løsningen til folk som lar seg overstrømme med negative tanker, i hvert fall mens vi er våkne. Etterhvert som man får draget på det, vil det være umulig å deppe.

 

Teoretisk i alle fall.

 

De tingene som "overkjører" meg er ting jeg har opplevd, men jeg har uansett tro på at en dag så får jeg fred( mens jeg lever )

Men tror det absolutt ikke er dumt og lære seg andre ting som gjør at man kan få det bedre=)

Er tvertimot, hvis man står fast så må man finne en løsning.

Lenke til kommentar

Jeg ble idag innkallt til skolerektoren, uvitende om hva som kom til å skje gikk jeg nå selvsagt bare dit med en gang.

Synet som møtte meg var en sint far.

Sønnen hans hadde visstnok idag vært hjemme fordi jeg hadde kommet med noen relativt frekke kommentar om hvor uren hud han hadde. Det bør nevnes at dette er en skikkelig soss.

 

Tingen er siden jeg begynte på denne skolen i høst har jeg prøvd og fått kontakt med denne gutten , men han har nesten alltid bare vært overlegen imot meg , og jeg har følt meg fryst ut av han.

 

Gikk rundt ekstremt sur resten av dagen.

Uansett, på slutten av møtet fikk jeg høre at dette møtet skulle ikke nevnes for medelever , for dette var visstnok sønnens store skrekk at alle skulle få vite dette. Kan også legge til at faren sa i en nesten truendes tone at dersom jeg sa det videre, så skulle han gå videre med denne saken.

 

Ja, jeg kom med noen frekke bemerkelser , men er dette noe i forhold til at han har vært overlegen mot meg og fryst meg ut ?

Ble egentlig ganske redd etter dette møtet, men den følelsen ble fort overtatt av sinne.

 

Hva er deres reaksjoner på dette ? :ph34r:

Endret av 3nity
Lenke til kommentar

Tydelig dette var et sårt emne for sønnen, og kanskje muligens faren også. Store hudproblemer kan gå i arv og kanskje han har slitt med det samme i ungdomsårene. Uansett ville jeg lagt denne ballen død. Holdt deg unna personen det gjelder og forsette med livet. Finnes så mye annet i verden man kan bruke tid og krefter på.

Lenke til kommentar
Tydelig dette var et sårt emne for sønnen, og kanskje muligens faren også. Store hudproblemer kan gå i arv og kanskje han har slitt med det samme i ungdomsårene. Uansett ville jeg lagt denne ballen død. Holdt deg unna personen det gjelder og forsette med livet. Finnes så mye annet i verden man kan bruke tid og krefter på.

Det er dette jeg også selvsagt kommer til å gjøre da.

Lenke til kommentar
Det er det store kjennetegnet til sosial angst ja, det som er iriterende med angst er at den sprer seg til andre områder også.

Klarer du og beskrive den følelsen du får og hva som skjer med deg når det skjer?

Hvis det er greit at jeg spør.

 

Noe jeg kom til og tenke på nå, herregud så mange "ting" angsten har med seg:S

Angsten var noe helt annet før i begynnelsen for 1 år siden. Jeg var direkte redd for å bevege meg i offentlighet pga. svimmelheten, og ellers var det andre småting som skjelvinger osv, pipe/suselyder i ørene. Men det er ikke sånn lengre. Nå er det bare sånn at jeg rett og slett er pissredd for å være sosial. Klarer å prate og alt sånn, men ikke 1 on 1. Klarer ikke å se folk i øyene. Redd for at de skal se at jeg har problemer eller er usikker. Klarte i det minste å være sosial når angsten var på det verste, men nå er det bare helt rompe å gå rundt å føle seg sånn her. Tør jo ikke se på folk engang. Vet ikke hvor jeg skal se, noe som ender i at blikket flakker overalt, noe som gjør alt verre og dermed tror jeg at folk ser på meg, noe som de etterhvert gjør om det blir for voldsomt. WTF. Aner ikke hva jeg driver med eller hva jeg skal gjøre. Lurer på å droppe zoloften. Kanskje prøve cipralex.

Lenke til kommentar

Da er min tid kommet. I dag fikk jeg en flott mestringsøvelse i gymmen da vi hoppet over en bukk. Alle nivåene untatt det siste ble beseiret så jeg er sånn halvveis glad. Det som skuffer meg er at en "venn" takker ja til å bli med meg hjem men lar meg stå med tomme hender to ganger på rad og finner på dumme unnskyldninger for å dekke over.

Lenke til kommentar
Det som skuffer meg er at en "venn" takker ja til å bli med meg hjem men lar meg stå med tomme hender to ganger på rad og finner på dumme unnskyldninger for å dekke over.

Høh?

Vedkommende forteller meg at ja, jeg vil bli med deg hjem, men når skoledagen slutter så venter han ikke i hovedhallen, er ikke det vanlig når man skal være med noen?

Jeg pleier alltid å finne de jeg skal hjem med.

Lenke til kommentar
Det som skuffer meg er at en "venn" takker ja til å bli med meg hjem men lar meg stå med tomme hender to ganger på rad og finner på dumme unnskyldninger for å dekke over.

Høh?

Vedkommende forteller meg at ja, jeg vil bli med deg hjem, men når skoledagen slutter så venter han ikke i hovedhallen, er ikke det vanlig når man skal være med noen?

Jeg pleier alltid å finne de jeg skal hjem med.

 

 

Da er han en drittsekk.

Ditch han og problem solved ;)

Lenke til kommentar

Sitter her med snus under leppa har en god følelse, håper denne varer lenge.

Sliter litt med sosial angst og bokstavelig talt liker jeg ikke mitt eget navn.

Litt forelska i min egen tre-menning og sliter litt med kroppen med vond rygg og skade i hånd&arm. Faen, blir deppa bare av å tenke på dette :(

Lenke til kommentar
Liten opptur idag. Blir så jeg får treffe veninna mi på vei nedover til trondheim. Hørtes ut som om det plutselig holder på å gå bedre for henne :)

 

Ellers jobber jeg hardt med meg selv for å klare å ta kontakt for å få hjelp, første steget var å ringe ROS - men å møte opp fysisk og be om hjelp er skummelt.

 

Høres bra ut at noe postitivt skjer=) Du har godt av det.

Er tøft avdeg og ringe syns jeg, møte opp blir skummelt som du sier.

Men du klarte og ringe, da klarer du og møte opp=)

Siden du tok den telefonen så viser du jo at du vil gjøre noe for og bli den du egentlig føler du er.

Og sånne ting er tøft uansett problem.

Håper det er forståelig. Er glad for og høre at du er på vei :thumbup:

Lenke til kommentar
Gjest Slettet-yzDjfSSl

Huff, tror jeg har fått betennelse i kneet eller noe.

Det har hovnet opp, og jeg klarer såvidt å stå på det etter at jeg har jogget/løpt/gått fort.

 

I </3 Turn

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...