Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Chokke: Er desverre ikke lett og få de pillene som finnes som man kan få av legen.

Etter det jeg har forstått så må man ha veldig gode grunner.( min mor fikk de, men det etter mye om og men. Men de fungerte ihvertfall)

Men jeg syns du skal ta det opp med fastlegen din?

Har tenkt på det selv, men jeg får det aldri. Men jeg er på god vei på egenhånd, må bare være ekstremt forsiktig.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar

Chokke: Er jo strengt tatt hvor mye du spiser som bestemmer om det er bra eller ikke. Selv mettet fett er bra i små mengder.

 

Glem piller, det som kreves er en holdnings- og livstilsendring. Gir det samme rådet til meg selv, men det til et annen punkt i livet.

Endret av Quicko
Lenke til kommentar

Fy faen føler meg helt rompe sosialt. Føles ut som jeg detter lengre og lengre ned for å så ende opp på et galehus til slutt. Jeg takler bare ikke å være en plass med folk rundt meg uten å ha noen å prate med eller være med som jeg kjenner. Får bare en helt som jævlig følelese inni meg. Akkurat som hodet mitt holder på å sprenge. Sosial angst?

 

Denne følelsen er så annerledes enn det jeg forbinder meg angst som jeg hadde før. Da ble jeg helt for jævlig svimmel og likte generelt ikke å bevege meg. Nå er det noe helt annet. Jeg var ikke sånn før. DRITT.

Lenke til kommentar

Det er det store kjennetegnet til sosial angst ja, det som er iriterende med angst er at den sprer seg til andre områder også.

Klarer du og beskrive den følelsen du får og hva som skjer med deg når det skjer?

Hvis det er greit at jeg spør.

 

Noe jeg kom til og tenke på nå, herregud så mange "ting" angsten har med seg:S

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Er omtrent som med de overvektige, som bare fortsetter i samme sporet helt til man er langt ut og kjøre. Man innser ikke alvoret.

 

Hva tenkte du da du hadde gått ned 5 kg og fortsatte å gå ned i vekt? Du hadde vel ikke så mye å ta av.

Når jeg hadde gått ned 5 kg var det fremdeles 12kg ned til der jeg var når jeg var på det værste.

 

Da er det jo enda sterkere grunner til å ta det alvorlig. Du skulle spist mer for lenge siden.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_spook_*

Sukk, er så sliten inni meg, det blir for mye å tenke på, jeg får ikke sotert tankene..og de som var der før oppfører seg veldig ufølsomt nå.

Hvorfor stolte jeg på dem...jeg vet de kan bedre, og jeg vet at jeg har mange som er veldig glad i meg, og jeg vet de to som er værst også er utrolig glad i meg, men de tenker seg ikke om, og sårer meg veldig.

På den positive siden, jeg takler dette bedre nå, før tenkte jeg jo at ingen brydde seg, nå vet jeg at jeg alltid har en som bryr seg nok å ringe om jeg spør, og jeg har alltid noen å tekste med eller som bryr seg...men jeg skulle så absolutt ønske de to bare innså hva de gjorde...

 

Gav opp drømmen om noe utstyr nå, fokuserer på objektivet og stativ....ser ikke helt hensikten å kjøpe lys til 9500 kr om jeg knapt får brukt det fordi de jeg skal bruke det med er så opptatt, da kan jeg heller bruke det jeg har, som i og for seg er bra nok til det meste, og som holder for mange gode brukere, og heller kjøpe meg noe annet fint. Det er bare skuffelsen over de det gjelder som er størst nå, nederlag på hun jeg likte som lovet å ikke spille med følelsene mine, men gjorde det, saken som henger over meg, og nå de to ufølsomme personene....de har aldri vært slik før, det er plutselig nå de er slik...jeg vet en nettopp har flyttet ut sammen med typen for noen dager siden, og andre har visstnok en kjempe vanskelig eksamen om 2-3 uker, men greit, de er stresset eller distre, men forventer jeg for mye, når jeg i det minste syns de kan prøve å ikke la det gå for mye utover meg når på den måten de gjør, med likegyldigheten og ufølsomhet...eller?

 

Vel...sparte meg 9500 kr, kan kjøpe drømmeobjektivet jeg har ønsket meg i 1 år, og kan finne på noe annet...synd de som enda bryr seg og ikke er ufølsomme bor 500 km vest for meg...blæh *meditere videre, må roe meg ned*

Lenke til kommentar
Gjest guest11
Sukk, er så sliten inni meg, det blir for mye å tenke på, jeg får ikke sotert tankene..og de som var der før oppfører seg veldig ufølsomt nå.

Hvorfor stolte jeg på dem...jeg vet de kan bedre, og jeg vet at jeg har mange som er veldig glad i meg, og jeg vet de to som er værst også er utrolig glad i meg, men de tenker seg ikke om, og sårer meg veldig.

På den positive siden, jeg takler dette bedre nå, før tenkte jeg jo at ingen brydde seg, nå vet jeg at jeg alltid har en som bryr seg nok å ringe om jeg spør, og jeg har alltid noen å tekste med eller som bryr seg...men jeg skulle så absolutt ønske de to bare innså hva de gjorde...

Den første tingen uthevet er akkurat slik jeg har det selv. Og har hatt det den siste tiden... uvisst hvor lenge det egentlig er..

Den andre tingen uthevet er utrolig godt å vite. Det gir en slags trygghet.

(Dette neste er ikke ment til deg, men som en fortsettelse for min del)

Men ikke når det som kommer fra den kanten er press, press, og mer press. Mas og forsøk på overtalelser, ignorering av det jeg sier, og turing fram med sitt eget. Dt er tungt. Når den som nesten alltid er der, avviser deg. Nesten sier rett ut at jeg må skjerpe meg. At jeg er feig. kanskje hn er lei og sliten. Greit for meg, men si det, da, istedenfor å snu tvert om.

 

Har en elendig dag. Ingen energi etter tankekjøret i går (var det i går, senest?), ingen motivasjon, ingen lyst til noe. Jeg vil aller helst bare legge meg ned og dø, om det hadde vært så enkelt. Har bare grått to-tre gagner i dag da, noe som vel nesten må sees på som en jevnt over ok dag. Det varte ikke så lenge. Men jeg erhelt matt og intetsigende. Føler meg som en grå masse av ingenting. Hvis det er slik piller gjør en så skal jeg i alle fall ikke på det, det er sikkert. men for å få piller må man til legen og psykolog. Det er uaktuelt. Like uaktuelt som det alltid har vært. men nå vet jeg ikke om jeg greier andre umulige ting. Ting jeg må få orden på. men som jeg ikke tror går. De kan ikke gå. ikke slik jeg er nå for tida. forstår ikke hvordan jeg holdt sammen før jul.

 

 

 

 

 

___

Leser at mange mener at det er usammenhengene og vanskelig å få med seg alt når man poster som gjest. Jeg får bare si at jeg poster med fast gjestenavn og at det er fritt fram med spørsmål hvis noen har interesse av å vite mer. Men igjen, hvorfor skulle noen vel det? :!:

Lenke til kommentar

Dette er kanskje ikke den største depper'n, men shit goes. Trenger bare å utrykke at eg er litt nedbrutt.

 

Midt i fotballtreningen i går fikk eg plutselig fryktelig vondt i leggene. Prøvde å gå det av meg, og tøye/massere litt. Det funket dårlig, og halvveis i treningen måtte eg bare gi meg. Så snakker jeg med han ene assistenten på siden, og han forklarer meg at jeg er på vei mot beinhinnebetennelse. Dvs at jeg nå må ta det veldig med ro, ellers kan jeg miste hele sesongen. Og jeg som har kommet inn i et godt mønster for trening, må nå altså kutte ut mesteparten av løping o.l. for en stund. Hvor lenge vet jeg ikke, men dette er et veldig tidlig stadie har jeg forstått, så det er ikke akkurat utviklet seg til beinhinnebetennelse enda. Men det er så sinnsykt surt å vite at jeg må ta det veldig med ro.

 

I dag er leggene veldig ømme og vonde, og det er ikke behagelig å gå for mye. Det gjør meg bekymret :( Jeg vil tilbake i trening så fort som mulig! Pokkers bein!

Lenke til kommentar

I gymmen i dag hadde vi akrobatikk, jeg sto øverst og falt ned og det knakk skikkelig i tåa mi :(

 

Jeg måtte halte resten av dagen. Nå, når jeg kom hjem, ser jeg at den helt blå og mye større enn min venstre store-tå.

 

Er den knekt kanskje? :( Ahh, dette er så kjipt. skulle jo egentlig stå på ski til Lørdag :(

Mamma sier at uansett hva som har skjedd, så gipser dem ikke tåa mi, så er bare og vente..

Lenke til kommentar
I gymmen i dag hadde vi akrobatikk, jeg sto øverst og falt ned og det knakk skikkelig i tåa mi :(

 

Jeg måtte halte resten av dagen. Nå, når jeg kom hjem, ser jeg at den helt blå og mye større enn min venstre store-tå.

 

Er den knekt kanskje? :( Ahh, dette er så kjipt. skulle jo egentlig stå på ski til Lørdag :(

Mamma sier at uansett hva som har skjedd, så gipser dem ikke tåa mi, så er bare og vente..

 

Flaut! :)

Lenke til kommentar
Gjest Guest_jepp_*

Mistet nok min eneste venn i dag. Hun er forelsket i meg, men jeg føler ikke det samme tilbake, og da sier hun det er vanskelig for henne å ha kontakt med meg.

 

Vennskap med jenter funker dårlig. Blir mye tid å slå ihjel nå, og håper jeg klarer å holde motivasjonen oppe til å få trent litt.

Lenke til kommentar
Gjest Guest_jepp_*

Hun har vært suicidal en stund, og nå har hun skrevet "*Navn hennes* er slutt" på Facebook og lagt ut en sangtekst/dikt.

 

Sa hade til meg og logget av MSN. Jeg vet ikke om hun virkelig er suicidal eller om hun bare vil at andre skal vise at de bryr seg.

 

Jeg prøvde å sende en oppmuntrende sms og skrev at jeg er glad i henne.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...