Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Fashionjunkiie]

Edit: Bah, slett.

Endret 10. januar 2009 av camillaen

[cuadro]

Camillaen: Kan du kanskje forklare problemet ditt i litt lengre trekk? Fanget jeg innlegget ditt i det rette lyset, før du tok det vekk, var innlegget ment bokstavelig talt?

Endret 10. januar 2009 av cuadRo

[Fashionjunkiie]

https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1059367

[Gjest anonym94]

Fy faen, jeg som ikke trodde at selvtilliten kunne bli lavere, fant jeg nettopp ut at mange jeg trodde jeg var venn med nettopp var utfor å sprengte postkassen min. Er jævla sur nå. Å mora mi skal nå liksom ringe rundt til alle som var med på det, og da vil iallefall ingen være venn med meg igjen..

[cuadro]

Da tar jeg at jeg antok riktig. Desverre.

 

Slik jeg forstår det har broren din forandret seg for en stund siden nå. Det er kanskje derfor foreldrene dine har vansker med å 'kvitte' seg med han, sende han til innleggelse eller rett og slett sparke han ut av huset. Selv har jeg en fetter som er ganske voldelig grunnet medføtte sykdommer. Dette gikk til tider utover min yngre søster, kusiner og hans egen yngre bror. Moren ville ikke trå 'for hardt inn', for slik hun så det, så var det ikke hans feil - han var syk, et offer.

 

Mitt råd til deg blir å få hjelp av voksne. Nå vet jeg ikke din alder, men bekjente av foreldre har ofte et litt mer kritisk syn enn hva foreldrene selv har til sine barn. Det var til syvende sist min mor og min tantes mor som tvingte min tante til å få gutten undersøkt. Min reaksjon på det hele var å ta fra han 'slåstaven' og tvinge tårer ut av han dersom han skadet noen. Det fungerte såpass at han lot være, men jeg tror vi alle er klar over at det bare var et 'bøtemiddel', og at han ikke lærte noe av det.

[Gjest anonym94]

Føler at alle jeg var gode venner med før går imot meg ;S Uten noe jævla grunn.

[Fashionjunkiie]

Jeg er 17 år. Broren min 23. Det nærmeste jeg kommer voksne er mamma, pappa, mormor og samboeren hennes. Mamma og pappa vil jo unngå å legge han inn som du sier, cuadRo, så de blir det for vanskelig å snakke med. Mormor og samboeren vil jeg ikke skake mer opp, for de blir bare dårlige av det.

Broren og søsteren til mamma bor så langt vekk, men de har bare uttalt seg om at han bør tvangsinnlegges inn eller noe sånt.

 

Har prøvd å søke hjelp gjennom psykologer og det som er, fortalt om disse voldelige hendelsene, men de har ikke vært noe til hjelp de heller. Bare en klapp på skuldra. De prøver dog litt, men broren min er ikke villig til å møte dem lenger. For de klarer ikke nå frem til han og han mener det er de som har gjort ting verre.

 

Får vel slå litt ekstra hardt i bordet neste gang jeg har time til psykologen. Vet ikke jeg. Vet ikke hva jeg skal eller bør gjøre lenger.

 

Edit: Glemte å få med at de ikke kan tvangsinnlegge han heller. På grunn av at han ikke er psykotisk som de sier.

 

 

Føler at alle jeg var gode venner med før går imot meg ;S Uten noe jævla grunn.

Har du spurt dem om hvorfor de gjorde det? Regner med at det er litt "kult" å gjøre sånt i den alderen xD

Uanett så tror jeg ikke de er noe særlig å spare på, hvis de bare lager kvalm mot deg. Finn deg noen nye venner Regner med du går på ungdomsskolen siden det står 94 i nicket ditt, så kanskje du kan begynne å smalltalke med noen av de andre i klassen din? Eller et eller annet sted hvor du pleier å være ^^

Endret 11. januar 2009 av camillaen

[The~Raven]

life sucks!

[cuadro]

Dette er skikkelig ille camillaen. Det burde alltid være noen du kan hvile deg på i familien. Om situasjonen ikke bedrer seg, så kan det være at du må finne deg i å gjøre noe mindre ortodoks - annmelde din bror, for det er nemlig overgrep han utfører mot deg.

 

Du virker på meg som en meget oppegående person. Det er egentlig helt forkastelig at situasjonen gir deg rundjuling slik som dette her; noen ganger er det bedre å ta for hardt i, enn å ta imot slag. Selv om jeg allikevel håper det bedrer seg uten slike drastiske tiltak.

 

Mas gjerne litt på tante og onkel, og dine foreldre. Få det frem at dette virkelig går utover deg, og du kan ikke leve under slike forhold. Du er enda under 18, så det står heller ingenting i veien for at barneværnet skulle komme innom og ta en liten alvordsprat og eventuelt følge opp saken. Det viktigste er selfølgelig at du kommer deg løs fra denne knipen - jeg kan ikke tro at du fortjener så dårlig behandling

 

edit: Kan ikke helt bestemme meg for hvordan 'alvordsprat' staves.

Endret 11. januar 2009 av cuadRo

[Fashionjunkiie]

Mamma har sagt hun skal ringe de vi har kontakt med i psykiatrien nå til mandag. Prøve å sette de litt på plass for å ikke ha gjort noe. Så får vi håpe de gjør noe.

 

Blir så frustrert på dem, for at de (de som jobber i psykiatrien) har latt det gå så langt. Den første voldelige episoden mellom meg og broren min skjedde våren 08, hvor kniv var med i bildet.

Dette fortalte jeg jo med en gang til hun jeg går hos på BUP. Jeg gråt, skrek og var ordenltig fortvilet. Men de har ikke gjort en drit for å hjelpe, bare tomme ord. Har fortalt alle hendelsene som har skjedd i ettertid også. De burde jo gjort noe drastisk allerede i sekundet jeg fortalte disse hendelsene!

I sommer 08 la han seg faktisk inn frivillig, men det gjorde ting bare ennå verre.

Den dagen han skrev seg ut sa faktisk hun ene sykepleieren at han burde vært på et sted hvor døra var låst. Allikevel lar de han bare skrive seg ut og overlater han til oss, uten å høre noe mer fra dem.

 

På grunn av det har jeg måttet lidd meg gjennom flere slag og vonde ord, sett på at mamma og pappa bli slått, you name it.

 

Hvis ikke de gjør noe nå til mandag, klikker det for meg tror jeg. Går det an å saksøke sånt? Vil kanskje ikke hjelpe situasjonen til broren min, men er demmes feil at de har latt det gått så langt mener jeg.

[DagensDag]

life sucks!

 

True dat! But the sun always shine at the end of the tunnel   

 

 

Liker ikke at det blir lagt så mye tillit på folk som jobber for staten eller andre organisasjoner. De er også mennesker det er noen bra, mange normale og noen dårlige. Det er sånn det er. 

 

Camillaen, hvis det blir for ille og det går på helsa løs så må du anmelde dette og ta det den retningen uansett hvor vondt det gjør for de pårørte...

[Jann - Ove]

Faen. Tror jaggu det er ett tog i enden av tunellen min jeg.

[Bango]

Så snu og løp tilbake da

[Jann - Ove]

Tunellen raser sammen bak meg.

 

Det er ingen vei tilbake, kan faen ikke snu nå. Kan ikke gi opp når jeg er på bunn.

[doedskvad]

Faen. Tror jaggu det er ett tog i enden av tunellen min jeg.

 

[chokke]

Det er jo ikke sånn heller, de som tilsynelatende er "perfekte og glade" kan ha det vel så ille som andre innvending, liksom.

Det er jeg klar over, men inntrykket jeg får er at alle andre har noen å gå til eller noen å søke trøst hos. Og det virker som de har det veldig bra.

 

Men var forøvrig en hyggelig kveld igår, en fire stk som dro ut på byen og overnattet her .

[L4r5]

fuckit

Endret 11. januar 2009 av L4r5

[theresaaa]

Tre timer siden jeg sto hos kjæresten og ga han en siste klem og et kyss før han dro 50 jævla mil for å være i militæret. Sukk..

[kanonkent]

I natt fikk jeg revet opp alle de vonde minnene. Alt hadde vært kos, jeg hadde hatt vors hos meg med et par av mine beste venner, og kjæresten min. Alt var kos, og så reiste vi på byn. Fant oss et ledig bord, og fant etterhvert også noen kjentsfolk. Alt var vel.

 

Og så kom du. DU som liksom egentlig var grei. Sto opp for meg noen ganger på ungdomsskulen, men var ofte like ille som alle de andre. Og ikveld kommer du igjen. Jeg smiler og prøver å være hyggelig. Du trenger deg påå bordet vårt, og benytter sjansen mens alle de andre vennene mine er på do. Benytter sjansen til å få samtlige av plassene VÅRE til å bli opptatt av dine ekle venner. Faen for en drittkjerring du er. Jeg skulle være grei og gi deg en plass ved bordet vårt, men du bare dolker meg hardt i ryggen.

 

Og plutselig bare strømmer alle minnene tilbake. Jeg er blitt den usikre stygge feite lille rødhårete gutten på ungdomsskolen som alle likte å mobbe igjen. Jeg klarer ikke gjøre noe fornuftig, så jeg går ut. Trenger luft. Det ender med at jeg gråter som en liten drittunge, og slår knokene mine til blods på en vegg. Du fikk meg til å huske alle de vonde minnene.

 

Nå vet jeg ihvertfall at jeg aldri aldri mer skal ha noe mer med deg å gjøre. Din falske drittkjerring...

[Jann - Ove]

Faen. Jeg har knapt spist idag, og snart skal jeg kjøre nedover. På hybelen venter oppvasken på meg. Orker jeg spise? Tja. Orker jeg ta oppvasken og så ordne meg noe å spise? Nei :/

 

Hjelp!