Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Jeg fikk faktura på mobilen i dag på 86,26 kr. Det er mer enn det dobbelte av det jeg har til vanlig. Sjekket anropsloggen (innkommende) min for "moro" skyld:

 

Pappa 7/1

Pappa: 24/12

Mamma: 23/12

Pappa: 19/12

Et søsken: 19/12

Mamma: 16/12

Studentsamskipnad: 16/12

Vaktmester: 11/12

Datatjeneste ved studiestedet: 11/12

"Venn": 10/12

Feil nummer: 10/12

Student, gruppearbeid: 2/12

Pappa: 1/12

 

Det er samtlige innkommende anrop i desember og januar. Av personer i telefonlista har jeg to personer (ett søsken) på A-D, ingen på E-H, to på I-L, tre (inkl mamma og pappa) på M-Q og fire (inkl ett søsken og én tante) på R-Z.

 

Hvor trist er ikke det? Litt, kanskje. Jeg er 24.

 

På 2 måneder har jeg kanskje fått 3 samtaler som er kompiser, familie har jeg ikke kontakt med osv. Jeg er 28 og er vel det nærmeste du kommer taper of the samfunn. Gidder ikke og gå i dybden.

Poenget er at det kan være verre, men jeg vet hvor bedritent det er:(

Du kan sendem eg en pm hvis du vil ha noen og prate med=)

Endret 10. januar 2009 av Fluesopp

[Nie]

Gud som jeg avskyr deg. Jeg vet det var min feil, at jeg burde visst bedre, at jeg burde hørt på gode råd, men gud som jeg hater deg. At du ikke lærer. Å lyve på deg de egenskapene hjelper ikke. Det ligger ikke i deg, og det burde du ha lært til nå. Du er en kontrollfrik, ikke noe annet. Brutal og hensynsløs, det er det du er. Hvorfor kan jeg ikke bare glemme deg, og legge til side det hatet? Jeg har jo funnet den jeg elsker. Hvorfor kan jeg ikke bare glemme? Fordi jeg er redd for at du skal gjøre det samme med noen andre. Du burde aldri gjort det med meg, men jeg var like mye skyld i det, jeg vet det. Men helvete, du skulle være den voksne, den som visste bedre. Du visste at jeg var grønn, du visste det, jeg sa det til og med selv. Faen, når skal jeg lære meg å høre på dem jeg innerst inne vet at vet best? Jeg skulle så gjerne stoppet deg, men hvordan i helvete skal jeg gjøre det? Jeg vil ikke ha kontakt med deg, jeg avskyr deg. Bah. At ting absolutt skulle bli så vanskelig, da.

[Christian86]

Jeg fikk faktura på mobilen i dag på 86,26 kr. Det er mer enn det dobbelte av det jeg har til vanlig. Sjekket anropsloggen (innkommende) min for "moro" skyld:

 

Pappa 7/1

Pappa: 24/12

Mamma: 23/12

Pappa: 19/12

Et søsken: 19/12

Mamma: 16/12

Studentsamskipnad: 16/12

Vaktmester: 11/12

Datatjeneste ved studiestedet: 11/12

"Venn": 10/12

Feil nummer: 10/12

Student, gruppearbeid: 2/12

Pappa: 1/12

 

Det er samtlige innkommende anrop i desember og januar. Av personer i telefonlista har jeg to personer (ett søsken) på A-D, ingen på E-H, to på I-L, tre (inkl mamma og pappa) på M-Q og fire (inkl ett søsken og én tante) på R-Z.

 

Hvor trist er ikke det? Litt, kanskje. Jeg er 24.

 

På 2 måneder har jeg kanskje fått 3 samtaler som er kompiser, familie har jeg ikke kontakt med osv. Jeg er 28 og er vel det nærmeste du kommer taper of the samfunn. Gidder ikke og gå i dybden.

Poenget er at det kan være verre, men jeg vet hvor bedritent det er:(

Du kan sendem eg en pm hvis du vil ha noen og prate med=)

 

 

*mumle..du har meg da*=)

[Cortinarius rubellus]

Såklart, det er på msn vel og merke....men msn har reddet det sosiale for meg.

Og få pratet osv.

Men angsten har gjort meg til en jeg ikke er og begynner og se på livet mitt som meget uholdbart nå.

Angsten la seg fint oppå alt annet dritt jeg sliter med, den gjorde slik at selvmords-tankene kom tilbake ( de er jeg livredd, har 3 forsøk bak meg. Og er en ting jeg hadde jobbet mye med )

Og opp i det hele så tror ikke de på Forvaltningen at jeg er så syk...selv med ørten utredninger, uttalelser fra 3 forskjellige psykologer. Faen jeg må gjøre for at de skal forstå at jeg trenger hjelp, skyte noen?

Når man har massive traumer, angst, personlighets-forstyrrelser osv. SÅ ER MAN SYK OG TRENGER HJELP.

Ikke en forpult masse ekstra motgang.

[Gjest Slettet+6132]

På 2 måneder har jeg kanskje fått 3 samtaler som er kompiser, familie har jeg ikke kontakt med osv. Jeg er 28 og er vel det nærmeste du kommer taper of the samfunn. Gidder ikke og gå i dybden.

Poenget er at det kan være verre, men jeg vet hvor bedritent det er:(

Du kan sendem eg en pm hvis du vil ha noen og prate med=)

 

Du har meg også, nå ringer jeg riktignok aldri (og det vet du grunnen til)

Men du vet hvordan du skal få tak i meg hvis du vil..

[Cortinarius rubellus]

Hehe, jeg har ganske mange fine mennesker i mitt liv og er veldig glad for det.(du er blant de ja)

Jeg suger selv i telefon bruk, men tror året her kommer til og bli bedre på det sosiale nivå når jeg får begynt hos en psykiater igjen.

Når jeg var på utredning for noen uker siden så sa psykiatern at jeg burde gå til psykolog minst 1 gang i uka pluss gruppe-terapi, og psykiater som kunne passe på at jeg fikk de medisinene jeg trenger osv.

Var litt skremmende og høre syns jeg.

Men og jobbe med en fortid som består av vold, misbruk, mobbing, vanskjøtelse osv. er ikke lett og jeg gruer meg som faen til å begynne og jobbe med det.

Jeg har en syk evne til og fortrenge, og det har gått så langt at jeg sitter omtrent bare med følelsene fra det som skjedde og noen få minner.

Endret 10. januar 2009 av Fluesopp

[chokke]

Tror jeg har totalt to anrop som ikke er familie siden 16. Desember. Sikkert like mange meldinger med folk utenfor familie som ikke er gratulerer med dagen eller god jul og godt nyttår.

 

Hurra..

[Cortinarius rubellus]

Familie er oppskrytt, mange tror familie er så spesielt siden de er av samme blod( og den pakka der).

Er ikke det som gjør en familie til en familie, familien er de som er der når man har det tungt eller har det bra.

For min sin del er venner familie.

Har ikke en dritt med gener og hele den suppa der og gjøre.

Endret 10. januar 2009 av Fluesopp

[chokke]

Familie er oppskrytt, mange tror familie er så spesielt siden de er av samme blod( og den pakka der).

Er ikke det som gjør en familie til en familie, familien er de som er der når man har det tungt eller har det bra.

For min sin del er venner familie.

Har ikke en dritt med gener og hele den suppa der og gjøre.

Slik jeg ser det så er familie obligatorisk til å godta/like deg.

Det er bare mangelen på alternativer som plager meg, og at jeg har store problemer med å klare å gjøre noe med det. Graver meg ganske dypt ned.

Nesten så jeg håper at det skjer noe alvorlig med meg så jeg får sympati og oppmerksomhet.

Tror jeg har vært utenfor døra 2 ganger iløpet av ferien. Synes det er flaut å innrømme noe ovenfor folk utenfor her siden jeg fortsatt ser på det som et svakhetstegn, at det kun er jeg som sliter og alle andre har det perfekt, eller mulighet til å ha det perfekt og være glad

Endret 10. januar 2009 av chokke

[ArmenMinAU]

Zoloft/setralin vs. cipralex/lexapro. Hva er best mot angst?

 

Bruker zoloft nå, og funker greit nok, men kunne egentlig funka bedre.

[Cortinarius rubellus]

Ingen av de ser jeg på som medisin imot angst, har så og si vært innom alt av c-preperater og ingenting følte jeg hjalp.

Men det vet du best selv=)

Siden det fungerer fra person til person.

Zoloft holdt og ødelegge meg så er ikke glad i de preperatene i det hele tatt.

Medisin imot angst-anfall osv. mener jeg man må på sobril, stesolid og de medisinene.

Jeg går på sobril for og dempe angsten, Stesolid tar jeg på de heftigste anfallene.

Men før jeg fikk de medisinene måtte jeg igjennom hele c-lista og få nyresvikt( levertall på 940 og pisset blod) før jeg fikk noe som fungerte.

Endret 10. januar 2009 av Fluesopp

[Gjest Guest_mob_*]

Poenget er at det kan være verre, men jeg vet hvor bedritent det er:(

Du kan sendem eg en pm hvis du vil ha noen og prate med=)

 

Har ei jente på msn som har det verre enn meg, og jeg skriver med henne mange timer daglig, så det er ikke slik at jeg er helt alene.

 

Men hun bor i en annen landsdel og derfor vanskelig å treffes. Hun er min eneste venn, i den grad man kan kalle internett-kontakter for det.

 

Problemet er at jeg ikke har noen venner å finne på ting med, og i mitt 24 år lange liv har jeg blitt invitert på én fest som nå begynner å bli flere år siden.

 

Føler meg ganske sterk psykisk, situasjonen tatt i betraktning, og jeg gråter omtrent aldri. Tror jeg takler ensomheten bedre enn mange andre.

 

Har heller ikke angst tror jeg, er bare usikker på hva jeg skal si når jeg er med andre og det synes nok. Fremstår nok ikke som så mislykket som jeg er før jeg begynner å prate med noen.

 

Det verste er at jeg føler jeg innerst inne har så mye mer å komme med, og jeg føler meg ikke stygg heller. Er opptatt av hvordan jeg ser ut (klær, hår osv).

[Cortinarius rubellus]

Sorry, men jeg må bare si det: Gråting har ingenting og gjøre med hvor sterk du er.

Viste du at gråting kan forhindre psykisk sammenbrudd?

 

Men over til det du snakker om, Hvordan har du det hvis du går ut på byen en tur?

Endret 10. januar 2009 av Fluesopp

[Gjest Guest_mob_*]

Mulig jeg ikke klarte å formidle det jeg mente. Jeg vet veldig godt at man ikke er sterk bare fordi man ikke gråter, men en viss sammenheng er det nok. Mulig jeg går på en smell senere.

 

Hvis jeg hadde dratt ut på byen hadde det bare blitt rart, siden jeg ikke er komfortabel med å danse eller prate med fremmede.

 

Men det er det jeg har lyst til, jeg har bare latt det gå så langt at jeg ikke tør å slippe meg løs.

[Gjest durabo]

Kjæresten min tviler mer enn aldri før. På grunn av en forumpost med en liten kommentar om ei tilfeldig modell, greier hun ikke å stole på meg lengre. Hun tror jeg bare nøyer meg med henne, og vil heller ha denne modellen, selv om denne kommentaren ble postet før vi to møtte hverandre. Uansett hvor mye fint jeg sier om henne, så tror hun ikke på meg.

Det virker som hun ikke greier stole på meg idet hele tatt lengre. Ingenting som hjelper heller, hun er så opphengt i det her, og nevner det hver eneste dag :/

 

Gjør meg så utrolig deppa. Vil at hun skal vite hva jeg virkelig føler for henne, selv om jeg har prøvd å vise det i nesten 2 år nå!

Bump.

[Bango]

Du skrev altså en forumpost for 2 år siden som hun holder nag over enda? selvom det var før dere ble sammen?

Høres ut som hun har seriøse problemer. Sånne jenter som alltid skal ha konfirmasjon på at de er fine men alltid sier de aldri er det og klikker av sånt burde man holde seg unna.

 

Men siden det ikke er ett alternativ for deg ville eg bare gjort noe jævlig romantisk, kanskje hver dag i en uke. Eller noe sånt.

 

Men hadde det vært meg hadde eg pakket sakene og stukket.

 

Edit, leste gjennom det en gang til, og dere var vel ikke internett kjærester når du skrev den posten?

Endret 10. januar 2009 av Sir Tojo

[Blåbær]

Jeg beklager på dine vegne men det er ikke deg det er noe galt med men henne. Snakker om fine damer på tv'en og slikt hele tiden foran og med henne. Men hun vet godt at jeg ikke vil bytte henne for noe andre.

 

Hvorfor?

Fordi kjærleik er så mye mer enn utseende, jeg liker henne for så mye annet enn bare det faktum at hun er helskjønn og nydelig. Mitt råd til deg er å fremhev hennes andre egenskaper, si at du syns hun er søt når hun ler. At du liker hvor snill hun er mot deg, personligheten osv(vet ikke om disse eksemplene passer deg, men for de passer for min kjære, hun tar godt vare på meg).

[Cortinarius rubellus]

Mulig jeg ikke klarte å formidle det jeg mente. Jeg vet veldig godt at man ikke er sterk bare fordi man ikke gråter, men en viss sammenheng er det nok. Mulig jeg går på en smell senere.

 

Hvis jeg hadde dratt ut på byen hadde det bare blitt rart, siden jeg ikke er komfortabel med å danse eller prate med fremmede.

 

Men det er det jeg har lyst til, jeg har bare latt det gå så langt at jeg ikke tør å slippe meg løs.

 

 

Jeg gråter sjeldent, rett og slett for jeg har problemer med og få det ut.

Men noen dager så går jeg kvalm, stor nerve-klumo i magen og føler som jeg holder på og bryte sammen. Sånn har jeg det noen timer og så kommer tårene...så roer kroppen seg.

Poenget mitt var ikke og tråkke på deg eller noe, bare pass på=)

 

veldig likt det som har skjedd meg, har isolert meg for mye og nå tør jeg ikke og vise hvem jeg er.

Det du kan gjøre er og prøve og få kontakt med 1 person, og finne på ting. Små i starten og så utvider du etterhvert som du blir tryggere=)

[Fashionjunkiie]

durabo: Kanskje hun har BDD (Body dysmorphic disorder)? De blir ofte veldig opphengt i slik.

[doedskvad]

Tror jeg har vært utenfor døra 2 ganger iløpet av ferien. Synes det er flaut å innrømme noe ovenfor folk utenfor her siden jeg fortsatt ser på det som et svakhetstegn, at det kun er jeg som sliter og alle andre har det perfekt, eller mulighet til å ha det perfekt og være glad

 

Det er jo ikke sånn heller, de som tilsynelatende er "perfekte og glade" kan ha det vel så ille som andre innvending, liksom.