Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Bogan]

Jeg er 15 nå, og når jeg sier 1-2 år mindre mener jeg folk på min alder som går på 13- og 14-åringer. Jeg kunne aldri tenkt meg å ha sex med noen jeg ikke var overbevist om at jeg var glad i, og når jeg sier dette mener jeg da folk som har sex med en jente en dag, for så å finne en ny helga etterpå og gjøre det samme med. Noe rotete skrevet, men dere skjønner sikkert hvor jeg vil hen. Jeg skjønner ikke hva som skjedde med begrepet "trofast"... Jaja, er uansett ikke noe jeg kan gjøre noe med.

 

Prinsipper er fine, ja.

Skjønner hva du mener... Men det er for meg en primitiv lyst som må tilfredstilles. og damer som man vil ha resten av livet er vanskelig å finne like ofte som lysten melder seg...

Dette er OK så lenge damene føler det på samme måte. Hvis ikke er du en drittsekk. Du har vel en høyrehånd du som alle andre?

Det jeg prøvde å forklare var onenight stands.. Ikke utnytting det er helt jævelig.

[Goophy]

Jeebus, hva er greia med jenter?

Uansett hva jeg gjør eller sier er det jo feil og tull og tøys.

*Ikke gidde mer*

[Grundig]

Jeez. Det er meg igjen. Jada, dere får si hva dere vil om at jeg syter fælt, men jeg har ikke så mange andre å prate med. Søstera mi lå i senga og gråt når jeg kom inn til henne. Vi hadde kranglet litt. Jeg fikk umiddelbart en vond følelse inni meg. Følte meg ond. Hun ga meg en klem og sa at hun savnet bestemor. Hun sa at hun savnet henne og ikke ville leve uten henne. Da klarte ikke jeg mer. Tankene og følelsene som jeg har fortrengt, helt siden hun døde av leukemi, kom tilbake igjen. Savnet. Tankene. Kjærligheten. Jeg regnet med det ville komme tilbake, men dette ble veldig sterkt. Litt for sterkt. Jeg tror på Gud og jeg tror på et liv etter døden og trøstet henne med at bestemor og bestefar er sammen nå. De lider ikke mer, de følger oss hver dag som går. Så begynte jeg å tenke. Er de virkelig der ute et sted? Eller er det bare jeg som lurer meg selv til å tro det, for å trøste meg selv? Eller for å lure meg selv?

 

Jeg er en sensitiv person. Ganske følsom. Kan egentlig sippe av alt fra filmer til musikk. Egentlig er jeg en sippeunge uten like. Jeg har gjort mange feilsteg opp igjennom livet. Noen store, andre små. Jeg savner også bestemor og bestefar. De har bodd hos oss store deler av livet mitt. Og jeg bodde hos de. Jeg husker så godt de tok meg med i holmenkollen. De kjøpte ski til meg og tok meg med til holmenkollen der jeg og bestefar stod på ski. Bestemor stod og ventet med kakao og sjokolade. Vi så alltid barne-TV sammen, og de tok seg alltid tid til meg. Jeg har mange feil med meg selv, kanskje litt for mange, men besteforeldrene mine var alltid der for meg. Vi var på kjøpesenteret, spiste is, og på hytta med mine foreldre. Gud som jeg savner den tiden. Jeg kunne gitt alt, og da mener jeg alt, for at jeg og min familie hadde hatt det slik igjen.

 

Nå som disse tankene, savnet og kjærligheten er tilbake, hva burde jeg foreta meg? Og ikke si at: "Sorry mac. Get over it. Alle dør en gang". Mine besteforeldre døde altfor tidlig. Og jeg knyttet en bånd til dem jeg aldri vil gi slipp på. På den sosiale fronten er det også en del kaos. Hva pleier dere å gjøre når det virkelig snører seg til? Trenger råd. Takk.

[sofarot]

Aldri bli en fortrolig venn med dama du vil bli ilag med, funker aldri.

Funka her. Funka i 2mnd, and still going strong!

 

@Grundig; Trist med besteforeldra dine.... Opplevde noe slikt selv, men, jeg bare fortrengte det etterhvert.. Var i den alderen da alle skulle være "tøffe". Går bra her nå.., men, hjelper vell deg veldig lite dette her..

Endret 19. mai 2005 av ketchez

[Bogan]

Grundig: Opplevde det selv da jeg var 19... var i militæret da, hadde ikke så veldig mye å gjøre med farmoren min men ble ganske trist.. Jeg hadde det vondt lenge da, tenkte på det hver dag... I tunge tider gråt jeg, lenge etterpå... Det å vise følelser og være følsom er noe jeg synes er flott selv om det er tungt... For meg var det rett og slett ikke noe å gjøre, bare tok tiden til hjelp... Overaskende hvordan det plutselig går over... Jeg er kanskje ikke like sensetiv nå, men husker før hvordan jeg gruet meg til virkelig nære fam medlemmer skulle gå bort...

 

Uten å ha for mye peiling på hva jeg sier så hvis jeg var deg ville jeg snakket med søsteren din om det... Fått det ut mimret osv.. Ikke sitte å dyrke sorgen men bare få det ut. Lykke til hvertfall

[darkness|]

Jeez. Det er meg igjen. Jada, dere får si hva dere vil om at jeg syter fælt, men jeg har ikke så mange andre å prate med. Søstera mi lå i senga og gråt når jeg kom inn til henne. Vi hadde kranglet litt. Jeg fikk umiddelbart en vond følelse inni meg. Følte meg ond. Hun ga meg en klem og sa at hun savnet bestemor. Hun sa at hun savnet henne og ikke ville leve uten henne. Da klarte ikke jeg mer. Tankene og følelsene som jeg har fortrengt, helt siden hun døde av leukemi, kom tilbake igjen. Savnet. Tankene. Kjærligheten. Jeg regnet med det ville komme tilbake, men dette ble veldig sterkt. Litt for sterkt. Jeg tror på Gud og jeg tror på et liv etter døden og trøstet henne med at bestemor og bestefar er sammen nå. De lider ikke mer, de følger oss hver dag som går. Så begynte jeg å tenke. Er de virkelig der ute et sted? Eller er det bare jeg som lurer meg selv til å tro det, for å trøste meg selv? Eller for å lure meg selv?

 

Jeg er en sensitiv person. Ganske følsom. Kan egentlig sippe av alt fra filmer til musikk. Egentlig er jeg en sippeunge uten like. Jeg har gjort mange feilsteg opp igjennom livet. Noen store, andre små. Jeg savner også bestemor og bestefar. De har bodd hos oss store deler av livet mitt. Og jeg bodde hos de. Jeg husker så godt de tok meg med i holmenkollen. De kjøpte ski til meg og tok meg med til holmenkollen der jeg og bestefar stod på ski. Bestemor stod og ventet med kakao og sjokolade. Vi så alltid barne-TV sammen, og de tok seg alltid tid til meg. Jeg har mange feil med meg selv, kanskje litt for mange, men besteforeldrene mine var alltid der for meg. Vi var på kjøpesenteret, spiste is, og på hytta med mine foreldre. Gud som jeg savner den tiden. Jeg kunne gitt alt, og da mener jeg alt, for at jeg og min familie hadde hatt det slik igjen.

 

Nå som disse tankene, savnet og kjærligheten er tilbake, hva burde jeg foreta meg? Og ikke si at: "Sorry mac. Get over it. Alle dør en gang". Mine besteforeldre døde altfor tidlig. Og jeg knyttet en bånd til dem jeg aldri vil gi slipp på. På den sosiale fronten er det også en del kaos. Hva pleier dere å gjøre når det virkelig snører seg til? Trenger råd. Takk.

Kanskje tanken på at en dag så har du din egen familie vil hjelpe? Jeg skjønner at du savner besteforeldrene dine, jeg savner bestemoren min også. Det viktigste er kanskje å tenke på de gode tidene og være glad for at du fikk oppleve dem. Det er mange som aldri har hatt besteforeldre å bli glad i. Og når du en gang eventuelt får barn selv, så kan du tenke tilbake på besteforeldrene dine og vite at slik vil du at barna dine skal få det også. Sikkert ikke mye til trøst nå.. men det er ikke noe galt i å være trist nå og da heller. Jeg er så heldig at jeg har en video som fetteren min laget av bestemoren min. Han filmet henne en hel dag hjemme hos seg selv. Litt morsom, litt trist. Kanskje du kan se i noen fotoalbum sammen med søsteren din og mimre litt? Mulig dere blir triste der og da, men følelsen etterpå blir kanskje bedre?

[MrLeftfield]

Så StarWars 3 inatt. Jeg huska jeg tok en test en gang "hvilken Jedi er du?" her på forumet og ble til Tainted Jedi. Den testen kunne ikke beskrive meg bedre egentlig enn det den har gjort. Den filmen var litt scary med tanke på at å se Anakin var som å se meg selv i speilet.

 

Dark Side

 

følelser er noe dritt. føler jeg kommer til å bli til supernova i nære fremtid.

 

W.....T....F.

[SkyMarshall Arts]

Så StarWars 3 inatt. Jeg huska jeg tok en test en gang "hvilken Jedi er du?" her på forumet og ble til Tainted Jedi. Den testen kunne ikke beskrive meg bedre egentlig enn det den har gjort. Den filmen var litt scary med tanke på at å se Anakin var som å se meg selv i speilet.

 

Dark Side

 

følelser er noe dritt. føler jeg kommer til å bli til supernova i nære fremtid.

 

W.....T....F.

Jeg skal se den i dag .... WOHOOOO!

Men er ikke dette voldsomt offtopic?

 

Testen er btw HER!!!

[MyBigMouth]

hmmmm....ja deppetråd kor?

[H4ngm4N]

Jenter kan være _forferdelig_ forvirrende.. Er dritt lei!

[Ernie]

Idag var det eksamen ja... i fysikk Gikk ikke rett til helvete en gang, det gikk enda verre

Blir nok konte på meg ja

[:---{D]

Er så lei av jenter.. Fikser ikke presset.

[MrLeftfield]

Er så lei av jenter.. Fikser ikke presset.

ikke jeg heller, men det er dritt å være singel. Så det er bare å slå gjennom de murene med hodet til du bryter den og takler stresset.

[Demonfudge]

Den testen kunne ikke beskrive meg bedre egentlig enn det den har gjort. Den filmen var litt scary med tanke på at å se Anakin var som å se meg selv i speilet.

Du ligner ikke såååå jævlig mye på Anakin da. Du har ikke langt hår, du har ikke lightsaber. Men uansett. Du virker heller ikke så jævlig sint, går du å lagrer sinne inne i deg da eller? Kjøp deg en sånn boksebag. Få ut litt aggro, mann!

[Olethros]

<rant>

Siden dette synes å være rette stedet for det vil jeg herved "offentliggjøre" at jeg herved (pr. den 21.05.2005) har mistet all grunn til å ha noen som helst tro på at menneskeheten generelt og den kvinnelige delen av den spesielt er i stand til å forevise annen oppførsel enn det som kan kategoriseres som egoistisk, forræderisk og sadistisk. Jeg vil fra nå av etterstrebe å behandle dem med den ekstreme forakten de fortjener, selv om dette ikke pr. definisjon er mulig innenfor lovens grenser.

 

Måtte dere alle dø sakte av genital herpes i et underfinansiert tyrkisk fengsel. Spesielt E*******h (di jævla forskrudde psykopatiske hore)!

</rant>

 

(Måtte bare si det til noe(n), så ikke ta det personlig.)

[Den Røde Tsar]

Den testen kunne ikke beskrive meg bedre egentlig enn det den har gjort. Den filmen var litt scary med tanke på at å se Anakin var som å se meg selv i speilet.

Du ligner ikke såååå jævlig mye på Anakin da. Du har ikke langt hår, du har ikke lightsaber. Men uansett. Du virker heller ikke så jævlig sint, går du å lagrer sinne inne i deg da eller? Kjøp deg en sånn boksebag. Få ut litt aggro, mann!

Ikke for å kverulere, men man må ha et bevisst vesen for å ta ut aggresjon. Fair enough, punchbagen kan man slå, men det er IKKE det samme som å påføre et annet vesen lidelse samme hva du sier.

 

EDIT:

 

Å bruke mennesker som aggrobuffer fungerer ikke helt bra det heller, du møter på en måte veggen hvis du ikke kan ødelegge dem totalt. Og så vil du bare ha mer og mer og mer.

Endret 21. mai 2005 av Den Røde Tsar

[MrLeftfield]

Den testen kunne ikke beskrive meg bedre egentlig enn det den har gjort. Den filmen var litt scary med tanke på at å se Anakin var som å se meg selv i speilet.

Du ligner ikke såååå jævlig mye på Anakin da. Du har ikke langt hår, du har ikke lightsaber. Men uansett. Du virker heller ikke så jævlig sint, går du å lagrer sinne inne i deg da eller? Kjøp deg en sånn boksebag. Få ut litt aggro, mann!

Ikke for å kverulere, men man må ha et bevisst vesen for å ta ut aggresjon. Fair enough, punchbagen kan man slå, men det er IKKE det samme som å påføre et annet vesen lidelse samme hva du sier.

 

EDIT:

 

Å bruke mennesker som aggrobuffer fungerer ikke helt bra det heller, du møter på en måte veggen hvis du ikke kan ødelegge dem totalt. Og så vil du bare ha mer og mer og mer.

Det er nemmelig det. Jeg har aldrig tenkt å få ut aggro på en person eller noe som helst levende. Men derimot punchbag er noe å få det ut på. Jeg føler at med tiden og alle de føkka (beklager for barnslig språk her) situasjonene jeg har vært innom når det gjelder mennesker og særlig jenter, så vokser aggro mer og mer og jeg føler at dette vokser til størrelsen av en stor stjerne som er på vei til å ende opp som supernova. Jeg har kontroll, jeg har kontroll så lenge det ikke forekommer en "supernova".

 

Jeg skal flytte snart, så da blir det en punchbag på meg. Jeg er ikke en aggro fyr som behandler mennesker dårlig når jeg har det dårlig. Til og med når jeg har det helt jævlig, merker du ikke til aggroen jeg holder inne. Jeg er glad for at jeg har litt intellekt som fungerer som en fin fengsel for aggro. Jeg er for smart til å skade noen eller gjøre noe dumt. En annen aggro mål er mine platespillere. (ikke det at jeg behandler dem røfft, men). Når jeg spiller så føler jeg at det er en kanal for aggro. Jeg føler meg mye bedre etterpå.

[Firesky]

Til og med når jeg har det helt jævlig, merker du ikke til aggroen jeg holder inne. Jeg er glad for at jeg har litt intellekt som fungerer som en fin fengsel for aggro. Jeg er for smart til å skade noen eller gjøre noe dumt. En annen aggro mål er mine platespillere. (ikke det at jeg behandler dem røfft, men). Når jeg spiller så føler jeg at det er en kanal for aggro. Jeg føler meg mye bedre etterpå.

hmm det er jo som om jeg skulle sagt det selv!

musikk får meg til å føle meg bedre

[Petrvs Romanvs]

Daath... Endret 23. mai 2005 av Nisje Olm

[cheeplix]

Tror jeg driver å forelsker meg i dama til bestevennen min. =/. *****

Og i dag var jeg sammen med henne igjen. Hvis hun bare kunne la være å være hyggelig, bry seg og se helt nydelig ut.