Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[akristina92]

Kondolerer, Frohman. Slikt er alltid trist.

 

Har selv mistet oldemoren min da jeg var 7-8 år gammel, om ikke yngre. En av de siste tingene jeg kan huske, var da hun hadde kjøpt en bamse til meg, men av en eller annen grunn var jeg sur, så jeg bare tok den og var dritutakknemlig. Har alltid angret på det i ettertid.

[3nity]

Skolen begynner igjen på mandag, men jeg sliter med å fortelle foreldrene mine at jeg vil gå IKT til neste år , isteden for å fortsette med almennfag.

Grunnen er at jeg ikke har så lyst til å skuffe dem, da jeg har en god del å leve opp til da jeg har 3 brødre som alle fikk toppkarakter og alle er ferdig på masterstudium.

 

Jeg kommer uansett til å gå IKT til neste år, og jeg kommer også til å flytte på en hybel så jeg slipper å kjøre buss hver dag 4 mil, og jeg har også lyst til å bo for meg selv, og jeg får bodd nærmere "der det skjer".

 

En annen grunn til at jeg ikke vil gå almennfag lenger, er at jeg mest sannsynlig ikke klarer gode nok karakterer 3. året til å komme inn på det studiet jeg vil.

 

Føles godt å få skrevet ned hva man føler på forumet, takk : )

 

Kondolorer til han 2 hakk ovenfor meg.

Har selv mistet en bestefar, men følte ingenting over det tapet siden jeg ikke kjente han.

[Gjest Gjest]

Har prøvd å skrive her flere ganger nå men alt blir bare rot. Jeg bare gruer meg som faen til skolen og de jævla rutinene igjen. Føler meg bare tom når jeg sitter og glor på en hybel for meg selv og ikke har andre venner enn ei (men hun har mange andre venner enn meg, og jeg er ikke akkurat 1. prioritet) og ellers sitter man bare foran dataen eller prøver å sove bort dagene. Alt blir bare grått. Rutiner som bare blir mer og mer meningsløse for hver dag. Gå på skole, så man kan få seg jobb. Alt dette fokuset på utdannlse og jobb, hva faen? Jobb og stasjonsvogn betyr ikke lykke for alle for helvete.

[Gjest guest---1234]

skulle ønske jeg bare kunne gi opp og sitte hjemme hele dagen, ganske ofte også. det eneste jeg gleder meg til er ferier, og helg. føler meg ensom, har 2-3 halvgode venner, men jeg klarer ikke snakke med folk jeg ikke kjenner uansett. når jeg er på skolen blir det til at jeg følger etter de halvgode vennene mine, som er med mange andre folk, som fjortiser pleier, og er taus, helt stum. om en person jeg ikke kjenner eller har kjent før men ikke har snakket med på en stund i detheletatt spør meg om noe er det så vidt jeg kan få megselv til å momle et eller annet tilbake for så å prøve å virke så normal som mulig etterpå, og se de gå vekk. om jeg ikke følger etter de vennene jeg klarer å vere meg selv rundt uten andre rundt oss, er jeg somregel alene. går rundt og ser etter noe, men vet ikke hva. det eneste jeg tenker på i skoletimer er hva jeg skal gjøre for å få neste friminutt til å gå så fort som mulig. gruer meg like mye til hvert friminutt. jeg går også hjem hver dag, 30 minutter å gå, kun pga jeg ikke hvet vilken buss som går hvor, og klarer ikke ta ansvar for noe selv, så det får jeg ikke funnet ut heller. når jeg er hjemme sitter jeg bare på maskina. kjeder meg ofte, men hvorfor gå ut hvis ingen vil være med deg?

har ikke lyst til å ga ut og være med folk heller, det blir bare til at vi kjeder oss og jeg ikke sier noe. jeg har ingen problem med å skrive til folk i spill eller msn eller noe, snakker mye med folk der. er ofte den mest pratsomme i guildchat på wow. når jeg er rundt familie blir det bare til at jeg oppfører meg som alt er helt fint. klarer ikke snakke til noen om sånt som dette, samme hvor lyst jeg har. klarer ikke snakke skikkelig med folk som mor og far, og det ender somregel opp i taushet heletiden. har også lite matlyst ganske ofte. kan være kjempesulten, men jeg orker rett og slett ikke å spise.

har også begynt å tenke så mange rare tanker, ting jeg ikke kan drømme om å forstå.

og så har jeg tenkt veldig mye på ting jeg nesten ikke klarer innen norsk språk. for eksempel nynorsk ordet "skule", klarer nesten ikke få meg selv til å si det engang, men for eksempel "skole" går helt fint. "du" var også noe jeg nesten ikke orka en stund, men det har gått over. har også hatt problemer med å sove en stund nå. er ofte jeg holder meg våken så lenge som jeg klarer også, for å få det til å gå så lenge som mulig til jeg må på skolen. er ofte jeg ligger å tenker ting jeg har skrevet om her når jeg prøver å sove, kan hende det går så langt at jeg begynner å gråte. nå er jeg ganske trøtt, så jeg skal se om ikke jeg kan få meg litt søvn, og om noe over her er skrevet helt feil eller noe sånt, se på klokka.

 

håper ikke dette ble for langt. tror jeg har glemt noe, men klarer ikke tenke skikkelig nå.

[Gjest angstfylt]

jeg spurte i "tråden min" hvor man kan ringe når man er nede, men det kom bare ett nummer. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1013063

 

noen som vet om flere nummer man kan ringe? mandag i morgen skole og innleveringer. tenker noe sinnsykt på selvmord for tiden. skjærer meg selv. skjærer over pulsen på armen, dypere å dypere bare for å se hvor langt det er til den.

 

før når jeg vtenkte på selvmord tenkte jeg på familien min og hvordan de ville få det etterpå, men har sluttet å tenke på de nå.

 

jeg vil leve, jeg vil oppleve mer i livet, leve livet, men slik jeg lever det nå er det ikke verdt det.

[Ceburger]

Har prøvd å skrive her flere ganger nå men alt blir bare rot. Jeg bare gruer meg som faen til skolen og de jævla rutinene igjen. Føler meg bare tom når jeg sitter og glor på en hybel for meg selv og ikke har andre venner enn ei (men hun har mange andre venner enn meg, og jeg er ikke akkurat 1. prioritet) og ellers sitter man bare foran dataen eller prøver å sove bort dagene. Alt blir bare grått. Rutiner som bare blir mer og mer meningsløse for hver dag. Gå på skole, så man kan få seg jobb. Alt dette fokuset på utdannlse og jobb, hva faen? Jobb og stasjonsvogn betyr ikke lykke for alle for helvete.

 

Jobb betyr inntenkt, så med mindre du vil bli en uteligger eller trygdesnylter, så er det å anbefale å ta skole og jobb seriøst. Du har blitt sjenket en gylden mulighet, nemlig å kunne utdanne deg til nesten hva du vil omtrent gratis ! Om du bruker muligheten riktig. Mens mange mennesker nesten er født inn i dritt stillinger som å sy klær på en fabrikk på taiwan o.l (det er rutinepreget det!) så er de som går i det norske skole systemet gitt langt større muligheter. Hvordan en kan se på jobb og skole som meningsløst vet ikke jeg. Skole gir kun mening dersom en har ambisjoner om å få seg en jobb innenfor det fagfeltet man studerer. Jobb gir selvfølgelig mening. Hver dag jeg jobber tenker jeg at jeg først og fremst styrker min egen økonomi og i tilegg bidrar til samfunnet og næringslivet. Syntes verken min egen økonomi eller samfunnet er meningsløse.

 

Beklager pep-talken, men begynner å bli litt lei av bortsjemte nordmenn som syntes skole og jobb er så fælt og at de har en så fæl hverdag.

 

Skolen begynner igjen på mandag, men jeg sliter med å fortelle foreldrene mine at jeg vil gå IKT til neste år , isteden for å fortsette med almennfag.

Grunnen er at jeg ikke har så lyst til å skuffe dem, da jeg har en god del å leve opp til da jeg har 3 brødre som alle fikk toppkarakter og alle er ferdig på masterstudium.

 

Jeg kommer uansett til å gå IKT til neste år, og jeg kommer også til å flytte på en hybel så jeg slipper å kjøre buss hver dag 4 mil, og jeg har også lyst til å bo for meg selv, og jeg får bodd nærmere "der det skjer".

 

En annen grunn til at jeg ikke vil gå almennfag lenger, er at jeg mest sannsynlig ikke klarer gode nok karakterer 3. året til å komme inn på det studiet jeg vil.

 

Jeg støtter deg, du må ta de valgene innenfor utdanning som du syntes gir best mening. Dersom du ikke har potensialet/karakterer for et master studium så betyr ikke det at foreldrene dine ikke bør være stolte av deg og respektere dine valg. Snakk med de da, fortell de om ambisjonene dine og hva du har lyst å gjøre, både som skole og etterpå så tror jeg nok de forstår, med mindre de syntes det er veldig stas med leger og sånt.

Endret 4. januar 2009 av Ceburger

[L4r5]

jeg spurte i "tråden min" hvor man kan ringe når man er nede, men det kom bare ett nummer. https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1013063

 

noen som vet om flere nummer man kan ringe? mandag i morgen skole og innleveringer. tenker noe sinnsykt på selvmord for tiden. skjærer meg selv. skjærer over pulsen på armen, dypere å dypere bare for å se hvor langt det er til den.

 

før når jeg vtenkte på selvmord tenkte jeg på familien min og hvordan de ville få det etterpå, men har sluttet å tenke på de nå.

 

jeg vil leve, jeg vil oppleve mer i livet, leve livet, men slik jeg lever det nå er det ikke verdt det.

Kirkens SOS, hele døgnet: telefon 815 33 300

 

Mental Helses Hjelpetelefon - 810 300 30

 

Røde Kors telefonen for barn og ungdom 800 333 21

 

Angstringen Tlf: 22 22 35 30

 

Aurora. Støttetelefon for psykiske helseproblemer.

Åpen mandag til fredag kl 12-21.

Tlf: 22 41 03 50

 

Menn, Krise-/Rådgivingstelefonen

Tlf: 22 41 90 16

 

Ikke alle disse er åpen i helgene

[SpecialForce]

Hva skal man gjøre når man får negativ respons fra foreldrene sine når man ønsker å utvide sin sosiale omgangskrets? Føler det er tungt å ta opp det emnet. Da får de helt "panikk" fordi personene jeg foreslår er litt eldre. Noen råd for hvordan jeg kan konfrontere de? Jeg og Ozwald har mye av de samme følelsene rundt temaet ser jeg. Opplever at jeg føler at jeg må gjøre noe sosialt i steden for å være hjemme. Det kan vel best beskrives som en drikk man ikke får nok av. Orker ikke å skrive mer utfyllende for øyeblikket. Men heldigvis ble to venner av meg godt tatt i mot i går.

[Jann - Ove]

...

Endret 27. januar 2009 av jzono1

[Bango]

Det er helt normal, da du før jul hadde ett helt annet kosthold. Så nå er det julematen som holder på å bli erstattet av den vanlige maten, gi det litt tid og det vil stabilisere seg igjen. Sålenge du har et normalt kosthold.

[Stoop kid]

Kjenner meg igjen der. Jojo-slankerne klager over at det er så vanskelig å ikke spise for mye. De skulle bare visst hvor slitsomt det er å dytte i seg mat man egentlig ikke har lyst på.

Endret 5. januar 2009 av Quicko

[Bango]

Kjenner meg igjen der. Spiser over 1 brød om dagen nå utenom middag og lunsj på skolen for å holde meg stabilt. Det er et jævla stress, all den sunne maten. Skulle tro usunn mat ville være det beste for å gå opp i vekt og trene, men fysj da. Sunn it is.

Ligger med favoritt kaken vedsiden av meg og sikkler etter den.

Men så ligger grovbrødet vedsidenav, fristelser er vanskelig!

 

Høres ut som kakklekjerringer fra en slankeklubb

[Jann - Ove]

...

Endret 27. januar 2009 av jzono1

[L4r5]

Spiser kun for å ikke besvime.

 

Mangler totalt matlyst.

Kjenner meg igjen. Noiamelk (sjokomelk) og new energy er din venn.

 

Eventuelt finn noen å lage mat til. Det smaker bedre om man spiser med andre

[Ballus]

Spiser kun for å ikke besvime.

 

Mangler totalt matlyst.

Prøv noko som er lett å få i seg, som gir mykje energi.

[L4r5]

Tomt her ingen pus. Alt for tomt lurer på å ta at par sobril til Det jeg tok i stad fjerna det ikke.

 

Jeg trode det skulle bli litt godt å bli aleimne litt også, men det gikk bare i dass

[Gjest Gjest]

ei veninne av meg er innlagt på psykiatrisk, for angst og anoreksi - ikveld fortalte hun at hun syns det er flaut, og nesten isolerer seg på grunn av dette. hva bør jeg gjøre når jeg prøver å være en god venn? hvordan er det egentlig å være innlagt på en sånn plass, og hvordan er det å komme på besøk? (når jeg sa at jeg ikke var flau over å ha en veninne i en slik situasjon så ville hun gjerne ha besøk)

[L4r5]

Hun er mest nervøs for å la deg se henne i en slik sårbar situasjon. Lat som det er ingenting at dere møtes et annet sted. Vær slik du pleier å være. Ikke moem dikkedikke bare fordi hu er der.

[L4r5]

Faen hvordan ska ljeg klare å lese gjebbom dommen og ringe advookaten i morra?

[Danielzu]

Det kanskje ikke så langsiktig tenkt av deg nei. Går nok bra,