Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Frohman]

De sier at i 2600 vil det være 6000 milliarder mennesker på jorda.

 

Kanskje jeg og kan få meg dame, da?

 

*sukk*

Endret 2. januar 2009 av Frohman

[Coraxx]

Første morgen på 6 år(!!!) jeg våkner opp som en glad person. Jeg gleder meg til dagen, se hva den har og by på. Så gleder jeg meg til neste fest, masse pene frøkner

 

cola + snus = Win. Sorry, er litt for glad jeg.

[Nie]

I dag var en satans tøff dag. 6. juli 1915 ble hun født, 26. desember 2008 døde hun, og 2. januar 2009 blir hun gravlagt. Jeg tror ikke jeg har grått så mye så lenge jeg kan huske. Jeg er så glad at det skjedde i ferien, slik at jeg slapp å gå gjennom det alene, og kunne ha kjæresten der med meg. Det var så vondt å tenke på at i kisten lå bestemor. Min bestemor. Hun var alltid gammel (helsike, jeg er født på 75-årsdagen hennes, hun har faktisk alltid vært gammel), men hun var jo frisk og rask og alt. Hun bodde hjemme, alene, helt til for noen måneder siden, når hun hadde slag. Vi trodde vi skulle miste henne da, men svarte, den kvinnen hadde stålvilje, hun ble bedre, og bedre, mye fortere enn de kunne forvente, så plutselig snudde det, og hun har hovedsaklig ligget på dødsleiet i 3,5 uker før det faktisk skjedde. Jeg var hjemme to ganger i løpet av de ukene, etter beskjed om at "vil du se din bestemor i live så bør du komme litt fortere enn du egentlig kan".

 

Jeg fikk tilbringe litt av juleaften med henne, og det var fantastisk deilig. Mamma, lillebror og meg var nede en tur da, sang litt med/til henne og lillebror leste juleevangeliet. Og selv om hun ikke kunne snakke eller noe da, så viste det at hun satt pris på det. Det skal nevnes at de siste 10 årene så har Bestemor hatt fast plass i sofaen hos oss på juleaften. Hun satt der, så stille, så fredelig, og, vel, som en klippe. Det var noe fast med henne. Hun ble en tradisjon i seg selv, som for meg betydde mer enn ribbe, pinnekjøtt, juletre og alt det der til sammen. Bestemor var en ekte, stillferdig klippe. Aldri har jeg opplevd så behagelig, rolig, fredelig stillhet som alle helgene hos Bestemor. Når hun satt der med strikketøyet sitt, og jeg satt der og ikke ante hva fasiken jeg skulle finne på. Endte med ludo-spilling. Hver gang. Og jeg hater Ludo. Om hvem som helst andre enn Bestemor spiller ludo med meg, så går jeg lei etter to terningkast. Men med Bestemor gikk det. Det var liksom "greia" vår, sånn utenom å feire bursdager sammen.

 

Jeg har jo feiret alle bursdager med henne, nesten. Det var ett år jeg var bortreist på bursdagen vår, og da bakte jeg med det samme jeg kom hjem, og fikk Bestemor til å komme på bursdagsbesøk. Og på sykehjemmet, nå den siste tiden, når jeg var nede. Stemmen hennes når hun skulle fortelle sykepleierene hvem jeg var. "Bursdagsgaven min" med den stolteste stemmen, mens hun lå og strøk meg på kinnet. Hun hadde en sånn fantastisk måte å vise folk at hun var glad i dem, at hun var stolt, osv.

 

Herregud, jeg kommer til å savne henne så utrolig.

 

Og beklager rotet. Litt rotete i hodet mitt, atm.

[Eplefe]

Kondolerer så utrolig mye, Unni. Jeg vet hvor tung dagen i dag var for deg. Det er alltid tungt å miste folk. Men med noen som er så ufattelig nære deg som det du og bestemor var, så... Ja. Tro meg. Dere kommer alltid til å ha et spesielt bånd, og du vil aldri glemme henne. Det er kanskje ikke noen trøst nå, men om noen uker, noen måneder, ja, kanskje tilogmed noen år, så vil du være veldig glad for det.

[Astralnoise]

 

 

 

And it's so goddamn true.

Jeg vet faen ikke hvor jeg skal begynne. Jeg tror jeg kommer til å forbli singel ei god stund. Både fordi den nærmeste tiden kommer til å være preget av streng personlig trening og disiplin, men også fordi mine kjærlighetskriterier er formet nesten helt etter eksen min. Hun var faenmeg perfekt. Når jeg ser meg rundt nå, finner jeg bare svake etterligninger, for å si det sånn. Ingen kan måle seg med hva hun er, eller var for meg. Ikke minst utseendet. Jeg er ikke overfladisk, men jeg jeg har visse kriterier der også.

 

Nei, det blir nok en god stund alene. Men det blir tungt, ikke minst nå i det kalde vintermørket. Jeg kommer til å være jævlig bitter på den som får henne. Jeg antar jeg vet hvem det er også, og det gjør hele saken ennå verre å tenke på.

[akristina92]

Faen heller... Blir alltid svært optimistisk når jeg skal sove. Ligger og tenker på ting, alt ser ganske lyst ut, og jeg blir svært "pratsom". Har lyst til å ringe søstera mi og snakke med henne om ting og tang jeg burde ha snakket om med noen for lenge siden, men det er jo så sent at det går jo ikke. Og imorgen når jeg har sjangsen, så forsvinner lysten helt, og ting begynner å se mørkt ut igjen, bortsett fra de kanskje 10 minuttene hvor jeg blir tatt av en bølge av lyse tanker, så er det rett ned igjen. Kjedelig å tenke på, skulle ønske jeg kunne sett like lyst på alt og følt meg like bra hele tiden, eller i hvert fall større deler av dagen.

[Cortinarius rubellus]

Kondolerer Unni:( Sånt er utrolig trist.

Ihvertfall når bestemor betyr MYE.

bah, livet er ikke rettferdig:(

 

 

Flaringo: Det der er gjennomført dritt, vet ikke hvor ofte jeg sitter og har en møkka-dag...men når jeg skal til og legge meg så er jeg klar for alt.

Ha sex hengende opp\ned i kjetting, føler jeg kan ta over verden...bare for og poengtere hvor høyt den forbanna vil gjøre-følelsen går!

Så kommer det opp i hodet ditt alle de du burde kontakte, men som du sa...det blir for seint og ringe noen kl.2 på natta.

[cuadro]

Faen heller... Blir alltid svært optimistisk når jeg skal sove. Ligger og tenker på ting, alt ser ganske lyst ut, og jeg blir svært "pratsom". Har lyst til å ringe søstera mi og snakke med henne om ting og tang jeg burde ha snakket om med noen for lenge siden, men det er jo så sent at det går jo ikke. Og imorgen når jeg har sjangsen, så forsvinner lysten helt, og ting begynner å se mørkt ut igjen, bortsett fra de kanskje 10 minuttene hvor jeg blir tatt av en bølge av lyse tanker, så er det rett ned igjen. Kjedelig å tenke på, skulle ønske jeg kunne sett like lyst på alt og følt meg like bra hele tiden, eller i hvert fall større deler av dagen.

 

Kan det ha seg at du hører på musikk om dagen, eller natten, og kanskje er litt mer.. Hva skal man si? - følesegselvstendigellermystisk om natten?

 

I det siste har jeg sett veldig mye av serien Dexter om natten, og uten tvil endrer det humøret mitt, til det bedre. Lik deg blir jeg gjerne i et dårligere humør når jeg står opp, det er på en egen måte en helt spesiell flyt med natten; alt er stille, lite lys er behagelig og det er ingen mennesker rundt meg.

 

På en annen side, så er jeg skjeldent særlig pratsom om kvelden :|

[Tmz]

Begynner å føle jeg at jeg burde få litt orden på livet mitt... Jeg jobber som lærling for noe jeg ikke er spessielt intressert i, men har alikevel valgt å gjennomføre lærlingsperioden, men er usikker på hva jeg vil videre...

Jeg er veldig uansvarlig, skjønner ikke at mamma og pappa lar meg være aleine hjemme lenger, jeg fester mye, røyker, snuser, røyker shit og har et pengeforbruk uten like... Meste av dette bak ryggen på foreldrene mine...

Snart lappen, men jeg har ikke råd til bensin engang Føler meg så jævli råtten....

[Shipwreck]

Skrives ut fra sykehuset i neste uke. Da har jeg vært innlagt med bipolar lidelse i en måned til sammen. Har til og med rukket å skrive bok mens jeg var innlagt. Dagboken var det eneste de ikke kunne ta fra meg der inne. Men julen ble fin likevel, og jeg fikk komme hjem på perm Bra at de har funnet ut av det så tidlig, så jeg kan få de medisinene jeg trenger for å leve et OK liv.

[Kea]

Jeg har ikke spist på tre-fire dager.

[Balsature]

Skrives ut fra sykehuset i neste uke. Da har jeg vært innlagt med bipolar lidelse i en måned til sammen. Har til og med rukket å skrive bok mens jeg var innlagt. Dagboken var det eneste de ikke kunne ta fra meg der inne. Men julen ble fin likevel, og jeg fikk komme hjem på perm Bra at de har funnet ut av det så tidlig, så jeg kan få de medisinene jeg trenger for å leve et OK liv.

 

 

Jeg har lite penger, og er skadet i foten da... Pluss at jeg sitter på jobben min som jeg hater

 

 

Faen heller... Blir alltid svært optimistisk når jeg skal sove. Ligger og tenker på ting, alt ser ganske lyst ut, og jeg blir svært "pratsom". Har lyst til å ringe søstera mi og snakke med henne om ting og tang jeg burde ha snakket om med noen for lenge siden, men det er jo så sent at det går jo ikke. Og imorgen når jeg har sjangsen, så forsvinner lysten helt, og ting begynner å se mørkt ut igjen, bortsett fra de kanskje 10 minuttene hvor jeg blir tatt av en bølge av lyse tanker, så er det rett ned igjen. Kjedelig å tenke på, skulle ønske jeg kunne sett like lyst på alt og følt meg like bra hele tiden, eller i hvert fall større deler av dagen.

 

Kan det ha seg at du hører på musikk om dagen, eller natten, og kanskje er litt mer.. Hva skal man si? - følesegselvstendigellermystisk om natten?

 

I det siste har jeg sett veldig mye av serien Dexter om natten, og uten tvil endrer det humøret mitt, til det bedre. Lik deg blir jeg gjerne i et dårligere humør når jeg står opp, det er på en egen måte en helt spesiell flyt med natten; alt er stille, lite lys er behagelig og det er ingen mennesker rundt meg.

 

På en annen side, så er jeg skjeldent særlig pratsom om kvelden :|

DEXTER eier så sykt! :!:

[Gjest Guest_spook_*]

På tide å falle av radaren en liten stund...blir deilig

[Balsature]

På tide å falle av radaren en liten stund...blir deilig

mener med det?

[Cortinarius rubellus]

Skrives ut fra sykehuset i neste uke. Da har jeg vært innlagt med bipolar lidelse i en måned til sammen. Har til og med rukket å skrive bok mens jeg var innlagt. Dagboken var det eneste de ikke kunne ta fra meg der inne. Men julen ble fin likevel, og jeg fikk komme hjem på perm Bra at de har funnet ut av det så tidlig, så jeg kan få de medisinene jeg trenger for å leve et OK liv.

 

Flott og høre at det ikke er lenge til nå

Utredninger ikke gøy, men kan være et must for og få et liv som er verdig ( så verdig som man kan få det utifra omstendighetene)

 

Er så sykt glad for at jula er over og at jeg har begynt og jobbe med og få psykiater igjen.

[Gjest Guest_spook_*]

På tide å falle av radaren en liten stund...blir deilig

mener med det?

 

mer til de som kjenner meg her, og som nå ikke ser meg på en stund. Måtte si ha det til en i dag, tror jeg presset følelsene mine så langt at jeg er helt utslitt nå, så må bare falle av radar en stund og gjøre andre ting.

Heldigvis begynner trening neste uke, så fra tirsdag så skal en viss gjenstand få merke vrede, og til helgen så jobber jeg....med meditering og kampsport, så vil jeg i det minste få positivt utløp for følelsene mine...jeg kunne bare ikke sitte og vente lengre på henne, jeg gav så mange sjanser, ingen forstod hvorfor jeg ventet, hvorfor jeg en gang gadd, men jeg måtte teste hvor langt jeg kunne holde ut.

Og etter 1 måned med pining (vennene mine vet hva mer som har ligget som dødvekt) så sa jeg adjø i det stille i dag, det var bedre slik for begge oss to...spesielt meg, i det minste fikk jeg testet hvor godt jeg har bearbeidet meg selv, og jeg er langt unna hvor jeg var før når slike ting skjedde...det er en stolt følelse...en følelse som i det minste gjør jeg kan stå med rak rygg i morgen og si jeg er en fighter...jeg greide dette også

[Gjest guest11]

Lykke til til alle her inne i 2009. Vet det er flere som trenger det.

 

Her i gården er det umulig å forutsi hva som skjer. Om det blir mest oppturer, mest nedturer, eller om alt fortsetter som nå. Men det siste er egentlig ikke et alternativ, pga. nødvendige endringer som må komme, selv om jeg ikke vil.

Er livredd for 2009. Det er alt for mye usikkert. Det er faktisk ingen ting som er sikkert.

Så når jeg kjører bil eller flyr eller sover eller går tur, så venter jeg på smellet, styrten, mordet eller overfallet. Venter tolmodig.

 

Ha et jævla godt nytt år.

[L4r5]

For noe dritt. Om et døgn er jeg aleine igjen. Uka kommer til å bli passe slitsom.

Først på mandag ringe og kalge på at jeg ikke har blitt innkalt til utredning for leddplagene enda. (ble henvist i månedskiftet mai/juni). Så lese en gammel dom før jeg ringer advokate. Så på tirsdag skal jeg på møte på NAV. På onsdag er det DPS og jeg har overhodet ikke lyst ditog så er det bare pluss pluss pluss.

 

Å tenke er noe dritt.

[Balsature]

For tiden er jeg velig deprimert, ikke bare deprimert, men også redd. I det siste har jeg følte meg veldig ensom, både med tanke på familie og venner. Mine foreldre kommer ikke hjem før i 8 tiden på kvelden og resten av dagen sitter jeg hjemme alene. Dette har ført til at jeg har fått en stor trangt til å være sosial, til å føle at noen er der og at jeg ikke er helt alene i denne verden. Jeg løste denne trangen med å konstant være med venner og den tiden jeg ikke er med venner snakker jeg med venner på msn. Dette hjelper ikke. Jeg føler ingen kjenner meg, ingen vet hvem jeg er og ingen verdsetter meg. Jeg føler at når jeg er ferdig på skolen til sommeren(VG3), kommer ingen til å huske meg.

 

Jeg har ingen spesielle karakter trekk ved meg selv. De fleste andre har noe som alle vet om, f.eks er glad i motorsykler, eller digger Arsenal eller noe. Jeg er så hekta på å ver sosial at jeg ikke har definert noe slikt, og av den grunn er det ingenting jeg blir forbundet med. Noe som igjen fører til at jeg føler meg som bare en person som er tilstede, men ikke har noen funksjon eller verdi for noen av vennene mine. Ingen vil være med bare meg, ingen ringer eller sender melding for å høre hvordan jeg har det, ingen er interessert i å vite noe om meg.. Ingen sier "Det var synd du ikke kunne være med, hadde vært kjekt om du var med". Jeg føler meg så glemt.. og oversett.

 

Alle disse følelsene fører til at jeg får en enda større tørst etter sosiale begivenheter, jeg vil ALLTID være me noen, ALLTID ha folk til stedet, hvis ikke klarer jeg ikke å jobbe skikkelig med skole arbeid osv. Dette har selvfølgelig ført til at mine karakterer har stupt. Og nå med et halvt år igjen virker det umulig for meg å klare å få noe utav livet mitt. Jeg har alltid hatt store ambisjoner om at jeg skal bli noe stort å jeg vet jeg har muligheten, men ettersom jeg ikkje har klart å gjøre noe blir tapet så stort for meg. Jeg hører om vennene mine som alle har bedre karakterer enn meg på skolen og da blir jeg bare mer redd og frustrert. Når jeg skal legge meg om kvelden kommer alt lempende over meg og jeg føler jeg ikke har noe håp igjen, jeg blir livredd og skjelver og får ikke sove og det er rett før jeg gråter..

 

Ikke vet jeg hva jeg skal bli heller, noe som også er et problem.. Og når vi er ferdige på skolen kommer alle vennene mine som jeg er så avhengige av til å forsvinne og jeg vet ikke om jeg takler det.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre! Jeg vil ha en ny sjangs! Jeg vil ikke føle meg ensom! jeg vil kunne konsentrere meg om skolearbeidet mitt, og jeg skulle ønske jeg hadde et år til å gjøre det på.. Men nå er det for sent.. Eksamen er til sommeren, og da er det crash or burn i mitt tilfelle, og atpåtill skal jeg få se alle vennene mine som jeg er så utrolig glad i og avhengig av, som aldeles ikke føler det samme for meg, forsvinne uti det blå og forlater meg alene her, uten dem, uten et mål og uten muligheter...

 

Ble langt dette, men dette har plaget meg lenge nå og vil bare få det ut.. Virker ikke som det hjalp noe særlig men får se etterpå.. Er fortsatt like redd.. Jeg har dårligst karakterer i kullet mitt, og jeg prøver jo å forbedre, jeg VIL forbedre... men jeg klarer det ikke uten at jeg er med noen. Og da blir mulighetene plutselig reduserte kraftig..

 

Jeg føler meg så fortapt, det er ingen ende på tunellen, jeg er nedi en brønn og ser opp på alle mine venner som snakker og ler i business dressene sine ovenfor, og de enser meg ikke en gang..

Vet akkurat hva du mener. Har det sånn jeg og, bare at jeg gjør det bra på skolen. Ikke at det hjelper med noe som helst. Tipset er vel kanskje å utvide venneflokken, søk etter dine interesser, du vet... Innerst inne har du noe du liker mer enn noe annet. Prøv å søk frem til hvem du er, og prøv å gå nye veier for å bli kjent med andre personer enn de vennene du har nå. Det virker ikke som de bryr seg så mye om deg, du fortjener noen som gjør akkurat det. Ikke vær redd for å ta sjangser, ha selvtillit til å utforske andre ting enn akkurat hva du holder på med nå. Dette vil du få nyte godt av tror jeg.

Endret 3. januar 2009 av margaas

[Frohman]

Ikveld tok Anne Margrete Okstad, min bestemor, kvelden klokka 19:20. Ankom henne før gamle Rigor slo inn, likevel stein kald var hun. Storrøyker i femti år, rakk sin 97. bursdag den 15. desember, 2008, døde drøye to uker senere. Et sterkt hjerte, har jeg forhåpentligvis arvet. Jeg tok det virkelig ille da seg så henne død, men etter en stund gikk det over og vi satt og pratet og mimret.

 

Jeg er bare 15 år, så jeg husker lite av min bestemor før hun ble skikkelig dårlig, og var nesten helt borte de siste 2-3 årene. Hun kjente meg sjelden igjen. Jeg har dog en masse vage minner fra da jeg var yngre. Hun var uten tvil det mest gavmilde, og glade mennesket jeg noen gang har kjent. Jeg har aldri sett henne sint, og hun var alltid der for de seks barnebarna hennes, hennes sønn og datter, og sin lillesøster, som nå er 94 år gammel.

 

Jeg føler at denne opplevelsen har gjort meg sterkere, og det var nok til det beste for hennes skyld. Mine siste ord til henne:

 

Remember when we were young? You shone like the sun.

 

Shine on, bestemor. 03.01.09

 

Du var alltid den beste.