Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Niqābninja]

Er ikke nødvendigvis karer som skriver her, vet du

[Darkbuster]

Er ikke nødvendigvis karer som skriver her, vet du

Du har forsovet et poeng.

[Notfree]

Ikke for å være frekk, men har jeg rett når jeg gjetter at det var jenten som slo opp i disse tilfellene?

Det var jenten ja, sånn egentlig hvertfall...

[Shipwreck]

Hadde jeg hatt muligheten så hadde julaften blitt med meg og pappa. 3 andre av det kvinnelige kjønn har det med å bare lage kvalme til alle tidspunkter.

Jeg kan heldigvis feire jul med både mamma og pappa uten hyl og skrik, ettersom de begge er gift (ikke at det har noe å si, men mange må feire jul med skilte foreldre, noe som i mange tilfeller kan virke som et helvete, da disse to partene har det med å se iskaldt på hverandre)

Jeg skjønner - etter å ha lest en del innlegg - at det er et mindretall av ungdommen nå til dags som får oppleve den perfekte jul, der hele familien er samlet. Jeg skal derfor være glad for at jeg kan feire en rolig jul, uten alskens dikkedarier.

[Astralnoise]

Jeg begynte nesten å grine når jeg så flåklypa. Den munnspillsangen ble for mye, når jeg samtidig tenkte på alt...

 

Ja, menn feller tårer de og.

[CypheroN]

Jeg begynte nesten å grine når jeg så flåklypa. Den munnspillsangen ble for mye, når jeg samtidig tenkte på alt...

 

Ja fy faen, det var faktisk rørende, det.

[Kea]

Huff. Jeg hater jula. Vel, ikke jula i seg selv, men til nå har denne vært min verste.

 

Jeg trodde det skulle får meg til å føle meg bedre å snakke med mamma og stefaren min (Geir) på telefon i går, men det gjorde meg bare sint. Jeg snakket også med dem liti dag. Jeg er så sint på dem. Jeg klarer ikke å si det, men nesten hver gang jeg snakker med dem på telefonen koker jeg av sinne.

 

Jeg bor med kjæresten, og vi har ikke så god råd. Vi trenger litt ekstra penger, og jeg har spurt mamma mer enn en gang. En ting er å faktisk ikke ha råd til å hjelpe andre på grunn av regninger og diverse andre utgifter. En annen er å si at man ikke kan hjelpe, for så å kjøpe en masse fine dyre ting til seg selv. De forteller meg hver gang at de har alskens ditt og datt å betale, samtidig som de skryter av hva det enn er de har kjøpt. I går hadde Geir fått seg Iphone og kjøpt dyre gulløreringer til mamma.

 

Nå virker det kanskje som det bare er jeg som har noe imot at de unner seg litt. Men det er ikke bare i jula. Jeg får høre nesten hver gang når jeg snakker med dem at de har kjøpt seg noe nytt. Dette året har de kjøpt to svære flatskjermer, tre datamaskiner (selv om de bare er to) nytt fancy kjøleskap, ny reol, kjempeparasoll til hverandaen pluss at de har fått seg nytt bad. Og gud vet hva mer. Alt det der kan de kjøpe seg, og så si de ikke har råd til å hjelpe oss som har veldig dårlig økonomi.

 

Som om ikke det er nok får jeg høre hvor leit det er at jeg ikke kommer til Florø i jula. Uten penger? Faen, alt er bare dritt for tida.

[Snublefot]

Nå vet ikke jeg hvor gammel du er da. Men hovedregelen er vel at bor man for seg selv så skal man også betale for seg selv. Utrolig kjipt av dem å skryte over alt de har kjøpt seg når de vet du er i den situasjonen. Viser bare total mangel på sosiale antenner. Men være sint på dem for at du/dere stiller dårlig økonomisk er vel neppe moren og stefaren din sin feil.

 

Eneste man kan gjøre da er å jobbe ekstra, sette opp budsjett og komme seg over det. Tjener mer på det i lengden enn å være avhengig av et lån av andre hver måned. Mye bedre for sjelen også.

[Blåbær]

Foreldrene mine har tilbudt meg penger da jeg flyttet ut, men takket nei bortsett fra den første husleia. Har man flyttet ut så sier man til omverdenen at man er selvstendig og at man i utgangspunktet skal klare seg selv, eneste unntak er når det har skjedd noe ekstraordinært.

 

Har du ikke råd til å bo for deg selv, er det bare å flytte hjem igjen.

[Nie]

Da var Bestemor endelig død. Hun har ligget på dødsleiet i snart en måned nå. Jeg føler meg sint, lettet, lei meg og svært forvirret. Jeg er sint, fordi en del av familien min har vært direkte hensynsløse. Jeg er lettet fordi nå er det endelig over for henne, smertene, ventingen, alt. Og jeg er forvirret, for jeg forstår at hun er død, samtidig som om det ikke har gått helt opp for meg. Gawd. Skal ikke være lett.

[L4r5]

Kondolerer nie.

[CypheroN]

Kondolerer så mye.

 

Min farmor er 86, tar snart kvelden.

[Nie]

Kondolerer nie.

Takker.

 

 

Kondolerer så mye.

 

Min farmor er 86, tar snart kvelden.

Om du sier det på grunn av alderen, ikke vær for sikker. Bestemor ble 93, og hun bodde hjemme alene til hun fikk slag for en måneds tid siden.

[Bonna86]

Kondolerer Nie.

[CypheroN]

Kondolerer så mye.

Min farmor er 86, tar snart kvelden.

Om du sier det på grunn av alderen, ikke vær for sikker. Bestemor ble 93, og hun bodde hjemme alene til hun fikk slag for en måneds tid siden.

Hun har vært inne på sykehuset fleere ganger, falt hjemme i huset sitt flere ganger, hatt slag flere ganger, hun har vært så nærme på å dø flere ganger, vi bare venter. Hun hører dårlig også, må skrike for at ho skal høre. Ho tar det med et smil; "Jeg er verre enn en full mann."

[Nie]

Kondolerer Nie.

Takker.

 

 

Hun har vært inne på sykehuset fleere ganger, falt hjemme i huset sitt flere ganger, hatt slag flere ganger, hun har vært så nærme på å dø flere ganger, vi bare venter. Hun hører dårlig også, må skrike for at ho skal høre. Ho tar det med et smil; "Jeg er verre enn en full mann."

Ah. I såfall føler jeg med deg og resten av familien din. En slik ventetid der man ser at det går dårlig med de man er glad i er faen ikke god. >.<

[CypheroN]

Ikke særlig morsomt nei! Prøver å være hyggelige mot henne og snakke om andre ting, for ho liker å dra frem det at ho snart skal dø og sånn.. Uff.

 

Noen ganger snakker ho som det var hennes siste ord.

[J@cob]

Jeg kondolerer, Nie.

[Darkbuster]

Jeg kondolerer så mye, Nie. Jeg tror ikke det er så lenge til min bestemor også dør, dessverre. Mye likt som CypheroN sier, bare at hun virker ikke like livsglad og er i tilegg en stor-røyker. Min kjære mor hadde også en tale på julaften om hvor glad hun var over at moren hennes ihvertfall hadde overlevd en jul til.

"Man vet ikke hvor lenge eller hvor mange jul man kan feire med familien."

[Never Can Tell]

...

Bah, jeg føler det er trist. Jeg vil ikke krangle med noen, spesielt ikke med tante. Hun har hatt det vondt, mye vondt, og jeg føler veldig sympati og empati med henne, men noen ganger så går hun over grensen. Er jeg slem? Jeg vil bare ikke at mamma skal få så vondt som hun gjør, jeg ser hvor mye hun blir såret. Dette er vanskelig å ta opp for meg, fordi jeg føler meg ganske fortvila. Det er vondt å se på at andre du er glad i har det vondt.

 

Er veldig vanskelig med så syke mennesker, fordi man ønsker å skåne/hjelpe de, men man må nesten skåne seg selv også, ikke gå utover sin egen selvrespekt og egne verdier. Men du kan jo snu det, hvis det var deg som var syk og oppførte deg ufint, ville ikke du at de som er glad i deg sa i fra? Ikke på en ufin måte selvsagt, men hvis du tenker menneske og ikke sykdom, så fortjener man ærlighet og oppriktighet fra de man har rundt seg.

 

Trenger (og bør kanskje ikke heller) ta det opp når hun er på det dårligste, men ta det opp når hun er bedre. Så åpner man på en måte også for en unnskyldning også, kan jo hende hun selv syns det er kjipt i etterkant når hun er bedre men ikke klarer helt å uttrykke det fordi det er vanskelig.

 

Mye av det du skriver i det jeg har quota mener jeg du kan si til tanta di når hun er bedre. Det er verken slemt eller ufint.

 

Var knotete skrevet, men antar du skjønner poenget mitt