Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Cortinarius rubellus]

Ikke gå rundt og ikke si noe ihvertfall, kanskje prøve og ta det opp på en måte?

 

L4r5: Bra at du ikke har det altfor ille.

Satse på at ingen ble skadet i går;)

Endret 22. desember 2008 av Fluesopp

[haarod]

Joda. Litt uggen bare. Satser på at jeg ikke fronærmet noen eller gjorde noen veldig forlegen. Det pleier are være nervene. Ser jeg var aktiv på forumet frem til halv tolv ca. Og det husker jeg. Men etter det er det svart. At ikke jeg lærer. Verste er at jeg ikke drakk for å li full. Det smakte rett og slett are så forbanna godt.

 

Ja, det er da det blir ordentlig farlig

[SpecialForce]

Hvorfor er alle her så jævli depprimerte... kan jeg se på det som en skadd fot? Bare at det er i hjernen?

Hei. Det er fint å stilel spørsmål, men måten du nå har formulert innlegget ditt kan ses på som støtende av mange aktive brukere i denne tråden inkludert meg selv.

Prøv å bruke rediger knappen neste gang du poster

 

Tilbake til ditt spørsmål:

Det er mange grunner til at man kan bli deprimert. Selv føler jeg meg nedfor fordi ingen av de rundt meg ser ut til å ville ha noe med meg og gjøre og på grunn av følelsen av å hele tiden være alene og aldri ha noen som vil komme hit eller vil invitere med seg meg hjem.

Det er for meg en stor belastning da jeg ønsker å være sammen med andre og prate bare tull flere dager i strekk. Jeg er rett og slett skapt til å sosialisere med andre men får ikke hentet noe av denne ressursen frem i lyset på grunn av måten jeg blir behandlet på som jeg ikke ønsker å poste noe mer om i dette innlegget nu.

 

Det er her denne tråden kommer inn. Her kan de som også føler seg nedenfor poste sine vanskeligheter og motta støtte fra brukere som er i samme båt. Det kan være utrolig flott å få den ekstra lille dytten som trengs når det raser som værst inni det fulle hodet med plikter og dumme rutiner vi mennesker er skapt med. Noen har også vanskelig for å være med andre og får problemer med å være normale med andre, stenger seg så inne i et eget fengsel og dytter fra seg all kontakt. Dette skjer også ofte selv om personen ønsker kontakt.

Denne angsten blir da forsterket av en kraftig ensomhetsfølelse.

Håper mitt svar ga deg litt innsyn.

 

Du kan forøvrig lese mer om psykiske lidelser her:

 

http://www.psykiskhelse.no/

 

http://no.wikipedia.org/wiki/Psykisk_lidelse

 

http://www.helsenytt.no/artikler/psykbarn.htm

 

Disse lenkene har jeg ikke sjekket.

 

Gjest statisk:

 

Jeg føler nesten ingen sorg, eller glede. Før trodde jeg det bare var smerte jeg var litt kort på, men jeg tok feil. Jeg gråter ikke i begravelser, og jeg smiler ikke ved gratulasjoner. Det gjør jeg ikke uten masken i alle fall. Men jeg føler behov. Et behov for suksess kanskje, eller muligens et gudskompleks. Dette behovet er enda noe vagt. Jeg kan forstå at det innebærer å vite, forstå omstendigheter og lese systemer. På denne måten blir jeg ikke overrasket, jeg vet hva som foregår til enhver tid. Mattematikk foregår på denne måten, jeg blir aldri overrasket. Jeg vet svaret før noen forteller. Andre systemer er også lette å lese, mange mennesker også. Kanskje jeg liker å være det trinnet foran, forstå futurum før andre opplever den som presens.

Denne delen kjenner jeg meg godt igjen på.

Endret 22. desember 2008 av SpecialForce

[L4r5]

Jeg har forresten vurdert å starte en ny tråd. Kalle den for "Den (p)syke tråden - Hjelp til selvhjelp". Som en samletråd for folk som har psykiske lidelser. Blir fort litt negativt fokus når tråden heter "Deppetråden". Med en ny tråd og et nytt navn kan vi kanskje få en ny start også. Selvsagt må det være åpent for rene "rants" der også. Det nye navnet inkluderer også mer enn bare ren depresjoner også.

 

Hva tenker dere om det?

Endret 22. desember 2008 av L4r5

[Cortinarius rubellus]

Jeg hadde likt det=) Rett og slett for at jeg vil gjerne høre andres råd og tips.

Og tråden her føler jeg åpner ikke for så mye annet enn deprisjon.

[ArmenMinAU]

Depresjon er som regel det som ligger i bunn og grunn.

[Cortinarius rubellus]

Er det sikkert, men jeg vil gjerne høre tips og råd om andre lidelser uansett=)

pts`en og angsten min føler jeg ikke har noe med deprisjonen og gjøre, siden når jeg har en tung depresiv periode så har jeg så og si ikke angstanfall.

 

Kort fortalt så er det ikke noe fasit-svar;)

rett og slett for at alle er forskjellige og du kan få både angst og pst uten og være deprimert.

( finnes mange andre lidelser, så jeg sier de jeg har )

Og L4r5 snakker vel om en tråd der vi kan dele erfaringer etter det jeg forstod. Dette er mer en "tømme"-tråd og samtidig få litt "omsorg"...sånn føler jeg det da. Høres helt idiotisk ut, men når man ikke har så mange andre( har egentlig ikke lyst heller og dumpe dritten min på andre)

Endret 22. desember 2008 av Fluesopp

[Shipwreck]

Vet det er noe dritt, jeg må kanskje inn igjen etter jul til en jævla utredning til.

Prøv og tenk positivt, ikke at det er lett når man er der.

Men du får jo kanskje en medisin som vil hjelpe da, og det hadde vel vært bra eller?

Jeg håper og krysser fingrene for at du får noen bra dager ihvertfall Ship=)

Ønsker deg lykke til ihvertfall.

 

Jada, jeg ser på det hele med humor i sinnet. Gal kan jeg godt være. Er bare lei av sykehusopphold. Vil hjem og leve livet, nå som jeg er sikker på at det er bipolar lidelse det er, og får medisiner for det. Jeg er ikke grinete og sur for dette, bare lei av sykehus og folk som kommer inn hvert kvarter for å stikke nesen sin i alt. De vil jo bare hjelpe, men du skjønner sikkert hva jeg mener. Uansett; jeg gleder meg dritmye til i morgen, for da blir det hjem og drikke gløgg. Hurra

Endret 22. desember 2008 av Shipwreck

[ArmenMinAU]

Er du sikker, fluesopp? Nå som jeg har kommet så og si over angsten min, har jeg dettet rett nedi depresjonshelvete igjen. Kommer man over depresjonen, kommer man som regel over angsten også. Det sies jo at angst er et resultat av en depresjon. Jeg kjente heller ingen depresjon når jeg hadde angst egentlig, men nå har det kommet sakte men sikkert. Men for alt jeg vet kan det være noe annet som gjør det.

 

Det føles ut som alt bare går i dass for tiden. Mister venner hele tiden.

[Kea]

Jeg er så jævlig deprimert. Jeg er egentlig ikke sikker på om depresjonen holder på å gå over til resignasjon.

 

Jeg føler jeg har det så utrolig kjipt for tiden. Ingen familie-jul med masse gaver under treet og stor julemiddag. Ingen å gåtil i tøffe stunder. Huff. Føler meg evig alene. Det er ikke det, jeg har folk rundt meg ofte, men alikevel føler jeg meg så ensom. Jeg har til og med kjæreste, og alikevel føler jeg meg ensom. Ikke spiser jeg heller. Hele denne uka har jeg kanskje spist 6 brødskiver. Jeg klarer ikke å spise. Ikke klarer jeg å gjøre rent heller. Det eneste jeg orker er å sitte i en stol hele dagen og ikke gjøre noe. Den eneste tiden på dagen jeg føler meg vel er når jeg sover. Noe jeg gjør ofte. Altfor ofte. Jeg føler meg bare lystløs. Dette er den tredje julen på rad jeg må feire uten familie og venner. Jeg føler ikke jeg har noe liv lenger. Jeg klarer ikke å se foran meg, ser bare mørke. Jeg har vært vekke fra alt som er kjent og kjært i tre år. Og nå begynner forholdet mitt å briste i tillegg. Ikke har vi mye penger heller, så hvis vi slår opp står jeg på gata uten noen ting siden jeg bor hos han. Jeg har ikke kunnet kjøpe noen julegaver heller. Ikke en gang til typen. Jeg føler meg så nede. Jeg spiser ikke, sover alt for mye, trener ikke, rydder ikke... jeg føler ikke jeg lever i det hele tatt. Hadde jeg ikke hatt internett hadde jeg vel heller ikke gjort det heller. Det eneste som får meg til å klare å holde meg på beina er at jeg kan snakke med vennene mine på MSN.

[ArmenMinAU]

Jeg kjenner meg igjen der, Tweety. At man ikke orker eller klarer å gjøre noenting ødelegger bare alt. Har familie å være hos i jula, men forholdet selv med min egen familie føles ut som holder på å dette i dass. Orker ikke prate med folk på msn heller. Før måtte jeg prioritere for å henge med kompiser for alle kom til meg, nå strever jeg bare med å få være med dem. Har begynt på zoloft for 1 uke siden, og føltes bra de første dagene, men nå går alt rompe igjen. Ingen matlyst. Føler jeg bare kommer til å dette lengre og lengre ned i fremtiden. Håper jeg aldri møter på de menneskene som tidligere trodde jeg var en uvanlig gutt med stort potensiale, for nå er jeg bare en tragedie. Ikke det at jeg ikke allerede har møtt mange av de, for det har jeg.

Endret 22. desember 2008 av ArmenMinAU

[Cortinarius rubellus]

Er du sikker, fluesopp? Nå som jeg har kommet så og si over angsten min, har jeg dettet rett nedi depresjonshelvete igjen. Kommer man over depresjonen, kommer man som regel over angsten også. Det sies jo at angst er et resultat av en depresjon. Jeg kjente heller ingen depresjon når jeg hadde angst egentlig, men nå har det kommet sakte men sikkert. Men for alt jeg vet kan det være noe annet som gjør det.

 

Det føles ut som alt bare går i dass for tiden. Mister venner hele tiden.

 

Bah, det verste er at stemmer også

 

Zoloft tar en stund før de virker...desverre.

[SpecialForce]

Jeg har forresten vurdert å starte en ny tråd. Kalle den for "Den (p)syke tråden - Hjelp til selvhjelp". Som en samletråd for folk som har psykiske lidelser. Blir fort litt negativt fokus når tråden heter "Deppetråden". Med en ny tråd og et nytt navn kan vi kanskje få en ny start også. Selvsagt må det være åpent for rene "rants" der også. Det nye navnet inkluderer også mer enn bare ren depresjoner også.

 

Hva tenker dere om det?

Du kan gjerne inkludere "for deg som er nedfor eller trenger noen å prate med"

 

Du kan da også vurdere å gjøre førstepost til en faktapost med de forskjellige lidelsene brukerne i tråden har. Da bør du legge alt i skjul tagger ofc

 

Flott forslag! Kanskje den kan bli sticky

Endret 22. desember 2008 av SpecialForce

[Kea]

Du kan gjerne inkludere "for deg som er nedfor eller trenger noen å prate med"

 

En slik "trenger du noen å prate med"-tråd finnes her. Bare sier fra sånn at moderator ikke blir sur og grinete.

Endret 22. desember 2008 av Tweety-bird

[L4r5]

Kort rant:

 

FAEN så ustabil jeg er i dag! Hvor la jeg sobrila?

[lain]

Migrene - 4

Meg - 0

 

"litt" lei nå

[L4r5]

Og der slo noiaen inn også. Great!

[Niqābninja]

Du kan da også vurdere å gjøre førstepost til en faktapost med de forskjellige lidelsene brukerne i tråden har. Da bør du legge alt i skjul tagger ofc

Det var en idiotisk idé.

[L4r5]

Du kan da også vurdere å gjøre førstepost til en faktapost med de forskjellige lidelsene brukerne i tråden har. Da bør du legge alt i skjul tagger ofc

Det var en idiotisk idé.

Der må jeg si meg enig forresten.

[Gjest Guest_Joda_*]

Nå har jeg prøvd å skrive dette innlegget 3 ganger, men jeg ender opp med å slette det når det er ferdig skrevet. Jeg aner ikke helt hvorfor...

 

Det har seg slik at jeg alltid har vært en sosial omgjengelig person, med mange venner, og en flott kjæreste. Men nå i det siste virker det som om jeg utvikler en form for sosial angst. (Nå skal jeg være forsiktig med å definere noe som helst) Det virker som hver gang jeg blir nødt til å hilse på nye personer, snakke høyt i timen, eller bare prate om noe som jeg ikke kan så mye om, eller intresserer meg for. Så begynner jeg å svette, og ønsker kun å trekke meg tilbake. Det er i det siste blitt utallige flere timer forran pcen og tven, der jeg fint kan komunisere med andre uten problem, både kjente og ukjente.

 

Jeg vet ikke hvor flink jeg er til å formulere meg akkurat nå, men jeg ønsker bare at jeg skal klare å få det ut, og se om noen har noen tips til hva jeg kan gjøre med det? Det er blitt så ille nå at jeg ikke klarer å hilse på gamle bekjente fra ungdomsskolen (Går Vgs3 nå) Det ender med at jeg fikler med mobilen når jeg går forbi dem osv....