Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Er rimeleg møkkalei av at humøret svingar sånn frå dag til kveld.

Agreed.

Er heller ingen garantier for når humøret er bra og når det er dårlig, er så latterlig tilfeldig.

Og vekta går kun en vei og :( . Så innimellom får jeg følelsen "det hjelper ikke" og da går det til helvete. Og når jeg senere angrer er det for sent.

Livredd for treningsstudioer og, tenk om jeg møter noen kjente, "det tar lang tid" (en halvtime opp og ned pluss eventuell trening), "tenk om de ler av han store (meg)"..

 

Har på følelsen av at dette blir en dårlig dag, men skal prøve å gjøre det beste ut av den.

 

Jeg har hatt problemer med vekta mi store deler av livet. Jeg er sikkert ikke per definisjon tjukk i dag, men jeg har blitt mobbet gjennom hele barneskolen, der 99% av alle de x antall kallenavnene jeg fikk hadde noe med utseende/vekten å gjøre. Jeg har alltid synes jeg er for stor. Hater å handle bukser, da jeg ikke får på meg den størrelsen jeg ønsker. Blir flau av å gå å spørre etter store størrelser. Det verste er at for vel ca 2 år siden, var jeg faktisk tynn. Jeg trente regelmessig, og var i god form. Jeg ser det først nå, på bilder av meg fra den tiden. Men på den tiden var jeg blendet av mitt eget dårlige selvbilde, som fremdeles sa jeg var tjukk. Nå er jeg tilbake i dårlig form, lubben as never before. Men jeg har begynt å trene regelmessig igjen, la oss bare håpe det holder seg.... !

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Er det flere enn meg som har drukket på piller en egentlig ikke burde drikke på pga av at man ikke vil la dem vite at du går på dem eller noe lignende?

 

Flere ganger:S Folk må ikke være redd for og snakke med foreldrene sine eller hvem det nå enn er( så lenge man har stoler på de)

Det eneste man oppnår er og få det verre, det går ikke over av seg selv.

Har man begynt og slite med noe, så må man som oftest jobbe seg utifra det.

Vet åssen det er, er ikke kult når folk får vite at du går til psykolog...alle spørsmålene man får osv.

Jeg begynte hos min første psykolog når jeg var 10år ca. ble hentet på skolen av taxi en gang i uka og ble kjørt til Gjøvik. Dette her hjalp jo ikke noe på mobbinga, ble bare forverra siden de mente jeg var helt syk i knotten min pga. dialekten min ( mobbing er rart, de finner noe uansett).

Poenget mitt er at det er ikke lett og skulle ta det steget med og begynne hos psykolog\psykiater, men det er ditt liv og fortjener ikke du også og få et verdig liv?

Dette var generelt sagt, ikke skrevet til noen spess.

Har bare lagt merke til en holdning ovenfor psykatrien som ikke er bra=)

Lenke til kommentar
Da har du også noe å lære, for det dreper jentenes interesse for deg når du går rundt og flørter med flere om gangen.

Ikke etter mine erfaringer. Forsåvidt så prøver jeg å holde meg litt calm når jeg er med kvinnfolka da. Men hver for seg så ser jeg virkelig ikke problemet. Dem kan ikke legge krav på meg, og å stille meg et ultimatum om dem eller meg når vi ikke er i forhold blir for drøyt. Da synes jeg ihvertfall det blir dumt å syte etterpå fordi man ikke ble valgt

Nå må du huske at jenta du prater til er 14-15 :)

Lenke til kommentar

Jeg trenger å høre at det kommer til å ordne seg..

 

Egentlig har jeg levd i årevis på en løgn - om at jeg er bra nok, ikke så ille som jeg tror osv. for jeg har jo venner, hvertfall utad. Men jeg har ikke venner! Har jo hatt en mistanke om det, men det er ikke før nå at jeg faktisk 'innrømmer' at alle jeg noengang har hengt med, vært sammen med, osv, har gjort det fordi de ikke hadde noen alternativer. Og det gjør jævlig vondt

Lenke til kommentar
Gjest GjestG18

Hvorfor er det sånn at Pappa liker å få meg irritert og usikker? Hvorfor er han sånn? Hvorfor er det sånn at når han reiser vekk så blir alt mye lettere, og jeg slipper den konstante, sure, plagsomme feelingen jeg får av å være rundt ham hjemme.

 

Hvorfor har jeg begynt å se ned på han? Elsk dine fiender står det. Men jeg kan ikke noe for det, jeg prøver å se han med gode øyne men jeg kan ikke hjelpe for å se han som en liten taper dritt som ikke greier å se sine egne feil. Egoist, hoven, blære. Og han lever en oppblåst løgn.

 

Egentlig er han grei, og en suksessfull mann. Men jeg får denne følelsen av avsky. Needy, ekkelt. Faen, kan han ikke bare ta det med ro??? Han må alltid rope høyest og fortelle hva han skal gjøre, og unnskyldninger for alt mulig. Faen. CHILL.

Lenke til kommentar
Jeg har hatt problemer med vekta mi store deler av livet. Jeg er sikkert ikke per definisjon tjukk i dag, men jeg har blitt mobbet gjennom hele barneskolen, der 99% av alle de x antall kallenavnene jeg fikk hadde noe med utseende/vekten å gjøre. Jeg har alltid synes jeg er for stor. Hater å handle bukser, da jeg ikke får på meg den størrelsen jeg ønsker. Blir flau av å gå å spørre etter store størrelser. Det verste er at for vel ca 2 år siden, var jeg faktisk tynn. Jeg trente regelmessig, og var i god form. Jeg ser det først nå, på bilder av meg fra den tiden. Men på den tiden var jeg blendet av mitt eget dårlige selvbilde, som fremdeles sa jeg var tjukk. Nå er jeg tilbake i dårlig form, lubben as never before. Men jeg har begynt å trene regelmessig igjen, la oss bare håpe det holder seg.... !

Syntes ikke før at jeg var noe tykk, men nå i det senere så føler jeg at det bare har est utover. Når jeg tenker tilbake til tidligere hvor jeg trodde jeg var stor så var jeg jo nesten tynn (bare utrent), mens nå.. sukk..

Får prøve å få orden på det så godt jeg kan, spise sunt ihvertfall.

Lenke til kommentar

Er det her dere klager over hvor tøft livet er til tider? Eller skal vi si HELE jævla tiden? Dere må se positivt på det... det hadde vært kjedelig hvis det hadde vært lett...

Neida... jeg skulle gjerne skrevet hva jeg føler... men tørr faktisk ikke blotte meg så alt for mye utover forumet... redd noen som skal "kjenne" meg igjen, eller finne ut hvem jeg er. Internett er i ferd med å bli et farlig sted :(

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132
Er det her dere klager over hvor tøft livet er til tider? Eller skal vi si HELE jævla tiden? Dere må se positivt på det... det hadde vært kjedelig hvis det hadde vært lett...

Neida... jeg skulle gjerne skrevet hva jeg føler... men tørr faktisk ikke blotte meg så alt for mye utover forumet... redd noen som skal "kjenne" meg igjen, eller finne ut hvem jeg er. Internett er i ferd med å bli et farlig sted :(

 

En har gjestebrukere for de gangene en ikke vil bli gjenkjent :)

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

Tom for antidep og blir bare dårlig av de angstdempende jeg gikk på før (derfor jeg bytta til anti dep'ene som også er angstdempende i en og samme greie). Elsker å være så utabil og jævlig, burde egentlig ha blitt vandt med det til nå men nei. Jeg fungerer visst ikke skikkelig uten medisiner. Og så har jeg selvfølgelig en fremføring foran hele medieavdelingen vg1/2/3, og jeg som synes det er nok å bare har foredrag forann lærerne. :no:

 

Skulle bare ønske jeg hadde noen som var der for meg, som bare var en kort busstur unna og som stor med åpne armer når jeg trengte det av og til.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132
Er det noen spesifikk aldersgrense på anti deprissiv og eller angstdempende?

Står på pakningsvedlegget at det ikke skal gis til noen under 18 osv, men kjenner flere under 18 som har fått. Rekner med at de, som Basskuk skriver, er strengere jo yngre personen er.

Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132

DRITTANGST! DRA TIL HELVETE! Faen ta den utpulte hora avg en mor jeg har, det er hennes feil alt sammen. Jeg liker i alle fall å tro det, men innerst inne vet jeg at det er min egen feil, er min fiel at jeg er så forbanna redd hele tiden, jeg fucker opp alt, som vanlig. Stygge, ekkle patetiske meg :)

Skulle ønske jeg bare kunne si det rett ut til henne, hvor jævlig fucka hun er og at hvis hun virkelig gikk inn for å få meg til å føle meg som en verdiløs dritt, så JESS! Du har klart det! Tusen fuckings takk mamma! For at du svikta meg så jævlig som du gjorde. Håper det var verdt det og at du er lykkelig med den ødeleggende dritten av en mann du har nå. Kan du ikke bare forstå hvor mye jeg hater han? At jeg aldri kommer til å besøke deg ogjen, nettopp fordi jeg bare vil denge meg selv eller nærmeste person bare jeg tenker på han? IDIOTKJERRING! Hvorfor kan du ikke bare bryte kontakten i stedet for pine meg sakte på denne måten? Klarer snart ikke gå rundt og late som alt er fantstisk mellom oss lengre.

Endret av Slettet+5132
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...