Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Firesky]

Rxj0n jeg har hvert i den situasjonen jeg oxo, jeg kan si med sikkerhet at det kommer bedre tider

jeg gikk i lang tid med depresjoner og selvmords tanker men jeg ga aldrig opp!

å den dag i dag er alt mye bedre å jeg kan garantere deg at det sjer med deg oxo om du bare fortsetter livet!

[Ernie]

Idag er bare en sånn dag hvor det bare er dømt til å ende med depping, noe den også gjorde. Irriterende å gå rundt og føle deppingen formelig bygger seg opp. Enda mer irriterende er at jeg ikke helt klarer å peke på hvorfor. Akkurat nå føles det ut som en cocktail med grunner. Verst av alt er at det går ut over andre, dog de som i og for seg fortjener litt i trynet så de faktisk kan oppføre seg litt bedre, men dog er faktumet der. Det går utover andre, noe jeg har lovet meg selv å ikke skulle skje.

 

Satt og leste litt rundt "Vanlige krisereaksjoner". Skummel hvor mye de 7 punktene som ble listet opp treffer meg. Sjokk, fortrengning, sinne, skyld/skam/anklager, bitterhet, isolasjon og tretthet. Alle har jeg vært innom før eller siden. Godt å vite at det iallfall ikke er unormalt å reagere på den måten, men det hjalp jo lite. Eller jo, det gjør det. Står litt tips om hvordan takle det osv. Problemet er at man i og forseg trenger noen som faktisk skjønner seg på situasjonene og ikke den gjennomsnittlige gode vennen som gjør et godt forsøk. Det er selvsagt ikke noe galt i det, men problemet er at iallfall jeg trenger en eller annen som veit hva det er snakk om. De henger dessverre ikke på trær

 

Kom over et par passende linjer under delen "Å dele krisen":

"Erfaring viser at det betyr mye å være tilgjengelig for hverandre, å vise at man bryr seg om hvordan den andre har det. Dette kan gjøres helt konkret ved å prioritere å være sammen."

Dette er overhode ikke dumt, bare det at stort sett alle vennen er enten i militæret (dog snart ferdig) eller milevidt unna, og når jeg gjør forsøk på å finne på noe med andre så trekker de seg eller det skjer absolutt ingenting med saken. Huff... selvmord er litt for fristende til tider. Holder meg godt fast til håpet om at et par timer hos en psykolog kan bedre situasjonen dramatisk, men som tidligere nevnt i tråden er det altså godt over 1mnd til jeg har legetimen for å få henvisning til psykolog og det forutsatt at jeg får en.

 

Konklusjon: Life is not easy

 

Rxj0n: Har du forsøkt å snakke med venner om det du føler? hvordan du faktisk har det? Tro meg når jeg sier at det er overraskende hvor mye venner og folk generellt faktisk bryr seg eller som iallfall gjør et forsøk

 

 

Edit: bare for å slenge på litt mer. Det surrer tanker om kuler (har patroner som funker og greier) og avfyre de mot et meget sårbart sted på kroppen. Kan overhode ikke si jeg liker det, og jeg er ikke alene om det. Tankene om selvmord begynner egentlig å få svært mye alvor. Faktisk så alvorlige at jeg begynner å bli litt redd for egen situasjon. Not good, not good at all. Psykolog nå sier jeg bare...

Endret 17. mai 2005 av Ernie.

[Jan]

Å ta sitt eget liv er en feig, pinglete, patetisk og svak handling. Har vurdet det selv, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi det ville vært så jævlig stygt gjort mot familien min og alle som bryr seg om meg. Eg er ikke så jævlig at eg gjør sånt mot folk. Tenk på det dere.

 

Feigt? På hvilken måte?

 

Det eneste du virkelig har er deg selv. Foreldre og de rundt er en faktor for å ikke gjennomføre noe sånt, men mitt liv er mitt liv.

 

Har hørt om mange som har tatt selvmord og familien sliter i flere år om ikke resten av livet på grunn av en slik forferdelig hendelse. Det er en stor ting å tenke over.

Endret 17. mai 2005 av Jan-Erik

[banantiss]

tror jeg drakk for mye idag , var liksom helt dau rundt 16tiden så jeg dro hjem mens alle vennene min dro på tivoli har nettopp stått opp pluss at jeg sov en times tid på skauen og har spydd ned hele søppelkassa. Nei denne dagen gikk til helvete

[TLZ]

Å ta sitt eget liv er en feig, pinglete, patetisk og svak handling. Har vurdet det selv, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi det ville vært så jævlig stygt gjort mot familien min og alle som bryr seg om meg. Eg er ikke så jævlig at eg gjør sånt mot folk. Tenk på det dere.

 

Feigt? På hvilken måte?

Å gi opp pga en tøff fase i livet er nok litt feigt vil eg si...

Dessuten så går du jo glipp av alt det andre kule tingene som kommer senere.

[Jan]

Å ta sitt eget liv er en feig, pinglete, patetisk og svak handling. Har vurdet det selv, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi det ville vært så jævlig stygt gjort mot familien min og alle som bryr seg om meg. Eg er ikke så jævlig at eg gjør sånt mot folk. Tenk på det dere.

 

Feigt? På hvilken måte?

Å gi opp pga en tøff fase i livet er nok litt feigt vil eg si...

Dessuten så går du jo glipp av alt det andre kule tingene som kommer senere.

Tok det over msn vi.

[darkness|]

Ernie. Hvis du har våpen liggende så foreslår jeg at du tar og overlater det til en annen person til du føler deg litt tryggere på deg selv.

[kengdal]

TLZ :  Å ta sitt eget liv er en feig, pinglete, patetisk og svak handling. Har vurdet det selv, men gjorde det ikke. Hvorfor? Fordi det ville vært så jævlig stygt gjort mot familien min og alle som bryr seg om meg. Eg er ikke så jævlig at eg gjør sånt mot folk. Tenk på det dere.

 

Det er jo det som ofte er problemet, de føler at ingen bryr seg om dem. Ikke alle har en A4 familie heller. Noen personer opplever at det stangerer fra livet begyner.

Endret 18. mai 2005 av kengdal

[Ernie]

Ernie. Hvis du har våpen liggende så foreslår jeg at du tar og overlater det til en annen person til du føler deg litt tryggere på deg selv.

Jeg har heldigvis ingen våpen, men det er også det eneste som mangler.

[Xanitra]

-slettet-

Endret 18. mai 2005 av Xanitra

[darkness|]

Å ta selvmord er kanskje feig i situasjoner hvor du har ektefelle og barn som etterlates. Uansett så mener jeg at alle må få bestemme over sitt eget liv så lenge det ikke det virkelig skader andre.

 

Edit: Oh, it's you again. Bra du blir glad, jeg blir glad når jeg ser deg også

Endret 18. mai 2005 av darkness|

[Xanitra]

den forrige ble litt stygg, så jeg sletta den manuelt. Men jeg blir så provosert!

Å begå selvmord er en feig handling uansett hvor mange slektninger du har...

 

Skaff hjelp, vær modig! Snakk med noen om det. Gjør du det, skal jeg faen meg ta deg i hånda å ta en øl med deg som alle andre. Da er du en del av gutta, som takler livet for det er. " A bitch ".

[Ernie]

Jeg blir egentlig ganske så provosert over folk som påstår selvmord er feigt. De kan umulig vite hva de snakker om. Når noen begår et selvmord så gjør man det alltid for å spare seg selv for det man antar er lidelser resten av livet. Man er rett og slett lei av å være konstant langt nede og ikke komme opp uannsett hva man gjør. Det er selvsagt ingen god handling mot venner og kjente, og dette holder heldigvis mange unna å begå selvmord. Dessverre er det også mange som bare driter i venner og kjente tilslutt. Kanskje har man forsøkt å få litt oppmerksomhet, litt gode ord og handlinger fra dem, men dessverre skjer det ingenting eller i beste fall veldig lite. Da kan de plutselig ha det så godt i en selvmorders tanker. Skjer det er man stort sett ikke langt unna et selvmord.

Jeg synes det blir feil å kalle det feigt, det er i realiteten mangel på håp og optimisme over fremtiden. Man tror rett og slett at man har havnet for langt ned til at man klarer å komme seg opp...

 

Edit: Jeg glemte jo også å nevne at det dessverre er mange som ber om psykologhjelp for seint. Man tar endelig skrittet og ringer fastlegen, men som i mitt tilfelle tar det alt for lang tid før det skjer noe. Skulle man alikevel holde ut er det ikke alltid man får den hjelpen man føler man trenger. Dette gjør ikke akkurat situasjonen bedre.

Endret 18. mai 2005 av Ernie.

[sofarot]

Jeg mener fremdeles att en som begår selvmord må få respekt for sin handling, han valgte selvmord. Kanskje vi rundt burde skamme oss for att vi ikke så hvor han egentlig hadde det?

[MyBigMouth]

Jeg blir egentlig ganske så provosert over folk som påstår selvmord er feigt. De kan umulig vite hva de snakker om. Når noen begår et selvmord så gjør man det alltid for å spare seg selv for det man antar er lidelser resten av livet. Man er rett og slett lei av å være konstant langt nede og ikke komme opp uannsett hva man gjør. Det er selvsagt ingen god handling mot venner og kjente, og dette holder heldigvis mange unna å begå selvmord. Dessverre er det også mange som bare driter i venner og kjente tilslutt. Kanskje har man forsøkt å få litt oppmerksomhet, litt gode ord og handlinger fra dem, men dessverre skjer det ingenting eller i beste fall veldig lite. Da kan de plutselig ha det så godt i en selvmorders tanker. Skjer det er man stort sett ikke langt unna et selvmord.

Jeg synes det blir feil å kalle det feigt, det er i realiteten mangel på håp og optimisme over fremtiden. Man tror rett og slett at man har havnet for langt ned til at man klarer å komme seg opp...

 

Edit: Jeg glemte jo også å nevne at det dessverre er mange som ber om psykologhjelp for seint. Man tar endelig skrittet og ringer fastlegen, men som i mitt tilfelle tar det alt for lang tid før det skjer noe. Skulle man alikevel holde ut er det ikke alltid man får den hjelpen man føler man trenger. Dette gjør ikke akkurat situasjonen bedre.

Her er en som kan det!

[MyBigMouth]

Skal vi se min tur til å deppe....

Hvor skal jeg begynne....

La meg beynne her :

 

Ingen liker meg, jeg har ikke SKIKKELIGE venner....dvs det er bare meg som søker folk...ingen som søker meg....ny mobb til 4k er jo ubrukelig, tror den har ringt under 50 ganger på et år (40 av de fra modern).

Kjærlighetsliver går i dass, igjen fordi ingen liker meg..

Jeg oppfører meg ikke annelrledes enn andre da../tror jeg)..

Har hatt et karakter gj snitt over 4 men de 2 siste prøvene min har endt opp med 3- (tysk,nynorsk)

Sitter her med en tapetkniv, og tanken er fristende....ingen som ville savnet meg......

 

Ikke gi meg noe sånn familie b.s for det orker jeg ikke...

vet ikke om jeg orker dette lengre....

Uten å vite noe som helst om deg kan jeg med stor sikkerhet si at det du der sitter å sier er HELT feil!! Garantert det er noe du tror, men det er langt fra sannheten... Vanlig å føle seg sånn (i forskjellige grader). Du vet selv at allt endrer seg! Problemet er at du selv ikke er fornøyd og selv sliter, med noe og det kan du endre! Snakk med noen og snakk med pshykolog, om du føler det er ille. Egentlig snakke med pshykolog skal man gjøre når man har det bra for slik å forebygge. Uansett trist å lese det du skriver, å ha det slik er nok ubeskrivelig. Men som det heter etter regn kommer sol! Og tro meg det stemmer det vet du selv! Foresten hvor gammel er du? Uansett ikke dyrk depresjonen kommer ingen veimed det, håper allt ordner seg for deg snart selv om det bare er et spm om tid!

16...

jamenn ffs når jeg har levd "ensom" i 8 år da er det vell på tide at jeg tar hintet.....ingen som i det hele tatt snakker til meg.......

 

Trenger ikke psykolog, trenger noen som bryr seg....

Jeg kan ikke si at jeg har det på samme måten somd eg, men jeg vet hva du mener. De endeløse fredagskveldene hvor alle "vennene" dine er ute å drikker seg sanseløse og/eller har det gøy, er ikke noe spesiellt gøy.

Sevmord er ikke tingen. Som sagt tidligere så må du jobbe for det....

 

Ikke for å ver ond, men tapetkniv er ikke the way, mann. Grisete

Hvis jeg først bestemmer meg for noe så gir jeg en lang faen i om det blir grisete.......driter i måten jeg drar på så lenge jeg drar...

[Bogan]

At det er feigt er helt feil å si. For man er psykisk syk og det er ikke feigt å være syk. Men jeg mener å tror at for å komme ut av det selv. Ta deg selv skikkelig i nakken, gi litt faen gjør ting du aldri ellers ville gjort prøv så godt du kan å leve livet.. Bare kjør på og gi totalt faen i ting.

 

Det som er synd med selvmord er at det blir sett på som siste utvei.. For det første det er ingne utvei, og problemene lar seg løse på langt bedre metoder enn det.

[kengdal]

At det er feigt er helt feil å si. For man er psykisk syk og det er ikke feigt å være syk. Men jeg mener å tror at for å komme ut av det selv. Ta deg selv skikkelig i nakken, gi litt faen gjør ting du aldri ellers ville gjort prøv så godt du kan å leve livet.. Bare kjør på og gi totalt faen i ting.

 

Det som er synd med selvmord er at det blir sett på som siste utvei.. For det første det er ingne utvei, og problemene lar seg løse på langt bedre metoder enn det.

Helt enig, med å si at det er feigt er helt feil å si, man er jo psykisk syk. Men man blir vell kansje det automatisk når man bare opplever motgang, og har alt for mange tunge byrder og bære.

 

Skjønner på en måte at noen gjør det, noen folk har jo bare opplevd mot gang hele livet, og fått drømmene sine knust. Når du føler at men ikke har noen, og hele livet faller i gurs.

[cheeplix]

Tror jeg driver å forelsker meg i dama til bestevennen min. =/. *****

[oizann]

Jeg er en drittsekk