Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[MayPai]

Hvorfor er akkurat jeg meg? hvorfor kunne ikke jeg vert en helt annen...hatt andre venner..truffet andre mennesker...ikke tvilt på meg selv..ikke stilt det gåtefulle spørsmålet hver eneste dag. " Hvorfor er jeg til? har jeg noen hensikt? er jeg til nytte for noe?" Hvem skulle tro at jeg ville vokse opp til å bli som jeg er...? et leketøy. Et leketøy som blir kost med, og i det neste øyeblikket, kastet i veggen? hvis man er så glad i denne leken, hvorfor kaste den i veggen? Jo..leken kan bli slitsom..så slitsom at man er villig til å rive av den hodet i håp om at den skal slutte å lage lyd. selv om bateriene er flat, slutter ikke de krasse lydene fra leken å trykke seg igjennom øregangen. Hadde jeg eid denne leken, ville jeg nok gjort akkurat det samme. Tatta avstand fra den. Vist tydelige tegn på at jeg hadde vokst fra den. At den ikke lenger var en del av livet mitt.

 

Jeg begynne å gå tom for tanker og følelser..ikke minst tom for ord...jeg lovte megselv at jeg ikke skulle tilbake til denne tråden...

 

Flott!

Endret 2. desember 2008 av guiness

[Gjest Slettet+9871234]

Det er ikkje noko galt i å poste her i tråden, guiness.

[cyclo]

Off topic/spam er fjernet. Hold dere til temaet folkens.

 

(Og som vanlig, ikke kommenter dette innlegget. Send evt. en PM)

[Gjest Slettet+9871234]

Det er på dagar som dette eg kunne ønskje at bussen sprengte når eg gjekk inn på han.

[Snikpellik]

Får vel deppe litt jeg og. Begynner å bli heftige ting som går innpå meg nå, faren min er på sykehus og dør innen få dager av kreft. Har vært på sykehuset 8-10 timer hver eneste dag i lang tid nå. Selvsagt skal jeg være der, men det er hardt å ikke se annet enn en døende far, sykehusvegger og de Narvesen-butikken på Ahus over så lang tid.

Endret 3. desember 2008 av Snikpellik

[Potetdamen]

Leit og høre slikt Snikpellik. Beklager!

Håper det går bra med deg og dine.

Endret 3. desember 2008 av geedoo

[Gjest IF]

Jøss, jeg ER virkelig stygg og ekkel. Fatter ikke at noe som meg faktisk eksisterer.

[Snikpellik]

Leit og høre slikt Snikpellik. Beklager!

Håper det går bra med deg og dine.

Takk for det

 

Det går så bra som det kan gå, må bare gjøre det beste ut av det, selv om det selvfølgelig er forferdelig trist for meg og de andre. Men sånne ting skjer med mennesker, og det skjer verre ting. Det kunne like godt ha skjedd med hvem som helst, men kanskje hjelper det å tenke at jeg kanskje kan takle dette bedre enn en annen.

[Demantios]

Leit og høre slikt Snikpellik. Beklager!

Håper det går bra med deg og dine.

Takk for det

 

Det går så bra som det kan gå, må bare gjøre det beste ut av det, selv om det selvfølgelig er forferdelig trist for meg og de andre. Men sånne ting skjer med mennesker, og det skjer verre ting. Det kunne like godt ha skjedd med hvem som helst, men kanskje hjelper det å tenke at jeg kanskje kan takle dette bedre enn en annen.

Huff, kan ikke være godt. Husk å fortell tydelig hvor glad du er i han da. Etter bestemor døde føler jeg at jeg ikke fikk sagt det godt nok, at hun forsvant uten å vite hvor mye jeg satt pris på ho og slikt. Ingen god følelse, unner ingen å sitte igjen med den

[Nie]

Føler virkelig med deg, snikpellik, det er jævlig å være der gjennom ett langt dødsleie, spesielt om man kan se at de ikke har det bra eller lignende. Sender deg en god og forhåpentligvis litt trøstende e-klem. =)

[Gjest måordnes]

Har i over 1 år nå, slitt mye med angst, men noe som i det siste har gitt seg og gått over til være mye mindre selvsikker, og slite med usikkerhet i forhold til personlighet og bevegelser. Prøver hver bidige dag å komme meg ut, gjøre noe med det. Men prossessen virker som en evighet. Usikkerheten river meg i filler, samtidig som angsten rev meg i filler på en mye verre, men annerledes måte. Her er noen stikkord angående angsten og usikkerheten.

 

 

Angst

 

- Mye mindre redd for den enn tidligere.

- Synker ved å venne seg til å gå saktere, men kan ha med at det øker fokus på usikkerhet.

- Utføre bevegelser gjør at jeg utfordrer angsten, som igjen gjør meg mindre redd for bevegelser.

- Svimmelhet (største problemet tidligere) mye lavere, nesten helt vekke om jeg gjør det jeg vet fungerer.

- Angst øker ved å gå raskt over lengre tid, som igjen gjør øker fokus på megselv/hvordan jeg ser ut idet jeg gjør "unaturlige" bevegelser"

- Ginkgo biloba hjalp muligens angst etter lengre tids bruk, men har muligens økt ting som usikkerhet (ytre og indre).

- Fokus på pust, ikke trekke inn mage og puste med bryst, hjelper til en viss grad.

- Hår reiser seg på armene.

- Fokus på usikkerhet, senker angst, men jeg unngår muligens konfrontasjon med noe her.

- Skjult usikkerhet gjemt bak tidligere selvsikker personlighet? Angst et resultat av falsk selvsikkerhet? Eller et resultat av en usunn personlighet? Usunn personlighet = gi faen.

- Under STOR angst, var frykten for å gjøre tiltak stor, men tiltakene var lette å utføre. Usikkerhet var lavere, selv under stor angst.

- Depresjon og tiltaksløshet muligens kommet frem etter lavere angst, men kan også være et resultat av en skapt usikkerhet som har oppstått i det siste.

- Annerledes depresjon enn tidligere.

 

 

Usikkerhet

 

- Sank når jeg kuttet ginkgo, men kan har vært pga. mer fokus på angst. Tilbake noen dager senere.

- Irriterende fokus på bevegelser, særlig armbevegelser.

- Økt etter å ha begynt å gå saktere.

- Er som regel stor når jeg spiller fotball.

- Har alltid hatt STOR selvtillit tidligere, mer enn andre. Elsket gymtimer pga. det ga økt selvtillit, muligens pga. jeg hadde mer av det enn resten av klassen.

- Er muligens med kamerater som kritiserer/pirker mye, og dermed øker usikkerheten i en sårbar tid.

- Muligens mindre fokus på angst, som gjør at usikkerheten oppstår og gjør at jeg fokuserer på den.

- Muligens fokus på den som reduserer angst, til en viss grad.

- Er jeg med mennesker som gjør at jeg føler meg bra, synker usikkerheten og selvtillit øker.

- Selvtillit har sunket med årene. Har kamerat som har/har hatt stor usikkerhet tidligere pga. mobbing.

- Har taklet mobbing/erting/kritisering bra, inntil nylig.

- Lar ting gå innpå meg, men viser det bare ikke? Skjer dette muligens i underbevisstheten?

- Dager med lav selvtillit/høy usikkerhet, tenker jeg mer over hva jeg har sagt og hva andre sier og gjør. Analyserer på en usunn måte, og lar ting gå innpå meg, som øker usikkerhet.

- Etter mindre skole/gym, har usikkerhet økt sakte men sikkert over høsten, samtidig som angst har sunket.

- Bryr meg mer om hvordan folk oppfører seg mot meg, gjør mot meg, ser på meg, sier til meg og lar dette gå innpå meg i mye større grad enn tidligere. Tidligere gikk dette inn på meg i form av angst, som igjen gjorde at jeg ikke brydde meg.

- Usikkerheten øker depresjon og gjør meg MYE mindre tiltaksløs enn tidligere. Mekke sykkel er nono, mens tidligere var det gøy. Å gjøre tiltak er et strev. Muligens har depresjon skjult seg bak angst, og har nå kommet frem ettersom den har sunket, som igjen gir tiltaksløshet?

 

 

Hvordan finne tilbake selvtillit og senke usikkerheten? Er drittlei av å prøve å ordne opp i det, samtidig som jeg er usikker på meg selv. Er også så jævla lei av å tenke over dette hele tida. Drittlei av å finne ut om jeg skal finne tilbake til meg selv, eller bevege meg inn på et nytt usikkert territorium.

[Shipwreck]

Angst er noe jæ*** dritt. Jeg sliter masse med det. Har gått ned flere kilo nå fordi jeg ikke klarer å spise skikkelig. Men klarer å spise kavring med margarin på, salte kjeks, og drikke te. Masse te. Angst er som en forsmak på helvete. Det er også depresjon. Jeg føler med deg.

 

De siste to ukene har jeg hatt sammenhengende angst, og noen ganger får jeg ekstra anfall som er verre enn den angsten jeg allerede har. Da er det viktig at jeg konsentrerer meg om pusten, for jeg glemmer å puste skikkelig når jeg har angst.

 

Mange av oss må lære å leve med med angsten på samme måte som andre må leve med diabetes. Det er ikke noe å skamme seg over. Jeg går på medisiner for det, så hvis ikke, ville nok angsten artet seg mye verre. Jeg prøver å være glad hele tiden, og spørre om folk i klassen har det bra og slikt, for å glemme min egen angst. Psykologen sier det er best å ikke stresse, men heller la angsten komme når den kommer, og ikke prøve å skjule den.

 

Jeg er litt hypoman for tiden. Snakker veldig fort, skifter tema veldig mye, jobber raskt, og får rare innfall om ting jeg må kjøpe. Hvis jeg ikke hadde bodd hjemme, hvor mine foreldre kan ha kontroll over meg, hadde nok lommeboken vært relativt tom. Ikke det at jeg liker å svi av penger til vanlig (sparer mye) men nå, i denne perioden, er det unntakstilstand. Psykologen mener hypomanien kommer fordi jeg, som allerede nevnt, stresser med å få bort angsten. Problemet er bare at det ikke hjelper å være så hyper, fordi angsten bare vil holde seg på avstand en liten stund, og deretter komme tilbake igjen.

 

Edit: Leif

Endret 4. desember 2008 av Shipwreck

[Cortinarius rubellus]

Angst er noe dritt og et levende helvete( i hvertfall en forsmak), har hatt det i noen år nå og den har forandret meg totalt.

Før likte jeg og gå på kino, kafe, bibloteket...sånne vanlige ting. Får ikke gjort en dritt av det nå, jeg får bare anfall uansett.

får anfall mye når jeg er hjemme, som er den tryggeste plassen.

Shipwreck: Du er jævlig flink syns jeg.

Angsten gir degn oen fysiske virkninger som ikke er så kule..sånn som med pusten, skjelvinger, hjertebank, klarer ikke se sikkelig og

konsentrere seg kan du bare glemme. Et lite utdrag fra det angsten gir.

Det som er slitsomt syns jeg når jeg fikk angsten så kom selvmordstankene tilbake( noe jeg klarer og holde på avstand)

Merker at jeg burde hatt noen og prate med ja, tror jeg må begynne hos psykolog igjen. Nå skal jeg til min ørtende utredning snart..kanskje jeg klarer og fortsette etter det.

Har problemer med og følge opp pga. angsten og manisk-depresiv.

Endret 4. desember 2008 av Fluesopp

[Shipwreck]

Etter at jeg turde å snakke med mamma og pappa om det, går det mye bedre. De tar hensyn til meg, og tvinger meg ikke til å spise noe de vet jeg blir kvalm av. De spør hva jeg vil ha til middag som går an å få ned på en grei måte og slikt. Jeg har sagt det til læreren også, slik at hun vet hvordan jeg har det. (Måtte si det uansett, siden jeg ofte går i terapi i skoletiden, gjerne en-to timer før dagen slutter. Men da kommer jeg ikke tilbake etterpå, fordi en slik terapitime tar på)

[theoriginalAidskake]

-------------------

Jeg synes denne filmen passer inn her

filmen taler for seg selv...

Se filmen hos Youtube

 

Videoen ble sletta. Noen som har funnet den igjen?

[Snikpellik]

Takk for all støtten jeg har fått i denne tråden. Pappaen min sovnet inn relativt stille på Ahus i dag klokka 2. Det er det verste jeg noensinne har opplevd. Jeg er helt knust, men også letta over at det endelig er over og at han slipper mer smerter.

[Gjest Slettet+6132]

Jeg kondolerer

[Bonna86]

Kondolerer så mye.

[v-gard]

Det var leit, jeg kondolerer.

[Cortinarius rubellus]

Kondolerer så mye