Gjest guest11 Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Alastor: Jeg klarer det aldri, mener du. Har aldri klart det, og kommer aldri til å klare det. Som alt jeg prøver på. Lenke til kommentar
danno_O Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Jeg blir bare mer å mer deprimert for hver dag som går... føler slik at hvis jeg gjør eller sier ett eller annet feil, kommer verden bare til og kollapse under meg.. Det høres kanskje ut som en større operasjon enn det egentlig er, men du burde dra å snakke med noen profesjonelle. Det hjalp meg masse. Lenke til kommentar
The~Raven Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Orker ikke og snakke med sånne psykologer, syns det er mye bedre og snakke med venner om det (helst jenter). Har egentlig bare lyst til og reise til afrika eller noe slikt og bare få klarnet tankene litt opp... Lenke til kommentar
Colb Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 får aldri. sove. med aldri mener jeg at det virker som døgnet mitt har 28 timer.. jeg kan ikke få meg døgnrytme, men sover taktisk i stedet. døgner hvis jeg vet jeg må tidlig opp etter to dager. på den måten kan jeg legge meg rundt 8-9 tiden neste dag. og komme meg opp rundt kl 7.. hater døgnrytmen (eller mangelen på en sådan) noe så inni granskauen. skulle ønske jeg var a menneske, slik som dagens samfunn er tilpasset :\ Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 (endret) Hvorfor er det alltid på kvelden man føler seg så tåkket å spyttet på? Ja, det lurer jeg også på. Hm, jeg vet sannelig ikke selv. Men det er kanskje om kvelden man begynner å tenke over hva man har gjort i løpet av dagen, helt ubevisst. F.eks ting man har sagt, eller andre har sagt til deg, eller ting som du har opplevd. Er du veldig deprimert er du sensitiv for selv små tullekommentarer som andre "vanlige" folk bare glemmer etterpå. Orker ikke og snakke med sånne psykologer, syns det er mye bedre og snakke med venner om det (helst jenter).Har egentlig bare lyst til og reise til afrika eller noe slikt og bare få klarnet tankene litt opp... Jeg går til psykolog selv, men det er ikke alltid at det er like nyttig. Psykologer han en tindens til å frembringe pinlig stillhet. Det er noe av det verste jeg vet. Men jeg er selvsagt takknemlig for at jeg har fått hjelp til det jeg sliter med. Ingenting er jo bedre enn det Jeg blir bare mer å mer deprimert for hver dag som går... føler slik at hvis jeg gjør eller sier ett eller annet feil, kommer verden bare til og kollapse under meg.. Det høres kanskje ut som en større operasjon enn det egentlig er, men du burde dra å snakke med noen profesjonelle. Det hjalp meg masse. Ja. det vil jeg også anbefale. Etter at jeg fikk snakke med psykolog og fikk medisiner, følte jeg meg mye bedre. Men man må vær obs på at slike medisiner ofte kan få deg til å bli verre i begynnelsen, før det kan bli bedre. Endret 23. november 2008 av Alastor Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 Og at medisiner bare er et hjelpemiddel, ikke en langvarig løsning=) Og du får som oftest best effekt hvis man er i et opplegg samtidig. Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 22. november 2008 Del Skrevet 22. november 2008 (endret) Feilen ligger hos de som hakker. Hos de som kommenterer, pirker. Hos de som du aldri er bra nok for. Det er slik jeg ser det. De har skylden. Ikke du. Men du er livredd for de..du vil være perfekt for de. Men du klarer ikke akkurat nå..det er for mye for deg... Ja, jeg er ganske enig der. Noe av det verste jeg vet er folk som driver og tar opp ting som du har gjort som du er ferdig med. I gymtimen en gang falt jeg, men glemte det etterpå (det var etter at jeg var blitt friskere, før før ville jeg ha gått og deppet resten av dagen fordi jeg selv følte at jeg hadde dummet meg ut) Noen timer etterpå var det noen som kom og spurte om jeg hadde falt. Jeg hadde altså glemt den "artige" episoden fullstendig, og så ut som et spørsmålstegn. Da var det noen andre som begynte å le. - Du vet, da du falt i gymmen. Ha ha! En annen i klassen var på mitt "lag" og ble sur fordi hun ikke skjønte hva som var vitsen med å lage et veldig nummer ut av det. Jeg var helt enig. Da holdt de andre kjeft. Best for dem. Og at medisiner bare er et hjelpemiddel, ikke en langvarig løsning=)Og du får som oftest best effekt hvis man er i et opplegg samtidig. Ja, man kan ikke leve på medisiner resten av livet. Det e bare tull å kalle dem lykkepiller, for det er ikke sant. Det er ikke sånn at du plutselig blir megalykkelig fordi du begynte på medisiner. I begynnelsen hadde jeg store vanskeligheter med å ta pillene i det hele tatt, fordi jeg var livredd for hva som ville skje med meg Jeg er så forbanna lei. Hva? Jeg vet ikke.. alt. Skole, forventninger, meg selv, alt. Er aldri opplagt til en dritt, er et ork å gå på skolen, smile hele forbanna dagen, være en del av dette drittsamfunnet. Være en verdiløs spillebrikke i denne leken, skuespielle, eller hva jeg skal kalle det. Ikke klarer jeg å holde på masken heller, gråten kommer helt plutselig på meg når jeg misnt venter det, og i slike utrolig passende situasjoner som feks på bussen. Jeg vil ikke være ustabil jævel lengre. Føler meg bare dritt om dagen, bare er til bry med alt og alle. Vil så gjerne bare synke i jorden og forsvinne av og til. Jeg er så forbanna patetisk, klarer ikke en dritt, jeg er bare svak, liten og redd. Skulle øsnke jeg fikk sove og slapp å våkne opp so den patetiske dritten jeg er. Ja, helslikken, kjenner meg godt igjen der. Og gråte på bussen? Det er du ikke alene om. Helvetet er nær når man minst venter det. På skolen jeg gikk på før var alt bare dritt, men nå føler jeg i det minste oftere at jeg har en viss betydning. Det som er verst akkurat nå er at vi har et prosjekt på skolen som jeg føler kommer til å går ett vest, og vel så det. Er så forbasket lei av å sitte hele forbanna dagen med det udugelige prosjektet. Sitter go drikker te hele tiden for å få dagen til å gå. Det irriterer sikkert mange rundt meg, men det driter jeg så sykt i.Jordan er en svart planet. Så synd at jeg er blitt en del av den. Noen ganger så lurer jeg på om hu dama på DPS seriøst prøver å ta knekken på meg. er jo fullstendig utslitt når jeg kommer tilbake derfra.Nå har jeg fått et skjema der jeg skal fylle ut tankemønstre når jeg får angst og greier. Og så skal jeg rangere angsten fra 0 - 10 og sette opp alternative tanker jeg kunne hatt og rangere på nytt etterpå. Sikkert vel og bra. Men lett? Nei, ikke faen. Ja, åhr, slike skjemaer er sykt iriterende. Gidder aldri å fylle dem ut, jeg Men men. Det er et ork å bli friskere. Som psykologen så fint sa det til meg: Man må jobbe hardt for å bli kvitt en sykdom. Det er et arbeid. Men det er jo lett for henne å si, hun som bare sitter der og sukker, og lager pinlige stillheter. Hvorfor er det alltid på kvelden man føler seg så tåkket å spyttet på? Det er ikke alltid på kvelden.. Værst om morgenen! Har ikke noe motivasjon til å stå opp. Den jeg vil våkne sammen med er jo ikke her lengre. Ja, uff, kjenner meg godt igjen der. Om kvelden vil jeg helt st begrave meg i sengen, og ikke være til, men det vil jeg forsåvidt om morgenen også. Egentlig hele tiden. Endret 23. november 2008 av Alastor Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 En rekke innlegg er slått sammen. Vil man sitere flere innlegg, trykk på -knappen og trykk til slutt på . Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 (endret) Shipwreck: Etter at jeg fikk levertall på over 900( nummeret før nyresvikt, klarte så vidt og gå ) og pisset så og si rent blod så skal jeg aldri gå på "lykkepiller" igjen. Endret 23. november 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Hjelp, der skremte du meg. Fikk du virkelig nyresvikt? Jeg har hørt at man kan få det hvis man går på Lithium, men ikke med vanlig antidepressiva. Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Ein kan få ein heil haug med biverknader med ALLE medisinar som skal gjere noko så drastisk som å endra hormonproduksjon. Det er difor dei blir sett på som ein midlertidig løysnad. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Hjelp, der skremte du meg. Fikk du virkelig nyresvikt? Jeg har hørt at man kan få det hvis man går på Lithium, men ikke med vanlig antidepressiva. Dette var Zoloft, rett før det skjedde skulle jeg over på en medisin man går på før man begynner på lithtium( for og teste om det fungerer på deg) Jeg har gått på det meste av sånne medisiner siden jeg har ganske kraftig diagnose. Uansett.....medisiner er viktige de også, man må bare se på de som det de er=) Lenke til kommentar
Shipwreck Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Hjelp, der skremte du meg. Fikk du virkelig nyresvikt? Jeg har hørt at man kan få det hvis man går på Lithium, men ikke med vanlig antidepressiva. Dette var Zoloft, rett før det skjedde skulle jeg over på en medisin man går på før man begynner på lithtium( for og teste om det fungerer på deg) Jeg har gått på det meste av sånne medisiner siden jeg har ganske kraftig diagnose. Uansett.....medisiner er viktige de også, man må bare se på de som det de er=) Nei, tuller du? Det er jo Zoloft jeg går på, jo! Men jeg har ikke merket de helt store bivirkningene, selv om jeg har gått på Zoloft i nesten et halvt år nå (og da skal man jo begynne å merke det hvis det skjer noe. Faktisk etter bare en måned skal man kunne merke noe) Lenke til kommentar
Niqābninja Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Jikes. Var det kun Zoloften som gjorde det, eller var det bare siste dråpen? Lenke til kommentar
Gjest guest11 Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 I hvor stor grad kan vitamin-/jernmangel o.l. gi symptomer som kan minne om depresjon og sosial angst? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 (endret) Jikes. Var det kun Zoloften som gjorde det, eller var det bare siste dråpen? Det var dråpen:( Jeg gikk også på mye over anbefalt maxdose, legen som sa jeg skulle ta det og på den tiden hadde jeg ikke lært meg det jeg har i dag, så jeg var desperat etter bedring. Men Zoloften er hard på nyrene, som de fleste medisiner er. Endret 23. november 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Gjest eliten Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Hei. Jeg er nå utrolig glad for at jeg valgte å møte denne jenta på lørdag. I går. Hun var enda mer fantastisk enn jeg kunne drømt om. Så vakker. Og så utrolig søt. Desverre rakk vi ikke være så lenge sammen, men jeg har aldri følt meg så levende før. ahh. Takk! Lenke til kommentar
Blåbær Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Og derfor depper du...? Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 I hvor stor grad kan vitamin-/jernmangel o.l. gi symptomer som kan minne om depresjon og sosial angst? I svært liten grad, etter hva jeg vet.. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 23. november 2008 Del Skrevet 23. november 2008 Hei. Jeg er nå utrolig glad for at jeg valgte å møte denne jenta på lørdag. I går. Hun var enda mer fantastisk enn jeg kunne drømt om. Så vakker. Og så utrolig søt. Desverre rakk vi ikke være så lenge sammen, men jeg har aldri følt meg så levende før. ahh. Takk! Se der, det gikk jo fint "noen ganger må du slippe keeperen og angripe med begge hendene" Som de så genialt sa i filmen buddy Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg