Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Mitt elskede dyr og trofaste følgesvenn døde igår mens jeg holdt henne i armene mine.

Alt var bra søndag. Løp og koste seg. Ikke noe forvarsel. Mandag da jeg stod opp lå hun å sprelte på siden. Klarte ikke å reise seg. Løftet henne inntil meg og 10 min etterpå var hun vekk.

Hun døde hjemme hos mammaen sin (meg) og det gikk raskt. Fin måte. Hjemme hos den som elsker henne. Men gjør ikke mindre vondt av den grunn.

Jeg savner henne. Vi har vært sammen siden dagen hun kom til verden. :cry:

 

uff, kondolerer så mye

er utrolig vondt å miste kjæledyr som man har knyttet seg seg til :cry:

Lenke til kommentar
Bobkat: Du har helt rett i at hun overreagerer. 1600 er da virkelig ikke så mye. Man må da få lov til å kose seg iblant, alene og med venner. Kanskje hun roer seg etterhvert.

Virket som om hun fortsatt var litt irritert pga i dag tidlig. Men fikk ikke snakket helt ut om det i går, så skal prøve å gjøre det i dag.

 

Har du fortalt henne det regnestykket med at 1600kr blir mat ca. tre ganger i måneden?

Rakk ikke å gjøre det. Men skal si det etterpå.

 

Og jobb prøver jeg på så godt jeg kan med å få. Vil gjerne ha jobb jeg, men helst ikke i matbutikk. Men det ser nesten ut som de er de eneste som gir jobber for tiden.

Lenke til kommentar

Noen ganger så lurer jeg på om hu dama på DPS seriøst prøver å ta knekken på meg. er jo fullstendig utslitt når jeg kommer tilbake derfra.

Nå har jeg fått et skjema der jeg skal fylle ut tankemønstre når jeg får angst og greier. Og så skal jeg rangere angsten fra 0 - 10 og sette opp alternative tanker jeg kunne hatt og rangere på nytt etterpå. Sikkert vel og bra. Men lett? Nei, ikke faen.

Lenke til kommentar
Jeg depper litt fordi jeg savner kjæresten min, og jeg er trøtt av å være i England nå (elsker England og Storbritannia, men man blir lei etter to uker fordi min kjære ikke er her).

 

Du kan vel sende en medling eller ringe kjæresten din?

Det kan jo hjelpe bittelitt, selv om savnet ikke gr vekk.

 

Jada, jeg sender jo meldinger til han hver dag, og vi chatter ofte på msn. Men det er veldig dyrt å ringe fra England, så jeg kan ikke gjøre det så ofte dessverre. Men skal ringe han i morgen da! :) Så joda, hjelper litt. ;)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar
Skaff dere skype, og ring til hverandre med datamaskiner. Det er helt gratis!

 

Jada, har til og med hatt skype, var bare ikke noe for meg. I tillegg så passer det særdeles dårlig å ha det akkurat her jeg bor (i England altså), da man ikke akkurat bor for seg selv. Veggene er så tynn her at man hører hva de andre gjør på kjøkkenet i 1. etg (jeg bor selv i 3. etg). Og vel, jeg vil ha litt privatliv når jeg sitter i telefonen.(..)

Lenke til kommentar

Nei, vi er alle norske studenter som bor her. Vi er på studietur og har nå vært her snart i to uker.(..) Dessuten så er slik at vi ikke får snakket sammen før på kvelden uansett, så da ville vi bare ha forstyrret alle andre. I tillegg til at dette er et stilleområde, noe som igjen gjør at det skal lite til før noen klager på bråk.(..)

Endret av yvonne2
Lenke til kommentar

I morgen skal jeg møte ei jente jeg har hatt mye kontakt med over msn og telefon. Aldri møtt henne, så i morgen blir første gangen.

 

Jeg er livredd.

 

Herregud, jeg vet at dette ikke er noen big deal eller at jeg har noe å tape på det, men likevel har jeg så veldig lyst til å si at jeg ikke kommer. Tenk om hun ikke synes jeg er noe likevel:( Jada, jeg vet at man skal fylle hodet med positive tanker, og at sansynligheten er liten for at hun faktisk vil mislike meg. Men gud, jeg har faktisk blitt glad i henne, bare ved å snakke over telefon og masse smser og msn-samtaler.

 

Det som gjør det litt vanskelig, er at jeg har sosial angst. For meg er det mye lettere å sitte bak skjermen og skrive, eller snakke i telefon (noe jeg har jobbet mye med, jeg klarte ikke det for et år siden), enn å møte personen direkte.

 

Og jeg blir så utrolig oppgitt og lei meg når jeg tenker på at ingenting jeg gjør har noe å si. Mitt liv er ubetydelig.

 

- gutt 19

Lenke til kommentar

Hadde ditt liv vært ubetydelig ville hun aldri sagt ja til å møte deg i morgen.

 

Jeg vet faktisk om en person som slet med akkurat det samme som du sier her, og som har hoppet i det og truffet folk, og det har gått knallbra begge gangene! Uanset hvor ubetydelig man føler seg så er sannheten at man tar feil.

Endret av Alastor
Lenke til kommentar

Tenkte jeg skulle slenge inn en liten solskinnshistorie til gutt 19, jeg.

 

Jeg var, og er, egentlig vettskremt for telefoner. Jeg hater å snakke i telefonen med folk jeg ikke kjenner godt, og har møtt flere ganger i løpet av livet mitt. Men, for snart ett år siden hadde min nåværende samboer kyssesyken, og kjedet seg. Det endte i telefonen med meg, hovedsaklig fordi jeg syns synd på ham, så tok jeg meg sammen. Vi snakket noe inni helvetes mye i telefonen, og noen måneder etter kom han på besøk til meg, i litt over en uke. Det var bare ment som ett vennebesøk, men, erhm, to måneder etter (ca) ble vi offisielt sammen, to måneder etter det igjen flyttet vi sammen, og nå har vi bodd sammen i snart 4 måneder.

 

Jeg tok sjangsen, og det gikk over alle forventninger bra. ^^

Lenke til kommentar

Føler bare at alt går til helvete. Kan selvsagt bare være dagsformen. Men framtid, fortid, nåtid. Alt virker så fjernt og umulig. FAEN ta meg! Gledet meg til jul.. vel, ikke nå lengre. Hvis de kommenterer hvordan jeg ser ut, så kommer jeg til å slite resten av ferien. Faen. Kun min egen feil, men likevel. Helvete!!!! Og så måtte dette komme på en fredag! Men kanskje bra. Da har jeg helga å "ta meg inn" igjen på.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...