Cortinarius rubellus Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 (endret) For og få ut det som bygger seg opp? Hvis jeg føler at jeg må gråte osv. så prøver jeg og få det ut siden jeg vet hvor mye det hjelper der og da. Men det er veldig vansklig og få til. Noen ganger holder det med noen setninger fra andre som bryr seg, noen ganger holder det med og klare og slippe det ut. Men som oftest blir det bare og vente til man får lagt seg og sovet. Tårer gjør mye for det som bygger seg opp og jeg vet mange som ser på tårer som umandig. Men for min sin del så blir det mer umandig at man ikke tørr og innse at man sliter og har det tøft. Sånn, måtte bare si det og. Endret 13. november 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Jeg HATER når det ringer på her. Umulig å se hvem det er som er der uten at de ser meg. Var akkurat noen som ringte på og hva gjør jeg? Kryper under dyna som en skremt 5-åring. Der blei det nok en "A"-markering i aktivitetsloggen. Forbanna dritt. Lenke til kommentar
Gjest guest11 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Jeg HATER når det ringer på her. Umulig å se hvem det er som er der uten at de ser meg. Var akkurat noen som ringte på og hva gjør jeg? Kryper under dyna som en skremt 5-åring. Der blei det nok en "A"-markering i aktivitetsloggen. Forbanna dritt. Kjenner meg igjen i det, L4r5. Bor i blokk, så har dørtelefon osv. Når jeg er hjemme alene er jeg livredd for at noen skal ringe på. Greit at de ikke ser meg, men jeg greier ikke å ta opp telefonen og spørre hvem det er. Kan heller ikke bare åpne døra, for da vet de jo at folk er hjemme, så da kan man ikke sjekke i kikkehullet i døra når de kommer opp for å vurdere om man skal åpne. Ellers er dette en jævla drittdag. Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Og dagen blir bare enda bedre. Melding fra eksen som ber meg sende noe greier til hu i fengselet. Ikke at jeg har penger til portoen en gang da. Ikke at jeg kan la være heller. Var noe hu trengte til skolen der. Men faen heller. Hu ødelegger meg hver eneste gang vi har kontakt. Trodde jeg skulle få fred en stund nå men hu slipper visst ut i januar. Er visst bråk i miljøet for tida også. Så jævlig glad jeg har kommet meg ut. Orker ikke sånt mer. Merkelige er at når jeg var der så takla jeg det. Til en viss grad hvertfall. Nå derimot så kommer reaksjonene. Sitter her og skjelver. Lenke til kommentar
quakie Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Hvorfor skal du sende noe til eksen din? Kan ikke en veninne eller noe gjøre det? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Er noe bildegreier som jeg har kopi av som hu tydeligvis har mista. Lenke til kommentar
haswonit Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Jeg har det ganske fett(relativt) om man tar menneskeheten under ett, men føler meg fortsatt nedfor og deppa. Av den grunn føler jeg meg skyldig for å være deprimert.. Grunnen til at jeg er nedfor er at den at jeg ikke føler det er noe for meg som frister i vår siviliserte verden. (Mantraet: utdanning-jobb-familie/hus= instant lykke!) Jeg vet det finnes alternativer, men føler meg så fordømt alene om å ha disse tankene om å flykte. Flere som har det slik? Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Du er ikke alene hvis det en noe trøst. Jeg får totalt spadern av såkalt "vanlig" liv..."frysninger" Lenke til kommentar
Skugga Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Det er jo fordi dere ikke takler det. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 (endret) Kan ærleg innrømma å ha tankar om å flykta, men då rettnok sidan eg har budd og gått på skolen på den same plassen i ca 9-10 år. Og kven seier at du blir lykkeleg av å følgje "A4-standarden"? Gjer heller det du har lyst til! Edit: Og skugga, på kva måte kan du vite at dei som ikkje forbind "A4-livet" med lykke ikkje taklar det? Endret 13. november 2008 av Slettet+9871234 Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 (endret) Det er jo fordi dere ikke takler det. Nei vel, jeg lever faktisk et såkalt normalt liv...behøver ikke og like det for det. Så klapp igjen når du ikke kjenner personen du svarer. Og at jeg klarer og gjøre det er jeg jævlig stolt av Endret 13. november 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Huff, prøver å skrive ned litt her jeg. Har mye angst, sosial angst, nå renner bare tårene så tenkte å skrive av meg litt. Jeg tenker mye på at mine foreldre og en god venn av meg som er gangske mye eldre enn meg skal død. Tenker også at jeg aldri noen sinne får oppleve kjærligheten. Føler meg aleine om det. Har blitt til tvangstanker:( Tenker på døden og kjærsten jeg ikke har hele tida. Savn etter venner som bare stikker innom eller ringer er også der. Jeg elsker å være med folk, så lenge jeg har en trygghetsperson til stede. Jeg er mutist som gjør at jeg ikke kan snakke med alt og alle, angsten hindrer meg Lenke til kommentar
haswonit Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Gjer heller det du har lyst til! Det jeg har lyst til er å leve på en måte hvor jeg slipper å kjøpe klær som er laget av barnearbeidere i India, kjøpe kjøtt som kommer fra fengslede dyr, sende de framtidige barna (forhåpentligvis ) til noen totalt fremmede, komme hjem fra jobb (som mest sannsynlig også ødelegger mer enn den skaper) utslitt å sette seg ned for å heie på noen overbetalte fotballspillere som jeg aldri har hatt konktakt med.. Puh, lang setning, men dere skjønner hva jeg mener. Forhåpentligvis. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 (endret) Til den grad det lar seg gjeras, tek eg på meg all skuld. Som vanleg. Edit: Og har nada å gjere med det JonasE skreiv. Endret 13. november 2008 av Slettet+9871234 Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Jeg har det ganske fett(relativt) om man tar menneskeheten under ett, men føler meg fortsatt nedfor og deppa. Av den grunn føler jeg meg skyldig for å være deprimert.. Grunnen til at jeg er nedfor er at den at jeg ikke føler det er noe for meg som frister i vår siviliserte verden. (Mantraet: utdanning-jobb-familie/hus= instant lykke!) Jeg vet det finnes alternativer, men føler meg så fordømt alene om å ha disse tankene om å flykte. Flere som har det slik? Jepp, du er ikke alene. Er bare dritt når man føler det slik, null motivasjon til å gjøre noe som helst. Har bare ikke lyst til å gå rundt som en tulling i dette samfunnet, altså det vanlige som du nevner: utdanning, så jobbe, få seg familie og blabla. Høres sikkert helt idiotisk ut men blir bare deprimert av tanken, så det gjør at man bare blir enda mindre motivert til å stå opp om morgenen, gå på skolen og være flink og alt. Lenke til kommentar
The~Raven Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Jeg har det slik å... Føler får og ta med meg masse penger og dra langt vekk og komme tilbake når alt depresjonen er borte.... Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 hadde bare det hjulpet så, går ikke og rømme:S Lenke til kommentar
haswonit Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Ikke for å være en rasstapp, men jeg snakker om en KULTURELL flykt og ikke en "GEOGRAFISK" flykt. Lenke til kommentar
The~Raven Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Da beklager jeg på det sterkeste.. Lenke til kommentar
haswonit Skrevet 13. november 2008 Del Skrevet 13. november 2008 Hehe, ble ikke fornærmet, prøvde bare å klarne opp i misforståelsen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg