Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Blåbær]

Jupp, men som sagt så er det endel av din personlighet. Noe du ikke burde være flau over. Dama mi er akkurat som deg men slikt tenker man ikke over. Jeg er sikker på at du tenker de tankene du har mer enn 1000ganger mer enn det andre legger merke til.

[Gjest Guest]

En del av personligheten? Nei, det hindrer meg, jeg er sosial, lett å være sammens med og ellers helt "normal", jeg kan oppføre meg slik jeg egentlig vil oppføre meg når jeg får dekket til kinnene.

 

Jada, jeg er helt klar over at jeg burde akseptere det, og ja jeg vet det er helt ulogisk og idiotisk å frykte noe så overfladisk som røde kinn, jeg vet og forstår alt det der.

 

Det som er problemet er at jeg har det så grovt at jeg det skjer ikke at jeg kommer til å leve med det, det er så stygt, er som om jeg skulle hatt to enorme helt blodrøde arr i ansiktet.

 

Men får se, kanskje betablokkerene fungerer, hvis ikke, ja da vet jeg ikke...

[Catkin]

Jævla helvetes drittdag. Det føles ut som om hele kroppen min skal smelte sammen til en ekkel, klissete masse. Bare synke sammen ned på bakken i en haug. Kvalmen sprer seg og jeg vil bare gjemme meg under dyna. Lukke meg helt og bare glemme alt. Fitte.

[chokke]

Følelsen av å kun eksistere er fantastisk.

 

Å bli satt sist i alle sammenhenger er også en god ting. Her skal jeg på konsert om en måned (begynte å "planlegge" for en måned siden) og spurt om folk skal være med. De virka positive (spill for galleriet?) helt til det er snakk om å bestille billetter. Da viser det seg at en ikke kan få med seg det en gir uttrykk for er det kuleste som skjer i år, være eksamen eller noe annet. Det er greit at du har eksamen rundt den tiden, men si det for helvete før bestilling av billetter når argumentet er at du ikke kan "feste" i den perioden. Noe jeg vedder på er pure bullshit, det er fordi du ikke vil gå med meg, vet da faen hvorfor.

En annen virker negativ (listepoptulling) og eneste grunn til å være med for han virker som at noen han vil være med også drar. Vel, da vil jeg ikke ha deg med. Jeg drar, helt sikkert alene, uansett.

 

Men det er så gjennomført sidesetting. Det virker som det hele tia er at jeg er siste mulighet, at alle andre er opptatt/medlidenhet.

 

Helvete, det som frister mest er å begynne på nytt et annet sted, men jeg liker meg på universitetet, og jeg liker mange av folka der, jeg liker fagene og generelt alt med det. Jeg liker ikke å bo hjemme, jeg klarer ikke søke jobb, jeg klarer ikke komme i form, og jeg sliter som et helvete med å bli sosial, ikke søren om jeg tør å dra på for eksempel byen edru, sliter nok under påvirkelse av alkohol.

 

Faen.

[Gjest Slettet+9871234]

Nokon dagar skulle eg ønskje eg berre kunne skrike hardt og høgt nok, så ville ting ordna seg. Anten ved at hovudet sprakk, eller at eg besvimte. Så lenge det blei stille.

[Gjest guest11]

Faen, jeg er så redd. Han kommer til å innse hva han virkelig vil. At han savner dem. At han skulle ønske han bodde med dem. At det er der de er, de han kan drikke og snakke med. At de lever sammen, og han lever her... med meg. Faen heller. Han kommer til å møte noen. Dra tilbake. Det hadde vært best for ham også. Best, uten tvil. Men.. faen da.

Heh, makan til feighet. Det eneste som hindret meg i å stå opp i går og hente en kniv var mørket. Det jævla mørket, og vissheten om at jeg var alene. Alle smålyder er skumle ting. Så skumle at jeg faen ikke tør å skru på lyset i soverommet, fordi jeg er så redd for hva jeg skal se. Faen!!! Feige kjerring! Gi meg en kule og bli ferdig med det.

[Alastor]

Et stk rent tullesyteinnlegg er fjernet fra tråden. Denne tråden er ikke til for småsaker i hverdagen, den er på et hakket større nivå. Samme med rent tull.

[Mountain]

Gaa! Sliten. Lekser, en fysikkrapport, en kjemirapport og to prøver denne uka, og jeg kommer ikke hjem før over halv ni hver kveld pga. øving til en oppsetning jeg er med på. Drar hjemmefra klokken 0700, og er hjemme igjen 2030. Stress! Matteprøva i morra kommer til å gå rett i dass. Vektorer! Gaa!!

 

Sånn. Det var det. =)

 

Hvordan gikk det?

[The~Raven]

Kjærlighetslivet går til helvete!!! og alt annet og

[Colb]

Kjæresten til kompisen min gjorde det slutt i dag.etter to år (som er mye når man er ung) noen som vet om hva man kan si for å trøste? jeg ble litt paff. bare sa standard... er ikke enden pålivet, livet går videre, om to måneder er nok denne saken glemt etc etc. noen som har noen gode tips tl noe man kan si for å trøste noen i en slik situasjon?

[Right]

Det er ikke noe som egentlig trøster hvis man virkelig var glad i personen. Prøv heller å være der hvis han vil snakke, og ellers få han med ut på diverse aktiviteter så han ikke sitter inne og sturer.

[Gjest ensomstudent]

Jeg føler meg så mislykka. Etter min egen bok skulle jeg ha vært sammen med venner, dratt på fester i helgene og vært med på andre sosiale happenings. Jeg er midt i 20-årene og føler at snart er det toget gått. Da kan jeg sitte der og tenke på alt det jeg aldri fikk opplevd. Jeg har ingen venner og jentene viser omtrent ingen interesse for å prate med meg og bli kjent.

 

Det er mest min egen skyld, og jeg forventer ikke at de skal komme på samlebånd sånn helt uten videre. Men det som plager meg mest er at jeg føler at jeg har et så mye større potensiale enn det jeg får fram. Jeg synes jeg absolutt er intelligent nok, men jeg mangler alt som heter sosiale ferdigheter. Jeg vet aldri hva jeg skal si, og holder gjerne kjeft. Prøver å bli flinkere til å åpne munnen, men det blir gjerne med tanken.

 

Merker at det plager meg noe veldig at jentene ikke bryr seg. Det er kanskje den beste indikatoren på hvor vellykket man er, og jeg får bunnscore. Jeg har hatt ett forhold og har kun erfaringer med denne jenta. Ser for meg at hun kan bli den første og siste. Ellers er det bare noen få jenter som har vist interesse over nett (diskusjonsforum, msn..) og bare én eneste jente som har vist interesse for meg på byen. Ikke eksen. Da var jeg for full og ødela alt. Går nesten aldri på byen siden jeg ikke har noen å dra med.

 

Jeg er nok ganske sær på noen områder, og ser for meg at hvis jeg ikke har lykkes bedre med jentene enn det jeg har til nå før jeg blir 30, så kan det være det samme. Da lever jeg også resten av livet alene. Jeg ville hatt store problemer med leve i et forhold hvor hun er "mye bedre" enn meg. Vet at det bare er jeg som kan gjøre noe for å snu dette, men jeg føler meg så maktesløs og ubrukelig.

 

Synes ikke at jeg ser så verst ut, ca midt på treet, og jeg er bevisst på hvordan jeg kler meg. Men hva betyr vel det hvis jeg er nervøs og kjedelig å prate med når jeg først åpner kjeften?

[Catkin]

ensomstudent: Det er da gutta hadde anbefalt deg PUA-tråden i samliv og relasjoner. x3

Endret 10. november 2008 av Lillium

[Gjest Slettet+9871234]

ensomstudent: Det er da gutta hadde anbefalt deg PUA-tråden i samliv og relasjoner. x3

Skulle det førestille trøyst?

[Gjest ensomstudent]

Jeg leser allerede PUA-tråden, leser bøker og laster ned videoer. Men jeg bruker ganske lite av det i praksis. Jeg bygger bare opp kunnskap. Mulig jeg har hatt noe utbytte av det likevel, men jeg synes uansett at jeg er oppegående nok til å vite hvordan ting funker.

 

Får meg bare ikke til å bruke kunnskapen. Jeg har for mange sperrer og er overhodet ikke trygg nok på meg selv.

[Catkin]

ensomstudent: Det er da gutta hadde anbefalt deg PUA-tråden i samliv og relasjoner. x3

Skulle det førestille trøyst?

Niks.

 

Trøsten er at det ikke er alle som gidder/orker/vil være sosiale hele tiden. Fest hver helg og "sosiale happenings". Jeg er en av de som ikke er så glad i det. Jeg tar livet med ro, og foretrekker heller en lørdag hjemme i senga med film og kjæresten, enn en bråkete fest med fyll og for høy musikk.

 

Kommer jo selvsagt an på festen dog. En hyggelig kveld med 5-6 venner, god mat og dempet musikk, det er greia.

[Gjest Slettet+9871234]

Kan gå med deg på den.

Saka er jo at det ikkje er alle som har kjærast, eller nokon andre ein kan gjere "rolege ting" med. Så valet blir enten å gå på ein bråkete fyllefest, eller sture heime, på hybelen (?) og syns synd på seg sjøl.

Eg meiner, det er nok likevel fare for å syns synd på seg sjølv sjøl om det er mykje liv og røre. Det har eg opplevd sjøl.

[Catkin]

Er jeg litt trist og stusselig hvis jeg liker å være alene?

Kanskje ikke hver eneste dag, ut og inn, men. Det er faktisk litt koselig å slappe av alene. Ingen andre man trenger å underholde enn seg selv.

[Grand]

At det virker håpløst å få seg dame. Og alle de jeg prøver meg på blir jeg bestevenn med istede (det er jo fint det å, men ikke helt det jeg hadde sikter etter)

[Gjest Slettet+9871234]

Er jeg litt trist og stusselig hvis jeg liker å være alene?

Nei, langt i frå. Alle treng vel litt tid åleine ein gong i blant.

 

Kanskje ikke hver eneste dag, ut og inn, men. Det er faktisk litt koselig å slappe av alene. Ingen andre man trenger å underholde enn seg selv.

Hm. Eg syns no ein likevel burde få lov til å ha moglegheita til å velje.