Korka Skrevet 3. november 2008 Del Skrevet 3. november 2008 Penger er egentlig ikke et problem, eller akkurat nå..Men ikke i fremtiden.. Det som er vanskeli er å finne tid, litt kjipt å bare se kjæresten i feriene osv.. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 3. november 2008 Del Skrevet 3. november 2008 Korka, tru meg når eg seier at det å ikkje sjå kjerasten kvar dag er ein flott ting. Dykk blir neste tvungne til å setje meir pris på kvarandre, og som regel er det berre for det beitre. Lenke til kommentar
kakesjef Skrevet 3. november 2008 Del Skrevet 3. november 2008 ellers så kan du jo kanskje finne tid diverse helger. Går jo fint å reise opp en fredag ettermiddag, ha hele lørdagen sammen og så reise søndag igjen... Lenke til kommentar
Korka Skrevet 3. november 2008 Del Skrevet 3. november 2008 Det funker jo faktisk, men det er ganske liten tid.. Jeg setter pris på hvert sekund jeg er med henne <33 Lenke til kommentar
Fashionjunkiie Skrevet 4. november 2008 Del Skrevet 4. november 2008 Du er ikke alene om det der Korka! Mange som har det på samme måten Som for eksempel jeg bor i Telemark, mens typen bor i Namsos. Har holdt sammen i over 1 år nå også. Like forelsket hver gang jeg ser han ^^ Blir litt som Milanjo sier. Lenke til kommentar
Sidious Skrevet 4. november 2008 Del Skrevet 4. november 2008 (endret) Som Camilla sier - du er ikke den eneste som har det på den måten. Selv har jeg en fantastisk kjæreste, og vi har hatt langdistanseforhold i tre år nå. Det tar på iblant, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Endret 4. november 2008 av Sidious Lenke til kommentar
Korka Skrevet 4. november 2008 Del Skrevet 4. november 2008 Ja, jeg gleder meg så utrolig masse til jeg får være med kjæresten min igjen.. Vi har snakket mye om sex og sånn i det siste også, og begge to er jomfru og er jævlig kåte XD.. Men for meg er det godt nok å bare holde rundt henne og kysse henne.. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 4. november 2008 Del Skrevet 4. november 2008 Ja, jeg gleder meg så utrolig masse til jeg får være med kjæresten min igjen.. Vi har snakket mye om sex og sånn i det siste også, og begge to er jomfru og er jævlig kåte XD.. Men for meg er det godt nok å bare holde rundt henne og kysse henne.. Alt til si tid. Lenke til kommentar
Korka Skrevet 4. november 2008 Del Skrevet 4. november 2008 Heh, det skjer ikke om så lenge vil jeg tro ;P Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Helvetes dritt-DPS! Dette går ad dundas. Nå skal kjerringa ha meg til å skrive aktivitetskalender og greier. Og markere for "angst" og "mestring". Fikk utdelt tre ukeskjemaer. Hver dag er oppdelt i totimers intervaller. Veit akkurat hva som kommer til å skje. Om 14 dager, når jeg skal tilbake, så kommer hu bare til å bli oppgitt og spørre om jeg i det hele tatt har prøvd. Eller så kommer hu til å konkludere med at jeg er "frisk", men bare lat. Tror jeg må finne på noen fake aktiviteter å føre opp for syns skyld eller noe... Lenke til kommentar
Snublefot Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Hvorfor ikke bare prøve å gjøre noe da? I stedet for å bare konkludere med at du ikke klarer det. Lenke til kommentar
Gjest Guest_Michael_* Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Hvorfor må jeg alltid finne ut av ting i etterkant slik at jeg må stresse for å få ting ordentlig? fordi du ikke følger med:) Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Ja, jeg gleder meg så utrolig masse til jeg får være med kjæresten min igjen.. Vi har snakket mye om sex og sånn i det siste også, og begge to er jomfru og er jævlig kåte XD.. Men for meg er det godt nok å bare holde rundt henne og kysse henne.. 2 kåte, forelska personer..hoho Det skjer når det skal skje uansett så håper jeg du har det litt bedre for tiden=) Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Takkar for tips. Eg blir gal, gal i hovudet. Kvifor kan eg ikkje berre la ho leva sitt eige liv? Eg meinar, det var "bare" DEN personen i livet mitt som glapp ut av nevane mine. Kvifor blir eg så dårleg i magen berre eg veit ho har blitt kjend med ein som er tre år eldre? Det er jo bra at ho får seg vener, når ho tross alt flytta så langt. Så godt som saman. Nydeleg. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Helvetes dritt-DPS!Dette går ad dundas. Nå skal kjerringa ha meg til å skrive aktivitetskalender og greier. Og markere for "angst" og "mestring". Fikk utdelt tre ukeskjemaer. Hver dag er oppdelt i totimers intervaller. Veit akkurat hva som kommer til å skje. Om 14 dager, når jeg skal tilbake, så kommer hu bare til å bli oppgitt og spørre om jeg i det hele tatt har prøvd. Eller så kommer hu til å konkludere med at jeg er "frisk", men bare lat. Tror jeg må finne på noen fake aktiviteter å føre opp for syns skyld eller noe... Skal det virkelig så lite til før du mister troen på et opplegg? Om du veit hva som kommer til å skje, så gjør det sånn du føler det blir hver dag, GJØR det. Du var, for 2 uker siden, villig til å gi ting en sjanse. Nå gidder du ikke, fordi en dust inni hodet ditt forteller deg at han vet hvordan det her går. Gjør det du kan. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Helvetes dritt-DPS!Dette går ad dundas. Nå skal kjerringa ha meg til å skrive aktivitetskalender og greier. Og markere for "angst" og "mestring". Fikk utdelt tre ukeskjemaer. Hver dag er oppdelt i totimers intervaller. Veit akkurat hva som kommer til å skje. Om 14 dager, når jeg skal tilbake, så kommer hu bare til å bli oppgitt og spørre om jeg i det hele tatt har prøvd. Eller så kommer hu til å konkludere med at jeg er "frisk", men bare lat. Tror jeg må finne på noen fake aktiviteter å føre opp for syns skyld eller noe... Nå er du en sopp L4r5 (beklager), men du får ikke lov til å begynne og tvile på sykdommen din i tilegg eller generelt opplegget. Det er en grunn til at hun vil at du skal gjøre det....en av de er for og finne ut om noen spesielt trigger angsten foreks. eller ting du mestrer=) Hun kan ikke konkuldere deg med frisk med noe sånt, du er langt ifra lat...du har jo for søren meg greid mye Lenke til kommentar
Gjest guest11 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Jeg vet om det. Så vet dere det. Men det visste dere nok fra før. Dere vet jo alt. Og det får meg til å så godt som hate min beste venn. Fordi dere har tatt ham. Og jeg greier det faktisk. Jeg hater deg nesten. Men ikke helt. Jeg hater meg selv. For at dere kan gjøre dette. Som det svekkede flokkdyret på savannen, som løvinnene går etter. Rett i strupen. Snart. Men så langt er det ikke kommet enda. Dere sniker dere bare framover. Skjuler dere. Påstår at jeg vet hva som er sant, og at det er det dere sier. Men jeg vet om det. Hva dere gjør. ("Dere" er ikke noen spesielle personer jeg snakker om. Ikke her i alle fall.) Lenke til kommentar
Gjest Slettet+9871234 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Ho vil aldri bli min, sjølv om me har minner saman. Ho har ny kjerast. Helvete. Helvete. Helvete. Lenke til kommentar
Gjest Anonym 16 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 Satan som jeg hater å være drittliten og skamsvak, er en 16 år gammel gutt btw. Skal ha styrke-test imorgen, kommer garantert til å stryke å drite meg totalt ut. Greier faen meg ikke løfte meg opp etter en stand engang, selv om jeg bare veier rett over 50 kg Får vel finne på en unnskyldning for å gå hjem før gym-timen imorgen Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 5. november 2008 Del Skrevet 5. november 2008 I dag har jeg hatt en god dag, jeg har sett tegn til at den sosiale angsten og stammingen min er overkommelig, og ikke et megasvært hinder som jeg ikke kan overkomme. Jeg har klart en hel dag uten at den sosiale angsten har tatt helt overhånd, og jeg har nesten ikke stammet i dag. Det er faktisk håp i enden av tunnelen. Jeg tror mange av dere ikke aner hvor sinnsykt deilig det er og bare kunne prate, uten og måtte tenke seg om i flere minutter om hvordan en skal si en setning slik at en stammer minst mulig, uten og utelate og si hva en føler for fordi en ikke orker _enda_ en setning med stamming. Og bare kunne prate, og klare og holde en samtale med en person uten og bruke halve tiden på og komme med noe den som hører på faktisk kan skjønne. Men, jeg tror dette er kortvarig, snart er jeg sikkert tilbake nedi same gamle gjørma, men nå vet jeg at det er et lite håp der ute. Og jeg vet jeg kan leve lenge på denne dagen. Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg