Cortinarius rubellus Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Det som er greit, hvis man klarer å slutte i ganske ung alder så klarer kroppen og fikse det meste. Blir bare verre og verre jo eldre man blir:( Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 ja, men je er ødelagt ellers.. komer til å ta livet mitt snart. hvorfod i helvete ble jeg føft i det hele tayy, så enkely alt hadde væft for alle hvis jeg ikk ble de,t spes foreldrene mien. Jar dårlig samvittighey for den Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 ja, men je er ødelagt ellers.. komer til å ta livet mitt snart. hvorfod i helvete ble jeg føft i det hele tayy, så enkely alt hadde væft for alle hvis jeg ikk ble de,t spes foreldrene mien. Jar dårlig samvittighey for den Vet du hva? JEg kan faktisk love deg at ting ikke bestandig kommer til å føles slik. Bare du gir deg selv sjansen til å oppleve det. Kors på halsen. Har et par (seriøse) selvmordsforsøk bak meg fra tidligere alder så jeg veit hva jeg snakker om. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Må faktisk si meg enig med L4r5, du kommer ikke til å ha det sånn for evig og alltid...det kommer bedre dager, du må bare håpe. Vet det høres helt teit ut, men det blir bedre....så lenge du vil selv. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Livet er rart...satt for 1min siden å tenkte på å ta livet mitt.Så ringer en kompis og lurer på om jeg vil bli med ut på byen en tur. En dag til å krysse av i boka, im still here. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+6132 Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Jeg er 17 o alkis allerede. Hvor ødelagt kan man bli. Og hvor jvla BRUKR og lurt kan man bli. og ikke minst tragisk ut ifra hvordan du skriver så virker det som om du er full nå (mulig jeg tar feil, og da kan du se bort fra denne posten) Jeg vil råde deg til og legge deg og heller finne ut om du virkelig er alkoholiker når du er edru. En har ofte en tendens til og begynne og deppe når en har alkohol i blodet. Vet at jeg har lett for og gjøre det Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Livet er rart...satt for 1min siden å tenkte på å ta livet mitt.Så ringer en kompis og lurer på om jeg vil bli med ut på byen en tur. En dag til å krysse av i boka, im still here. Det gjelder å finne de små tinga som får deg til å holde ut til ting blir bedre. Lykke til Lenke til kommentar
Jambimaster Skrevet 1. november 2008 Del Skrevet 1. november 2008 Er litt smådeppa. Har møtt en fantastisk jente som jeg liker ganske godt. Vi har kjent hverandre i cirka to måneder nå, og gjort en del moro. Men problemet er at jeg alltid har vært usikker på hvordan jeg tar steget videre. Noe som gjør at jeg blir usikker og havner i en vond sirkel:/ Siden jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå fram ender det med at jeg blir sittende inne å deppe istedet for å prøve og i verste fall feile. Lenke til kommentar
chokke Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Er litt smådeppa. Har møtt en fantastisk jente som jeg liker ganske godt. Vi har kjent hverandre i cirka to måneder nå, og gjort en del moro. Men problemet er at jeg alltid har vært usikker på hvordan jeg tar steget videre. Noe som gjør at jeg blir usikker og havner i en vond sirkel:/ Siden jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå fram ender det med at jeg blir sittende inne å deppe istedet for å prøve og i verste fall feile. Vet nesten hvordan du har det. Om du lar det gå for lenge, ender du kun opp med å tenke på at det har gått for lenge (snakker av erfaring), og dermed blir situasjonen ubehagelig. Kan lett si hva som skal gjøres (be henne ut), men tør faen ikke handle slik selv. Lenke til kommentar
Jambimaster Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Er litt smådeppa. Har møtt en fantastisk jente som jeg liker ganske godt. Vi har kjent hverandre i cirka to måneder nå, og gjort en del moro. Men problemet er at jeg alltid har vært usikker på hvordan jeg tar steget videre. Noe som gjør at jeg blir usikker og havner i en vond sirkel:/ Siden jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå fram ender det med at jeg blir sittende inne å deppe istedet for å prøve og i verste fall feile. Vet nesten hvordan du har det. Om du lar det gå for lenge, ender du kun opp med å tenke på at det har gått for lenge (snakker av erfaring), og dermed blir situasjonen ubehagelig. Kan lett si hva som skal gjøres (be henne ut), men tør faen ikke handle slik selv. Ja, jeg pleier egentlig ikke ha noe problem. Eller, enten så begynner jeg å oppføre meg som en klovn eller så blir jeg sjenert og begynner å stamme. Verste er jo at jeg tror en kamerat også har følelser for henne, så jeg vet ikke hvordan han vil ta det om jeg ber henne med ut. Lenke til kommentar
Gjest livsrealist Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Er litt smådeppa. Har møtt en fantastisk jente som jeg liker ganske godt. Vi har kjent hverandre i cirka to måneder nå, og gjort en del moro. Men problemet er at jeg alltid har vært usikker på hvordan jeg tar steget videre. Noe som gjør at jeg blir usikker og havner i en vond sirkel:/ Siden jeg er så usikker på hvordan jeg skal gå fram ender det med at jeg blir sittende inne å deppe istedet for å prøve og i verste fall feile. Vet nesten hvordan du har det. Om du lar det gå for lenge, ender du kun opp med å tenke på at det har gått for lenge (snakker av erfaring), og dermed blir situasjonen ubehagelig. Kan lett si hva som skal gjøres (be henne ut), men tør faen ikke handle slik selv. Ja, jeg pleier egentlig ikke ha noe problem. Eller, enten så begynner jeg å oppføre meg som en klovn eller så blir jeg sjenert og begynner å stamme. Verste er jo at jeg tror en kamerat også har følelser for henne, så jeg vet ikke hvordan han vil ta det om jeg ber henne med ut. Dette er luksusproblmer i tenårene, at folk vurderer selvmord fordi dette skal være ankepunktene trenger to ting: 1) bedre forståelse av livet 2) forstå at livet ikke er en dans på roser livet handler om valg en må ta, og avogtil så svir valgene noe helt jævlig, men hva er vitsen med grave i fortiden for å bygge fremtiden? Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Det skulle ha vært anti-savn-piller her i verden. Lenke til kommentar
Jambimaster Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Kjenner til det. Ville ikke tatt selvmord for det, men dette er en jente som jeg liker så godt at jeg blir sittende inne å deppe i en halv evighet om alt går i vasken. Blir alltid så usikker på nøyaktig hva jeg skal spørre om, også begyner jeg bare å tenke på å ikke dumme meg ut. Noe som fører til at jeg gjør det. Lenke til kommentar
Gjest juks Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 F**n, jeg turte ikke. Her skulle det vært et langt "dikt" om hvordan jeg følte det, men turte ikke. Alle de følelsene kan ta overhånd noen ganger og det er ikke kos... Lenke til kommentar
Gjest Guest_deus_* Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Fy faen så deppa jeg har vært den siste måneden... Jeg har alltid hatt en omfattende vennekrets, som jeg daglig tilbrakte tid med. En kveld så var jeg med de fleste av de, og jeg endte opp litt på kant med en i kretsen. Vedkomne slengte en del sårende kommentarer, b.l.a. at alle ga faen i meg etc. Tok meg ikke så veldig nær av det der og da, men da jeg dro den samme kvelden så tenkte jeg litt på det der. Det gikk opp for meg at jeg som regel hadde vært den som hadde tatt initiativet til samvær, og at de andre sjeldent tok kontakt med meg. Som et utspill av dette scenarioet så valgte jeg å - tja.. utføre et "eksperiment". Jeg sluttet å snakke til alle i vennekretsen, rett og slett for å se om noen tok kontakt med meg. Desverre gikk det den veien jeg fryktet - folk ga faen i hvor jeg var eller hva jeg gjorde. Nå har det gått omtrent 1 måned, og jeg føler at jeg har mistet de fleste av mine "gode" venner. Det som plager meg mest er at en jeg har ansett som bestevenn i alle år ikke gjorde noe han heller. Ikke noe "Hvor har du vært I det siste?", ikke engang et "Hei.". Det er nevnte som gjør dette skikkelig vanskelig for meg. De andre har jeg bare innsett at er dårlige venner, men at nevnte var som han viste seg å være sårer meg skikkelig. Nå skal jeg legge meg... Lenke til kommentar
Gjest flattjern Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Hurra. Første gang jeg nå tyr til rus for å få sove. Detta går straka vegen... blir det ikke bedre snart så slenger jeg opp en åker i stua og brennetank i boden og går i koma resten av livet. Men for i kveld burde en en flaske og litt hasj gjøre jobben. jeg er patetisk satans huetankekjør. slutter aldri. gi meg en tidsmaskin så jeg kan bli kid igjen. orker snart ikke mer av denne grå tilværelsen. er totalt misplasert i dette samfunn og tidsalder. jeg har ekstremt lyst til å sovne og evig søvn frister sykelig mye. en vakker dag blir det bra. Lenke til kommentar
Gjest Guest_auda_* Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 tenkte ut at slike poster er ikke bra. var kansje litt ekstremt. prøvde og slette men fant ikke noe knapp, så feel free to fjern it (det over meg ja) Lenke til kommentar
kakesjef Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Neida ingenting er for ekstremt, hva er det som gjør at du mistrives? hvorfor er du misplasert? Snakk om det få det ut! Det pleier å hjelpe. Lenke til kommentar
Gjest Yyyy Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 Jeg har kjærlighetssorg, så jævli å! Fy faen jeg er så deppa, jeg vil drepe meg selv. -.- Men det kommer ikke til å skje. Lenke til kommentar
Nie Skrevet 2. november 2008 Del Skrevet 2. november 2008 *snip* Ikke for å være kvalmende positiv, eller noe, men om folk er vant med at du tok iniativet og slikt, så kan det være grunnen til at de ikke tar kontakt. De venter på at du skal ta kontakt. oO Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg