Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Eplefe]

Det er veldig mye vanskeligere å si hadet når man ikke vet når man ser personen igjen.

[Gjest Slettet+5132]

Det er veldig mye vanskeligere å si hadet når man ikke vet når man ser personen igjen.

Enig. Er på en måte "betryggende" når man vet at man skal se personen igjen om feks 2 uker eller noe.

[Cortinarius rubellus]

Drømmer er på en måte underbevistheten sin måte og bearbeide ting, tingene behøver ikke å være alvorlige selv om det kommer frem som mareritt osv.

Nå vet ikke jeg hva du sliter med osv. Men har det skjedd noe i det siste som sitter godt i deg?

Det kan også bare være at du er inni en periode der du "jobber" mye med deg selv.

Du skal ihvertfall ikke engste deg, det kan jeg love ballene mine på.

Vel, det er så surrealistisk. Kan være en jeg har snakka med en gang på universitetet som havner i bilulykke og på sykehus. En annen kan få allergisk reaksjon mot noe jeg har spist, en tredje kan skifte personlighet helt og være totalt bitch osv osv.

Det har ingen sammenheng whatsoever med noe som helst virker det som, annet enn at jeg faktisk går rundt og er usikker på hva jeg egentlig har opplevd med folka eller ikke.

 

I det siste? Vel, har jo begynt på universitetet som sagt, og mange nye mennesker å forholde meg til.

 

Har veldig lyst å si der har du grunnen, men det blir feil å si syns jeg.

Det er sikkert en stor del av grunnen, for min sin del hadde det ikke vært bare og bare og begnne på Univ. Livet blir jo litt forandret, og hjernen vår reagerer veldig fort på forandringer og nye inntrykk som den må bearbeide.

En ting kan jeg si ganske sikkert...det er ikke noe gale med deg=)

[Eplefe]

Det er veldig mye vanskeligere å si hadet når man ikke vet når man ser personen igjen.

Enig. Er på en måte "betryggende" når man vet at man skal se personen igjen om feks 2 uker eller noe.

Jaa. Pluss at jeg vet ikke hvorfor, men det er liksom lettere å si hadet til kjæresten enn til Unni. Kanskje fordi jeg er "vant" til avstanden med meg og Torbjørn, mens meg og Unni basically bodde sammen i hele fjor.

[Gjest Slettet+5132]

Enig. Er på en måte "betryggende" når man vet at man skal se personen igjen om feks 2 uker eller noe.

Jaa. Pluss at jeg vet ikke hvorfor, men det er liksom lettere å si hadet til kjæresten enn til Unni. Kanskje fordi jeg er "vant" til avstanden med meg og Torbjørn, mens meg og Unni basically bodde sammen i hele fjor.

Haha. Men synes det er umulig å bli "vant" til det, er jævlig hver gang.

[Eplefe]

Jeg vet ikke helt, jeg. Er fælt å reise fra ham, men savnet er ikke like gale. Jeg vet jo at han skal feire jul her og sånn.

[Gjest Gjest]

Skal ut i kveld - Dør av angst snart..

[kakesjef]

Hvorfor?

[Cortinarius rubellus]

Gjest: Jeg kan ikke si noe som får angsten lettere, men prøv å pust rolig og ta gode magedrag. Etterhvert så skal hjertet ditt roe seg ned( ikke alltid det funker, men jo mer man gjør det jo lettere reagerer kroppen på det)

Ikke vær redd angsten, det er ikke farlig, bare forbanna ubehaglig.

Og si til deg selv "Det er du som bestemmer ikke angsten"...få det som en mantra i huet ditt.....psyken kan man styre en god del med trening.

Dette er noe som "kan" hjelpe på angsten.

Håper du får en knall kveld

[Korka]

Faen i helvette altså...Hvorfor skal JEG, en 15 år gammel gutt så absolutt oppleve å bo på et fuckings Krisesenter? Hva faen, jeg burde vært ute med venner, festet eller bare gjort NOE! Etter at jeg flytta er alt mitt sosiale flyttet over til msn og nettby.. Faen, kan ikke sosialkontoret og barneværnet få ut fingeren og ordnet slik at jeg får flytta fra dette hølet...Helvette ta mamma som gjorde dette..

[Cortinarius rubellus]

Skal ikke komme med noe eksempler, men vet nøyaktig åssen du har det:(

Følte jeg mistet alle årene mine frem til jeg var 17 pga. systemet.

[Gjest selvfølelseeeee hvor er du]

wow...i feel like a bum..

 

i natt drømte jeg at alle så ned på meg. Drømte blant annet at min beste venn slo meg og irettesatte meg foran noen yngre.

 

hvorfor drømmer jeg sånn? hallo? Jeg må ha superdårlig selvfølelse. Ja jeg har dåårlig selvfølelse....

 

føles rart å være tidenes boms etter å ha vært på topp blant damer og på skolen, OG i idrett...rart hvordan mentaliteten styre alt og kan snu alt på hodet.

 

jeg føler meg som et dass. Gruer meg til min bestekompis sin lille bursdagssamling idag. Hvorfor??? det er bare venner der...jeg føler meg mindreverdig.

 

Ok, tidenes: i går hørt jeg gjennom high school musical 2, og gjett hva...jeg begynte å hulke. Hva faen? Jeg er en 18 år gammel gutt. Jeg hadde tidenes utgangspunkt. Jeg er langt nede i dass nå. Hva skjer?? det vellet opp i halsen...tror jeg savner å føle nærhet til noen...skikkelig nærhet...

 

det verste av alt, når venner kommer for å være med meg og snakke med meg, fryser jeg! Jeg fryser, dvs greier ikke å holde igang en samtale! Jeg fucker faen så sykt opp. når man føler seg som et dass blir man et dass.......

 

vennlig hilsen gutt 18

[Korka]

Kort fortalt:

 

Mamma møtte type. De forelsker seg. De flytter sammen, halve landet, med meg også. Jeg vil ikke, savner kjæreste og venner. Type drikker, blir psyko og jeg og mamma flytter ut på Krisesenter. Jeg sitter inne hele tiden og er deprimert..Venter på svar fra Sosialkontor og barneværn for at jeg kan flytte tilbake alene!

 

Off...Jeg skjønner ikke hvorfor jeg begynte, jeg greier ikke å slutte enn gang med å kutte meg selv nå!

[Cortinarius rubellus]

Ikke kutt deg vær så snill, for vondt bare å se deg skrive det.

Ta situps til du spyr, samme hva det er så lenge du ikke kutter deg

Forstår det er beintøft, men du skader deg bare selv...jeg vet den psykiske smerten blir vekke en liten stund, men alikevel...

[Korka]

Jeg klarer ikke slutte.. Jeg bare ligger der i senga hele dagen og hører på musikk og stirrer på døra, håpende at kjæresten min kommer inn.. Det bli bare så alt for mye for meg på engang, jeg hater dette. Jeg hater livet mitt!

[J@cob]

Korka: No offence, men stress deg ned noen hakk. Ja. Krisesenter er sikkert forjævlig, og det er ikke noe morsomt å bli kuttet vekk fra hele sitt sosiale nettverk i x antall dager, samt kjæresten, men hun er der for deg. Nå vet jeg ingenting om din fortid mtp "kutting", men, slutt, Det hjelper ikke og du vil bare sitte igjen med en masse arr, både på kroppen og i hodet. Til slutt: Ikke bli sur på moren din. Greit. Hun dreit seg ut med typen, men tenk hvor tungt hun har det nå? "Endelig" funnet drømmemannen som er snill og grei, og så klikker han plutslig mongo når han får alkohol og blir psyko. I tilegg til alt dette, har hun garantert dårlig samvittighet for å ha drasset deg med på dette.

 

Dette var ikke ment som noe uvenlig / uhyggelig post eller noe, men det vil gå over. Ikke ta det ut over moren din, eller ved kutting.

[Cortinarius rubellus]

Korka: Var det vold i bildet...mot deg eller din mor?

Jeg forstår sinnet ditt ovenfor din mor, tidspunktet er kanskje ikke det beste nå...men en dag bør du sette deg ned og ta deg en prat med henne om dette.

Rett og slett for å få lufta ren, for i en sånn periode trenger du henne og hu trenger deg.

 

J@cob: Og si at han ikke skal være sint på sin mor er ikke noe poeng å gjøre, foreldre skal beskytte og personen som opplever noe sånt blir sint på sin mor\far da. Og det er helt normalt, er derfor jeg sier at en dag når dette har roet seg så bør han ta en prat med mora si.

 

 

Dette forklarte jeg veldig grovt nå

[Korka]

Psykisk vold, ikke fysisk.. Han brukte psykisk terror mot min mor imens han prøvde å være kamerat mot meg for å få meg til å bli med han og ikke mamma..

 

Altså, jeg skal slutte å kutte meg, det er ikke verd det, langt ifra. Jeg var bare ekstremt deppressiv igår.. Det er ikke bare i x antall dager jeg er kuttet fra mine gode venner og kjæresten, det er x antall måneder/uker til..

[Notatblokk]

Dette er ikke en tulletråd.

Ett gjesteinnlegg som også bryter med reglene er slettet.

 

Dette innlegget skal ikke kommenteres. Reaksjoner på moderering tas på PM.

[Gjest guest11]

Faen ta!!! Jeg visste det var liten sjangse for at hun kom til å komme. Men når jeg tilbyr henne å bare betale 500kr, og til og med over flere måneder, så regner jeg med at hun kommer på en bedre unnskyldning enn at hun ikke har råd. Hun HAR råd, jeg vet det. Ikke er det det at hun misliker at jeg betaler over halvparten heller. At jeg legger ut. Faen, jeg kan la være å gi henne julegave, hvis hun synes jeg legger ut for mye. Men neida, hun har ikke råd. Men om jeg bestemmer meg for å dra til psykolog, og vil ha henne med, da skal hun liksom komme? Det er ingen jævla logikk i det. Med andre ord risikerer jeg at det blir som sist, og det sliter så jævlig på! Fatter ikke hvorfor jeg kom på ideen i utgangspunktet. Idioti. Jeg burde ha lært. Burde ha visst at jeg bare lager meg et kunstig håp som er dømt til å knuses.