Kimelimm Skrevet 27. oktober 2008 Del Skrevet 27. oktober 2008 (endret) Jeg har flere ganger vurdert selvmord fordi jeg hater alt ved meg selv. Blant annet utseende mitt. Jeg tør snart ikke treffe folk, jeg kvier meg for å stå i f.eks kø med andre mennesker. Jeg sitter her og gråter som en jævla idiot. Et mislykket menneske. En deformert freak. Jeg har flere ganger tenkt det jeg og, og jeg har vært VELDIG nære og ha gjort det. Men saken er at og ta selvmord, er ikke utveien. jeg har gått igjennom disse samtalene MANGE ganger, og jeg har hørt MANGE ganger at det ikke hjelper å ta selvmord, SELVOM man gjerne vil det. Jeg har så og si samme problemet som deg, det eneste jeg liker ved meg selv er evnen jeg har til og hjelpe andre. Ellers synes jeg alt er crap. Håper du fikser problemene dine, og alt går bra! Husk det er folk som bryr seg og vil hjelpe. Kim Endret 29. oktober 2008 av Kimelimm Lenke til kommentar
Kimelimm Skrevet 28. oktober 2008 Del Skrevet 28. oktober 2008 Hvorfor er det ikke aktivt her ? Lenke til kommentar
L4r5 Skrevet 28. oktober 2008 Del Skrevet 28. oktober 2008 Hvorfor er det ikke aktivt her ? Fårhåpentligvis fordi folk har det relativt sett bra i dag? Lenke til kommentar
lain Skrevet 28. oktober 2008 Del Skrevet 28. oktober 2008 Kan også ha med at du kaller folk som tenker på, evt gjennomfører, selvmord feige. Ingenting som å bli kalt feig som en opppiffer på kvelden. Men det er egne tråder angående diskusjonen av selvmord, så skal ikke starte en her. Kan kort si at jeg personlig mener det meste du sier er BS. Lenke til kommentar
Snorre Skrevet 28. oktober 2008 Del Skrevet 28. oktober 2008 (endret) Føler meg som regel malplassert i fleste sosiale sammenhenger, alkohol eller ikke. Har en introvert-personlighet så jeg er ikke veldig utadvendt. I tillegg til en sosial angst og depresjon som går som en sinuskurve så er dette ganske slitsomt. Har kommet et godt stykke med angsten, men jeg vet ikke hva jeg skal gjøre nå. Har selv slitt litt med det du sier om å føle seg malplassert i sosiale sammenhenger. Følte på en måte at jeg kun var der som en utenforstående og at jeg egentlig ikke hørte hjemme der. Sliter til en viss grad med det fortsatt (i noen sosiale sammenhenger). Dog har jeg nok blitt flinkere til å være utadvent i de senere tider. Før var jeg veldig introvert, men nå føler jeg at jeg greier å være mer utadvent. Tror trikset er å presse seg selv til å være mer sosial og utadvent. Om man er sjenert må man presse seg til å snakke med folk (enda så vanskelig det kan være). Om man er inadvent/introvert får man presse seg til å bli mer utadvent. Litt av problemet er at sosial angst er en ond sirkel. Fordi man har sosial angst er det vanskelig å få venner. Og fordi man ikke får seg venner blir man ikke kvitt den sosiale angsten så lett. Å bryte denne sirkelen er det vanskelige, men man bør prøve så godt man kan! Tror det er lettere å bli kvitt sosial angst om man melder seg på en eller annen sosial aktivitet (et ungdomsparti, en organisasjon, en lagsport eller annet). Når det gjelder depresjon er vel det noe som går veldig på det individuelle. Så der tror jeg det er i første rekke du, og i andre rekke en psykolog, som kan hjelpe deg. Har selv slitt smått med depresjoner. Skal ikke si at jeg vet hvordan akkurat du har det. Men kjenner hvertfall til den bunnløse tristheten. Endret 28. oktober 2008 av Snorre Lenke til kommentar
Kimelimm Skrevet 28. oktober 2008 Del Skrevet 28. oktober 2008 (endret) Kan også ha med at du kaller folk som tenker på, evt gjennomfører, selvmord feige. Ingenting som å bli kalt feig som en opppiffer på kvelden.Men det er egne tråder angående diskusjonen av selvmord, så skal ikke starte en her. Kan kort si at jeg personlig mener det meste du sier er BS. Jeg bare sier det jeg har blitt fortalt herfra Jeg mente jo ikke noe slemt Endret 29. oktober 2008 av Kimelimm Lenke til kommentar
Gjest Guest_lei_* Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 hei. hvordan er det å reise til utlandet på ubestemt tid mens du får sosialpenger av NAV? nå er jeg nemlig lei av dette landet, samfunnet og normer og verdier. jeg passer ikke inn i dette systemet. ikke vil jeg jobbe. jeg blir deprimert av tanken på å bruke 8 eller mer timer hver dag på piss du egentlig ikke vil gjøre. uten jobb hater familien meg. jeg ser de aldri, har ikke sett de på lenge. jeg ser meg som ferdig her. jeg vil helst bli boende i syden og andre rolige steder der du kan være lat og kose seg og slappe av. der ingen kjenner meg, ingen som kan ringe og mase om piss. hvis ikke det blir change snart, er jeg redd for meg selv og folk rundt meg. helt siden ungdomskolen da ting begynte å bli seriøst og du ble tvunget til skit du ikke ville, har livet gått mer og mer downhill og betydd mindre og mindre. jeg håper på døden, om det ikke er noen andre muligheter for å slippe alt som kreves i dette land og samfunn. hva burde jeg gjøre? eneste utvei selvmord, om en er dømt til å leve i dette samfunnet som jeg hater? er det ingen type lege eller fagfolk som kan hjelpe meg med å få penger til å leve i syden. har vært 10 tunge år nå, jeg er trøtt. mann 22 Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 (endret) INGEN fagfolk hjelper deg å få penger utenom du har en grunn, å må jobbe med en jobb du ikke liker er ikke noe grunn. Vet ikke hvor mange utredninger jeg har hatt nå og få hjelp er vansklig og mye arbeid bak. Og når man har skaffet alle papirene osv. så må man søke. Er dritlei selv, mest lyst og gå ut å kjøpe den største dosen med minus jeg finner...men oppnår jeg noe med det nei...man må bare ikke tilate seg selv å gi opp. Har 2 alvorlige selvmordsforsøk bak meg og det er ikke en vei du vil gå. Alt kan løses, men DU må ville det=) Du kunne prøvd psykolog eller noen andre samtalspartnere...er det noe du har lyst å jobbe med da? Nå ble dette veldig farget av åssen jeg har det selv om dagen, men det meste kan løses så lenge du vil det=) OG jeg må si noe angående selvmord: Når du kommer ditt at du gjør den greia så har du truffet bunnen og akkuratt der så er den veien den eneste man ser. Selvmord har ikke en dritt å gjøre med feighet, det har med oppgitthet. Kanskje det er grunnen til at de fleste holder kjeft om det til den dagen de gjør det. Gud hvor mye jeg har hørt den setningen der.."da er du feig" Sug meg er det første jeg tenker, hva faen vet den personen hva jeg har prøvd, gjort osv. Når man gjør det så er det den siste utveien. På tide med psykolog igjen for min sin del tror jeg ja. Faen jeg skriver her inne for egentlig, de fleste her gir jo blanke faen i hva som hadde skjedd. Hadde ikke merket om jeg sluttet å skrive her engang. Edit: sorry, et lite utbrudd.......... Endret 29. oktober 2008 av Fluesopp Lenke til kommentar
Gjest Gjest_lei Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 problemet er ikke at jeg får feil type jobb. selve stå opp og bruke 8 eller mer timer på noe du ikke vil eller har interesse for, er jævlig. jeg blir ødelagt av det. synd ingen skjønner meg i min familie, det blir bare surt og kjipt der hver gang. for det er et evig tema hva jeg gjør og skal og burde. er vel en mnd siden jeg snakka med de sist. så har jeg staten som peser på meg og. er glad for at de gir meg penger da, klarer meg greit sånn sett. kjenner et kjempepress på meg som aldri gir seg, og har lite matlyst og energi. kall meg lat og jeg er ganske lat og treig, men ei ubrukelig. jeg kjenner bare jeg ikke passer inn i dette samfunnets krav og plikter. er nødt til å slippe unna dette pliktløpet som har fulgt meg siden start av tenåra. flue: jeg har ikke fulgt denne tråden eller vet noe om deg, men ønsker deg lykke til og håper alt er i orden og at du finner fred en fin dag. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Tusen takk, akkuratt den siste setningen fikk jeg tårer i øynene, du traff spikern i huet...det er fred jeg vil ha, men frd uten å måtte ta livet av meg. Uansett....Tror absolutt ikke du er lat, men jeg tror du er en person som må jobbe med noe du liker og kanskje i et litt annet tidsskjema enn vanlig. Alle liker en jobb, det må bare væreden rette og kanskje ikke den vanlige a4-jobben;) Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Utfordringen din er at du føler du ikke passer inn i samfunnet vårt - samtidig ønsker du at det samme samfunnet skal betale deg penger for at du skal få slippe unna . Sånn fungerer det rett og slett ikke. Lenke til kommentar
Cortinarius rubellus Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Sant så sant, og det beste da gjør det er å finne hva man kan jobbe med og samtidig føle det gir deg noe=) Lenke til kommentar
Gjest Guest_lei_* Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Utfordringen din er at du føler du ikke passer inn i samfunnet vårt - samtidig ønsker du at det samme samfunnet skal betale deg penger for at du skal få slippe unna . Sånn fungerer det rett og slett ikke. det har du helt rett i. derfor ser jeg ingen løsning på min situasjon, annet enn å jobbe selvfølgelig, som sikkert hadde vært fett hadde en kunne valgt hva man ville, hehe. og leve på det. jeg blir helt på felgen av det vanlige arbeidsliv, og bare tanken på det også. derfor vil jeg helt bort fra dette. kunne blitt minstepensjonist nå og flytta langt øst eller godt sør og hengt der, hehe desverre lar dette seg ikke gjøre. gi meg tryda mi så reiser jeg og kommer aldri til å gjøre noe fortred sikkert umulig det hadde vært løsningen for meg Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 (endret) Faen jeg skriver her inne for egentlig, de fleste her gir jo blanke faen i hva som hadde skjedd. Hadde ikke merket om jeg sluttet å skrive her engang. Edit: sorry, et lite utbrudd.......... Det tror jeg nok folk hadde merket jo. For meg virker det som du alltid har noe støttende og fint å si til de som skriver her. Endret 29. oktober 2008 av Slettet+5132 Lenke til kommentar
Gjest guest11 Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Faen jeg skriver her inne for egentlig, de fleste her gir jo blanke faen i hva som hadde skjedd. Hadde ikke merket om jeg sluttet å skrive her engang. Edit: sorry, et lite utbrudd.......... Det tror jeg nok folk hadde merket jo. For meg virker det som du alltid har noe støttende og fint å si til de som skriver her. Må si meg helt enig med anfall. Det er utrolig bra at tråden har slike som Fluesopp. --------------------- Nå må jeg konke snart. Jeg er så lei og sliten av alt. Ingen ting går som det skal, og hver dag er et ork. Nå vil jeg ikke sove en gang, fordi jeg vet at det kommer en dag i morgen. En dag nærmere alt som presser på. I tillegg har jeg på ett eller annet vis ødelagt kneet mitt. Og det ser bare ut til å bli verre og verre. Hva skal jeg gjøre med det? Dra til legen? Haha, synes jeg ser at det kommer til å skje. Jeg er jo verdensmester i å ringe til fremmede mennesker, og ikke minst fortelle hva som feiler meg. Nei, da er jeg heller invalid, selv om det også begynner å slite på. Kommer meg knapt opp trappene innimellom. Lenke til kommentar
Alastor Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Du kan dra til legevakten uten å ringe først. Trenger ikke bruke tid på å ringe. Og ja..du vil konke snart, om du ikke forsøker å få hjelp til ting. Både kneet og resten...du trenger det. Du må innrømme det for deg selv..og så forsøke å komme i gang. Vi er her. Vi vil hjelpe deg. Og tråden trenger deg og forresten... Lenke til kommentar
FKL982 Skrevet 29. oktober 2008 Del Skrevet 29. oktober 2008 Får ikke sove. >_< Hehe, har ikke fått sove i mer enn 4-5 timer på 1 måned..gjett om jeg er fucked om dagene da xD Lenke til kommentar
Eplefe Skrevet 30. oktober 2008 Del Skrevet 30. oktober 2008 4-5 timer er helt normalt for meg, fungerer på det som oftest, men nå er jeg faktisk skikkelig trøtt og får ikke sove. Lenke til kommentar
Gjest Slettet+5132 Skrevet 30. oktober 2008 Del Skrevet 30. oktober 2008 (endret) Er det snakk om å går på 4-5-timers søvn på en hel måned, (i så fall: hvordan klarer dere det?) eller at man får ca 4-5- timer pr natt i en måned? Er kanskje ikke så mye å deppe for, men savner kjæresten utroilig mye nå. Dagene er så grå og kjedelige uten han. Hater å våkne opp uten han ved sien av meg, og så bor han så langt borte. Vil bare ligge å sove helt til jeg kan være sammen med han igjen. Endret 30. oktober 2008 av Slettet+5132 Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg