Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[probin]

Er vel kanskje det som er problemet!

 

man er redd for at man skal få mareritt, Tada.. der fikk man det :/

[Demantios]

Jepps, men jeg er heldigvis ikke i nærheten av det. Livet mitt er perfect og alt er bra. Jeg har alltid assosiert mareritt til det å ha dårlige tider. Men jeg har det digg, hvorfor kommer det da? Kan det være dårlig sovemiljø? oO

[Cortinarius rubellus]

Kan også være ting som underbevistheten din jobber med=)

Og det kommer frem som mareritt...desverre.

Behøver ikke å være noe gale selv om man har mareritt, drømmer og mareritt er en side av psyken til mennesker som ikke vi vet nok om.

Man kan jo prøve å tyde drømmene sine, da må man også huske på at alt man drømmer kan bli farget av ting du kanskje har hørt ting på radioen eller sett på tven.

Og det kan være lærerikt.

Vi gjorde det på ene plassen jeg var på rehabilitering.

Endret 13. oktober 2008 av Fluesopp

[theoriginalAidskake]

Jeg slet også noe forferdelig med mareritt. Gikk så langt at jeg måtte få medisiner mot angst og noe å sove på før jeg fikk sove godt uten å drømme at pappa drepte familien.

[Cortinarius rubellus]

Ja, det er utrolig slitsomt å være plaget av mareritt, ihvertfall når det går så langt at man blir redd for å sove:(

[Gjest guest11]

Ja, det er utrolig slitsomt å være plaget av mareritt, ihvertfall når det går så langt at man blir redd for å sove:(

Det er lite morsomt, ja. Har skrevet inn her flere ganger om mareritt og periodene jeg har det i. Når det går så langt at jeg må ligge på sofaen foran tv-en til jeg kobler ut av utmattelse, fordi jeg ikke tør å sovne ved egen "hjelp", så begynner jeg å lure. Menmen..

[Alverosa]

Ja, det er utrolig slitsomt å være plaget av mareritt, ihvertfall når det går så langt at man blir redd for å sove:(

Det er lite morsomt, ja. Har skrevet inn her flere ganger om mareritt og periodene jeg har det i. Når det går så langt at jeg må ligge på sofaen foran tv-en til jeg kobler ut av utmattelse, fordi jeg ikke tør å sovne ved egen "hjelp", så begynner jeg å lure. Menmen..

Godt der ikke bare er meg.. Kan jo begynne å lure på om man er helt god.. Sukk

[Cortinarius rubellus]

Ja, det er utrolig slitsomt å være plaget av mareritt, ihvertfall når det går så langt at man blir redd for å sove:(

Det er lite morsomt, ja. Har skrevet inn her flere ganger om mareritt og periodene jeg har det i. Når det går så langt at jeg må ligge på sofaen foran tv-en til jeg kobler ut av utmattelse, fordi jeg ikke tør å sovne ved egen "hjelp", så begynner jeg å lure. Menmen..

 

Gå til legen og få noe å sove på, jeg sier ikke at du skal gå for evig på det...men til perioden er over.

Det skader ikke å prøve ihvertfall=)

Håper det løser seg snart for deg.

[Gjest guest11]

Godt der ikke bare er meg.. Kan jo begynne å lure på om man er helt god.. Sukk

Kjenner igjen det, ja. Hehe.

 

Gå til legen og få noe å sove på, jeg sier ikke at du skal gå for evig på det...men til perioden er over.

Det skader ikke å prøve ihvertfall=)

Håper det løser seg snart for deg.

Jeg vet enda ikke om det er en periode eller bare et enkelttilfelle, og å dra til legen er en så stor mur jeg må hoppe over at det er uaktuelt. Har et par sovetabeletter som jeg fikk av min mor, men har ikke tenkt å bruke dem før jeg kjenner "angsten" eller har noe dagen etter som jeg gruer meg for og som kommer til å holde meg våken.

[Demantios]

Shait, jeg prøver heller å innrede rommet mitt etter feng shui før jeg tar noen piller altså. Pills are not good

[Gjest Slettet+6132]

Lenge siden jeg har vært her nå, men føler det er på tide og få ut noe..

 

Jeg er så lei av meg selv nå, jeg er lei sosial angst, jeg er lei stamming og det faktum at jeg såvidt klarer og fungere blant andre folk. Bare det og snakke med kollegaer er vanskelig (takk gud for at jeg har kollegaer som er forståelsesfulle)

 

Toppet seg i dag når jeg skulle hjelpe noen folk med pcen, (jobber i en IT-avdeling), situasjonen ble jo selvfølgelig stresset når en hadde 5-7 folk stående på døra som hadde problemer, og jeg begynte og stamme. Vanligvis så driter jeg i det, men når hele gjengen står der og ler så mister men motet til og jobbe overhodet. En mister rett og slett lysten til og jobbe. Endte med at jeg satt meg forran pcen etterpå, låste døra og ikke orket og ta telefoner.

 

Og så kommer en hjem, til bare kjefting. Ser liksom ikke vitsen med tilværelsen.

Hvorfor i all verden gidder jeg og fortsette når hver jævla sjel bare maser og forlanger ditt og datt. Aldri noen som sier du gjør en god jobb, sjeldent folk er takknemlige. Som oftest er de bare enda mer irriterte når de går.

 

Men slik det er nå ser jeg ikke lenger vitsen, hva er vitsen med og gå rundt, prøve og gjøre sitt beste og alt en får tilbake er enda mer masing og kjefting tilbake?

 

Noen ganger skulle en ønske en fant seg et yrke der en slapp folk, og bare kunne sitte alene og gjøre jobben sin.

Slippe og ta hensyn til stamming når en tenker ut hva en skal si, slippe folk flest generelt sett.

 

Typisk min flaks at stammingen og den sosiale angsten skulle komme tilbake når en minst trenger det.

En går så lei folk at en ikke gidder og få seg nye venner, jeg har snart gitt opp alt som måtte hete sosial aktivitet, rett og slett fordi folk flest er noen rævhøl (for og si det direkte)

 

Jeg gir snart opp..

[Demantios]

Kjenner meg igjen pac-man. Jobber selv i IT-bransjen og hadde mine harde tider der i starten. Når alle står og maser og man får mest lyst til å bare kaste fra seg alt man har rundt seg og legge seg ned og bli usynlig. At man ikke får skryt er bare å vende seg til, det sies at om man jobber med IT så har du gjort en god jobb når alle holder kjeft. Men det har ihvertfall gått bedre for meg med tida, nå er det strøkent. Det hjelper å bli kjent med dem andre, for da føler man ikke at det er en uberegnlig fremmed som skjeller på deg. Forsåvidt så hadde du jo gode sosiale egenskaper sist jeg traff deg, begynner å bli lenge siden det, men er du ikke slik lengre?

[Cortinarius rubellus]

Man har det bedre uten mennesker i livet.

Man klarer aldri å være der for alle man vil og da er det like greit å holde seg for seg selv.

Da slipper man spørsmål om hvorfor det og hvorfor da, eller kjeft for at man aldri tar kontakt.

Nei, så lenge angsten er så sterk så har jeg gitt opp å ha kontakt med mennesker. Det er sykt vondt, men det ender bare med at jeg skuffer de og meg selv.

[Gjest Slettet+6132]

Kjenner meg igjen pac-man. Jobber selv i IT-bransjen og hadde mine harde tider der i starten. Når alle står og maser og man får mest lyst til å bare kaste fra seg alt man har rundt seg og legge seg ned og bli usynlig. At man ikke får skryt er bare å vende seg til, det sies at om man jobber med IT så har du gjort en god jobb når alle holder kjeft. Men det har ihvertfall gått bedre for meg med tida, nå er det strøkent. Det hjelper å bli kjent med dem andre, for da føler man ikke at det er en uberegnlig fremmed som skjeller på deg. Forsåvidt så hadde du jo gode sosiale egenskaper sist jeg traff deg, begynner å bli lenge siden det, men er du ikke slik lengre?

 

Sist vi traff hverandre er vel noen år tilbake nå, og da stammet jeg langt mindre enn det jeg gjør nå.

(Nå vil sikkert noen her foreslå at jeg burde oppsøke en logoped, men det har jeg allerede prøvd, hjalp ikke nevneverdig)

 

ja, hjelper og bli kjent med "gjengangerene", det har hjulpet meg en del.

Og det tipset jeg fikk høre av en kollega i dag etter han fikk vite om hele episoden der folk sto og lo av stammingen:

"Skjer slike ting igjen så legg fra deg tingene, jag alle ut og gjør noe annet"

 

Dog, grunnen til at jeg er så på "tuppa" nå i det siste er vel at jeg er overarbeidet, har jobbet alt for mye i det siste.

Er glad jeg på jobben nå har muligheten til og ta ut overtid i form av lønn eller fri, og så mye overtid jeg har jobbet i det sista så burde det være nok til og ta en uke fri. En friuke utpå nyåret tror jeg hadde gjort meg godt.

 

 

@ fluesopp: Jeg har hørt litt om hva du har vært gjennom, og hver gang jeg ser deg her på forumet, og etter og ha møtt deg IRL er jeg evig imponert over deg. At en som har hatt det så jævlig som deg klarer og komme deg så sterkt tilbake er for meg en veldig stor bragd.

[Cortinarius rubellus]

Samme kan jeg si om deg og alle andre her som står på vær jævla dag=)

Takk

[Gjest guest11]

Jeg har lenge benyttet meg av denne tråden til å lufte ting, fortelle andre ting og av og til få råd eller ideer. I går overtalte en venn meg til å få meg et fast "nick" slik at folk her inne kan kjenne meg igjen og få mer av helheten, ikke bare løsrevne situasjoner og tanker her og der. Nå føler jeg bare at jeg spammer, og jeg vet ikke om jeg orker å "miste" dette stedet hvor jeg lufter ting. Med en gang jeg fikk fast nick og begynte å "spamme" begynte alle ting å føles som fjortisproblemer. Ubetydelige ting som ingen bryr seg om, og hvis de bryr seg skal de i alle fall slippe. Jeg føler meg så oppmerksomhetskrevende og masete at jeg aner ikke hva jeg skal gjøre, og det blir ikke bedre av at jeg sier det nå! Det er så ironisk! På en måte har jeg lyst til å linke til gamle innlegg jeg har, så kanskje folk kan kjenne meg igjen, eller "kjenne" meg litt bedre, men jeg føler også at det blir for drøyt. På den annen side kommer jeg ikke til å skrive de tingene igjen, og dermed mister folk som evt. har lyst til å bry seg med en "fjortis" muligheten til å se sammenhengen. Skjønt, jeg vil at de skal slippe, for jeg vet at dere er flotte mennesker som sliter med alvorlige ting, og da føles det respektløst å syte om fjortisproblemene mine, eller hva jeg skal kalle det.

[lain]

"fjortis"problemer som du kaller det, er også problemer

 

Ingen bryr seg om dine problemer her inne, og alle bryr seg om dine problemer her inne.

Det er et felles fristed, der man ikke trenger å bli dømt (ergo ikke bry seg) også et sted man kan få råd og bli vist forståelse (ergo siste del).

Begge deler er i min mening like viktig. Man får et utløp for ting man gjerne har stengt inne i lengre tid, uten å være redd for at det skal brukes mot en selv. Men man kan også få tilbakemeldinger som kan hjelpe på et senere tidspunkt. Selv om du ikke alltid er enig i disse

 

Jeg føler det litt som at du ønsker å bli sett som den du er, bli erkjent for kampen du kjemper, og ikke bli sett ned på. Og jeg tror denne tråden er et fint sted å starte. Selv om det er skremmende at noen kan kjenne deg igjen, huske problemene du tar opp, eller hendelsene du ønsker å fortelle om.

 

Kort til slutt, det ville overrasket meg veldig om noen her inne, ville brukt hva de leser mot noen (deg), de er her gjerne av samme grunn selv.

Jeg har tillit til folkene her inne, til å ikke missbruke hva de får tilgang på av informasjon, og har ikke opplevd noen grunn til å ikke vise dem den tilliten enda.

[Tmz]

Da var det overstått, hun tissa inne inatt også så pappa fant ut at det var best å komme seg til dyrlegen så kjapt som mulig. Er noe som ikke stemmer når vi er ute med henne i 12 tiden og neste gang i 6-7 tiden om morgenen. Men det var vel det beste for hennes del, mye tydet på at hun hadde vondt, selv om hun fortsatt logret med halen osv...

Rett før vi skulle til dyrlegen tenkte jeg at jeg skulle bli hjemme og at jeg ikke kom til å takle det, men endte med at jeg ble med alikevel. Den følelsen jeg hadde mens jeg så pappa leide henne inn, mens jeg satt i bilen og viste at jeg aldri kom til å få se henne igjen. Og mens jeg satt i bilen og tenkte jeg at jeg måtte se henne en siste gang, men akkurat idet jeg skulle gå inn kom pappa ut og da var det overstått

 

Har hatt 11 fine år da <'3 Saaaaaavn =(

[Tmz]

Fy faen sitter på rommet og spiser pizza, og av refleks kaster jeg det jeg ikke orker rett på gulvet, vanligvis er jo hunden min der innen du kan blunke å rydder opp, men ikke nå lenger =(

[Niqābninja]

Kondolerer. Det er vanskelig å miste en venn en har vokst opp med og fått et så nært forhold til.