Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[Turtlis]

Jeg er ekstremt deppa i dag.

Måtte gi fra meg katten min -og fortsatt må jeg kvitte meg med en til

Det gjorde så vondt. Jeg fikk hodepine, ble kvalm, irritabel og sur. Tok mange timer før jeg smilte igjen.

Nå sitter jeg her og føler at det mangler noe. Men jeg vet hun har det bra.

 

Skikkelig dritt følelsel!!

 

Mørketiden nærmer seg, og da kommer vinterdepresjonen krypende hos mange..

Forhåpentligvis slipper jeg unna den i år

[Niqābninja]

Hvorfor må du gi fra deg katten(e?) dine?

[Turtlis]

Fordi husverten sa det

Kattungene er ti mnd nå..

Han påstår at vi gang på gang har lovd oss å bli kvitt de, og nå var det nok.

(har, hadde, fire. fem med pappa si som bor over oss).

Vi får bare lov til å ha en. men sambo skal prate med han, jeg vil beholde TO.

[Eplefe]

Mest sannsynlig at det er en del i tråden som ikke smiler på flere dager.

 

That said, jeg føler helt ekstremt med deg, og huseieren din har gjort noe jeg synes er smålig latterlig.

[Turtlis]

vel, den kunne tolkes andre veien også

 

Han kunne sagt det rett ut tidligere, ikke bare jossa med og sagt "fått gitt bort noen kattunger nå da?".

Nå er de som sagt ti mnd, og han gav oss EI UKE!

Men det var bare for å få fortgang på ting da

Så han mente ikke seriøst ei uke liksom...

 

mektig irritert.

 

men igjen. vi har diskutert det, jeg og sambo, at vi kanskje har en eller to for mange. Har hele tiden vært åpen for å gi bort "tvillingene" sammen hvis den rette eieren dukket opp.

Ironisk nok snakket vi også om å gi fra oss kattemamman dagen før husverten fortalte det til oss.

 

Noe som gjør meg ekstremt deprimert er slike kjipe situasjoner. Dyrene er alt for meg.

Kunne ha kappa av meg lillefingeren for å få beholdt de (med bedøvelse..lol..)

Endret 20. september 2008 av Zaroos

[HaterDiskus]

Mimir: Hvorfor er dere ikke fortsatt sammen da? Sikker på at det ikke kan funke dere imellom lenger?

 

Om tilfellet er at følelsene ikke lenger var like tilstedeværende fra hennes side og hun virket ganske bestemt på at dette var hva hun ville er det jo selvsagt ikke så mye du kan gjøre... Trist situasjon som selvsagt vil føles meningsløs, spesielt siden hun slik jeg har forstått det ikke har vist noen tegn på at følelsene for deg har blitt svekka underveis, men at dette derimot har komt veldig brått og uventa på deg.

 

Det kan funke. Men hvor lang tid vil det gå før tvilen kommer tilbake? Hun sa at hun ikke var sikker, at hun ikke visste om hun hadde tatt det riktige valget. Ga uttrykk for at hun ville ha meg tilbake. Det var jo som sagt ingen som hadde gjort noe galt, og vi hadde det kjempebra. Til det du sier om at følelsene ikke var der lenger....de var der, men hun var ikke like sikker som før. Jeg tror at dette er den største feilen hun kommer til å gjøre noen sinne, og at hun aldri kommer til å finne et så bra forhold igjen, men det er jo hennes valg. Det er ingenting jeg kan si som kan utelukke tvilen. Noen mennesker regner med at alt skal være en dans på roser, og de kommer til å gå på en smell før eller siden. Forholdet vårt var en dans på roser, og enda var det ikke bra nok. Det hele var en stor tabbe hvis du spør meg.

[akristina92]

Ffffff... Hadde vert kjekt å hatt noen å snakke med, men samtidig føler jeg at det et patetisk og egoistisk å pøse ut om mine egne problemer. Kunne jo gått til de som får betalt for det, men hver gang jeg hører ordet "psyokolig" blir jeg sta og dum.

 

Hmm ...

[Gjest ukjentperson]

Ffffff... Hadde vert kjekt å hatt noen å snakke med, men samtidig føler jeg at det et patetisk og egoistisk å pøse ut om mine egne problemer. Kunne jo gått til de som får betalt for det, men hver gang jeg hører ordet "psyokolig" blir jeg sta og dum.

 

Hmm ...

 

Hvorfor ikke finne noen som kan hjelpe med det du trenger, men du også prøver å hjelpe den personen? Finnes alltid en vinn vinn situasjon i slike forhold. Det er noe en kanskje er flink til, men mangler på andre områder, så en fyller hverandre sånn sett.

[Cortinarius rubellus]

Ble bare rot

Endret 21. september 2008 av Fluesopp

[Gjest guest]

Jeg føler meg så forbanna svikta. Av de to viktigste i livet mitt, og en til. Det er en som holder ut med meg, og som ikke svikter eller nedprioriterer meg alt for mye. Og selv ikke han kan "bruke" meg til noe. Det eneste jeg kan brukes til er tortur eller mord. Faen, altså.. Hvorfor må alt komme på en gang?

[Osiric]

Dama slo opp idag. Men jeg tar det ikke så alt for tungt, siden jeg egentlig hadde forberedt meg på det. Likevel ganske kjipt.

[Manfred]

Dama slo opp idag. Men jeg tar det ikke så alt for tungt, siden jeg egentlig hadde forberedt meg på det. Likevel ganske kjipt.

Sånt er utrolig kjipt uansett hvor mye du har prøvd å forberede deg på det

 

Håper det går bra med deg da. Bare til å sende på en pm hvis du trenger en "ventil"

[Gjest Angstehelvette!]

Hvorfor i helvette må den angripe akkurat når jeg skal sove??? eg skulle gitt så utrolig mye for bare en eneste, en mikroskopisk beroligende eller lignende tabelett nå faen helelr. den river og drar. asliter i alle retninger, og jeg tror jeg blir gal. hvordan skal jeg liksom holde ut dette i to uker til+ jeg måtte bare rømme hit, ha noe å se på og tekne på. ingen på smn selvsagt. ås det er ingen å snakke med om hva som helst. og jeg tør faen meg ikke legge meg igjen. kjenner tårene bare pipler fram mens jeg sitter her, uten at jg tenker. hvordan blir det da når egj skal lukke øynene og såve? og jeg har skole i morgen og alt, og jeg vet at jeg kommer til ø ville skulke. jegkjenner det nå, og har kjent det lenge. at jeg ikke vet hvor mye jeg orker. jeg er over et kapittel bak i matten. etter x antall uker. og dt er i det siste det har gått til helvette. faen heller. hvorfor nå, av alle ganger??? det er så undvnendig at alt slikt skjer når man ikke har noen å støtte seg til i det hele tatt. folk sover, for faen!!! folk skal tidli g opp og på jobb. og her sitter jeg som den patetiske idioten jeg er og holder på å klikke totalt. må pakke dyna i munnen fordi jeg er redd naboene skal høre hikstene og smerteksrikene. faen heller. la meg vær eifred!!! og gi meg noe å sove på eller som roer meg ned. vær så snill... jeg orker ikke dete.. ikke i x antall dager til. alt går o til helvete. absolutt alt.

[Osiric]

Jo takk. Var utrolig glad i henne, men fikk til slutt vite at vi var for forskjellige, selv om jeg syntes vi var helt like. Jeg forstår ingenting, men sånn kan det gå.

[Manfred]

Jo takk. Var utrolig glad i henne, men fikk til slutt vite at vi var for forskjellige, selv om jeg syntes vi var helt like. Jeg forstår ingenting, men sånn kan det gå.

Ganske kjipt når du kanskje fortsatt har følelser for henne, og gjerne ville prøve i alle fall en gang til. Uansett om man overbeviser seg selv om at "det var kanskje best slikt" så føles det veldig tomt og alene. Som om noen har tatt noe fra deg. Følelser suger noen ganger.

[Osiric]

Jo takk. Var utrolig glad i henne, men fikk til slutt vite at vi var for forskjellige, selv om jeg syntes vi var helt like. Jeg forstår ingenting, men sånn kan det gå.

Ganske kjipt når du kanskje fortsatt har følelser for henne, og gjerne ville prøve i alle fall en gang til. Uansett om man overbeviser seg selv om at "det var kanskje best slikt" så føles det veldig tomt og alene. Som om noen har tatt noe fra deg. Følelser suger noen ganger.

 

Japp, er nok sant det du sier.

[Gjest ukjentperson]

Du er inne på noe der...jeg vet hevn ikke hjelper, men den følelsen jeg har inni meg og som jeg har hatt i over 10år nå sier "er det noen som fortjener å bli så ødelagt som jeg klarer med mine 2 hender så er det de"

Ja, flere her som tenker sikkert at jeg må være syk, men da skulle dere vist hva de gjorde imot meg.

Uansett, jeg tviler på at jeg møter de igjen i livet mitt...de har hemmelig adresse, tlf.nr osv. pga. ting de har gjort. Og sist gang jeg så de så fryste jeg totalt og følte meg som den lille drittungen som bare var redd. Selv om jeg viste de ikke kunne gjøre noe imot meg da..........

Livet er rart........egentlig ønsker jeg bare rettferdighet, men det kommer aldri til å skje med denne saken ihvertfall...selv om jeg hadde gått til sak så er de så forpult beskyttet av barnevernslover. PLÆ...............

 

Jeg kan forstå ønsket, og hvorfor, resultatet ble ikke bedre heller kanskje. jeg tror aldri det ville falle meg inn å kalle deg syk. Syk blir som å stigmatisere deg, personlig foretrekker jeg broken goods, men det blir øyet som ser. Sistnevnte er i hvert fall en anelse mindre stigamtiserende enn syk, det impliserer en viss grad at en selv ikke er det som er årsaken, eller at en selv er noe anerledes, en har bare hatt en røffere start.

På en annen side kan frykt være en god ting og, sansene skjerpes, og en blir klarere, men over lengre tid så kan jeg forstå ønsket om å slippe unna fra det hele og.

Og si det løser seg blir vel for dumt, det vil jo ta tid, og slik du har beskrevet det, så ja, jeg skulle ønske jeg kunne gi en mulighet til å la det skje, men...

 

Jeg liker ikke å nevne navn, men det var ikke deg jeg siktet til, nei

 

Og nei, jeg hadde aldri klappet ned den nye kjærtesten til en eks. Det blir litt for patetisk etter min mening. Men for all del; Jeg skal ikke nekte dere å ha en annen moral enn meg og flesteparten av samfunnet (hvis man ser på lover etc.)

 

Loven ser også lengre enn tunnelsynet ditt. En handling som dette vil kalles affeksjonspreget, ergo ikke planlagt e.l.

Affekt vil bare til en viss grad være formildende, men man vil like fullt straffes for det. Spørsmålene som vil bli stilt av en rettlig instans vil være "var det nødvendig?" - "kunne det blitt løst på en annen måte?", osv...

 

(Dessuten heter det affekt, og ikke affeksjon. Affeksjon er "godhet, kjærlighet", ref. ordboka)

 

 

Jeg finner meg ikke i å bli tråkket på, men det er da grenser for hvor neandertalsk man skal oppføre seg også... Det er mulig å bruke hodet når man blir sint også. Som igjen kan føre til en ennå "bedre hevn" enn det å banke noen.

 

Tsk tsk, jeg våger vel å tro du forstod hva skrev selv om ordet ikke nødvendigvis stemte helt. Når det gjelder loven, så har jeg vel ikke på noen måte sagt at den mister ansvaret for egne handlinger selv, men jeg har sagt det du skriver at det tillegges vekt, noe tidligere uttalelser ikke helt gav inntrykket av å mene. jeg ser for så vidt poenget ditt, for egen del har jeg enda å gjøre slikt, selv om jeg vet om episoder som ble sammenliknet med mental tortur, hvor jeg gjerne skulle likt å gi noen spark eller slag, men ikke gjorde det. Kanskje like greit, kanskje ikke, men det får jeg aldri vite, så jeg kan ikke leve med det spørsmål. Bedre å legge det fra seg da

 

Jo takk. Var utrolig glad i henne, men fikk til slutt vite at vi var for forskjellige, selv om jeg syntes vi var helt like. Jeg forstår ingenting, men sånn kan det gå.

 

Kan ofte være slik, men spørsmålet blir kanskje om hun kommuniserte slike tanker til deg og dere fikk snakket om det. Mellom venner kan det også være at forskjeller etter hvert blir så synlig at en merker at en egentlig ikke er så like, men bare fungerer bra på enkelte ting.

Husker aldri når det skjer, men under forelskelsen så er det vel slik at alle feil med partneren fjernes, og en tror en er perfekte for hverandre...etterhvert så forsvinner dette, og en ser ting en tidligere ikke så. Det er ikke nødvendigvis slik at begge faller i bakken like fort, kanskje hun traff fortere enn deg.

Men av en eller annen grunn så ville jeg nok sagt kommuniksjon fra hennes side, og kanskje deg (men dette er hva jeg TROR) kanskje kunne løst noe av det, men det blir etterpåklokhet nå.

[Alastor]

Hvorfor i helvette må den angripe akkurat når jeg skal sove??? eg skulle gitt så utrolig mye for bare en eneste, en mikroskopisk beroligende eller lignende tabelett nå faen helelr. den river og drar. asliter i alle retninger, og jeg tror jeg blir gal. hvordan skal jeg liksom holde ut dette i to uker til+ jeg måtte bare rømme hit, ha noe å se på og tekne på. ingen på smn selvsagt. ås det er ingen å snakke med om hva som helst. og jeg tør faen meg ikke legge meg igjen. kjenner tårene bare pipler fram mens jeg sitter her, uten at jg tenker. hvordan blir det da når egj skal lukke øynene og såve? og jeg har skole i morgen og alt, og jeg vet at jeg kommer til ø ville skulke. jegkjenner det nå, og har kjent det lenge. at jeg ikke vet hvor mye jeg orker. jeg er over et kapittel bak i matten. etter x antall uker. og dt er i det siste det har gått til helvette. faen heller. hvorfor nå, av alle ganger??? det er så undvnendig at alt slikt skjer når man ikke har noen å støtte seg til i det hele tatt. folk sover, for faen!!! folk skal tidli g opp og på jobb. og her sitter jeg som den patetiske idioten jeg er og holder på å klikke totalt. må pakke dyna i munnen fordi jeg er redd naboene skal høre hikstene og smerteksrikene. faen heller. la meg vær eifred!!! og gi meg noe å sove på eller som roer meg ned. vær så snill... jeg orker ikke dete.. ikke i x antall dager til. alt går o til helvete. absolutt alt.

Den angriper fordi akkurat når du skal sove er når du slapper av. Når du skal roe ned. Når du skal senke skuldrene for å forsøke å sovne. Da er du forsvarsløs, og alt det du hver dag sperrer ute, det angriper deg.... skjønner du at du kanskje må prøve å ikke bare dytte alt unna på dagtid?

 

Du vil holde det ut. Du vil det. Men det vil være jævli hele veien...når det kommer iallefall..

 

Godt du klarte å komme deg opp. Få skrevet ting ned. Selv om det ikke var noen her. Jeg skulle ønske jeg var her. At jeg ikke sov.. eller at jeg våkna eller noe. At jeg hadde hørt deg. Da kunne jeg gjort et eller annet...jeg får ikke til å gjøre alt jeg vil . Jeg er bundet av idiotiske ting som jobb. Av plikt og faenskap.

 

Neste gang..drit i naboene dine. Det vil faktisk ut..og det må ut! Du må få det ut..om det så er gråt eller skrik eller vondt. Så ikke forsøk å lukke det inne pga noe så tullete som noen naboer du ikke kjenner. Kanskje det kommer i kveld igjen. Kanskje. Men det betyr ikke at du ikke skal legge deg. At du skal nekte deg selv. Da blir det bare værre neste gang det kommer.

 

Og piller som gjør at du sover lettere kan du få. Men ikke fra et sted du har jævli lyst til å gå til, du vet hva jeg mener.

 

Men jeg skulle virkelig ønske du ikke var alene. At jeg var der..at noen var der. At han var der..du trenger han. Jeg får vondt av å lese det her..

[Fredrik]

Til informasjon: diskusjonen rundt det å ta hevn overfor ekskjærestens nye ekskjæreste etc, er flyttet hit.

[Cortinarius rubellus]

Jeg klarer desverre ikke å komme med sånn støtte som Alastor gjør, rett og slett for at jeg har det sånn som deg...men jeg kan komme med noen tips hvis det skulle skje igjen.

Hjernen tror den skal dø omtrent, det er ikke farlig, er bare jævlig ubehaglig og til tider vondt. Det verste som kan skje er at du besvimer eller spyr.

Prøv å slapp av, prøv å la være å spenne hver muskel i kroppen selv om det er det man egentlig vil.

OG det viktigste av alt..PUST rolig, få ned hjerterytmen.

Det med å våkne med angstanfall er og blir jævlig...man føler at man blir trampet på psykisk, den tiden man skal ha fred og få sove blir ødelagt av angsten som absolutt skal ha kontroll på alt og ingenting.

Du må ikke gi deg, det må en gang bli bedre...nå har jeg gått noen år med 3-4 angstanfall om dagen, og jeg forstår det er lett å ha lyst å gi totalt opp.

Du taper ingenting på å slåss litt imot angsten=)

Det ble kanskje mye rot, men håper det er til hjelp.

Stå på

 

 

Jo...hvis du føler for å grine eller skrike så gjør du det....det er bra for kroppen din. Grining er ikke bare tårer, det løsner opp psykiske ting som har satt seg i musklene dine også og letter på noen følelser.

 

Skrev et par unødvendige setninger som ble slettet, beklager for utbruddet.

Endret 22. september 2008 av Fluesopp