Deppetråden - Et fristed for tunge tanker

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Cortinarius rubellus]

Du skriver det for du har kanskje lyst å få det ut.

Snakk med han en gang, kanskje du kan få svar på det du lurer på inni deg.

Selv om det er slutt så kan det være ting som ikke er "ordnet" opp i.

Og hvis han hater deg så bør du holde deg langt unna, for da tømmer han deg bare for energi, noe du ikke fortjener.

Nå vet jeg ikke mye om det du skriver der så det blir et svar utifra innlegget ditt.

Endret 18. september 2008 av Fluesopp

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Cortinarius rubellus]

Jeg tviler på at han hater deg, men du bør sette deg ned med han og prate med han når dere begge er nokenlunde greit humør. Og høre hva han egentlig mener og vil...for det høres veldig slitsomt ut:S

Kanskje jeg svarer litt teit her, men å få spurt om ting man tenker på kan hjelpe av og til.

Endret 18. september 2008 av Fluesopp

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Cortinarius rubellus]

Du skal ALDRI trygle, krangling er 2 personer...joda, man sier mye dritt når man krangler.

Men skal du trygle, skal faen meg han også det.

Godt hende han tester deg for se om du blir hos han samme faen hva som skjer, er ikke uvanelig det.

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Cortinarius rubellus]

NEI DU ER IKKE DET, og det må du tro på selv.

Jeg tror dere begge har gjort dritt...hvem har ikke gjort noe dritt imot noen de er glad i?

men det betyr ikke at du må trygle...du skal ha gjørt noe veldig ille for å måtte trygle.

Hvis noen skulle ha tryglet foran meg så måtte hun ha vært utro ihvertfall.

Men noen hever seg på den måten for å ikke føle seg altfor bedriten.

Så ikke trygl..hvis du føler for å si unnskyld så gjør det...men jeg tviler på at du har gjort noe såpass gale at du må trygle.

[Demantios]

Innse at slaget er tapt. Gå og finn deg en ny og gi faen i hva eksen mener og føler

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[Cortinarius rubellus]

Det var en måte å si det på.

Hvis det er slutt fra før så syns jeg du skal legge det bak deg, forstå det var litt sånn frem og tilbake jeg.

Hvis du ikke klarer å gi opp han, så MÅ du si ifra til han at dere er 2 som gjør ting, ikke bare deg.

Begge skal si unnskyld, begge har det vondt etter en krangel, begge 2 krangler.

Så skal du trygle så skal han.

Dette ble litt rotete..........

Endret 18. september 2008 av Fluesopp

[Demantios]

Innse at slaget er tapt. Gå og finn deg en ny og gi faen i hva eksen mener og føler

Klarer ikke

Men du klarer å trygle og pine degselv ved å la både deg og han tråkke på deg?

[marlboro!]

-

Endret 24. september 2008 av marlboro!

[DeadEmotion]

Det føles bare så håpløst. Vet jo at det ikke er verdens undergang, men det er noe som mangler. Er en stor del av livet mitt som forsvant helt plutselig. Hun var jo det beste som noen gang har skjedd meg. Perfekt på alle måter.

 

Kjenner igjen følelsen. Det er merkelig og ikke minst jævlig vondt å miste noen som har hatt en såpass fremtredende og viktig rolle i livet ens så lenge. Det tar tid å komme over slikt desverre... Når jeg ser tilbake på mitt eget forhold, ser jeg mange ting som ikke var slik de burde være. Var også derfor jeg tok den avgjørelsen jeg gjorde... Det gjør alikevel like vondt, spesielt når jeg tenker på hvor nære vi en gang var. Jeg savner de gode stundene, forholdet da det var på "toppen" om jeg kan si det på den måten. Men jeg innså at den tiden var over. Gode stunder hadde vi fortsatt oss i mellom, men de ble skjeldnere. Det til tross så kan jeg ikke la være å lengte tilbake. Det føles så unødvendig at det skulle gå slik. Alt lå så perfekt til rette for forholdet vårt i begynnelsen. Vi hadde så mye til felles, vi kunne dele mangt og meget o.s.v. Men folk forandrer seg. Det gjorde kjæresten min og jeg likte ikke helt den nye personen. Følte heller ikke at jeg var nok lenger. En del av livet mitt er borte. Jeg prøver å minne meg selv om at jeg tok det riktige valget, men noen ganger blir jeg usikker..

 

Jeg skjønner godt hvordan det føles med andre ord. Vi får bare gjøre vårt beste for å jobbe oss gjennom den vanskelige tiden. Finne på ting som kan avlede tankene, være med venner og familie som står oss nær, et eller annet som får oss i bedre humør eller generelt gjør det lettere å bearbeide sorgen og lengselen. Håper det beste for deg!

 

og marlboro: Kjenner igjen det med å klandre seg selv. Det gjør jeg også flere ganger innimellom. Men vanligvis har begge parter skyld og dette ser ut til å gjelde for ditt forhold også. Hva mitt forhold angår bidro vi begge til ødeleggelsen. Vet det er mye jeg kunne gjort bedre, men det samme gjelder helt klart også for kjæresten. Om dere kan få snakke ut på en rolig, fornuftig måte der begge viser respekt for den andre part er selvsagt det fint. Kan gjøre det lettere å gå videre, om det så skulle være sammen eller hver for seg...

[Cortinarius rubellus]

marlboro!: Vennen min, den rollen må du komme deg ut av.

Jeg vet åssen det er å være den som alltdi må komme først å si unnskyld og er den fæle.

Men faktumet er at begge to bør si unnskyld og begge to har vært den fæle.

Håper det ordner seg til slutt for deg.

Endret 18. september 2008 av Fluesopp

[HaterDiskus]

Kjenner igjen følelsen. Det er merkelig og ikke minst jævlig vondt å miste noen som har hatt en såpass fremtredende og viktig rolle i livet ens så lenge. Det tar tid å komme over slikt desverre... Når jeg ser tilbake på mitt eget forhold, ser jeg mange ting som ikke var slik de burde være. Var også derfor jeg tok den avgjørelsen jeg gjorde... Det gjør alikevel like vondt, spesielt når jeg tenker på hvor nære vi en gang var. Jeg savner de gode stundene, forholdet da det var på "toppen" om jeg kan si det på den måten. Men jeg innså at den tiden var over. Gode stunder hadde vi fortsatt oss i mellom, men de ble skjeldnere. Det til tross så kan jeg ikke la være å lengte tilbake. Det føles så unødvendig at det skulle gå slik. Alt lå så perfekt til rette for forholdet vårt i begynnelsen. Vi hadde så mye til felles, vi kunne dele mangt og meget o.s.v. Men folk forandrer seg. Det gjorde kjæresten min og jeg likte ikke helt den nye personen. Følte heller ikke at jeg var nok lenger. En del av livet mitt er borte. Jeg prøver å minne meg selv om at jeg tok det riktige valget, men noen ganger blir jeg usikker..

 

Skulle nesten ønske at det var sånn med oss også. At det var grunnleggende problemer i forholdet som avgjorde saken. Vi hadde det utrolig fint hele tiden, og det gjør det mye verre for min del. Det bli så utrolig meningsløst når alt var så bra. Man kan ikke regne med å finne "det perfekte forhold", men faen så nære vi var.

Endret 19. september 2008 av Mimir

[DeadEmotion]

Mimir: Hvorfor er dere ikke fortsatt sammen da? Sikker på at det ikke kan funke dere imellom lenger?

 

Om tilfellet er at følelsene ikke lenger var like tilstedeværende fra hennes side og hun virket ganske bestemt på at dette var hva hun ville er det jo selvsagt ikke så mye du kan gjøre... Trist situasjon som selvsagt vil føles meningsløs, spesielt siden hun slik jeg har forstått det ikke har vist noen tegn på at følelsene for deg har blitt svekka underveis, men at dette derimot har komt veldig brått og uventa på deg.

[Gjest _fritz_]

Jeg sliter med skolen. Videregående gikk knirkefritt, men så snart man ble stilt foran så mange valg m.h.t. utdanning, ja, da ble det fort mye vanskeligere. Jeg hadde aldri trodd at det skulle bli så vanskelig. Först prøvde jeg meg på sykepleien (jeg mislikte utdanninga etter noen få uker, men tenkte jeg skulle prøve å holde ut i håp om at det ble bedre), men bestemte meg for at det ikke var noe for meg etter ca. et halvt år på skolebenken.

 

Nå har jeg begynt på en ny utdanning, men jammen har jeg ikke mine tvil nå også. Det er ikke nødvendigvis det at jeg misliker faget, men nå begynner jeg å tvile på meg selv og mine evner. Kanskje dette er for vanskelig? Sykt med humørsvingninger de siste dagene. Jeg er så redd. Redd for hva man burde gjøre her i livet. Hva er rett, hva er galt? I mine mørke stunder tenker jeg på andre utdanningsalternativer (helst høyskole eller universitet ettersom jeg allerede har gått vgs og har generell studiekompetanse), men jeg vet ikke om de er noe for meg heller. Man vet jo ikke før man har prøvd, men det blir jo kostbart å prøve så mange forskjellige utdannelser. Jeg er redd for at jeg ender opp i kassa bak RIMI eller noe lignende. Hvorfor kjennes alt så vanskelig? Kanskje jeg lider av depresjon, jeg vet ikke, men noen mener at det er godt mulig. Ser så mørkt på ting. Dette går selvsagt ut over dama også. Det gjør vondt. Noen ganger får jeg bare lyst til å dra fra skolen, legge meg i senga hjemme og gråte.

[Gjest Gjest]

orker ikke mer for faan.......

[suuhoo]

Det går bestandig til h.......