Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Er super spent for helgen, men også skikkelig nervøs. Har begynt å bli interessert i en jente som jeg skal møte, men i det siste har hun virket noe distre.

Det bekymrer meg litt, prøver å holde tanken på at hun går på skole, har vært syk lenge, og at det kreves litt for å komme til hektene, men samtidig er erfaringer fra tidligere litt i bakhodet.

Holder meg til tanken om at det egentlig bare er mye å gjøre som skaper det, vi har god kommuniksjon, og hun har vært ærlig om at hun glemmer det, eller bare svarer når hun har tid, og ikke er så avhengig av andre så hun må ha svar og kontakt hele tiden.

 

kanskje bare meg som tenker litt for mange steg foran nesen hele tiden?

Hun vil jo ha meg på besøk, og har forsåvidt sagt jeg kan velge om jeg vil overnatte eller ikke avhengig av hvordan jeg føler det går.

Hva har denne i deppetråden å gjøre mann? :D

 

Uansett, pust ut og pust inn, slapp av, ikke driv å tenk og overanalyser hvordan det kan gå osv. Ta det som det kommer. At hun vil ha deg hjem til hun burde allerede være et godt tegn. Lykke til! :)

 

Joa, ser den :p

Men er det at jeg ikke har fått noe svar eller sms de siste dagene, og basert på tidligere erfaringer så blir jeg litt bekymret. Dog kjedet jeg meg i går på vie hjem, og prøvde å ringe fra backup telefonen (gratisminutter) og da var det ikke noe svar, så kan jo være hun bare har mye å gjøre, men vet jeg ikke noe mer på fredag så blir jeg skikkelig nervøs.

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Chris, det kan hende at hun ikke vil ta kontakt for å virke "veldig opptatt" osv, det kan hende hun er litt redd for at du skal miste interessen i henne hvis dere har kontakt stadig vekk, er en mulighet det også. Men gi fan i å drive og tenke for mye på det, ødelegger jo bare deg selv da. Lev livet som vanlig, så ser du ann når helgen har kommet. Hun er neppe din første eller siste kvinnfolket.

Lenke til kommentar
Chris, det kan hende at hun ikke vil ta kontakt for å virke "veldig opptatt" osv, det kan hende hun er litt redd for at du skal miste interessen i henne hvis dere har kontakt stadig vekk, er en mulighet det også. Men gi fan i å drive og tenke for mye på det, ødelegger jo bare deg selv da. Lev livet som vanlig, så ser du ann når helgen har kommet. Hun er neppe din første eller siste kvinnfolket.

 

er litt lang vei til lillehammer, men gir bank til fredag ettermiddag, da må jeg nesten ringe og forhøre meg. Får jeg ikke svar, så får jeg utsette på ubestemt tid og bare la det ligge.

Skal jo være litt glad om det går galt og, blir liksom stresstest for hvordan jeg takler skuffelser, før har det gått skikkelig ille, hvor jeg laster meg selv osv.

Nå de siste månedene etter at jeg fikk vite at det var PTSD, så har jeg ikke hatt en eneste slik rekasjon på nedturer, så er litt stolt av meg sånn sett =)

 

Mangler bare å bli fast ansatt på jobben, er i prøveperiode nå...så skal jeg kjøpe Iphone for å skjemme meg bort :p

Lenke til kommentar

Hva skal man gjøre for å få faktisk få lyst til å gjøre ting?

 

Jeg gjør alt for å slippe å være sammen med folk, gjøre ting i det hele tatt. Gjør ingenting på dagtid heller for tiden, og håper faktisk jeg ikke får noe svar på jobbsøknadene mine, selv om jeg jo egentlig vil ha en jobb, i alle fall tjene penger. Føler meg så jævla ensom, samtidig som jeg ikke vil treffe folk. Er jeg ute klarer jeg ikke gi av meg selv, sitter der og bare vil hjem, og når jeg kommer hjem er jeg i jævla dårlig humør og tror alle syns jeg er den taperen, egentlig hater meg, at jeg bare er ubrukelig.

 

Den eneste personen jeg virkelig vil være sammen med bor så altfor langt unna. Dessuten er "forholdet" så jævla ustabilt, vet aldri når han kan forsvinne helt fra livet mitt. Har aldri hatt en sånn kontakt med et menneske før, og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre hvis det forsvinner.

 

Helst vil jeg bare sove bort dagene, spise og røyke litt innimellom, men jeg får jo ikke sove engang. Jeg er ung, så jævla ung, Folk på min alder er fulle av energi, er på skolen og ute i helgene, jeg sitter her som en jævla pensjonist og venter på å dø.

Lenke til kommentar

Jeg fant ut at det beste var å finne aktiviteter der man kunne være ute blant folk, uten å måtte gi av seg selv eller snakke spesielt mye med de.

Tennis, paintball, klatring, kino osv. Det kan være tungt og plagsomt før man starter aktiviteten, vente på at salen åpner på kinoen etter å ha kjøpt billett f.eks, men det blir (forhåpentligvis) gradvis bedre med tiden.

 

Det viktigste jeg kanskje fant ut, var det å komme seg ut, om bare for å gå på butikken og kjøpe is, traske langs handlegaten og tenke på alt man ønsker seg (på godt og vondt) eller bare sitte på en benk for seg selv i det fri (utenfor folkemengdene).

Lenke til kommentar
Folk på min alder er fulle av energi, er på skolen og ute i helgene ...

De er ivrige fordi de tror livet har en mening, at de skal leve for alltid og at deres eksistens betyr noe for verden. De har neppe opplevd motgang.

Jeg er ivrig fordi jeg vet jeg er ung, og at jeg ikke kan ta igjen den moroa når jeg er 30-40. Jeg har opplevd mye motgang, deriblant et par år depresjoner (bare å lese baki tråden), men jeg har kommet meg ut av det og ser lyst på livet. Jeg driter i min eksistens for verden, men nå som jeg allerede er her vil jeg heller bruke den på å ha det gøy og komfortabelt enn å sitte alene og deppe

Lenke til kommentar
Folk på min alder er fulle av energi, er på skolen og ute i helgene ...

De er ivrige fordi de tror livet har en mening, at de skal leve for alltid og at deres eksistens betyr noe for verden. De har neppe opplevd motgang.

Jeg er ivrig fordi jeg vet jeg er ung, og at jeg ikke kan ta igjen den moroa når jeg er 30-40. Jeg har opplevd mye motgang, deriblant et par år depresjoner (bare å lese baki tråden), men jeg har kommet meg ut av det og ser lyst på livet. Jeg driter i min eksistens for verden, men nå som jeg allerede er her vil jeg heller bruke den på å ha det gøy og komfortabelt enn å sitte alene og deppe

 

...Amen.

 

Det går og an at menneska rundt dykk berre har eit lysare syn på livet? Motgang eller ei?

Eg kjenner folk som hadde fått forståing frå mi side, om dei tok kvelden med overlegg. Likevel, dei er genuint blide.

Kvifor?

 

Som ein av dei så elegant påpeika ovanfor meg, då eg var ein tur i kjellaren med psyken:

Det gjer ingenting med motbakkar, det går iallefall oppover. Og om ein er på bånn, har man med andre ord gode framtidsutsikter.

Endret av Mephistopheles
Lenke til kommentar

Enkelte av oss er ikke bare deppa. Man er ikke bare deppa fordi man føler for å være det. Sure, jeg har vært i den situajonen selv. Når jeg var rundt 15-16 år "latet" jeg som jeg var deppa. Kunne lett komme med utav det. Men hadde bare lyst å være deppa og på en måte vise andre hvor "jævlig" jeg hadde det. Dette dro meg likevel ned med tiden. Gjorde meg slapp og initiativløs. Likevel, jeg kom meg utav det og hadde det ganske fett med meg selv en god stund.

 

Så kom angsten. Jeg gikk med panikkangst og et oppfucka hode uten å vite det i 3 måneder. Trodde det var noe fysisk, helt til jeg og legen fant ut hva det var. Når jeg depper nå for tiden er det noe helt annerledes enn det var å deppe på den tiden man kunne komme seg ut av det. Det er rett og slett umulig å smile selv om man prøver å være positiv, ihvertfall ofte. Man blir redd for seg selv og for sin egen psyke. Angst er når skillet mellom det fysiske og psykiske, forsvinner. Man får angst, og symptomene blir rett og slett fysiske. Når man endelig tror man har kontroll, så river angsten deg ned igjen på nye måte. Minner deg på at den fortsatt er der. Og den drar med seg en haug med annet dritt. Alt er bare fucked opp.

 

Så ikke kom her å si at man bare skal se lyst på livet. Da har dere aldri opplevd en skikkelig depresjon/angst. Evt. psykoser som sannsynligvis er et enda verre stadie. Det er nemlig slik at man mister kontrollen. Underbevisstheten styrer deg gjerne, og man forstår ikke selv hva som foregår. Om en er på bånn har man alt annet enn gode fremtidsutsikter. Folk tror gjerne man er på bånn etter en kjærlighetssorg elns. Bullshit. Psykens bånn eksisterer ikke. Det er uendelig. Kan fucke deg opp på de mest utrolige måter.

Lenke til kommentar

sier bare Amen.

Og det er det som er sykt med angst.......der er ikke grenser for hva angsten kan finne på...en dag bestemmer dne seg for at du skal få pusteproblemer når du får anfall, neste dag så blir man forvirret og svimmel( i den grad at man føler man svimer av når som helst)...

Hater angsten, kunne jeg personifisert den så hadde jeg drept den sakte over 5 år like lenge som den har herjet med meg.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar

Jeg tror jeg ser rimelig paranoid ut is slike situasjoner. Særlig med masse folk rundt. Grunnen er fordi jeg ikke prøver å komme meg ut. Jeg beveger meg rundt og ser rundt overalt for å prøve å overvinne angsten. Ja, tunnelsyn er jævlig. Enkelte mennesker er noen jævla idioter som ikke forstår seg på en dritt også. Stirrer rart/stygt på deg som om de ikke har sett mennesker før. Jeg VET jeg blir rar/sløv i blikket når jeg får angst. Jeg VET jeg ser redd ut. Trenger ikke en jævla mental bølle som aboslutt skal stirre på meg, i nærheten.

 

Uansett, i det store og hele handler det vel om å flytte fokuset vekk fra seg selv. Noe jeg prøver på for tiden, men sliter til tider så mye at jeg nesten gir opp. Er det virkelig mulig å kurere denne dritten? Det må isåfall ta år og dag?

 

Jeg burde foresten flytte utav landet. Den kalde/slappe steminga som bare ligger som en sky over landet er ikke bra for meg. Ikke været heller.

Lenke til kommentar
Chris, det kan hende at hun ikke vil ta kontakt for å virke "veldig opptatt" osv, det kan hende hun er litt redd for at du skal miste interessen i henne hvis dere har kontakt stadig vekk, er en mulighet det også. Men gi fan i å drive og tenke for mye på det, ødelegger jo bare deg selv da. Lev livet som vanlig, så ser du ann når helgen har kommet. Hun er neppe din første eller siste kvinnfolket.

 

er litt lang vei til lillehammer, men gir bank til fredag ettermiddag, da må jeg nesten ringe og forhøre meg.

 

Sikkert bare jeg som er paranoid, men hvor gammel er denne jenta? Det du har skrevet er nesten helt likt min situasjon, inkludert beskrivelsen av jenta, og det skumle er at "min" jente også befinner seg i Lillehammer.

Lenke til kommentar
Chris, det kan hende at hun ikke vil ta kontakt for å virke "veldig opptatt" osv, det kan hende hun er litt redd for at du skal miste interessen i henne hvis dere har kontakt stadig vekk, er en mulighet det også. Men gi fan i å drive og tenke for mye på det, ødelegger jo bare deg selv da. Lev livet som vanlig, så ser du ann når helgen har kommet. Hun er neppe din første eller siste kvinnfolket.

 

er litt lang vei til lillehammer, men gir bank til fredag ettermiddag, da må jeg nesten ringe og forhøre meg.

 

Sikkert bare jeg som er paranoid, men hvor gammel er denne jenta? Det du har skrevet er nesten helt likt min situasjon, inkludert beskrivelsen av jenta, og det skumle er at "min" jente også befinner seg i Lillehammer.

 

20.

Lenke til kommentar

@ ArmenminAU & Fluesopp: Om det er meg de siktar til pga. utsegn om at det er "berre å sjå lyst på det", som de formulerar det.

Eg veit kor forbanna provoserande det er å få servert slikt når psyken ikkje vil henga med. Likevel, klarar eg ikkje la vær å seie det i ettertid. Som Jokke så treffande seier det i "Ingen har skylda"; Det kan fort bli jævla prøve når du ikke har trua på; at alle ting skal ordne seg, det er et lys i enden. Hvis du finner ut hvor bryter´n er og åssen du skrur´e på.

 

Eg har ikkje meir å kome med angåande dette, og i etterpåklokskapens namn, skal eg trekkje meg frå tråden no.

 

@ L4r5: Har fått det inntrykket av at du har ungar, og må berre spør: Roa angsttendensane seg etter du vart far, eller var det det same som før?

Det at eg vart far, var siste spikeren i kista for angsten min.

Lenke til kommentar
Eksem, Eksem og atter eksem eg er så dritt lei av eksem.

 

 

GRRRRR

Jeg føler med deg, tro meg, jeg vet hvordan det der er. Trøst deg med at man kan vokse det av seg, om man er heldig, til vanlig avtar det bare. Men, det er en sinnsyk lettelse det også. Bare forandring pleier være en lettelse. I alle fall syns jeg det. =)
Lenke til kommentar
@ ArmenminAU & Fluesopp: Om det er meg de siktar til pga. utsegn om at det er "berre å sjå lyst på det", som de formulerar det.

Eg veit kor forbanna provoserande det er å få servert slikt når psyken ikkje vil henga med. Likevel, klarar eg ikkje la vær å seie det i ettertid. Som Jokke så treffande seier det i "Ingen har skylda"; Det kan fort bli jævla prøve når du ikke har trua på; at alle ting skal ordne seg, det er et lys i enden. Hvis du finner ut hvor bryter´n er og åssen du skrur´e på.

 

Eg har ikkje meir å kome med angåande dette, og i etterpåklokskapens namn, skal eg trekkje meg frå tråden no.

 

@ L4r5: Har fått det inntrykket av at du har ungar, og må berre spør: Roa angsttendensane seg etter du vart far, eller var det det same som før?

Det at eg vart far, var siste spikeren i kista for angsten min.

 

.

Jokke viste åssen angst var, han skydde gruppesamlingene....Så noen dager kan man føle at det er lys i tunnelen, men de blir for få til å overbevise det negative....skulle ønske jeg kunne tenke sånn.

Han hadde rett i det med brytern...men hvor i helvete er han lurer jeg på. Regner med at jeg blir mer positiv når jeg har begynner hps psykolog igjen...håper jeg ihvertfall.

Endret av Fluesopp
Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...