Gå til innhold
Spørsmål om helse? Still spørsmål anonymt her ×
Husk at de som svarer ikke nødvendigvis er helsefaglig personell. Ta kontakt med fastlege ved bekymringer!

Deppetråden - Et fristed for tunge tanker


Goophy

Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Gjest Bruker-95147
Blæ. "Realitet", du liksom. Du vet like godt som meg at psykisk syke sliter i dagliglivet
Slik du gjør?

 

Blir litt lettere å takle ting hvis man klarer å overbevise seg selv om at man ikke er som alle andre som er "syke".

Hvorfor blir det "lettere"?

Lenke til kommentar
Jeg har egentlig ingen ordentlige venner, jeg har nettop begynt på ny skole (VGS) problemet er vel at jeg ikke har noe nettverk, er jo ofte sånn man møter nye folk? :ermm:

 

Samme situasjon som deg ;) Litt kjipt egentlig.

 

Tror faktisk det er en del lettere å bli skikkelig kjent med folk hvis du går allmenn (større sjangs for å gå i samme klasse i 3 år? ).

 

Har såvidt snakket med noen i klassen min :ph34r:

Lenke til kommentar

Herregud, jeg tåler ingenting om dagen. Jeg forstår ikke hva som er feil. Eller. Jeg vet jo at det er noe jeg såklart ville at skulle vært anderledes, men alikvell.

 

Igår hadde jeg en liten fyllekule, og jeg har merket i det siste at jeg plutselig bare begynner å gråte uten noen spesiell grunn. Igår skulle jeg hente noe i bilen min(altså mått jeg gå ut og til bilen), og når jeg nådde bilen brøt jeg ut i gråt. Klarer ikke helt å huske hva jeg tenkte på der og da. hm...

Og nå for en liten stund siden kom min ste-mor inn å sa at kompisen min måtte slutte å bruke badet hennes(helt forståelig det, og det var ikke noe "kjeft"), og rett etter hun gikk ut døra begynte jeg å gråte igjen. Er akkurat som jeg er ei liten jente som ikke tåler noenting.

 

En annen ting jeg har merket er at jeg synes det er utrolig godt å gråte. Jeg føler meg bra i kroppen på en måte. Helt merkelig.... Noen andre som også føler det?

 

Svein, 18.

Lenke til kommentar
3 år og én uke etter snakker jeg ennå ikke med noen. Jeg er patetisk, i grunn. :)

Neida. Har ikke snakket med jentene like mye iløpet av tre foregående år før denne helga.

Mer eller mindre.

 

Og kommunikasjon er vanskelig, det er lagt opp for misforståelser, og det er ikke lagt opp for at jeg skal lykkes ( :wee: ). Presterer gang på gang å si/gjøre dumme ting, som jeg ikke kommer på dagen etter og da er jeg usikker på hva jeg egentlig sa, eller om jeg har forvrengt det i mitt hode.

En annen dumt ting å gjøre er å analysere i ettertid sånn en har oppført seg. "Gjorde jeg virkelig sånn? Det må jo ha sett helt idiotisk ut." Når en ser tilbake og prøver å se seg selv i tredjeperson (funker aldri!).

 

Å få personer en bare må innse at du ikke kan ha der ut er veldig vanskelig. Hate på diverse slue kjerringer som lurer meg hver gang. "Denne gangen skal det gå bra." :roll: .

 

Tenking er en synd.

Endret av chokke
Lenke til kommentar

Gah, jeg blir utslitt av prøveperioden på jobben....det føles som en bøddel som bare venter på å kappe av meg hodet og kaste meg ut døra.

Jeg jobber hardt, er pålogget hele tiden untatt pauser som det er regelmessig, for hvis ikke hadde jeg definitivt blitt utslitt.

 

Jeg utsetter pausene mine slik at køer osv kan tas om det blir for ille, eller de andre som kan bruke kortet i kantina kan få sin mat. Enn så lenge jeg gjennom jobzone, så tenker jeg at pausen er mitt ansvar siden jeg må kjøpe mat selv uansett.

 

Jeg er alltid på plass 20 min før for å ta unna jobb og være klar til vakten, går aldri før 5 minutter etter vakten er over, og har vel ikke en eneste klage på saksbehandlingen (forsikring) annet enn de som er uenig i vurderingen min. Men aldri noe på meg som person.

 

Jeg får veldig positive tilbakemeldinger, lærer fort og de beregnet minst 3 dager full opplæring på meg, men jeg brukte bare 4 timer med veldig gode resultater, og jobber meg selvstendig og effektivt i følge de andre og sjefen.

Selv på spørsmål om noe må forbedres så er det bare en ting som måtte gjøres, og det var å skrive litt mer omfattende, annet enn det så har det vært småforglemmelser med loggen, men selv de eldste glemmer seg der.

 

Men etter det manpower gjorde, hvor jeg fikk sparken på dagen fordi jeg ba om hjelp for problemene, så holder ikke dette. Jeg fikk gode tilbakemeldinger der inntil de fikk vite at jeg måtte til lege og luktet massivt sykefravær, så etter en uke med kraftig anfall, så trekker sjefen min inn på enerom og sier jeg må forlate arbeidsplassen på timen nærmest fordi de ikke anser meg som skikket til å gjøre jobben.

 

Etter det ble jeg jo sykemeldt, du kan ikke søke ny jobb og samtidig bearbeide en diagnose skikkelig. Nå er jeg jo frisk, men det og at jeg ble hakket/mobbet en del under den andre jobben, vel det henger igjen, og jeg er drit bekymret for at hvor mye jeg enn gjør det bra her og er ivrig, prøver, jobber hardt osv, så vil det likevel ikke gå.

 

gah....nesten lyst å slutte bare for å spare meg nedturen.

Lenke til kommentar

Faen så vanskelig det skal være å få skaffet seg leilighet.

Er så forbanna lei av å bli avist som leieboer fordi jeg og kjæresten min angivelig mangler troverdighet siden:

1: Vi er sortkledde.

2: JA, vi hører på metal Gud forby.

3: JA, vi er bare 18 og 20 år, men for faen vi er mer modne, ansvarsfulle og respektfulle enn flere 30åringer.

4: JA, vi har faktisk råd til å betale evt. leie tro det eller ei.

 

Sånn som den ene dama som sa at vi kunne komme på visning først etter ferien, men de hadde ikke noe problemer med å la et annet par få komme på visning i ferien og snappe leiligheten.

 

Dritt sted..

Lenke til kommentar

Vet det er kjipt med slike folk. Men hva med å ta på deg en vanlig blå olabukse og en skjorte eller noe når du går på visning? Spille litt skuespill. Du trenger ikke gjøre det så lenge. Bare frem til du har skrevet under kontrakten. Etter det så er det omtrent fritt frem igjen.

Lenke til kommentar

Jojo, morra mi hadde ikke kjent meg igjen under den forrige visningen.

 

Helt standard olabukser, nøytral grå t-skjorte og greit flidd hår.

Det som virket fellende da (utifra reaksjonene til damen), var at vi var såpass unge, og virket visst lite troverdige når vi sa at vi ikke fester eller drikker hjemme, og at vi er et stille og rolig par.

 

Og hva faen er vitsen med å oppgi referanse når 99% av de som får referanse ikke gidder å ringe en gang?

Ikke en gang for å feie vekk fordommene deres?

 

Huff, er egentlig ikke så forbaska negativ men er bare sliten og lei av å lete etter leilighet.

Lenke til kommentar

Snurreleif, jeg har løsningen. Drit i å ringe rundt etter leilighet selv. Legg ut annonse på finn.no!

 

Dette koster 500,- - bruk bilde av en smiley eller lignende så folk husker annonsen din. Skriv kort og godt hvem dere er, at dere har referanser, er sikre betalere osv - og jeg kan garantere deg at innen et par dager har gått har du fått 5 tilbud om visning.

 

Dette er gjort flere ganger av meg selv og mine venner etter tips fra meg, med stor suksess hver eneste gang - rett og slett fordi du slipper å konkurrere med andre, DU blir oppringt med spørsmål om du kan tenke deg å kikke på leiligheten og så leie.

Lenke til kommentar
3 år og én uke etter snakker jeg ennå ikke med noen. Jeg er patetisk, i grunn. :)

Neida. Har ikke snakket med jentene like mye iløpet av tre foregående år før denne helga.

Mer eller mindre.

 

Og kommunikasjon er vanskelig, det er lagt opp for misforståelser, og det er ikke lagt opp for at jeg skal lykkes ( :wee: ). Presterer gang på gang å si/gjøre dumme ting, som jeg ikke kommer på dagen etter og da er jeg usikker på hva jeg egentlig sa, eller om jeg har forvrengt det i mitt hode.

En annen dumt ting å gjøre er å analysere i ettertid sånn en har oppført seg. "Gjorde jeg virkelig sånn? Det må jo ha sett helt idiotisk ut." Når en ser tilbake og prøver å se seg selv i tredjeperson (funker aldri!).

 

Å få personer en bare må innse at du ikke kan ha der ut er veldig vanskelig. Hate på diverse slue kjerringer som lurer meg hver gang. "Denne gangen skal det gå bra." :roll: .

 

Tenking er en synd.

 

No one likes the shy guy in the corner. :(

 

Hyggelig at jeg ikke är ensam.

Lenke til kommentar

Jævla drittsekk-fitte! Han tror han liksom kan kontrollere meg og alle andre, han tror han er noe. Egentlig er han bare en KØDD, jeg blir så jævlig forbanna.

Det er så hyggelig tone her! Utrolig hyggelig og hjelpsom tone. Begynne hver setning med "er du helt idiot" "hei tulling". KOSELIG stemning av det du! Er det rart jeg klikker? Hæ? er det rart jeg kaster ting i veggen i undertrykt sinne, når du skal vise din overlegenhet? Overlegne dritt. Har så jævlig lyst å flytte ut.

Det er også så hyggelig når vi snakker sammen og du skal forklare meg noe...det går an å være normal og vise litt respekt for andres meninger da idioten! Føler meg alltid som en mindreverdig dritt når jeg snakker med deg. Jeg er liksom ikke så mye verdt og har egentlig ikke en dritt jeg skulle sagt.

Ja, det er jo sant. DU er mest verdt, DU trenger oppmerksomhet, DU er en fitte.

 

Jeg er glad i deg selvfølgelig, men du er en forbanna kødd! Drittsekk! Er vel fordi du har det tungt selv. Uansett synes jeg det er en egoistisk måte å ta ut sinne og følelser på! På meg. Føler det alltid blir mest på meg. Jeg er vel en liten hindring for deg i å ha full kontroll. Det plager vel deg så mye at du er nødt til å plage meg til du føler deg bra igjen. Jævla Dritt fitte faen. Selv om du vet best, selv om du er voksen, så GÅR det an å behandle meg og mine meninger med en bitteliten dose respekt hvertfall.

 

Er så jævla lei av å bli behandlet som en 14 år gammel gutt. GLEDER meg til neste år.

 

Det er ikke tilfeldig at jeg blir lettere til sinns hver eneste gang du er vekke fra hjemmet! Hvis jeg får et par ukerr vekke fra deg, kommer jeg i humør igjen. Det er liksom så åpenbart at du er en plage for meg, drittsekk!!!

Du er så flink til å pirke på meg, tror du liker å rase selvtilliten min. Tror du elsker det jeg, du må jo ha KONTROLL! fitte. I am whatever you say i am, jeg rokker meg ikke!!!!

g18

Lenke til kommentar
Gjest Guest_xxl_*

Alle snakker om meg som om det er en selvfølge at jeg er deprimert. Jeg vet ikke en gang om de har vurdert muligheten for at det ikke er det som "feiler" meg. Men det forvirrer meg når alle snakker om det som en selvfølge. Jeg vet jo best, det er jo meg det gjelder, er det ikke? Og hvis jeg nå har sosial angst i tillegg, slik L og J mener, er det så rart at jeg ikke vil gå til lege, ikke en gang for å sjekke om jeg har jernmangel eller noe lignende? Jeg forstår ingen ting lengre.

Lenke til kommentar

Jeg kommer ikke til å ta den diskusjonen her. Nå har jeg i utgangspunktet sagt hva jeg har å si om saken. Men for å svare kort.

 

Nei du trenger ikke å vite best. Det har vært snakket om fornektelse og selvbedrag før i tråden. Du er flink i begge.

Men det det kommer mest ned til, er den informasjonen og de tingene du sier/gir fra deg, hva tror du ligger i grunn til hva vi sier?

 

Er jo ikke snakk om at vi går rundt å prøver å få folk til å innse at de har et problem fordi det er gøy. Det er et steg på veien, men har også forståelse for at du kanskje ikke er klar for det steget, enda, betyr ikke at jeg holder kjeft av den grunn.

 

Men nå skal jeg faktisk prøve å legge meg før 12 en kveld, og se om det går an å sove, selv om jeg blir liggende å tenke og rote meg bort til vanlig, så kanskje jeg kan være heldig for en gangs skyld og sovne fort uten drømmer i natten.

Lenke til kommentar

Postet her om at faren min tok selvmord for en stund siden lest råden og har ikke fulgt dem ennå. Men nå (5-7 dager siden) tok en fyr på skolen min selvmord så ja det jo kjempe gøy, spesielt når vi har diskusjon i klassen om hvor feigt det er å ta selvmord, yey. Skal til Helse tjenesten i morra og snakke om det tror jeg (vis jeg får mannet meg opp) men vet ikke om jeg klarer å gå på skolen på noen dager men likevel vet jeg at jeg må siden det er Vg1 og jeg må ha 0 fravær for større sjanse til jobb.

Lenke til kommentar
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...